Finansdepartementet har med virkning fra 1. oktober 2003 utvidet avgiftsunntaket for omsetning av helsetjenester til også å omfatte de to behandlingsformene kinesiologi og klassisk (svensk) massasje.
Endringsforskriften er vedlagt. Avgiftsunntaket for nevnte to behandlingsformer er tatt inn i forskriften § 2 nr. 4.
Kinesiologen behandler ikke sykdommer eller symptomer som sådan, men i følge utøverne, tester og balanserer livsenergien slik at man styrker personens selvhelbredelsesprosesser, for dermed å fremme hans eller hennes eget potensiale. Ved hjelp av muskeltest finner kinesiologen ut på hvilket nivå (kjemisk, strukturelt eller psykisk) man skal behandle pasienten for å balansere vedkommendes blokkerte livsenergi. Meridianlæren benyttes for å forstå hvordan disse tre nivåene er forbundet gjennom gjensidige påvirkninger. Kinesiologi blir brukt i flere sammenhenger for å gi "balansering" til personen. Kinesiologi blir også brukt som en av flere metoder av andre yrkesgrupper.
(Kilde: NOU 1998:21 Alternativmedisin i Norge).
Klassisk massasje baserer seg på arbeidet til svensken Per Henrik Ling og blir også ofte kalt for svensk massasje. Det er en dyptgående muskelbehandling som har som formål å strekke og tøye forkortet, hard og stram muskulatur, øke blodtilførselen og renske ut avfallsstoffer. Klassisk massasje brukes forebyggende (generell avspenningsbehandling) eller behandlende ved spesifikke problemer.
(Kilde: Helsehåndboka 2002/2003).
I tilknytning til den utvidelsen av avgiftsunntaket som fant sted den 1. juli 2003, vil vi vedrørende behandlingsformen soneterapi vise til at denne behandlingsformen også benevnes som refleksologi, særlig internasjonalt. Vi anser at disse må få samme avgiftsmessige behandling. Videre vil vi påpeke at moderne urtemedisin ofte benevnes som fytoterapi. Behandlingsformer som benytter sistnevnte betegnelse bør således anses å falle inn under begrepet "ernæringsterapi og urtemedisin" i forskrift nr. 119 § 2 nr. 4.