Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor

Skattedirektoratet sine meldingar Publisert: 11.07.2011

  • Skriv ut
SKD-melding nr. 9/11

1 Innledning

1.1 Hjemmel
Skattedirektoratet kan med hjemmel i skattebetalingsloven § 15-2 tredje ledd delegere kompetanse til å avgjøre søknader om betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til det offentlige som kreditor til innkrevingsmyndighetene.

Skattekontorene og skatteoppkreverne er delegert myndighet i direktoratets forskrift 11. desember 1998 nr. 1299 om delegering av Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lempning av skatter og avgifter med renter og omkostninger som innfordringstiltak. Ved endring av forskriften § 1, som trådte i kraft 1. januar 2008, er skattekontorenes myndighet når det gjelder lempning utvidet i forhold til tidligere.

1.2 Endringer i forhold til SKD-melding 2/08
Det er gjort viktige endringer som har til formål å bidra til at flere saker løses på et tidligere tidspunkt. I saksbehandlingskapittelet er det tatt inn et nytt punkt som omhandler innkrevingsmyndighetenes veiledningsansvar med sikte på å finne løsninger for skattyter. Det er også gjort endringer i punkt 3.1.2 som omhandler vilkåret om at tilbudet må gi bedre dekning enn fortsatt innfordring. Effekten av andre innfordringstiltak skal i utgangspunktet vurderes i et perspektiv på fem år, ikke ti år som tidligere.

Det er gjort endringer når det gjelder krav til saksbehandlingstid, se punkt 4.5 og 4.6. Nytt i meldingen er at det også oppstilles krav til saksbehandlingstid for skatteoppkreverne.

Det er gjort presiseringer i punkt 2.1 vedrørende skatteoppkrevers fullmakter. Videre er det foretatt endringer i punktene vedrørende samordning av krav med sikte på å rette opp uklarheter i tidligere melding.

I punkt 3.1.3 er det gitt en noe mer omfattende beskrivelse av tilfeller hvor det kan være aktuelt å akseptere et nulltilbud.

I punkt 3.1.4 er det gitt presiseringer knyttet til hvor gamle de klanderverdige forhold må være for at de ikke skal tillegges avgjørende vekt ved ”støtende-vurderingen”.

For øvrig er det gjort mindre endringer i en rekke av punktene i meldingen. I all hovedsak er det tale om presiseringer av eksisterende reguleringer.


1.3 Betegnelser
Lempning er en fellesbetegnelse for betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldner eller av hensyn til det offentlige som kreditor. At lempning skjer av hensyn til det offentlige som kreditor .innebærer at skyldner innrømmes betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse fordi det tjener innfordringen.

Med renter menes forsinkelsesrenter.

1.4 Anvendelsesområde
Denne meldingen gjelder lempning som innfordringstiltak, av krav som hører under skatte- og avgiftsmyndighetenes ansvarsområde. Lempning etter retningslinjene kan skje som ledd i avtale mellom skatte- og avgiftskreditorene og skyldner alene, som ledd i utenrettslig gjeldsordning eller gjeldsordning etter konkursloven.

1.5 Avgrensninger
Lempning av hensyn til det offentlige som kreditor må avgrenses mot lempning av hensyn til skyldneren. Hensynene bak de to ulike lempningsmåtene er grunnleggende forskjellige, dermed er også vilkårene ulike. En søknad om lempning kan fremmes på ett eller begge grunnlag. Nærmere orientering om vilkårene for lempning av hensyn til skyldner er gitt i egen melding.

Videre må det avgrenses mot gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Personer med alvorlige gjeldsproblemer til flere kreditorer bør henvises til å søke gjeldsordning. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for lempning på innfordringsmessig grunnlag. I slike tilfeller vil gjeldsordning være en mulighet. Lempning av skatte- og avgiftskrav som ledd i gjeldsordning etter gjeldsordningsloven behandles i egne retningslinjer.

 

2 Rette myndighet


2.1 Skatteoppkreverens myndighet
Skatteoppkreveren har myndighet til å gi betalingsavtale for inntil kr 300 000 av inntil 12 måneders varighet. Søknad kan avslås innenfor beløpsgrensen, uavhengig av ønsket lengde på betalingsavtalen. Oslo kemnerkontor, Kemneren i Bergen, Trondheim kemnerkontor og Stavanger kemnerkontor har utvidede fullmakter til å gi betalingsavtaler. Disse kontorene kan gi betalingsavtaler for inntil kr 600 000 av inntil 24 måneders varighet.

Skatteoppkreveren har videre myndighet til å lempe renter og omkostninger med inntil kr 50 000.

Skatteoppkreverens myndighet er begrenset i tilfeller der skattyter skylder skatt og avgift til andre skatteoppkrevere eller til skattekontor. Det vises til meldingens punkt 2.4 og 3.2.3. Restansene på søknadstidspunktet er avgjørende ved beregning av omsøkt beløp. Beløpsgrensene gjelder størrelsen på det beløp som søkes lempet (omsøkt beløp), uavhengig av størrelsen på skyldners samlede restanse. Lempning i medhold av fullmaktene forutsetter imidlertid at vedtaket gir en løsning for alle krav som skatteoppkreveren har oppkreveransvaret for og som hører inn under fellesinnkrevingen.

Ovennevnte betyr at skatteoppkrever ikke har myndighet til å ettergi et rentekrav på kr 50 000 i tilfeller der skattyter etter lempningen fortsatt vil stå med uoppgjorte krav til skatteoppkreveren. Likeledes vil skatteoppkrever ikke kunne inngå en betalingsavtale for en nylig oppstått restskatt på kr 300 000, dersom skattyteren også har restanser fra tidligere år som medfører at samlet krav overstiger fullmaktsgrensen.     

Der skyldner har en samlet restanse på kr 500 000, og tilbyr å innbetale kr 200 000 umiddelbart mot at det innvilges en betalingsavtale for den resterende del av kravet, vil omsøkt beløp utgjøre kr 300 000. Skatteoppkrever vil da ha myndighet til å innvilge en betalingsavtale på inntil 12 måneder. 

Skattedirektoratet kan etter anmodning fra skatteoppkreveren, dersom særlige forhold tilsier det, utvide skatteoppkreverens myndighet til å lempe renter og omkostninger. Myndigheten kan ikke utvides til mer enn kr 100 000. Utvidelse foretas i tilfelle etter innstilling fra skattekontoret. Det vil særlig være aktuelt å utvide skatteoppkreverens myndighet der det kan dokumenteres et særlig behov. Utvidelse forutsetter dokumentasjon på at kontoret holder en høy standard når det gjelder faglig kompetanse, organisering av virksomheten, internkontroll mv.

2.2 Skattekontorets myndighet
Skattekontoret gis myndighet til å lempe og avslå uavhengig av beløp.

Skattekontoret kan gi betalingsavtaler av inntil 24 måneders varighet. Skattekontoret kan i særlige tilfelle fravike begrensningen i betalingsavtalens varighet, se punkt 3.2.2. Avslag kan gis uavhengig av betalingsavtalens varighet.


2.3 Saker av prinsipiell interesse
Skattedirektoratet ønsker å bli orientert om saker av prinsipiell interesse uavhengig av størrelsen på omsøkt beløp.

En sak vil være av prinsipiell betydning når den gjelder et rettsområde hvor rettskildesituasjonen er svært usikker eller komplisert, og hvor det er behov for avklaring. En sak kan også være av prinsipiell betydning når den berører et større antall skatte- og avgiftssubjekter. Eksempler på prinsipielle saker kan være saker hvor det ikke foreligger noen klar praksis, saker som kan/vil ha stor betydning for rettsutviklingen og saker om anvendelsen av nye skatte- og avgiftsregler som gir grunnlag for flere løsninger.
Skattedirektoratet ønsker også å bli informert om saker som kan gi betydelig provenymessige virkninger og om saker som kan bli gjenstand for større medieinteresse.

2.4 Samordning av krav
For betalingsavtaler som ikke innebærer noen nedsettelse er det gitt egne retningslinjer for samordning i punkt 3.2.3.

Ved vurderingen av søknader om ettergivelse av hensyn til det offentlige som kreditor, er det av avgjørende betydning at det foreligger en fullstendig oversikt over skyldners skatte- og avgiftsrestanser. En søknad om lempning skal omfatte skyldnerens totale skatte- og avgiftsrestanser. Dette innebærer at skyldner skal fremsette felles søknad for alle skatte- og avgiftsrestanser, og at kompetent myndighet skal vurdere og avgjøre søknaden samlet.

I tilfeller hvor søknaden ikke omfatter skyldnerens totale skatte- og avgiftskrav skal han oppfordres til å fremme ny søknad hvor alle forfalte krav er inkludert. Dersom skyldner ikke etterkommer oppfordringen, skal søknaden avvises. Der søknaden kun er fremsatt for skatteoppkrever og ikke omfatter forfalte og ubetalte krav som skattekontoret har oppkreveransvaret for, kan skatteoppkrever avvise uavhengig av de begrensninger som følger av fullmaktsgrensene i meldingens punkt 2.1. 

I tilfeller hvor skattyter har gjeld til flere skatteoppkrevere, skal søknaden behandles samlet av skattekontoret i regionen hvor personlig skyldner har sitt bosted eller selskapet har sin forretningsadresse. Skatteoppkreverne skal avgi innstilling i saken, jf. punkt 4.5.

Berører en sak flere skattekontor, skal saken behandles av skattekontoret i den regionen hvor personlig skyldner bor eller selskapet har sin forretningsadresse. Det gjelder med mindre de berørte skattekontorene avtaler at en annen av dem skal behandle saken. De øvrige skal avgi innstilling i saken, jf. punkt 4.5.

Søknader som omfatter krav som skatteoppkrever har oppkreveransvaret for og krav som skattekontoret har oppkreveransvar for, behandles samlet av skattekontoret.

 

3 Vilkår for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor

 
Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregel.

At lempning skjer av hensyn til det offentlige som kreditor innebærer at skyldner innrømmes lempning fordi det tjener innfordringen. Dersom skyldneren påberoper seg spesielle forhold ved sin egen situasjon,  må det vurderes om saken bør behandles etter reglene om lempning av hensyn til skyldneren, se egen melding for dette.

3.1 Alminnelige vilkår
Det er en forutsetning at det foreligger et betalingstilbud fra skyldner, jf. skattebetalingsloven § 15-2 første ledd. Et betalingstilbud kan bestå av tilbud om en engangsinnbetaling eller avdragsvis nedbetaling, normalt i like store månedlig avdrag. Tilbudet kan også være en kombinasjon av disse.

For å kunne lempe som innfordringstiltak må i tillegg følgende vilkår være oppfylt:

• Skyldneren må ikke være i stand til å innfri kravet på vanlig måte (punkt 3.1.1 )
• Tilbudet må gi bedre dekning enn fortsatt innfordring (punkt 3.1.2)
• Tilbudet må være det beste skyldner kan tilby (punkt 3.1.3)
• Avgjørelsen må ikke være støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral (punkt 3.1.4)

Tidligere var det et ytterligere grunnvilkår om at tilbudet måtte gi tilstrekkelig dekningsgrad. I forarbeidene er det uttalt at kravet om tilstrekkelig dekningsgrad delvis fremgår av de øvrige grunnvilkårene for lempning, blant annet at det må fremsettes et tilbud om betaling, og at dette tilbudet må være det beste skyldneren kan tilby. Se nærmere om dette under punkt 3.1.3.

3.1.1 Skyldneren må ikke være i stand til å innfri kravet på vanlig måte.
Det kreves at skyldneren utnytter sin mulighet fullt ut hva gjelder inntektsevne og opplåningsmuligheter. I tilfeller der skyldner har så stor formue at han med rimelighet kan betale skatter og avgifter, men hvor realisasjon kan være forbundet med vanskeligheter, kan lempning ved betalingsavtale eller betalingsutsettelse være aktuelt.

3.1.2 Tilbudet må gi bedre dekning enn fortsatt innfordring
Det er et vilkår at lempning medfører bedrede dekningsutsikter for skatte- og avgiftskravene. For å kunne ta stilling til om dette vilkåret er oppfylt, må det foretas en konkret vurdering av mulighetene for å få dekket kravet på andre måter. Det må vurderes hvilken dekning som kan forventes ved alle andre innfordringstiltak i løpet av den neste femårsperioden, for eksempel realisasjon av utlegg, motregning, utleggstrekk, konkurs mv.

Der det er sannsynlig at skyldner noe frem i tid vil få en betydelig inntektsøkning, skal forventet dekning ved andre innfordringstiltak likevel vurderes i et lengre tidsperspektiv. Eksempel på et slikt tilfelle vil være der skyldner er i en utdanningssituasjon og først om noen år vil komme ut i inntektsgivende arbeid. Som hovedregel skal effekten av andre innfordringstiltak ikke vurderes i et perspektiv som strekker seg ut over ti år.

I noen tilfeller løper det et utleggstrekk som isolert sett vil gi større dekning over tid enn det fremsatte tilbudet. Dersom utleggstrekket ikke reduserer restansen p.g.a. rentebelastningen vil dette være et moment for å akseptere tilbudet. En søknad bør ikke avslås kun med den begrunnelse at det løper et utleggstrekk. Dette gjelder særlig i gamle saker.

Dersom det er vanskelig å få oversikt over skyldnerens mulighet til å dekke kravet, kan dette tale mot at det samtykkes i en ordning.

Unntak fra vilkåret om at tilbudet må antas å gi bedre dekning enn fremtidig innfordring kan imidlertid tenkes. Dette kan være aktuelt for mindre krav der fortsatt innfordring i utgangspunktet vil gi full dekning, men hvor kostnader ved innfordringen kan være større enn selve kravet. I slike tilfeller kan det av prosessøkonomiske årsaker være hensiktsmessig å gjøre unntak fra dette vilkåret.

3.1.3 Tilbudet må være det beste skyldner kan tilby
Lempning er et unntak fra hovedregelen om at skatter og avgifter skal betales til fastsatt tid og med fastsatt beløp. Det kreves derfor at skyldneren anstrenger seg når han fremsetter et betalingstilbud. At tilbudet må være det beste skyldner kan fremsette innebærer en vurdering av skyldnerens økonomi og fremtidige inntektsmuligheter. Det må vurderes om skyldneren er i, eller i de nærmeste årene vil komme i, en slik økonomisk situasjon at det er sannsynlig at han frivillig vil kunne tilby bedre dekning.

Skyldnerens personlige forhold vil være en del av vurderingen av skyldnerens fremtidige inntektsmuligheter. For eksempel kan skyldneren på søknadstidspunktet være student eller syk, men det er sannsynlig at han om en viss tid vil være i lønnet arbeid. I disse tilfellene vil skyldner i relativt nær fremtid kunne gi et bedre tilbud. 

Ved avgjørelse av om tilbudet er det beste skyldneren kan tilby, må oppkrever også se på hvilke lånemuligheter skylderen har. For eksempel dersom skyldneren eier en fast eiendom med friverdi, bør han benytte seg av denne muligheten når han fremsetter et betalingstilbud.

I de tilfeller hvor skyldneren er avhengig av tredjemanns velvilje er det nærliggende å tro at tilbudet er det beste som kan tilbys.

Det er viktig at det forslaget som blir fremsatt er realistisk. Det bør ikke innvilges ordninger som med høy grad av sannsynlighet ikke vil kunne gjennomføres. Det må derfor foretas en vurdering av sannsynligheten for at skyldner kan betale det han skal etter avtalen med de midler han har til rådighet.

For personlige skyldnere som ikke får midler fra tredjemann vil livsoppholdsnormen gi veiledning ved vurderingen. For selskaper må det foretas en konkret vurdering av om selskapet kan klare de løpende utgifter som ordningen krever.

Skattebetalingsloven oppstiller ikke noe krav til dekningsgrad, men meldingen opprettholder utgangspunktet om minstedekning for utenrettslige gjeldsordninger, jf. punkt 3.4.3. I saker om ensidig nedsettelse oppstilles det ikke noe krav om minstedekning. I disse sakene er dekningsgraden for utenrettslige gjeldsordninger bare veiledende.

I særlige tilfeller vil skyldnerens vanskelige situasjon tilsi at det beste tilbudet han kan tilby er svært lavt. Unntaksvis kan det godtas et nulloppgjør. Som et klart utgangspunkt skal et nulltilbud ikke aksepteres i tilfeller der det antas at skyldner kan få lempet kravene på annen måte. Dersom innkrevingsmyndighetene antar at kravet kan nedskrives gjennom en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven eller gjennom lempning etter skattebetalingsloven § 15-1, bør unntaket fra kravet om at det må foreligge et betalingstilbud ikke anvendes. Det samme vil gjelde der det antas at kravet vil kunne lempes i medhold av ligningsloven § 9 12.

Muligheten til å akseptere et nulltilbud er ment som en snever unntaksbestemmelse. Unntaket tar sikte på å fange opp spesielle tilfeller hvor saken vanskelig kan løses på annen måte og hvor full ettergivelse etter omstendighetene fremstår som rimelig. Det er vanskelig å gi konkrete eksempler på tilfeller der et nulltilbud kan aksepteres, men som et utgangspunkt bør flere av de forhold som er listet opp nedenfor virke sammen:

- Lite sannsynlig at fortsatt innfordring vil resultere i innbetalinger av betydning.

- Prosessøkonomiske hensyn tilsier at nulltilbud kan aksepteres.

- Skyldner har ingen mulighet til å låne midler med tanke på å fremsette et tilbud.

- Kravene refererer seg til skjønnslikninger som fastsettingsmyndighetene har begrenset med muligheter til å endre.

- Det foreligger billighetsmomenter, men ikke av en slik karakter at kravene kan ettergis i medhold av skattebetalingsloven § 15-1.

- Det er tale om eldre krav som har vært forsøkt innfordret over flere år.

- Eventuelle støtende forhold ligger langt tilbake i tid.

- Skyldner er i en særlig vanskelig livssituasjon.

3.1.4 Avgjørelsen må ikke være støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral
Selv om et betalingstilbud isolert sett vil medføre bedrede dekningsutsikter, kan det likevel foreligge forhold som gjør at det ikke bør lempes. Det skal foretas en helhetsvurdering av om en godtagelse av tilbudet vil kunne være støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Momenter ved denne vurderingen kan være i hvilken grad skyldneren for øvrig har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk, for eksempel ligningsloven, skattebetalingsloven, merverdiavgiftsloven og regnskapsloven. Videre vil illojal boforringelse, kreditorbegunstigelse eller andre tilsvarende forhold på skyldnerens hånd tale mot lempning. Også det at skyldneren tidligere har vist manglende betalingsvilje og stadig opparbeidet seg ny skatte- og avgiftsgjeld kan tale mot at lempning innvilges.

De klanderverdige forholdene skal imidlertid vurderes opp mot andre forhold som kan gjøre det mindre støtende å lempe kravet. I de tilfeller hvor de klanderverdige forholdene ligger langt tilbake i tid, er knyttet til skyldnerens tidligere virksomhet og skyldneren ikke har opparbeidet seg nevneverdig ny restanse, vil en godtakelse være mindre støtende. En ettergivelse i slike tilfeller kan godtas selv om skyldner er dømt og straffet for forhold knyttet til opparbeidelse av kravet. Det er vanskelig å gi en generell angivelse av hvor gamle de klanderverdige forhold må være for at de skal anses for å ligge langt tilbake i tid, men i normaltilfellene vil vilkåret være oppfylt der handlingene/unnlatelsene er mer enn ti år gamle. Er forholdene yngre enn fem år vil de i utgangspunktet ikke kunne anses for å ligge langt tilbake i tid. Der de klanderverdige forhold er avdekket ved et nylig avholdt bokettersyn, vil lempning av krav relatert til bokettersynet som hovedregel være støtende selv om de aktuelle forhold ligger langt tilbake i tid.

Det er viktig å kartlegge hvorfor søker ikke har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk. Den manglende oppfyllelsen av forpliktelsen kan skyldes formildende omstendigheter, som f eks sykdom.

Skatte- og avgiftskravets alder og sammensetning kan også være momenter ved vurderingen av om lempning skal godtas. Har det pågått aktiv innfordring mot skyldneren i mange år uten at det har gitt resultater, kan det være mindre støtende å lempe kravet.

Ved ”støtende-vurderingen” er det ønskelig at de innfordringsmessige hensyn blir tillagt mer vekt, og som en følge av det skal det mer til for at en søknad avslås av allmennpreventive hensyn enn etter tidligere praksis

En skatte- og avgiftspliktig skal i utgangspunktet bare innvilges nedsettelse av skatte- og avgiftsgjeld en gang. Skyldneren skal ikke benytte lempningsinstituttet som en enkel utvei for å bli kvitt sin skatte- og avgiftsgjeld. Det er bare i ekstraordinære tilfeller at en skyldner kan få innvilget søknad om lempning mer enn en gang. I de tilfeller hvor skyldneren har fått nedsatt skatte- og avgiftsrestanser tidligere, vil en ny innvilgelse innenfor en tiårsperiode i utgangspunktet være støtende og være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
 
I noen tilfeller har skyldneren en faktisk positiv formue, eller vil få dette etter at det fremsatte forslag til ordning er gjennomført. Forholdet kan imidlertid være at disse midler ikke er gjenstand for kreditorbeslag og/eller vanskelig å utnytte som sikkerhet for låneopptak. Isolert sett kan tilbudet således fremstå som gunstig. Det skal likevel vises varsomhet med å nedsette krav i slike tilfeller.

3.1.5 Delvis betaling på søknadstidspunktet
Dersom skyldner ved fremsettelse av søknad om lempning på innfordringsmessig grunnlag frivillig betaler hele eller deler av tilbudt beløp, bør søknaden vurderes som om betalingen ikke var foretatt. Skyldner skal med andre ord ikke stilles dårligere fordi beløpet helt eller delvis allerede er betalt. Sentrale momenter i vurderingen er om skyldner har betalt frivillig, og om det er nær sammenheng i tid mellom søknaden og betalingen. Dersom betalingen er foretatt for å avverge tvangsinnfordring kan beløpet ikke sies å være betalt frivillig.


3.1.6 Lempning ved solidaransvar
Dersom skyldner har en solidarisk medansvarlig for kravet skal det i vurderingen av søknaden om lempning legges til grunn at skyldner hefter for hele beløpet. Det skal aldri samtykkes i at ansvaret deles. Hele eller deler av kravet kan ikke lempes, med mindre begge skyldnere fremsetter søknad om lempning, eller tilbudet fra en skyldner er så godt at tilbudet etter en ordinær innfordringsvurdering ville blitt akseptert. Dersom kun en av de solidarisk medansvarlige fremsetter tilbud om delvis betaling, er det i praksis lagt til grunn at det kan fattes vedtak om at videre innfordring stilles i bero mot den av skyldnerne som delvis betaler. Kravet vil ikke falle bort og videre innfordring kan rettes mot eventuelt andre ansvarlige. I vedtaket må det da presiseres at berostillelse ovenfor en skyldner ikke berører regressansvaret skyldnerne imellom.


3.2 Særlig om betalingsavtaler

3.2.1 Generelt
Lovens grunnvilkår gjelder også for lempning gjennom betalingsavtale, se pkt 3.1 ovenfor. Betalingsavtaler som inngås mellom skyldneren og oppkreveren innebærer at oppkreveren forplikter seg til å unnlate visse innfordringstiltak som ellers kunne vært iverksatt i avtaletiden, mot at skyldner overholder nærmere bestemte vilkår. Betalingsavtaler kan inngås separat eller i kombinasjon med en nedsettelse av kravet.

Avtalen skal ikke endre forfallstidspunktet for de krav som omfattes av avtalen eller begrense retten til å kreve renter. I særlige tilfeller kan det imidlertid gis rentefritak i nedbetalingsperioden. Rentene frafalles først når avtalen er gjennomført og overholdt.

Betaling i henhold til avtalen kan skje ved et engangsbeløp eller avdragsvis til bestemte tidspunkter, normalt i like store månedlige avdrag. Et klart og fast opplegg sikrer muligheten for å fange opp tegn på at skyldneren ikke vil klare å oppfylle avtalen.

Dersom alternativet til en lengre betalingsavtale for eksempel er lønnstrekk i skyldnerens lønn, vil alle forslag som innebærer en like stor eller lavere innbetaling enn lønnstrekk over samme periode normalt måtte avslås. Unntak kan gjøres dersom det stilles tilfredsstillende sikkerhet for kravet som er omfattet av .avtalen. Det må her tas tilbørlig hensyn til at utleggstrekk vil kunne få negative følger for skyldner fordi trekket blir registrert som betalingsanmerkning.

Det må tas hensyn til andre kreditorers trekkadgang ved vurderingen av tilbudet. Der det er nødvendig kan det nedlegges trekk for en del av avdragene for å forhindre at andre kreditorers trekk tvinger skyldner til mislighold av avtalen.

3.2.2 Betalingsavtalers lengde
For virksomhet i fortsatt drift bør en avdragsordning ikke strekke seg ut over ett år. Skattekontoret kan i særlige tilfeller fravike kravet om ett års avdragstid ved fortsatt drift, men ikke utover to år.

I de øvrige tilfeller skal en avdragsordning i utgangspunktet ikke strekke seg ut over to år. Skattekontoret kan i særlige tilfeller fravike kravet til avdragsordningens lengde.

3.2.3 Samordning
Som nevnt i punkt 2.4 er det et generelt krav at en søknad om ettergivelse skal omfatte skyldnerens samlede skatte- og avgiftskrav. Dette gjelder som et utgangspunkt også der det søkes om en betalingsavtale som ikke innebærer noen nedsettelse av kravene.

For krav som skatteoppkreveren har oppkreveransvaret for, må en betalingsavtale omfatte alle krav som hører under fellesinnkrevingen, dvs. skatt, arbeidsgiveravgift og trekkansvar. I tilfeller hvor skyldner har gjeld til flere skatteoppkrevere, og omsøkt beløp overstiger kr 300 000, skal søknaden behandles samlet av skattekontoret i regionen hvor personlig skyldner har sitt bosted eller selskapet har sin forretningsadresse. Skatteoppkreverne skal avgi innstilling i saken. Der skyldneren har gjeld til flere skatteoppkrevere og totalt omsøkt beløp er kr 300 000 eller lavere, skal søknaden behandles av skatteoppkrever i kommunen der skyldner har sitt bosted eller selskapet har sin forretningsadresse. Der skyldner ikke har restanser til bostedskommunen eller kommunen hvor selskapet har sin forretningsadresse, skal vedtak treffes av skatteoppkrever som har oppkreveransvaret for de nyeste kravene.

Skatteoppkrever må ikke samtykke i en ordning før det er avklart med skattekontoret hvordan eventuelle krav på merverdiavgift med renter og omkostninger skal dekkes. Sistnevnte gjelder ikke betalingsavtaler med beløp under kr 50 000 og avdragstid på inntil 6 måneder. Når skattekontoret samtykker i en betalingsavtale for krav det har oppkreveransvar for, skal det også være avklart med skatteoppkrever hvordan eventuelle krav under fellesinnkrevingen skal dekkes. Sistnevnte gjelder ikke betalingsavtaler med beløp under kr 50 000 og avdragstid inntil 6 måneder.

3.2.4 Avtalevilkår
Følgende vilkår bør gjelde for betalingsavtaler:

• Som hovedregel skal kravet sikres. Skyldner skal gis anledning til å stille frivillig sikkerhet. Dersom det ikke stilles frivillig sikkerhet, bør kravet søkes sikret ved utlegg. Ved vurderingen må det ses hen til kravets størrelse og nedbetalingstidens lengde.
• Det skal stilles som vilkår at betaling av løpende terminer av skatt, avgift og trekkansvar skjer rettidig i avtaletiden.
• Det skal opplyses at avtalen er uten betydning for adgangen til motregning i skyldnerens eventuelle krav på det offentlige. Motregnet beløp anses som ekstraordinært avdrag under avtalen. Dette innebærer at motregning ikke får noen innvirkning på avviklingen av avtalen ut over å korte ned avdragstiden ved avtale om fullt oppgjør.
• Det skal inntas i avtalen at ethvert mislighold leder til at avtalen bortfaller og at ordinær innfordring vil bli iverksatt.

Dersom det er behov for det, kan oppkreveren oppstille andre vilkår for betalingsavtalen.

3.2.5 Oppfølgning av inngåtte avtaler
Mva-systemet og Sofie gir signal på arbeidslisten når en betalingsavtale er misligholdt. Den enkelte oppkrever må sørge for at det ved mislighold straks iverksettes videre innfordring. Det skal normalt ikke samtykkes i ny avtale for kravet.

Innbetalt beløp fordeles mellom de enkelte oppkreverne etter prioritetsreglene i dekningsloven med unntak for trekkansvar som prioriteres høyest.


3.3 Særlig om ensidige nedsettelser

Ved ensidig nedsettelse samtykkes det i at betaling av en del av kravet anses som fullt og endelig oppgjør. Nedsettelse vil være betinget av at delinnbetaling finner sted.

En ensidig nedsettelse kan avtales der skyldner ikke har andre kreditorer og ikke er en virksomhet i fortsatt drift. Skyldner er ikke en virksomhet i fortsatt drift der virksomheten er reelt og formelt avviklet.

Skyldner med alvorlige gjeldsproblemer til flere kreditorer bør oppfordres til å søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, jf. egen melding. Der skyldner har andre usikrede kreditorer, kan lempning også skje som utenrettslig gjeldsordning, jf. punkt 3.4, frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord etter konkursloven, jf. punkt 3.5. Dersom skyldner har andre kreditorer, og tilbudet bare er rettet mot skatte- og avgiftskreditorene, kan det unntaksvis avtales ensidig nedsettelse dersom sterke innfordringsmessige hensyn tilsier det, og det ikke foreligger fare for omstøtelse til fordel for de øvrige kreditorene eller forfordeling til skatte- og avgiftskreditorenes ugunst.

Krav som ville vært prioritert i tilfelle av konkurs vil det aldri være aktuelt å nedsette. Det samme gjelder krav som er sikret ved pant. Generelt skal en være tilbakeholden med nedsettelse av hovedstol. Nedsettelse av renter som ledd i betaling av hovedstol kan derimot benyttes der dette medfører dekning av hovedstol.

Det er mer betenkelig å nedsette nyere krav enn krav som er gamle. For nyere krav vil tvangsinnfordring ennå ikke være forsøkt i særlig grad, og oppkrever vil ha liten kunnskap om hvilken dekning den fremtidige innfordring vil medføre. For eldre restanser som har vært forsøkt innfordret over lengre tid vil utsiktene til fremtidig full dekning ofte være bedre belyst. Har skyldneren i tillegg vært gjennom konkursbehandling har man bedre sikkerhet for at skyldneren ikke har midler til å dekke restansene fullt ut.

Oppgjør skal som hovedregel skje som engangsinnbetaling. Unntaksvis kan betaling i avdrag avtales, jf. punkt 3.2. Innbetalt beløp fordeles mellom de enkelte oppkreverne etter prioritetsreglene i dekningsloven med unntak for trekkansvar som prioriteres høyest.


3.4 Særlig om utenrettslige gjeldsordninger

3.4.1 Innledning
Med utenrettslig gjeldsordning menes en samlet ordning som omfatter både skatte- og avgiftskreditorene og andre kreditorer. Forslag til utenrettslig gjeldsordning kan fremsettes av skyldner, herunder privatpersoner så vel som juridiske personer.

Der skyldner kun har skatte- og avgiftsgjeld, og skyldner ikke er en virksomhet i fortsatt drift, må tilbudet vurderes etter reglene om betalingsavtale eller ensidig nedsettelse, jf. henholdsvis punkt 3.2 og 3.3.

Utenrettslig gjeldsordning er et alternativ til gjeldsordning etter konkursloven eller etter gjeldsordningsloven. Gjeldsordninger etter konkursloven blir behandlet i punkt 3.5. Gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven behandles i egen melding.

Utenrettslige gjeldsordninger blir for virksomheter i hovedsak brukt i to varianter: gjeldsordning med sikte på fortsettelse av virksomhetens drift (underhåndsakkord) og gjeldsordning med sikte på avvikling og opphør av virksomhetens drift (likvidasjonsakkord).

Dersom skyldners skatte- og avgiftsrestanser stammer fra gammel næringsvirksomhet som skyldner ikke lenger er ansvarlig for driften av, kan gjeldsordningen behandles som en likvidasjonsakkord. Det forutsettes at gjelden er opparbeidet gjennom deltagelse i ansvarlig selskap, som selvstendig næringsdrivende eller som privatperson. Dersom skatte- og avgiftskravene stammer fra næringsvirksomhet som er avviklet og skyldner har startet opp igjen, eller i realiteten har fortsatt med i det vesentlige samme type virksomhet, vil det i en gjeldsordning bli å betrakte som et tilfelle av fortsatt drift. Hvorvidt skyldner i det vesentlige driver samme type virksomhet må avgjøres etter en vurdering av blant annet virksomhetens formål. En endring av ansvarsform alene vil for eksempel ikke være tilstrekkelig til at virksomheten ikke anses som fortsatt drift. I tilfeller hvor skyldner etter at virksomheten er startet opp på nytt, oppfyller sine  forpliktelser ovenfor skattemyndighetene, og gjelden fra før avvikling eller konkurs ligger langt tilbake i tid, kan tilbudet behandles etter reglene for likvidasjonsakkord.

Ved utenrettslige gjeldsordninger inngås avtale om skjæringsdag tilsvarende fristdagen ved konkurs og åpningsdagen ved offentlige gjeldsforhandlinger. Som skjæringsdagen regnes normalt dagen for den første henvendelse til kreditorene om utenrettslig gjeldsordning. Det kan unntaksvis avtales en annen skjæringsdag med de øvrige kreditorer dersom dette etter en konkret vurdering anses hensiktsmessig. Ved etterfølgende konkursbehandling fastsettes ny skjæringsdag, jf. dekningsloven § 1-2. Avtalt skjæringsdag ved utenrettslig gjeldsordning vil da ikke bli lagt til grunn. I de tilfeller hvor det foreligger risiko for omstøtelse eller tap av prioritet, bør en derfor vurdere å begjære skyldner konkurs.

Krav oppstått før skjæringsdagen, uavhengig av forfall, omfattes av gjeldsordningen.

3.4.2 Krav til dekning av prioriterte krav, pantesikrede krav mv
Den foreslåtte utenrettslige gjeldsordningen skal omfatte alle kjente fordringer på skyldneren som skriver seg fra tiden før skjæringsdagen. En utenrettslig gjeldsordning bør i utgangspunktet likestille alle kreditorene. Etter prinsippene i konkursloven § 23 tredje og fjerde ledd kan enkelte fordringer likevel holdes utenfor gjeldsordningen eller gis bedre dekning enn andre krav.
Dette gjelder følgende krav:

• Fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett etter dekningsloven § 9-3 og § 9-4. Kravene skal etter fast praksis gis full dekning før betaling skjer til uprioriterte krav.
• Fordringer som er sikret med panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldners eiendeler, for så vidt sikkerheten antas å dekke fordringen. Det vil si at sikkerheten må verdsettes og den del av fordringen som eventuelt overstiger sikkerheten må meldes som uprioritert, eventuelt prioritert krav. Fordringer som er sikret med panterett eller annen sikkerhetsrett holdes utenfor ordningen eller gis full dekning før betaling skjer til uprioriterte krav.
• Fordringer som kan dekkes ved motregning skal gis full dekning.
• Mindre krav kan gis bedre dekning enn andre krav. Hva som anses som et mindre krav skal fremgå av avtalen.

Etter konkursloven § 23 fjerde ledd kan ”enkelte fordringshavere etter samtykke stilles dårligere enn de øvrige fordringshaverne”. Av forarbeidene til loven fremgår det at dette særlig gjelder etterprioriterte krav. For tilleggsskatt og tilleggsavgift med renter og saksomkostninger, herunder renter frem til fastsettelsen, skal det normalt ikke samtykkes i dårligere dekning. Det vil si at tilleggsskatt og tilleggsavgift med renter, herunder renter frem til fastsettelsen, og omkostninger normalt skal behandles som uprioriterte fordringer ved utenrettslige gjeldsordninger.

I enkelte tilfeller kan det være grunn til å akseptere ulik behandling av kreditorene i en utenrettslig gjeldsordning, selv om dette ikke følger av prinsippene i konkurslovens § 23. En saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling av ulike kreditorgrupper vil i unntakstilfeller kunne aksepteres. 3.4.3 Krav til dekning av uprioriterte krav
Forslaget må tilfredsstille visse minstekrav til dekning av uprioriterte krav. I tillegg må de alminnelige vilkårene være oppfylt, jf. punkt 3.1.

Uprioriterte krav, herunder renter og omkostninger påløpt inntil skjæringsdagen, skal i utgangspunktet dekkes med minst 25 % dividende. For personlige skattytere med eldre skatte- og avgiftskrav kan det unntaksvis samtykkes i en dividende på under 25 %. Hvor en virksomhet er avviklet eller er under avvikling (likvidasjonsakkord) kan det i unntakstilfeller samtykkes i dividende under 25 %. Ved vurderingen legges det vekt på om skyldner har vært igjennom en konkursbehandling, om akkorden finansieres av tredjemann, hvorvidt det er snakk om et selskap med begrenset ansvar, gjeldens alder, fremtidige dekningsutsikter ol.

Hvor kreditorfellesskapet bare, eller i det vesentligste, består av skatte- og avgiftskrav og virksomheten skal fortsette, skal uprioriterte krav dekkes med minst 50 % dividende. Dersom det foreligger klare innfordringshensyn kan det unntaksvis dispenseres fra kravet om minstedekning på 50 % dividende.

3.4.4 Krav til betaling
Dividendeoppgjør skal skje kontant eller avdragsvis. Ved avdragsvise oppgjør må retningslinjene for betalingsavtaler følges, jf. punkt 3.2. Avdragsordninger kombinert med prosentvis reduksjon av gjelden skal være kortsiktige og normalt ikke strekke seg ut over ett år.


3.5 Særlig om frivillig gjeldsordning og tvangsakkord etter konkursloven


3.5.1 Allment

Konkurslovens første del inneholder regler for gjeldsforhandling etter konkursloven, herunder frivillig gjeldsordning etter kapittel V og tvangsakkord etter kapittel VI. En tvangsakkord krever hjemmel i lov. Ved frivillig gjeldsordning gir den alminnelige avtalefrihet nødvendig hjemmel.

Fristdagen ved gjeldsforhandling etter konkursloven er som hovedregel dagen da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til skifteretten, jf. dekningsloven § 1-1. Ved en etterfølgende konkursbehandling vil fristdagen ved gjeldsforhandlingen bli lagt til grunn, jf. dekningsloven § 1-2 andre ledd.
 
For å komme inn under konkurslovens regler om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, er det en forutsetning at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, jf. konkursloven § 1.

Forslag om gjeldsordning etter konkursloven behandles på innfordringsgrunnlag. Det må derfor foretas en innfordringsvurdering av fremsatt forslag. Det vil si at det fremsatte tilbudet må vurderes opp mot alternative innfordringstiltak. I vurderingen vil det være særlig aktuelt å se hen til at alternativet til å akseptere forslaget kan være at det stadfestes tvangsakkord eller at konkurs åpnes.
 I det følgende skal hovedreglene for frivillig gjeldsordning og tvangsakkord etter konkursloven kort gjennomgås.

3.5.2 Frivillig gjeldsordning etter konkursloven
Forhandling om frivillig gjeldsordning er offentlig og skal kunngjøres, jf. konkursloven § 6 første ledd. Av bestemmelsens første ledd annet punktum følger at skifteretten i særlige tilfeller kan bestemme at kunngjøring skal unnlates.

Konkursloven § 23 første ledd regulerer hva et frivillig gjeldsordningsforslag kan gå ut på. Etter § 23 står skyldner fritt med hensyn til utformingen av forslaget. Konkursloven stiller ingen nedre grense for hva et forslag kan gå ut på. For skatte- og avgiftskreditorene er det naturlig å legge til grunn samme krav til minstedekning som ved de utenrettslige gjeldsordningene, jf. punkt 3.4.3.

Etter konkursloven § 23 andre ledd må gjeldsordningen omfatte og likestille alle kjente fordringer. Unntakene fra dette utgangspunktet er det redegjort for under punkt 3.4.2. Tilleggsskatt og tilleggsavgift med renter, herunder renter frem til fastsettelsen, og omkostninger behandles som der nevnt.

Et forslag til frivillig gjeldsordning må vedtas av alle kjente fordringshavere, jf. konkursloven § 25 første ledd. Det fremgår imidlertid av den samme paragrafens andre og tredje ledd at kreditorer kan bli bundet ved passivitet. Hvis kreditorer som ikke har svart er varslet etter konkursloven § 25 andre ledd, og det ikke er noen fordringshavere som har stemt mot forslaget, kan forslaget bli vedtatt. I så fall kreves det at fordringshavere som til sammen representerer minst 3/4 av det samlede pålydende av fordringene som forslaget omfatter, godtar forslaget. Dersom et fremsatt forslag ikke vedtas, kan skyldner fremsette et nytt forslag, jf. konkursloven § 26. Skyldner kan ikke fremsette et tredje frivillig forslag. Om det andre forslaget ikke blir vedtatt skal gjeldsnemnda gi innberetning om forholdet til skifteretten, jf. konkursloven § 22 andre ledd. Skifteretten kan innstille gjeldsforhandlingene og åpne konkurs, jf. konkursloven § 57 første ledd nr. 1.

3.5.3 Tvangsakkord etter konkursloven
En tvangsakkord er offentlig, og skal kunngjøres av gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre det selv, jf. konkursloven § 35. Kreditorene er gitt en frist på tre uker til å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine tilgodehavender.

I kunngjøringen av at akkordforhandling er åpnet skal det etter konkursloven § 35 første ledd nr. 3 berammes et fordringshavermøte, jf. § 38a, eller opplyses om at skifteretten har bestemt at det ikke skal avholdes et slikt møte. Formålet med slike møter er å gi kreditorene anledning til å stille spørsmål og drøfte et eventuelt akkordforslag. Det er ikke et krav om at det må foreligge et akkordforslag til møtet.

 Det følger av konkursloven § 30 hva en tvangsakkord kan gå ut på. Av bestemmelsen fremgår det at tvangsakkorden må gå ut på betaling av minst 25 % av de alminnelige fordringshaveres tilgodehavender. Det åpnes for en dekning på under 25 % der alle kreditorer godtar akkordforslaget eller skyldners insolvens skyldes uhell som ikke kan lastes ham. Etterprioriterte krav skal kun gis dekning når de alminnelige fordringshavere har fått full dekning, jf. konkursloven § 30 sjette ledd.

Den stadfestede akkord er bare bindende for de fordringer som er oppstått før gjeldsforhandlingene er åpnet, jf. konkursloven § 55 første ledd. Akkorden er allikevel ikke bindende for prioriterte fordringer, pantesikrede fordringer og fordringer som kan dekkes ved motregning, jf. konkursloven § 55 andre ledd. Begrepet gjeldsforhandlinger er i denne sammenheng ment å omfatte både forhandlinger om frivillig gjeldsordning, og offentlige forhandlinger om tvangsakkord.

Reglene om avstemning over skyldners akkordforslag er samlet i konkursloven § 40. I henhold til bestemmelsens første ledd skal gjeldsnemnda sende skyldners forslag til tvangsakkord til kreditorene med en frist på minst to uker for skriftlig svar til gjeldsnemnda. Etter konkursloven § 40 andre ledd kan skifteretten etter begjæring fra gjeldsnemnda beslutte at det skal holdes et avstemningsmøte. Konkursloven § 42 regulerer hvilke kreditorer som har stemmerett og for hvilket beløp de kan stemme.

Hvis et akkordforslag går ut på at skyldner skal betale minst 50 % av de alminnelige kreditorers tilgodehavender, kreves det for vedtagelse av forslaget at det blir godtatt av minst 3/5 av fordringshaverne, regnet så vel etter antall som etter beløp. Går forslaget ut på betaling av under 50 %, kreves 3/4 flertall i begge henseender, jf. konkursloven § 43.

 

4 Saksbehandlingsregler


4.1 Allment
Alle saker om lempning av skatt mv. skal behandles i Sofie. Alle saker om lempning av merverdiavgift og arveavgift skal behandles i Mva-systemet. I tillegg til å behandle sakene i saksbehandlingssystemene, skal retningslinjene for saksbehandling nedenfor følges.

Lempning er som nevnt et unntak fra hovedregelen om at skatter og avgifter skal betales. Som et minstekrav må grunnlaget for avgjørelsen og saksbehandlers vurdering nedtegnes og dokumenteres, slik at det i ettertid kan fastslås at alle vilkårene for lempning var oppfylt. Det er viktig at saken er godt opplyst før avgjørelse tas.

At det er fremmet forslag til en av de ordningene som omfattes av denne melding hindrer ikke innfordring. Normalt bør løpende innfordring ikke stilles i bero, men tyngre innfordringstiltak som tvangssalg og konkurs bør ikke iverksettes. Dersom en søknad om lempning er inne til behandling, må den videre dekningspågangen vurderes konkret.

Alle søknader om lempning skal behandles i hver instans. Der overordnet organ har avgjørelsesmyndighet, skal det forberedende organet (skatteoppkreveren eller skattekontoret) utarbeide en innstilling.

Dokumentene i saker som avgjøres av overordnet organ skal arkiveres hos oppkreveren for kravet. Oppkreveren oppbevarer saksdokumentene i ti år.

4.2 Regler for saksbehandling
Skattebetalingsloven bestemmer i § 3-1 første ledd at forvaltningsloven gjelder for alle krav som innkreves etter loven. Det er gitt enkelte unntak i § 3-3.

4.3 Foreløpig svar
Etter forvaltningsloven § 11 a andre ledd skal det snarest mulig gis et foreløpig svar dersom det ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse besvares. Bestemmelsen i § 11 a tredje ledd fastslår at mer enn en måned fra henvendelsen mottas til svar kan gis uansett er uforholdsmessig lang tid.

I det foreløpige svaret skal oppkrever redegjøre for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angi når svar kan ventes. Det foreløpige svaret gis av det organet som mottar henvendelsen.


4.4 Klarlegging av saksforholdet
Saken fremmes for og forberedes av oppkrever av kravet.

Søkeren skal i utgangspunktet sende en skriftlig søknad. Dersom søkeren henvender seg muntlig, skal det utformes en skriftlig redegjørelse som søkeren undertegner.

Etter forvaltningsloven § 17 første ledd skal saken være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. For å sikre et godt og riktig resultat, må det forberedende organet fremskaffe opplysninger som gir et mest mulig fullstendig bilde av søkerens totale økonomiske situasjon. Saksutredningen skal kartlegge de relevante opplysningene og nødvendig dokumentasjon skal legges ved. Saker som ikke er tilstrekkelig opplyst/ dokumentert kan avvises etter at den nødvendige informasjon er forsøkt innhentet fra skyldneren.

Følgende opplysninger/dokumentasjon bør innhentes som grunnlag for avgjørelsen:

• Søkerens navn, fødselsnummer, stilling, yrke og sivilstand
• Antall forsørgede og deres alder
• Dokumentasjon av søkerens inntekt for de to siste årene, formue og gjeld, eventuelt regnskap og revisjonsrapport for regnskapspliktige.
• Opplysning om hvorvidt fastsettelsen av det omsøkte kravet bygger på egne oppgaver, skjønn, endringsvedtak eller liknende. Dokumentasjon bør innhentes.
• Oversikt over skyldnerens samlede skatte- og avgiftsgjeld, angitt med beløp, hvilke år restansene refererer seg til, samt prioritet.
• Oversikt over hvilke innfordringstiltak som har vært vurdert, hvilke som er gjennomført, resultatet av disse og videre innfordringsmuligheter
• Opplysninger om hvordan tilbudet skal finansieres
• Opplysninger om skyldnerens øvrige kreditorer
• Eventuelt liste over alle skyldnerens kreditorer med oversikt over kravenes prioritet, og om de er sikret ved pant eller liknende. Der det foreligger pantesikrede fordringer, skal pantets verdi og pantekravets størrelse oppgis.
• Eventuelt opplysninger om skjæringsdagen
• Eventuelle opplysninger om omstøtelige forhold
• Eventuelt underordnet organs innstilling


4.5 Saksfremstilling og innstilling
I saker hvor skatteoppkrever har avgjørelsesmyndighet skal oppkreveren utarbeide en skriftlig saksfremstilling. Denne skal inneholde en samlet beskrivelse av de faktiske forholdene, saksbehandlers vurdering og konklusjon.

I saker hvor oppkreveren er forberedende organ skal oppkreveren avgi en skriftlig innstilling til det overordnede organet. Innstillingen sendes til overordnet organ sammen med skyldners søknad og sakens øvrige dokumenter. Innstillingen er en saksfremstilling som skal inneholde en samlet beskrivelse av de faktiske forholdene, det forberedende organets vurdering av saken og et forslag til utfall i saken. Siden søkeren normalt har innsynsrett i innstillingens beskrivelse av de faktiske forholdene, skal denne beskrivelsen holdes atskilt fra det forberedende organets vurdering av saken. Vurdering vil typisk være å karakterisere et faktisk forhold rettslig, som for eksempel å fastslå at en nærmere beskrevet fordring er foreldet. Kopi av beskrivelsen av de faktiske forholdene sendes søkeren samtidig som innstillingen oversendes overordnet organ.

Saksfremstilling og innstilling utarbeides ved bruk av behandlingsblad i Mva-systemet eller som saksbehandlingsmerknad i Sofie. Dersom utfyllende saksfremstilling og innstilling ikke er utarbeidet i systemene, skal det lages et eget dokument som følger saken.

Innstillinger i saker hvor det søkes om avdragsordninger skal oversendes skattekontoret uten ugrunnet opphold, og senest innen tre uker etter at fullstendig søknad er mottatt. I øvrige saker skal innstillingen oversende så raskt som mulig, og senest innen tre måneder etter at fullstendig søknad er mottatt ved skatteoppkreverkontoret.


4.6 Vedtak

Avgjørelsesorganet treffer vedtaket. Reglene om vedtak står i forvaltningsloven kapittel V. Vedtaket skal være skriftlig, og det skal begrunnes.

Begrunnelsen skal inneholde:
• Regelen vedtaket bygger på, i tillegg bør regelens innhold gjengis
• De faktiske forhold vedtaket bygger på
• Hovedhensynene som har vært avgjørende for skjønnet 

Begrunnelsen kan begrenses til å omfatte reglene vedtaket bygger på og de faktiske forhold, dersom ytterligere begrunnelse kan svekke mulighetene for fremtidig dekning av kravet, jf. skattebetalingsloven § 3-3 første ledd. Begrunnelse kan også unnlates dersom søkeren gis fullt medhold, og det må antas at ingen av sakens parter vil være misfornøyd med vedtaket.

Dersom vedtaket resulterer i at pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng vil bli nedsatt, jf. folketrygdloven § 3-15 fjerde ledd, skal dette fremgå av vedtaket. Vedtaket må også opplyse om den manglende klageadgangen ved helt eller delvis avslag jf. skattebetalingsloven § 3-3.

Ved søknad om avdragsordning skal vedtak treffes innen tre uker etter at fullstendig søknad er mottatt av vedtaksorganet. I øvrige saker skal vedtak treffes senest innen tre måneder etter at fullstendig søknad er mottatt av vedtaksorganet.

Er skattyter representert ved fullmektig som ikke er advokat skal det legges frem skriftlig fullmakt. Dersom det ikke foreligger gyldig fullmakt skal vedtaket ikke sendes skattyters representant, men direkte til skattyter.
 
4.7 Veiledning

4.7.1 Det generelle veiledningsansvaret
Dersom skatteoppkreveren eller skattekontoret finner det lite sannsynlig at den fremsatte søknad vil resultere i lempning, bør skyldner før saken tas opp til behandling veiledes med hensyn til andre mulige løsninger. Veiledningen kan for eksempel innebære en anbefaling om å søke lempning på et annet grunnlag, anbefaling om å klage på ligningen eller informasjon om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Veiledningen kan også gå ut på en anbefaling om å justere det fremsatte tilbudet.

Dersom skyldner ønsker å opprettholde den fremsatte søknad, skal den alltid tas opp til behandling.  

4.7.2 Veiledning av skyldnere som får avslag på søknad om lempning
I mange av sakene hvor søknad om lempning avslås, vil det være vanskelig å se for seg en endelig løsning i form av en fremtidig nedbetaling av kravet. I disse tilfellene skal vedtaksorganet veilede skyldneren med hensyn til andre mulige løsninger. Veiledningsansvaret kan delegeres til underordnet organ i saker hvor dette anses som mest hensiktsmessig. Informasjonen til skyldner kan inntas i vedtaket eller formidles på annen måte.  

Veiledningen kan for eksempel omhandle informasjon om gjeldsordningsinstituttet eller om muligheten til å få ettergitt skatte- og avgiftskrav i medhold av skattebetalingsloven § 15-1. Der søknaden omhandler forhold knyttet til fastsettelsen av kravet, kan det være aktuelt å opplyse om muligheten til å få endret likning ved henvendelse/klage til fastsettingsmyndighetene eller informere om lempningsbestemmelsen i ligningsloven § 9-12.     

I saker hvor søknad om lempning avslås, men hvor den som sitter med vedtakskompetansen ser en realistisk mulighet for at saken kan finne sin løsning ved et forbedret tilbud fra skyldner, bør det indikeres overfor skyldner hva som skal til for at lempning innrømmes. Som regel vil dette knytte seg til størrelsen på et betalingstilbud, men det kan også tenkes å knytte seg til forhold som avdragstid på en betalingsavtale eller forhold knyttet til sikkerhetsstillelse. Ved avslag på søknad om lempning må den som treffer vedtaket for eksempel vurdere hvor høyt betalingstilbudet må være for at det skal bli ansett som innfordringsmessig tjenlig. Der avslaget er begrunnet med at lempning i tråd med søknaden vil være støtende eller egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral, vil det måtte vurderes om et høyere tilbud kan medføre at de støtende forhold ikke blir tillagt avgjørende vekt.

En antydning om hva som vil være et tilstrekkelig tilbud i den enkelte sak kan inntas i vedtaket eller formidles på annen måte til skyldner eller dennes fullmektig. I kommunikasjonen til skyldner må det imidlertid gå klart frem at de signaler som gis ikke innbærer at man binder seg til å akseptere et tilbud som tilsvarer det som foreslås av den som sitter med vedtakskompetansen. Det skal ikke treffes forhåndsvedtak i disse tilfellene, men i utgangspunktet bør et etterfølgende tilbud som tilsvarer det som er skissert som tilstrekkelig fra skatte- og avgiftsmyndighetene, aksepteres. Unntak kan tenkes der det fremkommer nye opplysninger av betydning for lempningsadgangen. Videre vil det ved utenrettslige gjeldsordninger som utgangspunkt være en forutsetning at øvrige kreditorer også aksepterer et slikt tilbud.

Kommunikasjonen med skyldner skal i ovenstående tilfeller forestås av den som har fattet vedtaket om avslag, eller av innstillingsorganet etter fullmakt fra organet som har vedtakskompetansen. Skatteoppkrever vil imidlertid alltid ha fullmakt til å skissere en løsning for skattyter som ligger innenfor egne fullmaktsgrenser. 


4.8 Underretning

Avgjørelsesorganet underretter så snart som mulig søkeren om avgjørelsen. Der direktoratet er rette myndighet underretter direktoratet skyldner om vedtaket. Skattekontoret underrettes normalt ved kopi av direktoratets vedtak. Skattekontoret underretter skatteoppkreveren om direktoratets eller eget vedtak.

Underretningen skal opplyse om at det ikke er klageadgang på vedtaket, jf. skattebetalingsloven § 3-3 første ledd siste setning. Underretningen skal også opplyse om søkers innsynsrett som part etter forvaltningsloven §§ 18 og 19.


4.9 Søkers innsynsrett

4.9.1 Innsynsrett etter forvaltningsloven
Innsyn etter forvaltningsloven gis til den som er part i saken.

Søker har innsynsrett i beskrivelsen av de faktiske forholdene i innstillingen. Innsynsretten etter forvaltningsloven § 18 første ledd begrenses av andre og tredje ledd, som unntar vurderinger som fremkommer i interne dokumenter. Videre begrenses retten av § 19. Hvor innsynsrett i forberedende organs vurderinger ikke er egnet til å avdekke etatens innfordringsstrategi, kan slikt innsyn likevel gis. Retten til partsinnsyn kan også begrenses av taushetsplikten, jf. forvaltningsloven § 13, med unntak i § 13 a – f.

Innsynsretten gjelder også elektroniske dokumenter, jf. offentleglova § 4, og gjelder på et hvert trinn av saksbehandlingen, også etter at vedtak er truffet.

Søkeren må selv be om innsyn. Organet som har dokumentet i sin besittelse tar stilling til begjæringen. Dette gjelder uavhengig av om organet besitter dokumentet i original eller i kopi.

Hvor den som begjærer innsyn etter forvaltningsloven ikke er part i saken, plikter man å vurdere innsynsbegjæringen etter offentleglovas regler. Man kan med andre ord ikke avvise anmodningen fordi den er begrunnet i feil lovverk.

4.9.2 Innsynsrett etter offentleglova
Innsynsrett etter offentleglova er først og fremst aktuelt for den som ikke er part i saken. I følge hovedregelen i offentleglova § 3, har ”alle” rett til innsyn i dokumentene i en konkret sak så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.

Dersom saken inneholder taushetsbelagte opplysninger, har oppkrever plikt til å bevare taushet om disse opplysningene, jf. offentleglova § 13. Forvaltningen har adgang til å bevare taushet om interne dokumenter, jf. offentleglova § 14. Når man mottar en konkret innsynsbegjæring plikter man å vurdere om det likevel bør gis innsyn i interne dokumenter, jf. offentleglova § 11. Hvor innsyn ikke er egnet til å avsløre etatens innfordringsstrategi, bør slikt innsyn gis.
 
4.10 Klage
Det er ikke klageadgang i saker om betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til det offentlige som kreditor, jf. skattebetalingsloven 3-3 første ledd siste setning.

Hvor søkeren kommer med nye opplysninger, vil henvendelsen kunne betraktes som en ny søknad.

 

4.11 Avvisning av gjentatt søknad
En forespørsel om fornyet behandling av en søknad kan avvises dersom søknaden ikke inneholder nye opplysninger.

Avvisning forutsetter at den gjentatte søknad er fremmet så nært i tid etter vedtaksdato at tidsfaktoren umulig kan medføre at søknaden får et annet utfall. Den gjentatte søknad skal alltid realitetsbehandles dersom den er fremmet mer enn ett år etter vedtaksdato.

4.12 Taushetsplikt
Alle som behandler saker etter denne meldingen har taushetsplikt, jf. skattebetalingsloven § 3-3 første ledd. For skatteoppkreverne er taushetsplikt instruksfestet, jf. Instruks for skatteoppkrevere § 2-7.

4.13 Pensjonsgivende inntekt
Etter folketrygdloven § 3-15 fjerde ledd skal pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng nedsettes når skatt og trygdeavgift blir ettergitt eller satt ned. Det er gitt nærmere bestemmelser om dette i forskrift 18. desember 1997 om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift, når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt.

5 Ikrafttredelse


Denne meldingen erstatter SKD-melding nr 2/08 av 1. februar 2008.

Meldingen trer i kraft 8. juli 2011.   
 

Fann du det du leitte etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.