Spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt som følge av uoppgitt kapitalinntekt fra utlandet

Skatteklagenemda Publisert: 08.11.2017

  • Skriv ut
Sakens gjelder spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt som følge av uoppgitt kapitalinntekt fra Sverige, herunder om det kan anses unnskyldende at den skattepliktige har betalt skatt i utlandet, jf. lov av 27.05.2016 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 14-3. Klagen ble ikke tatt til følge.

Stor avdeling 01

NS 105/2017

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht.skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den skattepliktige leverte selvangivelsen for inntektsåret 2014, men hun førte ikke opp inntekt eller formue i utlandet (vedlegg 1). Hun mottok skatteoppgjøret 24.06.2015 (vedlegg 2).

Skattekontoret mottok kontrolloppgaver fra Sverige som viser at den skattepliktige har kapitalinntekt i utlandet for inntektsåret 2014 (vedlegg 3).

Skattekontoret sendte et anmodningsbrev 15.11.2016 og vi ba om flere opplysninger vedrørende inntekter i utlandet (vedlegg 4).

Den skattepliktige svarte ikke på brevet.

Skattekontoret sendte ut et varsel 13.01.2017 (vedlegg 5). Vi varslet om at likningen ville bli endret i samsvar med kontrolloppgaver fra Sverige. Det ble også varslet om at tilleggsskatt ville bli vurdert.

Den skattepliktige svarte ikke på brevet.

Skattekontoret fattet et vedtak 16.03.2017 (vedlegg 6). Vi la til grunn at den skattepliktige er skattepliktig til Norge for inntekter mottatt fra Sverige. Det ble også ilagt tilleggsskatt på kr 7 137.

Den skattepliktige og skattekontoret hadde en dialog på epost mellom 04.04.2017 og 11.04.2017 (vedlegg 7 til 10).

Den skattepliktige sendte epost med klage til skatteklagenemnda 11.04.2017 (vedlegg 11 til 15)."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok skattepliktiges klage og sakens dokumenter 18. mai 2017. Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige 6. september 2017. Det er ikke kommet inn merknader til innstillingen.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"Den skattepliktige påklager tilleggsskatten med grunnlag i at inntekten skattlegges i Sverige.

Hun forklarer videre at det ikke var med hensikt å unnlate beskatningen i Norge, men siden inntekten skattlegges i Sverige trodde hun ikke at dette måtte oppgis i Norge.

Hun bestrider også tilleggsskatten ettersom hun bevisst ikke holdt tilbake informasjon."

 

Skattekontorets vudering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Saken tas opp til vurdering etter skatteforvaltningsloven.

Fristen for å klage er seks uker etter skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Vedtaket er datert 16.03.2017. Klagen er mottatt 11.04.2017.

Med utgangspunkt i klagens dato er klagen kommet innen klagefristen. Klagen oppfyller også vilkårene i skatteforvaltningsloven § 13-5.

Skattekontoret er etter dette av den oppfatning at klagen bør tas opp til behandling.

Skatteklagenemnda er korrekt klageorgan, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd.

Problemstillingen i saken er hvorvidt det er grunnlag for å ilegge skattyteren tilleggsskatt.

Skattepliktige som har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, ilegges

tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler, jf. skatteforvaltningen § 14-3.

Tilleggsskatt skal etter reglene i skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd ilegges hvis den skattepliktige gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene som har eller kan føre til skattemessige fordeler.

Skattekontoret kan ikke se at den skattepliktige oppga kapitalinntekter eller formue fra Sverige under likningsbehandlingen for 2014. Skattekontoret finner det på denne bakgrunn klart sannsynliggjort at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Dette gjelder både selve opplysningssvikten og størrelsen på det uoppgitte beløpet. Grunnvilkårene for tilleggsskatt er derfor oppfylt.

Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd.

Om det foreligger unnskyldelige forhold, kan skattekontoret bare ilegge tilleggsskatt hvis det er klar sannsynlighetsovervekt for at de unnskyldelige forholdene ikke har vært årsak til opplysningssvikten.

Norske myndigheter mottar automatiske kontrolloppgaver (AKU-oppgaver) fra utenlandske skattemyndigheter gjennom OECD samarbeidet (vedlegg 3). Skattekontoret mottok oppgaver knyttet til den skattepliktige, som viser mottatte kapitalinntekter fra Sverige i inntektsåret 2014.

Den skattepliktige mener hun bevisst ikke holdt tilbake informasjon fra skattekontoret.

Den skattepliktige flyttet til Norge i 2012. Når en skattepliktig tar opphold her i riket er hun forpliktet til å sette seg inn i hvordan skattesystemet fungerer. Skatteetaten er også tidlig ute hvert år med viktig informasjon i forbindelse med innlevering av selvangivelsen. At opplysningene gis til riktig tid, er viktig for fastsettelsen av skatteplikten. Det påpekes at den skattepliktige selv skal kontrollere at alle poster i selvangivelsen er kommet med. Informasjonen om dette blir gitt gjennom media, i selvangivelsen også videre, og skulle være tilgjengelig for alle.

Vi hadde ikke hatt kjennskap til den skattepliktiges kapitalinntekter i utlandet dersom skattekontoret ikke hadde fått tilgang til denne informasjonen fra tredje part.

Den skattepliktige mottok i perioden for innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2015 et informasjonsbrev fra skattekontoret i forbindelse med renteinntekt fra utlandet. Den skattepliktige førte som følge av dette på kr 35 i renteinntekt fra utlandet. Skattekontoret har i ettertid fått dokumentasjon fra den skattepliktige om at total renteinntekt utgjør kr 3 697 fra utlandet. Skattekontoret påstår ikke at den skattepliktige med hensikt har unnlatt å oppgi korrekte opplysninger til skattekontoret, men vi stiller oss tvilende til i hvilken grad hennes påstander vedrørende uvitenhet og kunnskap er oppriktige.

Misforståelse av opplysningsplikten kan heller ikke frita den skattepliktige for sin lovpålagte

selvangivelsesplikt. Skatteforvaltningsloven 14-3 inneholder ikke noe vilkår om subjektiv skyld. Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt vil således være oppfylt selv om det ikke forelå intensjon om å gi uriktige opplysninger.

Etter skattekontorets vurdering kan unntaksbestemmelsen ikke komme til anvendelse i denne saken. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger andre unnskyldelige forhold etter skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Skattekontoret fastholder dermed den ilagte tilleggsskatten, og opprettholder utmålingen av tilleggsskatten til 10 %.

Den skattepliktige bemerker at det er betalt skatt til utlandet for kapitalinntekter i Sverige.

Skattekontoret innvilger fradrag for betalt skatt til Sverige etter nye opplysninger fra den skattepliktige. Som følge av beregnet kreditfradrag er tilleggsskatten redusert fra kr 7 137 til kr 2 515 og den skattepliktige er gitt fullt medhold i samtlige punkter vedrørende skattlegging av kapitalinntekt og innrømmelse av fradrag for skatt i utlandet (vedlegg 16 og 17)."

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage tas til følge.

 

Formelle forhold

Skattepliktige har adgang til å påklage skattekontorets vedtak om skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven § 13-1. Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Fristen for å påklage skattekontorets vedtak av 16. mars 2017 om endring av skattepliktiges ligning for inntektsåret 2014, var seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Skattepliktiges klage er sendt 11. april 2017 og er rettidig mottatt.

 

Spørsmål om tilleggsskatt

Skattepliktige er svensk statsborger, men i henhold til folkeregisteret bosatt i Norge. Skattekontoret har mottatt oppgaver fra Sverige som viser at skattepliktige har mottatt renteinntekt og gevinst ved salg av fondsandeler fra Sverige. Skattepliktige har i klageomgangen dokumentert kapitalinntekten og beløpet hun har betalt i skatt til Sverige. På dette grunnlag har skattekontoret omgjort tidligere vedtak, og innrømmet kreditfradrag med kr 46 309.

Spørsmålet i foreliggende sak er om skattepliktige skal ilegges tilleggsskatt for å ikke ha oppgitt kapitalgevinst med kr 262 795 ved salg av fondsandeler i A.

Det følger av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 andre ledd at reglene om tilleggsskatt, jf. §§ 14-3 til 14-6, får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Tilsvarende gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

Ettersom vedtak i saken treffes etter 1. januar 2017, og samlet tilleggsskatt ville blitt høyere etter ligningsloven, kommer skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt til anvendelse.

Skatteforvaltningslovens system for ileggelse av tilleggsskatt innebærer først en vurdering av de objektive vilkårene i § 14-3 første ledd. Såfremt disse er oppfylt, må det tas stilling til om det foreligger unnskyldelige forhold, jf. § 14-3 andre ledd eller andre unntak fra tilleggsskatt etter § 14-4.

Skatteforvaltningslovens § 14-3 første ledd lyder:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

Bestemmelsen må ses i sammenheng med skatteforvaltningsloven § 8-1 som angir skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt. Ifølge bestemmelsen skal skattepliktige opptre aktsomt og lojal, herunder påse at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid. For at det skal kunne ilegges tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i § 14-3 første ledd er oppfylt, se HRD Rt. 2008/1409 (Sørum) og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3.

Fordel vunnet ved kapital er skattepliktig inntekt, jf. Skatteloven § 5-20 jf. § 5-1. Det følger av skatteloven § 2-1 (1) at alle fysiske personer som er bosatt i Norge er skattesubjekter. Skatteplikten omfatter inntekt som er opptjent både her i riket og i utlandet, jf. Skatteloven § 2-1 (9). Sekretariatet legger til grunn at Norge har beskatningsrett til kapitalgevinsten skattepliktige mottok ved salg av fondsandelene i Sverige, og tilføyer at skattepliktige ikke synes å bestride denne retten.

Skattepliktige har ikke oppgitt kapitalgevinsten i selvangivelsen for inntektsåret 2014, og inntekten er dermed ikke kommet til beskatning ved ordinær ligning. På dette grunnlag har skattepliktige gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, jf. Skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Sekretariatet anser opplysningssvikten og størrelsen på den skattemessige fordelen bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Unnskyldelige forhold

Tilleggsskatt skal ikke fastsettes såfremt forholdet må anses "unnskyldelig", jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Det skal foretas en konkret vurdering hvor det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre. I lovens forarbeider forutsettes det at unnskyldningsgrunnene skal anvendes i større utstrekning enn etter gjeldende rett, og at dette skal medføre en lempeligere behandling av de skattepliktige, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 214. 

Skattepliktige forklarer at hun ikke bevisst har holdt tilbake informasjon fra skattekontoret. Hun hadde ikke lest skattekontorets anmodning om tilleggsopplysninger og varselbrev før hun skulle åpne selvangivelsen for 2016 i Altinn. Skattepliktige anfører at hun handlet i god tro med tanke på oppgivelse av inntekten i Sverige og Norge. Ettersom skattepliktige kjøpte og solgte fondene i Sverige, trodde hun at gevinsten skulle skattlegges her – noe det svenske skatteverket også krevde. Tilsvarende gjelder for renteinntekten fra Byggsigurd. Hennes hensikt har aldri vært å unndra skatt.

I lovens forarbeider legges det til grunn at rettsvillfarelse som den klare hovedregel ikke vil være et unnskyldelig forhold. Selv om det kan være forståelig at skattepliktig tar feil av reglene, vil det ofte måtte legges til grunn at skattepliktig burde ha innsett at dette kunne være et tvilsomt spørsmål og at det derfor ikke var gitt at skattemyndighetene ville dele hans oppfatning, jf. Rt-2006-333 avsnitt 46 og 47. Unntaksvis vil den skattepliktige kunne unnskyldes dersom vedkommende har gjort så godt han eller hun kunne men likevel har misforstått på en aktsom måte, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 214.

Skattepliktige har en plikt til å sette seg inn i de skattereglene som gjelder for sine inntektsforhold. Spørsmål om beskatningsrett og metoder for å unngå dobbeltbeskatning reguleres av norsk skatterett sammenholdt med skatteavtalen inngått mellom Norge og de nordiske land av 23. september 1996 (den nordiske skatteavtalen ). For personlige skattepliktige kan det være utfordrende å sette seg inn i disse regelsettene, og vurdere om den aktuelle inntekten er skattepliktig og eventuelt hvordan den skal oppgis. Skattepliktige har videre betalt skatt til Sverige, og hadde slik sett ikke en like klar oppfordring til å ta stilling til disse spørsmål. Dette taler for å anse opplysningssvikten unnskyldelig. I den sammenheng kan det også vises det til lovens forarbeider hvor det fremgår at man i vurderingen etter § 14-3 andre ledd bør ta hensyn til å om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en eller lojal og aktsom skattepliktig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 215.

Etter sekretariatets vurdering må skattepliktiges forhold anses unnskyldelig. Det legges særlig vekt på at inntekten allerede er skattlagt i Sverige, og at skattepliktige synes å ha misforstått reglene på en aktsom måte. Det legges også vekt på at lovgiver i flere anledninger har gitt uttrykk for at unnskyldningsgrunnene bør anvendes i større utstrekning, se. Prop. 38 L (2015-2016) s. 214.  

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

                                          v e d t a k

 

Klagen tas til følge. Tilleggsskatt for inntektsåret 2014 bortfaller.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 25.10.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Mari Cecilie Gjølstad, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

           

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda bemerket at det følger av forhåndsutfylt selvangivelse pkt. 1.5.6 at skattepliktige skal opplyse om inntekt i utlandet. Det foreligger ikke opplysninger i saken som tilsier at det er unnskyldelige forhold som er grunnen til at dette ikke er gjort her. Nemnda er enig i skattekontorets vurdering.

 

Nemnda traff slik enstemmig

 

                                        v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

 

 

 

 

 

 

Fann du det du leitte etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.