Nye regler for tilgang til folkeregisteropplysninger

  • Print

Med ny lov og forskrift for folkeregistrering er det kun virksomheter med hjemmel i eget lovverk som får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Alle eksisterende brukere av folkeregisteret vil automatisk få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra og med 1. oktober 2017.

Fra og med 1. oktober 2017 får Norge nye regler for tilgang til folkeregisteropplysninger. Den nye loven gir en tydeligere kategorisering av opplysninger som enten taushetsbelagt eller ikke-taushetsbelagt. De nye reglene krever at brukerne må vise til hjemmel i eget lovverk for å få tilgang på taushetsbelagte opplysninger. De som skal ha tilgang til opplysningene deles inn i fem forhåndsdefinerte grupper og hver gruppe tilbys en rettighetspakke.

For brukerne av Folkeregisteret blir det enklere å se hvilke opplysninger de har tilgang til etter den nye loven. I tillegg kan de enkelt vurdere om det må gjøre justeringer i eget lovverk for å få tilgang på taushetsbelagte opplysninger i fremtiden.

Tydelig skille mellom taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger

Den gamle loven, fra 1970, skilte ikke tydelig på hvilken informasjon som skulle være taushetsbelagt. Derimot var det opp til brukerne (som søkte om tilgang) og Skattedirektoratet (som behandler søknaden) for å vurdere hver enkelt virksomhets rett til opplysninger. Uten tydelige avgrensinger, opplevde i tillegg noen brukere varierende praksis i hvilke tilganger som ble innvilget. Den nye loven definerer tydelig hvilken informasjon som er taushetsbelagt, og hvilken som ikke er det.

Fra 1. oktober 2017, er følgende opplysninger ikke-taushetsbelagte:

  • Fullt navn (inkludert historikk)
  • Fødselsdato
  • Grunnlaget for registrert identitet
  • Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk
  • Fødested
  • Statsborgerskap
  • Sivilstand (alle typer)
  • Vergemål
  • Stadfestet fremtidsfullmakt
  • Dødsdato

Fødselsnummer og d-nummer kommer i en "mellomstilling", i den forstand at disse opplysningene kan utleveres når det foreligger et begrunnet behov. Begrunnet behov betyr at opplysningen må være nødvendig for å ivareta lovmessige rettigheter/plikter.

Opplysninger som fortsatt vil være taushetsbelagte etter 1. oktober 2017, er:

  • Elektronisk kontaktinformasjon
  • Kontaktopplysninger for dødsbo
  • Foreldre
  • Ektefelle/registrert partner
  • Barn
  • Foreldreansvar
  • Adopsjon
  • Familienummer
  • Tilknytning til Sametingets valgmanntall
  • Samisk språk
  • Oppholdsstatus
  • Utenlandsk identifikasjonsnummer
  • Utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer
  • Registreringsstatus, med unntak av statusene "bosatt", "utflyttet", "død", "opphørt" og "inaktiv" – som er unntatt fra taushetsplikt i forskrift.

Klargjøringen gir forutsigbarhet for både Skattedirektoratet og brukerne av Folkeregisteret.

Nytt regime for tilgangsstyring

Skattedirektoratet vil fortsatt ha ansvaret for å behandle saker om tilgang til opplysningene. Heller enn å vurdere hver søknad fra gang til gang og fra virksomhet til virksomhet, vil de som søker tilgang i fremtiden få innvilget tilgang på opplysninger ut ifra fem forhåndsdefinerte grupper:

  1. Offentlige myndigheter, virksomheter og private som har egen hjemmel i lov til å innhente tausbelagte opplysninger.
  2. Finansforetak og finanskonsern (dokumenteres med konsesjon etter finansforetaksloven).
  3. Offentlige myndigheter og virksomheter, private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige og som ikke har lovhjemmel.
  4. Presse.
  5. Andre (private virksomheter).

Det nye tilgangsregimet vil gjøre det enklere og mer forutsigbart å vurdere hvilke rettigheter enhver virksomhet har til opplysninger fra Folkeregisteret. Brukerne må ikke lenger dokumentere ovenfor Skatteetaten at opplysningene skulle være nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter. Eneste unntak er for fødsels- og d-nummer, som fortsatt vil være i en mellomstilling (som beskrevet ovenfor).

Søknadsskjemaer kan lastes ned her.

Hva bør min virksomhet gjøre?

Alle dagens tilganger vil videreføres i en overgangsperiode på ett år. Det betyr at virksomheter som bruker ikke-taushetsbelagte opplysninger, vil fortsette å få opplysningene de er vant til å få frem til 1. oktober 2018. Det samme gjelder virksomheter som bruker taushetsbelagte opplysninger. Samtidig krever ny lov at alle som ønsker tilgang på taushetsbelagte opplysninger etter 1. oktober 2018 har nødvendig hjemmel.

  • Virksomheter som får sine behov dekket av de ikke-taushetsbelagte opplysningene, vil få sine tilganger konvertert automatisk, og trenger ikke å søke på nytt.
  • Virksomheter som trenger tilgang på taushetsbelagte opplysninger, men som ikke har hjemmel i eget lovverk i dag, må forsikre seg om at nødvendig lovendring er igangsatt. Når nødvendige hjemmel foreligger, må virksomheten sende ny søknad som dokumenterer hjemmel.
  • Etter 1. oktober 2018 (ett år fra ikrafttredelse av ny lov) vil virksomheter som ikke har dokumentert hjemmel kun få tilgang på ikke-taushetsbelagte opplysninger, tilsvarende rettighetspakke for Andre (private virksomheter).

Did you find what you were looking for?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.