Spørsmål og svar om modernisering av Folkeregisteret

  • Print

Vi jobber med å forbedre informasjonen på spørsmål og svar-siden. Om du har noen spørsmål er du velkommen sende dem inn på Prosjekt.mf@skatteetaten.no

Hvem bruker Folkeregisteret, og hvorfor er registeret viktig?

Folkeregisteret er en nasjonal felleskomponent for personopplysninger. Registeret brukes både av offentlig og privat sektor som grunnlag for egen saksbehandling og for utvikling av tjenester for virksomheter og for borgere. I tillegg brukes Folkeregisteret for å oppdatere og ajourholde brukernes egne kunderegistre eller for å starte forretningsprosesser i egne saksbehandlingsløsninger. Det er derfor viktig at opplysningene er riktige og oppdaterte.  

For nordmenn generelt betyr et mer moderne folkeregister at de sjeldnere trenger å oppgi informasjon til hver enkelt av de offentlig virksomhetene de er i kontakt med. Det er fordi offentlige virksomheter kan samhandle bedre om opplysninger om borgere. Nettopp samhandling om opplysninger er en hovedprioritet i regjeringens Digitale agenda for Norge og et viktig mål med moderniseringen av Folkeregisteret.

Hvorfor skal Folkeregisteret moderniseres?

Dagens folkeregister møter ikke lenger behovet hos brukerne og samfunnet. Nordmenn flytter mer på seg - både innenfor og over landegrensene – og vi lever sammen på andre måter enn tidligere. I tillegg fordrer et digitalt Norge andre løsninger enn dagens folkeregister muliggjør. Registeret og regelverket er rett og slett blitt utdatert i møte med dagens virkelighet. Konsekvensen er at Folkeregisteret ikke klarer å støtte opp om effektiv samhandling på tvers av offentlige sektorer eller å tilfredsstille kravene til god identitetsforvaltning i samfunnet. 

Når kommer det moderniserte Folkeregisteret?

Det moderniserte Folkeregisteret forventes å være klart i slutten av 2019. Da vil alle offentlige og private brukerne av registeret kunne koble seg på de nye elektroniske grensesnittene som oppslag, offentlig hendelsesliste, uttrekk og vask. I tillegg planlegges det med portaltjenester for borger for oppslag og innsyn. 

Hvor lenge vil dagens grensesnitt, transaksjonsfil, format og tjenester være tilgjengelig?

Dagens grensesnitt, transaksjonsfil, format og tjenester vil være tilgjengelig ut 2021. Det nye Folkeregisteret blir hovedkilde til folkeregisteropplysninger allerede fra 2019. Det gir brukerne av Folkeregisteret om lag to år til gjøre nødvendige tilpasninger i egne systemer. Men, dagens folkeregister vil ikke inneholde nye informasjonselementer eller tilby nye tekniske grensesnitt. Målet er at dagens register skal saneres. Om, og eventuell hvordan, folkeregisteropplysninger vil distribueres i gamle formater etter 2021 er for tidlig å si nå. Det er en mulighet for at en private aktører kan ønske å tilby dette til de konsumentene som ønsker det. 

Hvilken informasjon gir det nye Folkeregisteret tilgang på?

Den nye loven gir en tydeligere kategorisering av opplysninger som enten taushetsbelagt eller ikke-taushetsbelagt. Virksomheter som har tilgang på ikke-taushetsbelagte opplysninger, vil fra og med 1. oktober 2017 få tilgang på: 

Fra 1. oktober 2017, er følgende opplysninger ikke-taushetsbelagte:

  • Fullt navn (inkludert historikk)
  • Fødselsdato
  • Grunnlaget for registrert identitet
  • Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk
  • Fødested
  • Statsborgerskap
  • Sivilstand (alle typer)
  • Vergemål
  • Stadfestet fremtidsfullmakt
  • Dødsdato

Fødselsnummer og d-nummer kommer i en "mellomstilling", i den forstand at disse opplysningene kan utleveres når det foreligger et begrunnet behov. Begrunnet behov betyr at opplysningen må være nødvendig for å ivareta lovmessige rettigheter/plikter.

Ny folkeregisterlov, med ikrafttredelse 1. oktober 2017 krever at brukerne må vise til hjemmel i eget lovverk for å få tilgang på taushetsbelagte opplysninger. De taushetsbelagte opplysningene er:

  • Elektronisk kontaktinformasjon
  • Kontaktopplysninger for dødsbo
  • Foreldre
  • Ektefelle/registrert partner
  • Barn
  • Foreldreansvar
  • Adopsjon
  • Familienummer
  • Tilknytning til Sametingets valgmanntall
  • Samisk språk
  • Oppholdsstatus
  • Utenlandsk identifikasjonsnummer
  • Utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer
  • Registreringsstatus, med unntak av statusene "bosatt", "utflyttet", "død", "opphørt" og "inaktiv" – som er unntatt fra taushetsplikt i forskrift.

Hvem "eier" informasjonen i Folkeregisteret? Hvem har ansvar for å oppdatere hva?

Generelt er det slik at meldinger fra ansvarlig myndighet registreres etter en formell kontroll. For eksempel godtar vi melding om statsborgerskap når det sendes inn av Utlendingsmyndigheten.  Meldinger fra tredjepart om adresseendring må saksbehandles av Folkeregisteret, fordi det er Folkeregisteret som er vedtaksmyndighet for bostedssaker. Så dersom noen sender inn et tips om at en person har flyttet, så vil vi undersøke det. 

Hvor mye raskere vil informasjonen bli oppdatert i det nye Folkeregisteret, sammenliknet med dagens?

Den største effektivitetsforbedringen kommer av at prosesser som i dag tar dager og uker vil ta sekunder og minutter, forutsatt at prosessene blir automatisert. Jo flere meldinger som sendes elektronisk til modernisert register, desto raskere vil informasjonen bli oppdatert. Prosjektet tilstreber derfor å få til automatisert saksbehandling så langt det lar seg gjøre.

Automatisert saksbehandling forutsetter at informasjonen mottas elektronisk fra de virksomhetene som sender den inn til oss. Det nye Folkeregisteret vil tilrettelegge for elektronisk innsending av meldinger. Vi kan for eksempel ikke kontrollere hvordan eller hvor lang tid det tar fra en melding om et dødsfall skrives av legen til den ankommer oss, kun hvordan vi saksbehandler meldingen. 

Ved elektronisk innsending vil meldinger om endringer i Folkeregisteret bli behandlet, registrert og oppdatert i registeret i løpet av sekunder og minutter. De sakene som går til manuell behandling vil naturligvis ta litt lengre tid. 

Hvilke oppetidskrav, eller tilgjengelighet og responstider kan man forvente av et nytt folkeregister?

Modernisert folkeregister vil være tilgjengelig 24/7, med en oppetid på 99,8 prosent,. Brukerstøtte vil være tilgjengelig i normal åpningstid. Planen er at endelig forvaltnings- og driftsplattformsregime, med rutiner og bemanning, er på plass senest fra og med 2020. 

I prosjektperioden, hvor dagens og ny løsning  kjøres i parallell, er tilgjengeligheten på 99,5 prosent. 

Hvordan vil historiske opplysninger fra eksisterende folkeregister og modernisert folkeregister være tilgjengelig etter overgangsperioden?

Etter overgangsperioden til nytt register vil all historisk informasjon som i dag er tilgjengelig for brukere av Det Sentrale Folkeregister (DSF), og som skal være tilgjengelig etter ny lov, gjøres tilgjengelig via det nye Folkeregisteret. 

Trenger vi å ha en lokal kopi av Folkeregisteret etter moderniseringen?

Et av målene med moderniseringen er å redusere behovet for lokale kopier. Gjennom å tilby moderniserte tjenester for oppslag og offentlige hendelseslister legges det i større grad opp til at offentlige og private virksomheter løpende kan hente ut opplysninger ved behov. 

For å sikre god tilgjengelighet for brukerne utvikles det nye tjenester og elektroniske grensesnitt som understøtter direkte oppkobling mot Folkeregisteret. Videre tilbys det en modernisert teknisk plattform som skal være tilgjengelig 24/7, med en oppetid på 99,8 prosent. 

For de fleste brukere vil en slik løsning være tilfredsstillende. Allikevel oppfordres virksomheter med spesielle behov til sikkerhet, tilgjengelighet, oppetider og ytelse til å gjøre egne vurderinger om det er behov for å opprettholde eller bør etableres en lokal kopi av opplysningene.   

Hvilken informasjon vil distribueres på hendelseslister?

Når prosjektet er ferdig, vil alle endringer (hendelser) i personopplysninger distribueres på hendelseslister. 

Forutsettes det at mottaker av hendelseslister med folkeregisteropplysninger har en egen kopi av registeret som vedlikeholdes? Kan en hendelse bare være et varsel eller en ”trigger” for noe?

Det skal både være mulig å holde et eget kunderegister synkronisert ved hjelp av hendelser og å la en hendelse utløse (”trigge”) en ny sak i eget fagsystem. Det er opp til den enkelte konsument å benytte disse to alternativene basert på rettigheter og eget behov. 

Did you find what you were looking for?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.