Om likningsverdi

  • Skriv ut

Likningsverdien på boligen din er forhåndsutfylt i selvangivelsen basert på de boligopplysningene du har rapportert inn til Skatteetaten. Hvis likningsverdien ikke står i selvangivelsen, kan du oppgi boligopplysningene direkte i selvangivelsen som du får i mars/april 2016. 

Ellers i året kan du melde inn boligopplysningene her. Du trenger ikke å melde inn boligopplysningene hvert år.

Om du ønsker attest på allerede innmeldte verdier kan du bestille en attest for likningsverdi eiendom. Denne viser total likningsverdi for hele eiendommen. 


Hvilke opplysninger skal Skatteetaten ha?

Alle boligeiere skal innrapportere opplysninger om:

  • Boligareal (P-ROM eller BOA)
  • Byggeår
  • Boligtype

Disse opplysningene vil danne grunnlaget for likningsverdien. Opplysninger om areal og byggeår finnes for eksempel i salgsoppgaver og takstdokumenter.

Eier du boligen sammen med en eller flere, og det kun er areal som må oppgis, vil opplysninger fra én av eierne være tilstrekkelig.

Hvordan beregnes likningsverdien på primær- og sekundærbolig?

Likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger (boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder).

Det tas også hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget.

Ut fra kvadratmeterprisene til SSB fastsetter Skatteetaten årlige kvadratmetersatser.

Disse satsene vil utgjøre henholdsvis 25 prosent av kvadratmeterprisene for primærboliger (der boligeier er folkeregistrert per 1. januar) og 70 prosent for sekundærboliger (alle andre boliger) for inntektsåret 2015. Likningsverdien finnes ved å multiplisere kvadrat- metersatsen med boligens areal (P-ROM/BOA).

Hva skjer hvis jeg ikke sender inn opplysningene?

Dersom opplysningene ikke er gitt innen fristen for å levere selvangivelsen, kan Skatteetaten fastsette likningsverdien ved skjønn og eventuelt ilegge tilleggsskatt.

Hvilke boliger skal verdsettes etter reglene om boligverdi?

Reglene gjelder for alle boligeiendommer med unntak av våningshus, fritidsboliger, boliger i utlandet og på Svalbard. Likningsverdien vil bare kunne få konsekvenser for formuesskatten, ikke inntektsskatten.

Hvordan beregnes likningsverdien på fritidsbolig?

Ved første gangs verdsetting skal likningsverdi av fritidseiendom (ikke sekundærboliger) fastsettes til maksimalt 30 % av markedsverdi, eventuelt til 30 % av byggekostnadene, inkludert tomt for et nybygg.

Ved senere år skal likningsverdien videreføres, men med en eventuell fastsatt oppjustering. I selvangivelsen for 2015 skal likningsverdien på fritidseiendom i Norge ikke oppjusteres.

Likningsverdien på fritidseiendommer som ligger vesentlig over taksnivået for sammenlignbare eiendommmer ellers i kommunen, skal settes ned når skattyter krever det.

Den som har kjøpt fritidseiendom i løpet av året skal bruke likningsverdien som tidligere eier brukte ved siste likning. Eventuelt oppjustere med fastsatt prosentsats. Er likningsverdien som selgeren hadde åpenbar feil, må skattyter før opp en likningsverdi som maksimalt utgjør 30 prosent av markedsverdien, med mindre skattyter kan dokumentere et lavere takstnivå for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen.

Hvordan beregnes likningsverdien på bolig- og fritidseiendommer i utlandet?

Likningsverdi for fast eiendom i utlandet skal fastsettes etter norske regler. 

Bolig- og fritidseiendommer i utlandet formuesverdsettes etter de reglene som gjelder for fritidseiendommer i Norge, se overfor. 

For eiendommer som ikke tidligere har fått fastsatt en likningsverdi etter norske regler settes likningsverdien til maksimalt 30 prosent av markedsverdi i utlandet. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.