Skattebegrensning ved liten skatteevne

Skatteklagenemda Publisert: 07.12.2017

  • Skriv ut
Saken gjelder spørsmål om skattepliktige for inntektsåret 2015 kommer inn under regelen om skattebegrensning etter skatteloven § 17-4. Klagen ble ikke tatt til følge.

Stor avdeling 01

NS 93/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I 2015 var skattepliktige [..] år og hadde en inntekt på kr 119 184 hvorav kr 119 183 var arbeidsavklarings­penger og kr 1 var kapitalinntekt. I følge innberetning mottok hun arbeidsavklaringspenger fra og med juni 2015. Alminnelig inntekt var kr 66 464.

Ved ordinær ligning for inntektsåret 2015, ble skattepliktige lignet på følgende måte:

 År 2015
 Personinntekt/Kapitalinntekt  kr 119 184
 Alminnelig inntekt kr 66 464
 Netto formue kr -9 997
 Utliknet skatt kr 14 110
 Inntekt etter skatt kr 105 074

Skatteoppgjøret ble sendt 22.06.2016.

Skattepliktige var i følge folkeregisteret samboer med A. Hun hadde ingen forsørgelsesbyrde.

Skattepliktige påklaget ligningen for 2015 med krav om skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 i brev av 02.02.2017.

I brev av 27.03.2017 fant skattekontoret at opplysningene i klagen var mangelfull og at det måtte sendes inn opplysninger om bolig-/strømutgifter, opplysninger om hvor lenge hun ville motta arbeidsavklaringspenger, samt sine framtidsutsikter for å komme i arbeid. Svarfristen ble satt til 10.04.2017.

Skattekontoret har ikke mottatt svar på sin forespørsel innen fristen."

Skattepliktiges klage ble sammen med skattekontorets redegjørelse og sakens øvrige dokumenter oversendt til sekretariatet for Skatteklagenemnda 2. mai 2017.

Sekretariatets innstilling ble sendt skattepliktige for innsyn 24.juni 2017 med frist til å komme med kommentarer til 12. juli 2017. Det er ikke mottatt merknader til innstilling.

Sekretariatets innstilling i saken ble behandlet av Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Ett medlem av Skatteklagenemnda dissenterte (sa seg uenig i sekretariatets innstilling). Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

 

"Det vises til skattepliktiges klage i sin helhet:

"Skattebegrensning Hei. Mitt navn er B. Jeg har levd nokså trangt økonomisk de siste årene. Jeg ønsker derfor å søke skattebegrensning. Jeg har dessverre ikke oversikt over inntekten min de siste årene, annet enn at jeg har levd på fattigdomsgrensen. Spør derfor om dere kan kikke i ligningen min og se om jeg har krav på å få skattebegrensning. Mvh B""

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattepliktige kan klage til skatteklagenemnda etter skatteforvaltningsloven § 13-3 første ledd. Vedtaket gjelder inntektsåret 2015.

Skatteoppgjøret for 2015 ble sendt skattepliktige den 22.06.2016, og klage over ligningen måtte leveres senest 10.08.2016, se ligningsloven § 9-2 fjerde ledd.

Klagen ble levert inn 02.02.2017, fem måneder etter utløpet av fristen, men mindre enn ett år etter at ligningen ble lagt ut. I slike tilfeller kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, se skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd.

Siden klagefristen er oversittet har skattekontoret vurdert om klagen likevel skal tas under behandling ut fra hensynene nevnt i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd. Saken kan ha stor betydning for den skattepliktige. Skattekontoret finner derfor at skattepliktiges forhold og spørsmålets betydning taler for at klagen tas under behandling. Klagen oppfyller for øvrig lovens krav til hva en klage skal inneholde, se skatteforvaltningsloven § 13-5 tredje ledd.

Skatteloven § 17-1 – begrensning ved lav alminnelig inntekt

Det fremkommer følgende i skatteloven § 17-1 første ledd:

"Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som:

a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller

b) mottar pensjon etter § 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven"

Skattepliktige har ikke mottatt noen av de stønadene som gir rett til skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 (1). Klagen må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

Skattebegrensning etter skatteloven § 17-4

Spørsmålet er om skattepliktige har krav på skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 første ledd:

"Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse."

Videre fremgår det i andre ledd:

"Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader."

I tredje ledd fremgår:

"Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l."

Bestemmelsen åpner for en konkret vurdering av behovet for skattebegrensning. Etter ordlyden må skattepliktiges inntekt og andre fordeler ikke kunne "anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold". I tillegg må skattepliktiges generelle økonomiske stilling være slik at det foreligger et "påtakelig behov" for skattenedsettelse. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at bestemmelsens anvendelsesområde er snevert.

I følge Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-4 skal det ikke beregnes skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter visse korrigeringer) ikke overstiger kr 135 700 for enslige, herunder enslige forsørgere og ikke meldepliktige samboere, som omfattes av persongruppene i skatteloven § 17-1 (1) bokstav a og b.

Med et beregningsgrunnlag på kr 66 464 ligger skattepliktige under inntektsgrensen for gruppen som omfattes etter § 17-1.

Brutto inntekt var kr 119 184 og utlignet skatt var kr 14 110. Disponibelt per måned etter skatt var ca. kr 8 700. Skattepliktige hadde samboer, som gir en økonomisk fordel med tanke på utgifter som husleie, strøm og dagligvarer. Skattepliktige hadde heller ikke forsørgeransvar.

Bruttoinntekten i 2016 økte til kr 183 410. Samboeren hadde en tilsvarende inntekt i 2016, slik at samlet brutto var over kr 360 000. Med lav gjeld, ikke forsørgelsesbyrde og ikke mottatt sosiale stønader eller bostøtte, antar vi at inntekten i 2016 hadde økt, og var tilstrekkelig.

"Det følger av forarbeidene til skatteloven at skattebegrensning etter § 17-4 gis til de som virkelig er avhengig av å leve på lave inntekter. Med dette menes skattytere som har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv. Skattepliktige har mottatt arbeidsavklaringspenger fra og med juni 2015. Arbeidsavklaringspenger er i utgangspunktet en midlertidig ytelse hvor målet er å skaffe og beholde arbeid. Skattekontoret har etterspurt opplysninger om hvor lenge skattepliktige har fått innvilget arbeidsavklaringspenger, samt opplysninger om hennes framtidsutsikter med tanke på arbeid, uten å ha mottatt svar.

Skattekontoret legger til grunn at skattepliktiges lave inntekt er forbigående, og vilkårene for skattebegrensning er derfor ikke oppfylt, jf. skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. Skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage for inntektsåret 2015 realitetsbehandles, og at klagen tas til følge.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, men har kommet til et annet resultat.

 

Konkret vurdering av den økonomiske situasjonen

Skattepliktige hadde i inntektsåret 2015 en alminnelig inntekt på kr 66 464 som var lavere enn beløpsgrensen på kr 135 700 for skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 jf. Stortingets skattevedtak § 6-4. Isolert sett kan dette tale for at behovet for skattebegrensning er til stedet. Det må imidlertid foreligge andre forhold enn lav inntekt for at skattebegrensning skal innrømmes.

Skattekontoret anmodet skattepliktige i brev datert 27. mars 2017 om opplysninger om bolig-/strømutgifter, opplysninger om hvor lenge hun ville motta arbeidsavklaringspenger, samt sine framtidsutsikter for å komme i arbeid. Det er ikke mottatt noe svar og sekretariatet har under foretatt en vurdering av skattepliktiges økonomiske situasjon på bakgrunn av de opplysningene som foreligger.

Skattepliktige hadde i 2015 en inntekt i form av arbeidsavklaringspenger på kr 119 183. Med fradrag for utlignet skatt på kr 14 110 hadde skattepliktige kr 105 073 til disposisjon. Dette gir et gjennomsnitt på kr 8 756 per måned.

Utfra opplysningene i Folkeregisteret er skattepliktige samboer, og de har vært bosatt sammen på følgende adresser for 2015:

 dd.mm 2015 -  C[adresse] 
 dd. mm 2015 - dd.mm 2015 D[adresse]
 dd.mm 2014 - dd.mm 2015 E[adresse]

 

Det er ikke mottatt noen opplysninger fra skattepliktige om hvordan bokostnader hun har hatt. I følge sekretariatets opplysninger var husleien for D [adresse] kr 6 000 i måneden. Det antas at utgifter til strøm kommer i tillegg. I mangel av andre opplysninger foreslås det å legge til grunn at skattepliktige har betalt halvparten av husleien og at husleien for skattepliktige har vært kr 3 000 i måneden. I tillegg anslås det at skattepliktiges andel av månedlige strømutgifter er kr 600.

Ved å ta hensyn til dette hadde skattepliktige omlag kr 5 156 i gjennomsnitt per måned til øvrig privat forbruk.

I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold" har sekretariatet tatt utgangspunkt i Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett. For 2015 viser budsjettet for en kvinne i skattepliktiges aldersgruppe i en husholdning på to personer, at rimelig nøkternt forbruk er på kr 6 610 per måned. Det er da tatt hensyn til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholds-artikler, møbler, telefon og media. Reisekostnadene er korrigert fra kr 680 i SIFOs referansebudsjett til kr 745 som etter sekretariatets opplysninger var prisen for 30-dagersbillett for Y i 2015. Skattepliktige eier ikke bil ifølge selvangivelsen og det er derfor ikke tatt hensyn til utgifter til bil.

I denne saken har skattepliktige hatt ca. kr 1 454 mindre per måned til øvrig privatforbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett. Sekretariatet understreker at de beløp som er fremkommet ovennevnte beregning kun er et hjelpemiddel for å kunne danne seg et bilde av skattepliktiges økonomiske situasjon. Sekretariatet er likefull av den oppfatning at et gjennomsnittlig beløp per måned til øvrig forbruk som er negativt med kr 1 454 taler for at det foreligger et "påtakelig" behov for skattebegrensning.

I henhold til skatteloven § 17-4 (2) skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. I denne saken finnes det ingen opplysninger som tilsier at samboer har hatt muligheten til å bidra til skattepliktiges underhold utover å dekke sin andel av utgifter til felles hushold.

Videre følger det av skatteloven § 17-4 (3) bokstav c at det skal i alminnelighet ikke gis skattebegrensning når inntektsnedgangen er forbigående. I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at inntektsnedgang som ikke varer mer enn 2-3 år er forbigående.

I følge skatteoppgjøret for 2014 hadde skattepliktige ingen skattepliktig inntekt, og det var heller ikke utlignet skatt. Fra mm 2015 mottar skattepliktige arbeidsavklaringspenger. Dette er i utgangspunktet en midlertidig ytelse fra NAV for å komme i arbeid. Skattekontoret anmodet i brev datert 14. mars 2017 skattepliktige om å opplyse/dokumentere hvor lenge hun mottar arbeidsavklaringspenger, og hvordan hennes framtidsutsikter for å komme i arbeid er. Det er ikke mottatt noen svar på dette brevet. I følge innberettede opplysninger mottok skattepliktige arbeidsavklaringspenger i hele 2016, og hun mottar fortsatt arbeidsavklaringspenger i 2017. Det kan tyde på at inntektsnedgangen ikke er forbigående, og at det kan ta noe tid før skattepliktige vil være i inntektsgivende arbeid.

Sekretariatet finner etter en skjønnsmessig totalvurdering at skattepliktige ikke har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", og at inntektsnedgangen ikke kan sies å være forbigående. Sekretariatet innstiller på at skattepliktige innrømmes skattebegrensning etter skatteloven § 17-4.

I det tilfelle at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt skal selve skatteberegningen/skattenedsettelsen følge av skatteloven § 17-1. I dette tilfellet er skattepliktige under beløpsgrensen, og det skal da ikke utlignes skatt. Utlignet skatt endres fra kr 14 110 til kr 0.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt 

 

                                 v e d t a k

 

Klagen tas til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Ved Skatteklagenemndas behandling av klagen i alminnelig avdeling dissenterte medlem Jansson. Nemndas medlem Jansson har avgitt slikt votum (begrunnelse for dissensen):

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Uenig i at hun fyller vilkårene for skattebegrensning i 2015, da inntektsreduksjonen må anses forbigående. Det vises til at hun fikk en markert inntektsøkning i 2016, ettersom hun fikk innvilget AAP for hele året."

Sekretariatet viser til innstillingen til Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Det er riktig at skattepliktige har en inntektsøkning for inntektsåret 2016, men denne økningen skyldes at hun mottar arbeidsavklaringspenger for hele inntektsåret. Selv om skattepliktige har en inntektsøkning i inntektsåret 2016 er skattepliktige under inntektsgrensen for gruppen som omfattes av § 17-1 (lav alminnelig inntekt), hun har kr 100 413 og inntektsgrensen for 2016 er 139 400.  

Skattekontoret har etterspurt opplysninger om hvor lenge hun ville motta arbeidsavklaringspenger, samt hvordan framtidsutsikter hun har for å komme i arbeid. Det er ikke mottatt noe svar på dette brevet, men som nevnt tidligere mottar skattepliktige fortsatt arbeidsavklaringspenger i 2017. Det er heller ingen opplysninger som tilsier at hun er under utdannelse (hun har ikke mottatt lån fra Lånekassen), eller at hun er på vei ut i arbeidslivet slik at det er ingen opplysninger som tilsier en inntektsøkning utover at hun for inntektsåret 2016 mottar arbeidsavklaringspenger for hele året.

Skattepliktige har hatt ca. kr 1 454 mindre per måned til øvrig privatforbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett. Det ble under behandlingen av skattepliktiges klage også foretatt en vurdering for inntektsåret 2016. Skattepliktiges var her under inntektsgrensen for gruppen som omfattes av § 17-1 (lav alminnelig inntekt) og i følge en forenklet vurdering av skattepliktiges økonomiske situasjon hadde skattepliktige ca. kr 1 113 per måned mer til øvrig privatforbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett, men sekretariatet vil her understreke at det her er lagt til grunn at skattepliktige har bokostnader (husleie, strøm o.l.) med kr 3 000 per måned noe som må sies å være lavt.

Skattepliktiges samboer er av skattekontoret innvilget skattebegrensning for inntektsåret 2015. Samboeren er født i [..] og har mottatt arbeidsavklaringspenger.

Sekretariatet vil bemerke at skattepliktige som et utgangspunkt ikke kan få taushetsbelagte opplysninger om en annen skattepliktiges forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 3-1. Unntak gjelder hvis den andre skattepliktiges forhold har direkte betydning for skattepliktiges ligning, jf. Sivilombudsmannen i Utv. 2000/1484 og FIN i Utv. 1986/52. Sekretariatet mener i denne saken at inntektsopplysninger om skattepliktiges samboer kan ha betydning i forhold til hva denne saken gjelder. Skattepliktige gjøres med dette oppmerksom på at disse opplysningene er taushetsbelagte, jf. skatteforvaltningsloven § 3-9.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at inntektsnedgangen er forbigående og mener at dette sammen med hva skattepliktige har hatt disponibelt tilsier at hun tilfredsstiller vilkårene for skattebegrensning for inntektsåret 2015.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 28.09.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at inntektsnedgangen er forbigående. Skattepliktige fyller da ikke vilkårene for skattebegrensning, jf. skatteloven § 17-4 (2) c.

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

                                        v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fann du det du leitte etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.