Programmet består av 6 prosjekter kalt Utlegg, Krav og betaling, Rett fra start, Modernisering oppdrag, Analyse og risikobasert tilnærming (RBT) og Økonomikjerne. Et så stort program krever mange juridiske avklaringer, og juridisk stab i divisjon Innkreving i Skatteetaten er juridisk ansvarlig i programmet. Det er også flere jurister fra Skatteetaten som bidrar inn i prosjektene.

17.04.2023 gikk det ut to lovforslag på høring: lov om innkreving av statlige krav (innkrevingsloven) og etablering av ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen.

Lovendringene som nå foreslås, legger til rette for denne moderniseringen av statlig innkreving. Endringene er også en forutsetning for å hente ut forventede gevinster i form av effektivisering og økonomiske innsparinger hos alle offentlige etater som er med i programmet.

Ny innkrevingslov

Det første høringsnotatet handler om en ny innkrevingslov.
I dag er innkrevingsoppgavene i Skatteetaten i hovedsak regulert i tre ulike lover; SI-loven, skattebetalingsloven og bidragsinnkrevingsloven. De tre lovene har mye felles, men også enkelte ulikheter. At de er forskjellige, gjør det vanskeligere å kreve inn på en god og effektiv måte. Vi har flere innkrevingsmyndigheter i samme etat, og ulike regler gjelder for dem. Dette gjør det vanskelig både for brukerne og ansatte i Skatteetaten.

Forslaget til ny innkrevingslov vil gi et samlet regelverk for alle steg i Skatteetatens innkrevingsprosess, både ved utøvelse av kreditorrollen og ved tvangsinnkreving. Innkrevingskompetansen etter innkrevingsloven foreslås lagt til én innkrevingsmyndighet med betegnelsen «Innkrevingsmyndigheten», som i praksis er divisjon innkreving.
Lovforslaget er ment å være et bedre regelverk både for brukeren og for Skatteetaten.

Ett utleggstrekk

Det andre høringsnotatet handler om etablering av ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen i tvangsfullbyrdelsesloven. Utleggstrekk er et trekk i lønn eller trygd for å betale utestående gjeld når den ikke er gjort opp frivillig.

I dagens ordning om utleggstrekk beslutter ulike namsmyndigheter hver sine trekk overfor samme skyldner. Det handler om trekk som enten løper parallelt eller som starter etter hverandre. Høringsnotatet går ut på at det til enhver tid skal løpe kun ett samordnet utleggstrekk mot samme skyldner. Dette ene trekket foreslås å kunne gå til dekning av flere krav, som både vi og alminnelig namsmann krever inn. Krav kan legges til i trekket underveis mens det løper, både fra alminnelig namsmann og oss.

Beløpene som trekkes fra skyldner skal etter forslaget betales til innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. I og med at utleggstrekket kan gå til dekning av flere krav samtidig, skal vi i divisjon innkreving deretter fordele og formidle beløpet til kreditorene. Dette gjelder også for utleggstrekk som er besluttet av andre enn oss i divisjon innkreving. I den nye trekkordningen foreslås det også for eksempel endringer i adgangen til å justere trekk uten klage fra skyldner. I tillegg foreslås enkelte moderniseringer i prosessen for utlegg generelt, som i første omgang har betydning for alminnelig namsmann.

Den nye trekkordningen som foreslås vil sikre god koordinering mellom namsmyndighetene og trekkpliktig. Partene får bare ett utleggstrekk og én trekkmyndighet å forholde seg til.

Hvem har deltatt i lovarbeidet?

Høringsnotatet om innkrevingsloven er utarbeidet av Finansdepartementet. Notatet om etablering av ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen er utarbeidet av et lovprosjekt som ble satt sammen i samarbeid mellom Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Her bidro også Skatteetaten og alminnelig namsmann. Både juridisk avdeling i Skattedirektoratet og juridisk stab i divisjon innkreving i Skatteetaten har bidratt mye i arbeidet med begge høringsnotatene.

Høringsfristen var 1. august 2023.

Status på høringsforslaget: Departementet jobber nå med høringsinnspillene og forbereder en lovproposisjon som skal til behandling i Stortinget.