Hopp til hovedinnholdet på siden

Rettleiing til utfylling av Næringsoppgåve 1 for 2009

Rettledning, 1. mars 2010 Del/tips Utskriftversjon  Bokmål

Fastsett av Skattedirektoratet for inntektsåret 2009

Nytt for 2009

Kven skal levere Næringsoppgave 1

Kven kan få fritak for levering av næringsoppgåve?

Selskap

Vedlegg til næringsoppgåva

Om levering av oppgåva

Opplysningar om rekneskapsførar

Skatteplikt til fleire kommunar

Særleg om bruken av forteikn i skjema

Generelle opplysningar

Generelt om resultat og balanse

Skattemessig resultatrekneskap

Kapitalposter

Balanse – skattemessige verdiar

Skattemessig eigenkapital

Ikkje skattlagd eigenkapital

Gjeld

Fordeling av næringsinntekt og utrekning av personinntekt

Nytt for 2009

Nytt i 2009 om fritak for levering av næringsoppgåve, sjå nedanfor!

Nye postar: (7098) for privat bruk av elektronisk kommunikasjon i resultatrekneskapen og (1120) for saldogruppe j i balansen.

Feltet for ”Tilleggsopplysningar og spesifikasjonar” og postane 0210, 0220 og 0230 er fjerna. Tidlegare post 0340 er flytta og endra til post 0300.

Presisering!

Postane 70007080 skal berre nyttast til transportmidlar! Kostnader knytta til maskiner og reiskapar som vert nytta i produksjonen (eks. traktor, gravemaskin, skurtreskjar, lassbærar, showel,  mm.), skal førast i postane 6200, 6695 og 7500.

Til toppen

Kven skal levere Næringsoppgave 1

Næringsdrivande plikter å levere næringsoppgåve jfr. ligningsloven § 4-4 (1).

Næringsoppgåve 1 er spesielt tilpassa for dei næringsdrivande som ikkje har årsrekneskapsplikt etter rekneskapslova § 1-2. Næringsdrivande som leverer næringsoppgåve, har bokføringsplikt etter bokføringslova. Dersom eit føretak / ein næringsdrivande som ikkje har årsrekneskapsplikt etter rekneskapslova, frivillig utarbeider fullt årsoppgjer etter reglane i rekneskapslova, kan Næringsoppgåve 2 (RF-1167) nyttast i staden for Næringsoppgåve 1.

Dei som ikkje blir rekna for å vere næringsdrivande (ikkje pliktar å levere næringsoppgåve), men som driv utleige av fast eigedom, skal nytte skjemaet: "Årsoppgjer for utleige av fast eigedom" (RF-1189). Dette gjeld også for utleige av jordbruksareal og våningshus.

Enkeltpersonføretak som har fleire enn 20 tilsette, eller som samla har eigedelar med verdi over 20 millionar kroner skal levere Næringsoppgåve 2.

Kommunale føretak som er ein del av kommunen som juridisk person, og som følgjer kommunale prinsipp ved utarbeiding av årsrekneskap, skal i utgangspunktet levere Næringsoppgåve 1. Dersom det kommunale føretaket frivillig utarbeider fullt årsoppgjer, oppgjort og vurdert etter føresegnene i rekneskapslova, kan føretaket i staden levere Næringsoppgåve 2.

Biletkunstnarar som berre driv produksjon av kunstverk som nemnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om meirverdiavgift § 5 nr. 1 bokstav a, skal ikkje levere Næringsoppgåve 1. Desse skal levere "Næringsoppgåve for biletkunstnarar" (RF-1242).

Til toppen

Kven kan få fritak for levering av næringsoppgåve?

For enkeltpersonføretak som driv verksemd, og som i året ikkje har hatt brutto driftsinntekter (post 9900 i næringsoppgåva) over kr 50 000, er det frå 2009 innført ei innrapporterings-ordning med fritak for å levere næringsoppgåve som vedlegg til sjølvmeldinga. Det er førebels avgrensa kven som kan nytte ordninga. Meir om ordninga, og kven som kan nytte ho, finn du i ”Starthjelp for næringsdrivande” RF-2003.

Til toppen

Selskap

Ansvarleg selskap og kommandittselskap skal i utgangspunktet levere Næringsoppgåve 1 (RF-1175) som vedlegg til selskapsoppgåva dersom selskapet har mindre enn fem millionar kroner i sals­inntekt, færre enn fem tilsette og færre enn seks deltakarar. Selskapet kan velje å levere Næringsoppgåve 2 (RF-1168) i staden. Dersom ikkje alle vilkåra som er nemnde ovanfor, er oppfylte, eller ein av deltakarane er ein juridisk person med avgrensa ansvar, har selskapet årsrekneskapsplikt. Selskap med årsrekneskapsplikt skal levere Næringsoppgåve 2 som vedlegg til selskapsoppgåva.

Aksjeselskap skal bruke Næringsoppgåve 2 (RF-1167).

Samvirkeføretak som driv verksemd og har salsinntekter under to millionar kroner per år, har berre bokføringsplikt. Dei kan velje om dei vil levere Næringsoppgave 1 eller 2..

Skattefrie institusjonar som likevel har skatteplikt, og som har bokføringsplikt, kan bruke Næringsoppgåve 1 (RF-1175) som vedlegg til Sjølvmelding for aksjeselskap o.a. (RF-1028).

Til toppen

Vedlegg til næringsoppgåva

Alle næringsdrivande innanfor jordbruk/gartneri, skogbruk, pelsdyrnæring og reindrift, og dei som driv skiferproduksjon i Nord-Troms og Finnmark, skal  saman med næringsoppgåva levere tilleggsskjema (RF-1177). For desse er det utarbeidd ei spesiell rettleiing, RF-1178.

Alle som leverer Næringsoppgåve 1 (RF-1175), må normalt også levere  "Avskrivingsskjema" (RF-1084), og dersom det er aktuelt, skjemaet "Gevinst- og tapskonto" (RF-1219).

Enkeltpersonføretak som har næringsinntekt, skal også levere ”Skjema for utrekning av personinntekt” (RF-1224).

Krev ein frådrag for kostnader i samband med stasjonsvogn, varebil, lastebil under 7,5 tonn eller personbil (nytta meir enn 6000 km i næring), skal bilskjema (RF-1125) leverast saman med sjølvmeldinga.

Fiskarar og fangstfolk som driv verksemd og som har bokføringsplikt, skal levere Næringsoppgåve 1 og ”Lottskjema”  (RF-1213) med utfylt del B og C som vedlegg til sjølvmeldinga. Dei som ikkje sjølv driv verksemd (t.d vanlege lottakarar), skal berre levere ”Lottskjema” (RF-1213).

 Alle som driv drosje- og lastebilnæring, skal som vedlegg til næringsoppgåva fylle ut "Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæring" (RF-1223).

Alle som driv overnattings- og serveringsstader med skjenkjerett for øl, vin eller brennevin, skal som vedlegg til Næringsoppgåva fylle ut og levere "Tilleggsskjema for overnattings- og serveringsstader med skjenkjerett for øl, vin og brennevin" (RF-1122).

Til toppen

Om levering av oppgåva

Sjølvmelding, næringsoppgåve og andre pliktige skjema kan leverast elektronisk via Altinn, sjå rettleiinga til sjølvmeldinga.

Vel ein å levere næringsoppgåve på papir, er det høve til å sende inn datautskrift i staden for Næringsoppgåve 1, jf. forskrift gitt av Skattedirektoratet 24. oktober 1988. Forskrifta stiller detaljerte krav til innhald, utforming og kvalitet/format på utskrifta.

Til toppen

Opplysningar om rekneskapsførar

Etter § 3 i lov om autorisasjon av rekneskapsførarar skal namn og forretningsadresse på ekstern rekneskapsførar førast på alle dokument som rekneskapsføraren utarbeider for oppdragsgivaren. Det er avsett eit eige felt for dette. Det skal givast opplysningar om den eksterne rekneskapsføraren har ført rekneskapen og/eller har fylt ut næringsoppgåva.

Til toppen

Skatteplikt til fleire kommunar

Dersom det føreligg skatteplikt til fleire kommunar, skal sjølvmeldinga med alle pliktige vedlegg leverast til eitt skattekontor. Det same gjeld deltakarlikna selskap som leverer selskapsoppgåve med pliktige vedlegg. Enkeltpersonføretak med skatteplikt til fleire kommunar vert oppfordra til å levere RF-1034 ”Skjema for fordeling av stedbunden inntekt og formue mellom kommuner 2009” som vedlegg til sjølvmeldinga.

Til toppen

Særleg om bruken av forteikn i skjema

Hovudregel

I utgangspunktet skal alle tal innrapporterast utan forteikn når det klart går fram av leieteksten om talet skal leggjast til eller trekkjast frå i forhold til den samanhengen det blir ført inn i. Det skal ikkje brukast minusteikn når teksten fortel at det dreier seg om kostnader, underskott, o.a., og tilsvarande ingen plussteikn ved inntekter, overskott o.l.

Eit unntak frå dette kan illustrerast ved dette eksemplet:

Ein utleigeaktivitet har i inntektsåret gitt større kostnader enn inntekter:

Inntekter       30 000

Kostnader      35 000

Underskott    - 5 000

For å føre dette underskottet på 5 000 kroner inn i ein post med leie­tekst "Inntekt ved utleige", må ein setje beløpet med negativt forteikn for å kunne trekkja det frå – det er ein kostnad (det motsette av leieteksten) og ikkje ei inntekt.

Presiseringar

Dersom eit felt har førehandstrykt forteikn (positivt eller negativt), skal talet som blir innrapportert, vere utan forteikn. Forteikn bruker ein berre i dei tilfella der ein ønskjer å innrapportere eit beløp med omvendt forteikn av det som er førehandstrykt.

I sum- og resultatfelt bruker ein alltid minusteikn når summen er negativ.

Til toppen

Generelle opplysningar

For enkeltpersonføretak skal fødselsnummer (11 siffer) førast på næringsoppgåva, og for selskap skal organisasjonsnummer førast på. Dersom føretaket ligg i annan kommune enn bustadkommunen til  utøvaren, er det adressa til føretaket som skal førast inn  i skjemaet.

Her skal ein òg gi opp talet på årsverk som er utførte av tilsette i rekneskapsåret. Som eksempel blir to 50 %-stillingar rekna som eitt årsverk.

Spesifikasjon av varelager

Skattemessig verdi av varebehaldning skal setjast til kjøpsverdi. For varer som er tilverka i verksemda, skal verdien av behaldninga setjast til tilverkingsverdi, det vil seie verdien av direkte tilverkingskostnader som råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff (brensel, smørjing, produksjonsstraum o.l.) og produksjonslønn.

Bygg/anlegg som er oppført for eiga rekning for vidaresal, blir verdsett til tilverkingsverdi.

    

Bokforlag og bokhandlarar har på visse vilkår høve til å vike frå tilverkings- og kjøpsverdi ved verdsetjing av behaldninga av bøker, jf. § 14-5 i Finansdepartementet si forskrift av 19. november 1999 nr.1158.

Postane 0110–0170

Den skattemessige verdien av varelageret skal førast i postane 01100165. Sum i post 0170 skal overførast til post 1495 i balansen og (bortsett frå jordbruk, postane 0150 og 0160) til post 4.4.3 i sjølvmeldinga(RF-1030). Varelageret blir vurdert etter FIFU-prinsippet dersom varene ikkje kan individualiserast. Postane 0150 og 0160 skal berre nyttast av næringsdrivande innanfor jordbruk, sjå spesiell rettleiing RF-1178.

Bruttoforteneste på innkjøpte varer for vidaresal

Formålet med spesifikasjonen er å kome fram til verksemda si oppnådde bruttoforteneste (post 0260) på omsetninga av handelsvarer. I post 0240 fører ein  samla salsinntekter som ein henter frå postane 3000, 3100 og 3200.

Post 0270 og 0280 – for samvirkeføretak

Postane skal fyllast ut av samvirkeføretak som driv i samsvar med godkjende samvirkeprinsipp. I post 0270 fører ein total skattepliktig næringsinntekt før frådrag etter skattelova § 10-50. Denne inntekta er med i grunnlag for utrekning av skattepliktig næringsinntekt frå omsetning med eigne medlemmer, sjå post 0280.

Beløpet i post 0280 gir ramma for maksimalt frådrag for avsetningar etter skattelova § 10-50. 

I post 0270 overfører ein sum skattepliktig inntekt frå post 9940, eventuelt korrigert for inntekter og frådrag som er førte direkte i sjølvmeldinga (RF-1028).

Inntekt frå omsetning med eigne medlemmer, dvs. maksimalt

samvirkefrådrag blir utrekna i ein brøk slik:

Over brøkstreken:

Total skattepliktig næringsinntekt multiplisert med brutto omsetning (kjøp eller sal) frå/til partseigarane/ medlemmene

Under brøkstreken:

Total brutto omsetning (sal til eller kjøp frå)

Opplysningar om omsetning med partseigarane/medlemmene og likestilt omsetning hentar ein frå sjølvmeldinga (RF-1028).

Næringsinntekt og omsetning, og etterbetaling (bonus) og andre utdelingar skal gjevast opp eksklusive mva.

Næringsinntekt i post 0270 vil vere grunnlaget for utrekning av maksimal avsetning til fellesått partskapital etter skattelova § 10-50 første ledd frå og med det tidspunktet føresegna eventuelt tok til å gjelde.

Skattemessig verdi på kundefordringar

Post 0300:

Nyetablert verksemd kan skrive ned uteståande kundefordringar med 2 % ved utgangen av etableringsåret og dei to følgjande inntektsåra, jf. skattelova § 14-5 fjerde ledd. Slike verksemder fyller ikkje ut tala i konstatert tap på kundefordringar og kredittsal under post 0320, men kryssar av i post 0300. Kundefordringar ved slutten av året og nedskrivinga må likevel førast.

Postane 0310 - 0332

Her tek ein med både fakturerte og ikkje fakturerte kundefordringar.

Under post 0310 fører ein kundefordringar til pålydande per 31.12.09 og 31.12.08. Skattemessig nedskriving på kundefordringar fører ein i post 0320. Slik nedskriving skal alltid visast ved at beløpa i rubrikkane er utfylte. Skattemessig verdi i post 0330 skal fordelast på postane 0331 og 0332 og førast over til balansen.

Til toppen

Generelt om resultat og balanse

Resultat og balanse skal vise det skattemessige resultatet og dei skattemessige verdiane. Nummereringa er så langt som mogleg i tråd med Norsk Standard, NS 4102, 5. utgåve. Det er likevel brukt fire siffers nivå.

Til toppen

Skattemessig resultatrekneskap

Post 3000 Salsinntekt og uttak – avgiftspliktig

Her fører ein inntekta av avgiftspliktig sal og verdien av uttak av varer og tenester i perioden. Salet/uttaket fører ein eksklusiv meirverdiavgift. Interne transaksjonar mellom avdelingane i føretaket skal ikkje takast med.

Ved sal av fisk inkluderer ein pristilskott o.l. som inngår i fangstavrekninga, men etter frådrag for avgift til salslaga. Offentlege avgifter som f.eks. produktavgift i fiske skal vere inkluderte, mens rabattar, returar o.l. skal vere fråtrekte. Produktavgifta kjem til frådrag i post 3300. Verksemder som har avgiftsfri omsetning, skal føre denne i post 3100 eller i post 3200, sjå nedanfor.

Post 3100 Salsinntekt og uttak – avgiftsfritt

Her fører ein inntekta av avgiftsfritt sal og verdien av uttak av varer og tenester i perioden som fell innanfor meirverdiavgiftsreglane. Sal av varer o.a. som fell utanfor mva-lova, fører ein i post 3200.

Uttak av eksempelvis fisk frå verksemda til eigar/deltakar og tilsette, skal takast med her. Uttak til fordel for eigar/deltakar skal verdsetjast til den prisen som kunne vore oppnådd ved vanleg omsetning av fisken. Eigars/deltakars uttak av fisken skal dessutan gå fram av post 2064.

Post 3200 Salsinntekt og uttak – utanfor avgiftsområdet

Her fører ein inntekta av avgiftsfritt sal og verdien av uttak av varer og tenester i perioden som fell utanfor avgiftsområdet. Eksempel på slike inntekter er legeverksemd, undervisningstenester o.a.

Post 3300 Offentlege avgifter i samband med sal

Denne posten omfattar alle dei spesielle offentlege avgiftene (særavgiftene) som er inkluderte i postane 3000, 3100 og 3200. Her fører ein m.a. produktavgifta i fiske. Posten skal trekkjast frå driftsinntektene.

Post 3400 Offentleg tilskott/refusjon

Her fører ein offentlege tilskott og refusjonar. Refusjonar frå folketrygda til legar, tannlegar og fysioterapeutar o.a. for behandling fører ein her. Her fører ein også lærlingtilskott, instruktørtilskott o.l. Ekstraordinære tilskott som f.eks. rentesubsidiar, likviditetstilskott, investeringstilskott o.a. fører ein ikkje her, men tek det med under post 3900, ”Anna driftsrelatert inntekt”.

Post 3600 Leigeinntekt fast eigedom

Her fører ein leigeinntekt frå utleige og verdi av eigen bruk av all realkapital (fast eigedom, bustad, forretningseigedom o.a.) som ikkje er meirverdi­avgiftspliktig.

Post 3650 Utleige av rettar – jakt, fiske o.a.

Inntekter frå utleige av diverse rettar knytte til fast eigedom fører ein her.

Post 3695 Anna leigeinntekt

Her fører ein inntekt frå utleige av driftslausøyre o.a. som er avgiftspliktig.

Post 3700 Provisjonsinntekt

Her fører ein inntekt frå provisjonssal, inntekter i samband med royalties, lisensinntekter o.l.

Post 3890 Inntektsføring frå positiv gevinst-/tapskonto

Det skal førast ein gevinst- og tapskonto for kvar næring. I denne posten fører ein årsdelen av skattepliktig inntekt frå positiv gevinst-/tapskonto.

 «Gevinst- og tapskonto» (RF-1219).

Post 3895 Inntektsføring frå saldo

Her fører ein den skattepliktige delen av negativ saldo. Eventuelt vederlag ved realisasjon av driftsmiddel som ein vel å inntektsføre heilt eller delvis i realisasjonsåret, skal førast her. Beløpa hentar ein frå ”Avskrivingsskjema” (RF-1084) post 107 og/eller post 110.

Post 3900 Anna driftsrelatert inntekt

Her fører ein andre driftsinntekter som ikkje er tekne med under postane ovanfor, m.a. renter på kundefordringar. Lott som bokføringspliktig fiskar mottek frå annan høvedsmann, skal førast her. Mottekne sjukepengar skal inntektsførast direkte i post 2.7.13  og post 1.6.3 / 1.6.4 i sjølvmeldinga.

Mottekne sjukepengar for næringsdrivande som har familiebarnehage i eigen heim, skal førast i postane 1.6.3 og 2.1.3.

Sjukepengane skal ikkje førast i resultat­rekneskapen. Viss ein fører beløpet i resultatrekneskapen, skal det førast som ein eigenkapitalkorreksjon – post 2058. For næringsdrivande som er medlemmer i samvirkeføretak er etterbetaling, bonus og kjøpsutbytte normalt skattepliktig næringsinntekt når grunnlaget for etterbetalingen og/eller bonusutbetalingen er handelen med samvirkeføretaket og handelen har tilknyting til medlemmet si næringsverksemd.

Post 4005 Varekostnad

Her fører ein selde varers inntakskost (post 0250) for omsetning som er medteken i postane 3000, 3100 og 3200. Verdiendringa av lageret av råvarer, innkjøpte halvfabrikata og innkjøpte varer for vidaresal, skal vere inkluderte i denne posten. Denne finn ein ved å summere verdiendringane i lagerbehaldningane, som går fram av postane 0110 og 0140. Nedskriving for ukurans og prisfalls­risiko kan ikkje takast med sidan det er dei skattemessige verdiane av varebehaldninga som skal brukast.

Post 4295 Behaldningsendring av varer under tilverking og ferdig eigentilverka varer

Her fører ein verdiendringa i behaldningane på varer under tilverking og ferdig eigentilverka varer. Ein behaldningsnedgang aukar kostnadene, og han skal givast opp som positivt beløp utan forteikn. Ein behaldningsauke reduserer kostnadene, og han skal førast opp som negativt beløp med minusforteikn. Endringsbeløpet skal baserast på dei skattemessige verdiane som går fram under postane 0120 og 0130.

Post 4500 Framandyting og underentreprise

Her fører ein kostnader til innleigd arbeidskraft og underentreprenør dersom dei vedkjem postane 4005, 4295 og 4995.

Post 4995 Behaldningsendring aveigentilverka anleggsmiddel

Her fører ein endring i verdien på behaldninga av eigentilverka anleggsmiddel. Denne posten skal òg brukast ved eventuell tilbakeføring av aktiverte kostnader og har derfor ikkje noko fortrykt forteikn – posten kan bli både positiv og negativ.

Post 5000 Lønn, feriepengar o.a.

I denne posten fører ein alle former for lønn i tenesteforhold. Beløpet som skal førast her, er både innmeldingspliktig og arbeidsgivaravgiftspliktig. Hyre skal førast her, men hyre til aktiv fisker er likevel ikkje arbeidsgivaravgiftspliktig. Her fører ein premie for individuell livrenteforsikring og kapitalforsikring med arbeidstakar som tilgodesedd. Premie i kollektive livrenteordningar kan behandlast som frådragsgodkjende lønns­utgifter, og skal i så fall førast her. Når premie i kollektive livrenteordningar ikkje blir behandla som lønn, skal han førast i post 5900. I livrenteordningar og kapitalforsikringar med arbeidstakarar som tilgodesedde er premien i alle tilfelle arbeidsgivaravgiftspliktig.

Post 5300 Anna oppgåvepliktig godtgjering

Her fører ein kostnader til sjølvstendig næringsdrivande som er oppgåvepliktig, men ikkje arbeidsgivaravgiftspliktig. Eksempel: Utbetaling av lott i fiske og fangst.

Post 5420 Innmeldingspliktig pensjonskostnad

Her fører ein kostnader til løpande pensjonsutbetalingar.

Post 5600 Arbeidsgodtgjering til eigarar i ANS/DA  o.a.

Her fører ein arbeidgodtgjering til deltakar i deltakarlikna selskap etter selskapslova § 2-25, jf. § 2-26 første ledd. Mannslott til deltakar i deltakarlikna selskap skal takast med her. Beløpet skal omfatte dekt premie ved tariffesta pakkeforsikring.

Post 5900 Annan personalkostnad

Her fører ein mellom anna gåver til tilsette, kostnader til fri kantine, kurs, bedriftshytte, tenestebustader, bedriftsidrettslag o.l. Innbetalt premie etter lov om yrkesskadeforsikring fører ein her. Meirpremie for sjuke- og ulykkesforsikring utover lovbestemt yrkesskadeforsikring skal derimot, når arbeidstakar er tilgodesedd, behandlast som lønn og førast i post 5000. Her under post 5900 fører ein og premie til føretakspensjonsordning og innskottspensjonsordning og andre pensjonskostnader som gjeld reelle ytingsplanar.

Premie og tilskott til føretakspensjonsordning og innskottspensjonsordning er alltid frådragsgodkjend. Elles er pensjonskostnader som gjeld sikring av plikt til framtidige pensjonsutbetalingar, ikkje frådragsgodkjend i skattepliktig inntekt.

Eingongspremie til forsikringsselskap eller eingongsutbetaling til avløysing av faste aktuelle pensjonsplikter til tidlegare tilsett er frådragsgodkjend.

Post 5950  Eiga pensjonsordning

Innskot etter reglane i innskuddspensjonslova § 2-3 andre ledd for sjølvstendig næringsdrivande og personleg deltakar i deltakerligkna selskap skal førast her.

Post 6000 Avskrivingar på varige driftsmiddel og immaterielle rettar

Her fører ein skattemessige avskrivingar henta frå "Avskrivingsskjema" (RF-1084). Både saldoavskrivingar (inklusiv ev. avskriving på tom positiv saldo) og lineære avskrivingar skal vere med her.

Post 6200 Energi, brensel mm. vedrørande produksjon

Her fører ein mellom anna kostnader til drivstoff til  maskiner og reiskapar som vert nytta i produksjonen (eks. traktor, gravemaskin, skurtreskjar, lassbærar, showel,  mm.)

Post 6600 Reparasjon og vedlikehald av bygningar

Her fører ein kostnader til reparasjon og vedlikehald på bygning som blir brukt i verksemda. Kostnader som fører bygningen til ein betre stand enn han tidlegare har vore i, reknar ein ikkje som vedlikehald. Slike kostnader blir rekna som påkostnader og skal aktiverast.

Post 6695 Reparasjon og vedlikehald - anna

Her fører ein reparasjon og vedlikehald på maskinar, utstyr o.l. som er brukte i verksemda. Det gjeld også traktor, gravemaskin, skurtreskjar, lassbærar, showel,  mm. Reparasjon og vedlikehald på transportmiddel skal førast under post 7020.

Post 6700 Framand teneste

Her fører ein kostnader til f.eks. eksterne rekneskapsførarar, revisorar, advokatar, konsulentar o.a. Slike kostnader og sakskostnader kan vere frådragsgodkjende dersom saka som hjelpa er knytt til, direkte gjeld skattepliktige inntekter eller frådragsgodkjende utgifter. Ikkje frådragsgodkjende utgifter fører ein i post 2053.

Post 6995 Kostnad til kontor, elektronisk kommunikasjon, porto mv.

Her skal ein føre kontorkostnader, herunder kostnader til elektronisk kommunikasjon (telefon, mobiltelefon, internett osv.).

Om elektronisk kommunikasjon:

For enkeltpersonforetak fører ein utlegg til elektroniske kommunikasjonsmidlar nytta både i næring og privat brutto her i post 6995, dvs det samla utlegget (medrekna mva) redusert med mva på næringsdelen. Den private delen (sjablongen) skal førast attende i post 7098.

Døme:

Det er nytta 2 elektroniske kommunikasjonsmidlar i næring og privat. Total kostnad er kr 12 500 medrekna mva. I post 6995 fører ein bruttobeløpet

(kr 12 500) ÷ mva-delen av kr 6500

(kr 1300) =  kr 11 200. Kr 6000 må førast attende som privat fordel i post 7098.

Dersom det samla utlegget (medrekna mva) er mindre enn kr 7000, eksempelvis kr 4500,  skal det i post 6995 førast samla utlegg (kr 4500) ÷  mva-delen av kr 1000 (kr 250)= kr 4250. Kr 3250 (4500÷1250) må førast attende som privat fordel i post 7098.

Post 7000, 7020 og 7040 Kostnader berre for transportmiddel

I postane 7000, 7020 og 7040 fører ein kostnader til bilar som blir nytta i næring (stasjonsbilar, varebilar, lastebilar og personbilar som er nytta meir enn 6000 km i året i næring). Krev ein frådrag for bilkostnader, skal skjemaet "Opplysningar om bruk av bil" (RF-1125) leggjast ved. Dei som driv drosje- eller lastebilnæring, skal i staden leggje ved "Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæring" (RF-1223). Skattemessige avskrivingar på transportmiddel skal førast i post 6000.

Bompengar, parkeringskostnad-er, ferjebillettar o.a. fører ein på post 7155 eller 7165 som ein reisekostnad.

Post 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring

Viss det ligg føre nøyaktig registrert bilbruk i næring, kan ein sjølvstendig næringsdrivande i eit enkeltpersonføretak krevje frådrag for bruk av privatbil inntil 6000 km i verksemda etter satsane for bilgodtgjering. For 2009 er satsen kr 3.50 per km. Det er i desse tilfella ikkje plikt til å levere bilskjema. Denne posten kan ikkje brukast for ANS/DA o.a. Utbetaling av godtgjering til ein deltakar for bruk av eigen bil i verksemda skal førast som leigeutgift, post 6400.

Post 7098 Privat bruk av el. kommunikasjon

Har du eitt elektronisk kommunikasjonsmiddel, og det samla utlegget (medrekna mva) utgjer kr 5000 eller meir, skal ”sjablongen” kr 4000, førast attende i post 7098.

Har du meir enn eitt kommunikasjonsmiddel, og  det samla utlegget (medrekna mva) utgjer kr 7000 eller meir, skal ”sjablongen” kr 6000, førast attende i post 7098

Utgjer det samla utlegget (medrekna mva) mindre enn dei ovannemnde grensene, skal det samla utlegget reduseres med kr 1250 (botnfrådraget/næringskostnaden, kr 1000 + mva), og restbeløpet må førast attende i post 7098.

Beløpet som vert ført i post 7098 , skal også føreast som privat uttak i post 2068.

Post 7099 Privat bruk av næringsbil

Her skal ein tilbakeføre fordel ved privat bruk av næringsbil. Ein reknar ut fordelen til 30% av listepris på bilen opp til kr 249 600. Av overskytande beløp skal det reknast 20%.

For bilar registrert første gong før 1. jan. 2006, blir det ved utrekninga teke utgangspunkt i berre 75% av bilen sin listepris på tidspunktet for førstegongsregistrering.

Tilbakeføring for privat bruk skal ikkje overstige 75% av dei samla utrekna kostnadane ved bilhaldet. Kostnadane ved bilhaldet består  av dei faktiske driftskostnadane med tillegg av ei utrekna årleg saldoavskriving på 17% utrekna med utgangspunkt i bilen sin listepris på tidspunktet for førstegongsregistrering.

Beløpet skal òg førast som privat uttak i post 2075.

Post 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjering som er innmeldingspliktig

Her fører ein alle kostnader til reise, diett og bilgodtgjering som er innmeldingspliktige. Ikkje innmeldingspliktige  reisekostnader fører ein i post 7165.

Post 7350 Representasjonskostnader (med frådragsrett)

Den delen av representasjonskostnader som ikkje er frådragsgodkjend, skal førast i post 2051.

Post 7495 Kontingent med frådragsrett

Her fører ein kontingent . Kontingent som ikkje er frådragsgodkjend, skal førast i post 2052.

Post 7500 Forsikringspremie

Her fører ein forsikringskostnader med unntak av bil- og personalforsikringar, som skal førast under høvesvis post 7040 og 5900.

(Frivillig tilleggstrygd for næringsdrivande skal førast direkte til frådrag i sjølvmeldinga og inngår som del av post 2078.)

Post 7565 Garanti- og servicekostnader

Her fører ein oppsamla/konstaterte kostnader til garanti- og servicearbeid.

Avsetning til garanti- og servicekostnader kjem ikkje til frådrag.

Post 7600 Lisens-, patentkostnad og royalty o.l.

Her fører ein kostnader til patentar, lisensar og royalties i samband med eigen produksjon/eige sal.

Post 7700 Annan kostnad, frådragsgodkjend

Her fører ein driftskostnader som ikkje skal førast på dei andre postane.

Post 7890 Frådragsføring frå negativ gevinst-/tapskonto

(Her fører ein til frådrag årsdelen av tap frå negativ gevinst-/tapskonto. Beløpet må hentast frå skjemaet "Gevinst- og tapskonto" (RF-1219).

Post 7895 Konstaterte tap på fordringar, kontraktar o.a.

Her fører ein endeleg konstaterte tap på fordringar. Det er berre tap på fordringar i næring som gir frådagsrett.

Post 7897 Endring i skattemessig nedskriving på kundefordringar

Her fører ein endringa i skattemessig nedskriving på kundefordringar. Beløpet kjem fram under post 0320 som forskjellen mellom avsetninga dette året og året før.

Er avsetninga dette året større enn året før, skal differansen stå som eit positivt beløp (utan forteikn). Dersom avsetninga dette året er mindre enn året før, skal differansen stå som eit negativt beløp (med minus-forteikn).

Til toppen

Kapitalposter

Post 8060/8160 Valutagevinst (agio)/valutatap (disagio)

Her fører ein gevinst/tap på fordringar og gjeld i utanlandsk valuta. Det er dei skattemessige reglane for utrekning av gevinst/tap som skal brukast.

Post 8099

Anna kapitalinntekt som ikkje er spesifisert i RF-1084 og/eller RF-1219.

Her fører ein mellom anna det beløpet som skal inntektsførast når skattytar ikkje har oppfylt vilkåra for reinvestering etter skattelova § 14-70 (vilkårsbunde skattefritak ved ufrivillig realisasjon).

Her fører ein også ev. del av overskott og evt. skattepliktig del av gevinst ved realisasjon av part(del), som ANS/DA måtte ha ved deltaking i anna ANS/DA.

Ikkje skattepliktige eller ikkje frådragsgodkjende beløp knytta til realisasjon av andelar, skal berre førast i postane 2054/2053 – for avstemming av eigenkapitalen.

OBS! Personleg deltakar (enkeltpersonføretak) som i sin rekneskap har ført gevinst/tap ved realisasjon av part(del) og/eller del av over-/underskott i deltakarlikna selskap, skal føre dette i post 0416.

Post 8199

Annan kapitalkostnad som ikkje er spesifisert i RF-1219.

Kostnadar, tap og underskott knytta til inntekter som fell inn under post 8099, skal førast her. Sjå rettleiinga til post 8099.

Post 9930 Næringsinntekt/underskott

Her finn ein næringsinntekt/-underskott som skal overførast til post 0401.

Skattefrie institusjonar som nyttar Næringsoppgåve 1 (RF-1175), skal overføre beløpet til Sjølvmelding for aksjeselskap (RF-1028) post 201.

Postane 9980, 9981 og 9985 Samvirkeføretak – frådrag for etterbetaling (bonus) og fellesått partskapital

For samvirkeføretak som driv i samsvar med godkjende samvirkeprinsipp, skal sumposten 9940 vise total skattepliktig næringsinntekt før eventuelle frådrag for avsetningar og utdelingar til partseigarane/medlemmene. Det medfører at utbetalt og/eller avsett etterbetaling (bonus) og andre utdelingar til partseigarane/medlemmene som samvirkeføretaket har vedteke, skal haldast utanfor ved fastsetjing av resultatet i post 9940. Sjå elles rettleiing til postane 0270 og 0280.

Næringsinntekt, omsetning, rabattar, bonus og andre utdelingar skal givast opp her eksklusiv mva.

Desse samvirkeføretaka kan føre til frådrag årets utdelingar, og avsetningar til partseigarane/medlemmene deira, i forhold til deira omsetning med føretaket, sjå post 9980.

Forbrukersamvirker som ved direkte sal/omsetning yter førehandsgarantert etterbetaling (bonus)/rabatt til andre enn partseigarane/medlemmene sine, må passe på at denne rabatten er trekt frå verksemdsinntekta før ein reknar ut resultatet i post 9940. Slik salsrabatt skal ikkje førast i post 9980

Frådrag for avsetningar og utdelingar til partseigarar/medlemmer og avsetning til fellesått partskapital skal førast i næringsoppgåva (RF-1175) i postane 9980 og 9981 og reduserer den skattepliktige næringsinntekta til samvirkeføretaket i post 9985. Samvirkeføretaket kan berre setje av til fellesått partskapital i post 9981 dersom summen av avsetningar og frådrag i post 9980 og 9981 ikkje går over maksimalt samvirkefrådrag, sjå post 0280.

Dersom samvirkeføretaket har vedteke utdelingar og avsetjingar til etterbetaling (bonus) som er større enn maksimalt samvirkefrådrag etter skattelova § 10-50, sjå post 0280, skal overskytande tilbakeførast i post 233 i sjølvmeldinga. (RF-1028)

Post 9981 skal berre brukast dersom endringa i skattelova blir vedteke jf § 10-50 første ledd, om avsetjing til fellesått partskapital. Etter denne føresegna kan eit samvirkeføretak setje av til fellesått partskapital med inntil 15 % av den totale skattepliktige næringsinntekta til samvirkeføretaket innanfor maksimalt frådrag, sjå post 0280.

Til toppen

Balanse – skattemessige verdiar

Likningslova kapittel 4 pålegg alle føretak som driv verksemd å utarbeide eit skattemessig årsoppgjer basert på realisasjonsprinsippet. Balansen i næringsoppgåva skal derfor førast etter reglane i skattelova, og det er dei skattemessige verdiane som skal leggjast til grunn.

Eksempel: Saldogruppe a fører ein i balansen post 1280 med saldoverdi for gruppa per 31.12.

Viss eit føretak går over frå årsrekneskapsplikt til bokføringsplikt, blir pliktig næringsoppgåve endra frå 2 til 1. Dette kan påverke kva som skal førast som inngåande balanse. Sjå nærmare forklaring under postane 99969998.

Postane 1080, 1105, 1115, 1120, 1205, 1221, 1225, 1239 og 1280 – saldoar driftsmidlar


Her fører ein sum saldoverdi for kvar enkelt saldogruppe. Beløpa hentar ein frå ”Avskrivingsskjema” (RF-1084) som skal leggjast ved næringsoppgåva.

Saldoverdien for forretningsbygg, som per 1. jan. 1984 vart oppskriven i samsvar med § 1-2 i Finansdepartementet si forskrift av 29. august 1984, er differansen mellom saldogrunnlag per 31.12. og nedre grense for avskriving. Eventuell tom positiv saldo (saldoverdi utan driftsmiddel) skal også inngå her og takast med som eigedelens verdi i balansen.

Post 1130 Bygg, anlegg, maskiner under bygging – til eige bruk

Posten må nyttast når driftsmidlet som er under bygging/konstruksjon, seinare skal gå inn i eiga verksemd.

Post 1131 Bygg, anlegg, maskiner under bygging – for sal

Posten må nyttast når objektet som er under bygging/konstruksjon, skal seljast.

Post 1295 Avskrivbare eigedelar utanom saldosystemet

Her fører ein avskrivbare eigedelar som blir avskrivne lineært, og som kjem fram i ”Avskrivingsskjema” (RF-1084).

Post 1299 Negativ gevinst- og tapskonto

Her fører ein beløp henta frå skjema for gevinst- og tapskonto RF-1219 post 16.

Post 1495 Varelager

Her fører ein den skattemessige verdien av varelager – beløpet skal hentast frå post 0170. Her fører ein i tillegg ev. verdi av fisk i fiskeoppdrettsanlegg. Om pelsdyr og rein, sjå den spesielle rettleiinga, RF-1178.

Post 1500 Kundefordringar

Her fører ein skattemessig verdi av kundefordringar frå post 0331 (etter frådrag for eventuell nedskriving).

Post 1530 Opptjente, ikkje fakturerte driftsinntekter

Her skal ein føre opptjente driftsinntekter som ikkje er fakturerte. Beløpet skal hentast frå post 0332 (etter frådrag for eventuell nedskriving).

Post 1595/2275 Langsiktige fordringar/gjeld i utanlandsk valuta

Skattemessig verdi av langsiktige fordringar og gjeld i utanlandsk valuta blir fastsett etter reglane i skattelova § 14-5 (5), der det går fram at fordringar ikkje kan vurderast til ein lågare kurs enn den lågaste av kursane på årsoppgjerstidspunktet og ervervstidspunktet. Tilsvarande kan gjeld ikkje vurderast høgare enn den høgaste av verdiane på årsoppgjerstidspunktet og tidspunktet for låneopptaket. Urealisert valutatap skal avreknast mot urealisert valutagevinst.

Til toppen

Skattemessig eigenkapital

Skattemessig eigenkapital er den skattemessige verdien til føretaket. Etter avstemming av eigenkapitalkontoen skal posten 0425 stemme med balansens post 9960, skattemessig eigenkapital.

Til toppen

Ikkje skattlagd eigenkapital

Post 2095 Negativ saldo

Her fører ein sum negativ saldo per 31.12. for den eller dei saldogrupper som i følgje "Avskrivingsskjema”

(RF-1084) kjem fram med slik saldo. Beløpet er ei ikkje skattlagd inntekt.

Post 2096 Positiv gevinst- og tapskonto

Her fører ein beløp henta frå skjema for "Gevinst- og tapskonto" (RF-1219). Beløpet er ei ikkje skattlagd inntekt.

Til toppen

Gjeld

Post 2220 Føretaksgjeld til finansinstitusjonar

Her fører ein den gjelda som etter reglane om utrekna personinntekt kan handsamast  som ”føretaksgjeld”. Sjå nærare om dette i rettleiinga (RF-1225) til post 2.10 i skjema for utrekning av personinntekt (RF-1224).

Post 2600 Skattetrekk og andre trekk

Her fører ein skatt trekt av lønnsutbetalingar til tilsette. Her fører ein også skyldig bidragstrekk o.a.

Postane 9996–9998, overgang frå årsrekneskapsplikt  til bokføringsplikt

Viss eit føretak går over frå  årsrekneskapsplikt til bokføringsplikt, vil det medføre at pliktig næringsoppgåve for føretaket blir endra til Næringsoppgåve 1. Utgåande balanse året før er oppgjort etter reglane i rekneskapslova. Det kan medføre at der er mellombels forskjellar. Dette går fram av skjemaet for mellombels forskjellar mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar (RF-1217) som i så fall var vedlegg til næringsoppgåva i fjor. Den næringsdrivande skal då setje opp ein korrigert inngåande balanse. Korrigert skattemessig eigenkapital (post 9960) skal gå fram av post 9998.

Til toppen

Fordeling av næringsinntekt og utrekning av personinntekt

Postene 0401 - 0403

Spesifikasjon av postar som skal overførast til sjølvmeldinga og til skjema for utrekning av personinntekt (RF-1224)

Enkeltpersonsføretak

Post 0401 viser sum samla næringsinntekt (ev. underskott) overført frå post 9930. I post 0402, kolonne A, fører ein opp kva for slag næring(ar) ein driv. I kolonnen under ”ID” skal dei enkelte næringane (dersom det blir drive fleire næringar) nummererast samanhengande. Same talet skal setjast i rubrikken ”Nærings-ID” på skjemaet for utrekning av personinntekt, RF-1224.

OBS! For næringar som etter FIN forskrift til skattelova, § 12-20-1, jf. § 10-42-3 skal ha felles utrekning av personinntekt, skal det nyttast same tal! Eks: Driv ein ridesenter, eigedomsmeklarverksemd og utleigeverksemd, og dei to siste ligg svært nær kvarandre i innhald og økonomi, blir nummereringa slik: Ridesenter (1). Eigedomsmeklarfirma (2), Utleigeverksemd (2).

Talet frå post 0401 skal overførast til kolonne B. Blir det drive fleire næringar, skal talet splittast og fordelast på dei respektive næringane.

Kolonne C gjeld berre for jordbruk, skogbruk og pelsdyrnæring – sjå den spesielle rettleiinga RF-1178.

Alle personleg næringsdrivande skal fylle ut kolonne E. Bruker ein fleire linjer i post 0402 (gir opp resultat frå fleire næringar), skal dei einskilde overskotta førast til sjølvmeldinga (RF-1030) post 2.7. Dei einskilde underskotta skal førast til sjølvmeldinga post 3.2.19.

I kolonnen ”Overført til postnr. i sjølvmeldinga” skal det for kvart beløp (overskot  ev. underskot) , skrivast  fullt nummer på den rubrikken under hhv postane 2.7 og 3.2.19 i sjølvmeldinga som beløpet skal førast i. 

Beløpa i kolonne E i post 0402 skal førast over til RF-1224 post 1.1. Beløpa frå næringar som har same ”nærings-ID”, skal summerast og overførast til felles RF-1224. I RF-1224 skal det korrigerast for dei kapitalpostane som ikkje skal inngå i grunnlaget for utrekning av personinntekt. Sjå om dette i rettleiinga (RF-1225) til skjema for utrekning av personinntekt

 Krev ein fordeling av inntekta mellom ektefellar eller registrerte partnarar, nyttar ein felta F og G. Fordelinga må som utgangspunkt og hovudregel svare til ektefellane sin arbeidsinnsats og deltaking i verksemda. Det er ikkje høve til å fordele underskott. Underskott skal fullt ut tilordnast den ansvarlege utøvaren av verksemda, eller begge viss begge er ansvarlege for verksemda.

Fordeling av utrekna personinntekt skjer i RF-1224, og ektefellane fyller saman ut berre eitt eksemplar av dette skjemaet.

Deltakarlikna selskap

Næringsdrivande ANS/DA/KS o.a. skal berre fylle ut post 0401 Dette gjeld sjølv om selskapet driv fleire næringar.

Postane 0410 – 0416

Enkeltpersonføretak

For enkeltpersonføretak inngår desse postane i eigenkapitalavstemminga. For å få ei riktig avstemming er det berre dei beløpa som er ført i rekneskapen, som skal førast i desse postane.

I post 0416 fører ein summen av dei postar  i rekneskapen som har tilknyting til evt. deltaking i eit deltakarlikna selskap. Sjølve innrapporteringa av skattepliktige inntekter knytta til deltaking i ANS/DA, skjer frå deltakaroppgåva direkte til sjølvmeldinga.

Andre utbytte, gevinstar, renteinntekter og kostnader/tap som ikkje er ført i rekneskapen, skal anten førast direkte, eller via pliktig underskjema til sjølvmeldinga.

Deltakarlikna selskap

For deltakarlikna selskap viser postane 04100414 det samla årsresultatet som kjem fram i 9940, og som skal førast vidare til selskapsoppgåva, RF-1215.

Post 0411 Skattepliktig utbytte på aksjer mv.

For deltakarlikna selskap som vert omfatta av fritaksmetoden (jf. skatteloven § 2-38),  er utbytte i mange høve skattefritt. Føresetnaden er at utbytte er lovleg utdelt og ikkje kjem frå eit selskap som vert omfatta av eit eller flere av unntaka som er nemnd nedanfor. Dersom utbyttet er skattefritt skal det ikkje førast i post 0411.

Utbytte frå eit selskap som er heimehøyrande i eit lågskatteland utanfor EØS, er ikkje skattefritt. Skattefritaket gjeld heller ikkje utbytte frå porteføljeinvesteringar i andre selskap heimehøyrande i land utanfor EØS. I denne samanhengen reknar ein aksjeposten som ei porteføljeinvestering dersom aksjeeigaren på noko tidspunkt i eit tidsrom på 2 år har eigd mindre enn 10 % av kapitalen, eller har hatt mindre enn 10 % av stemmene på generalforsamlinga, i det utdelande selskapet. Regelen gjeld utbytte som er innvunne innanfor det nemnde tidsrommet på 2 år. Tidspunktet for innvinning vil normalt vere når vedtak skjer i generalforsamlinga.

Deltakarlikna selskap har ikkje krav på skjerming (jf. skatteloven § 10-12) når det skattepliktige utbytte vert oppgjeve i post 0411.

Post 0414 Skattepliktig gevinst/ Tap med rett til frådrag ved realisasjon av aksjar mm.

Deltakarlikna selskap fører her berre tap og gevinst etter realisasjon av aksjar, verdipapirfond og/eller grunnfondsbevis som er  skattepliktig og henta frå RF‑1059 ”Aksje- og andelsoppgåve over inngangsverdi, ubytte og realisasjon for 2009”.

Deltakarlikna selskap som har realisert aksjar som vert omfatta av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38, er ikkje skattepliktig for gevinst ved realisasjon av aksjar mm. og må sjå til at tapet eller gevinsten ikkje vert ført her.

Dersom selskapet har ført utbytte og/eller gevinstar som er skattefrie eller tap utan rett til frådrag i reknskapen, må desse beløpa førast i korreksjonspostane 2053 og 2054 for at avstemminga skal bli rett.

Post 0415  3 % av skattefrie inntekter etter fritaksmetoden.

Her fører ein tilbake 3% av netto skattefrie inntekter i selskapet etter fritaksmetoden til skattlegging.

Med verknad frå og med 7. oktober 2008 omfattar dette følgande av inntektene i selskapet:

  • utbytte på aksje mm.,
  • gevinst ved realisasjon av aksje mv. og
  • gevinst ved realisasjon av part i deltakerlikna selskap (KS, ANS mm.)


Inntekta skal reduserast med tap som det ikkje er frådragsrett for innanfor fritaksmetoden i same periode. 

Post 0416

Dersom eit enkeltpersonføretak i rekneskapen har teke inn inntekter/gevinstar eller underskott/tap knytta til part(ar) i deltakerlikna selskap, skal desse førast her .

OBS! Posten skal ikkje nyttast av deltakarlikna selskap. Er selskapet deltakar i anna deltakerlikna selskap, skal skattepliktige/frådragsgodkjende beløp knytta til deltakartilhøvet førast i postane 8099/8199.

Ikkje frådragsgodkjend tap eller ikkje skattepliktig inntekt knytta til realisasjon av andelar, skal berre førast i postane 2054/2053– for avstemming av eigenkapitalen.

Post 9940 Årsresultat

Dersom oppgåva er innsend frå eit ANS/DA eller KS, skal posten overførast til post 110 i "Selskapsoppgåve for deltakarlikna selskap o.a." (RF-1215).

Postane 2051 – 2079

Desse postane er spesielt retta mot enkeltpersonføretak, men må også etter skjønn nyttast av deltakarlikna selskap i den grad det er nødvendig for å vise ei riktig avstemming. Dei samla uttaka/utdelingane til deltakarane (unnteke arbeidsgodtgjering, som skal førast i post 5600) må til dømes visast her.

Spesifikasjon av privatkonto

Dette er ein spesifikasjon av post 0422 i eigenkapitalrørsla. Her fører ein utøvar sitt uttak og private kostnader som er førte i rekneskapen til verksemda. Dei private kostnadene skal ikkje førast i resultatrekneskapen, men mot privatkonto.

Eksempel:

Kostnadar til elektronisk kommunikasjon som er frådragsgodkjende skattemessig, skal førast i post 6995 ”Kontorkostnad, kostnad til elektronisk kommunikasjon, porto mv. ”. Dersom private kostnadar til elektronisk kommunikasjon er betalt over drifta, skal desse førast i post 2068.

Er det ført eit beløp i post 7099, «Privat bruk av næringsbil»; fører ein same beløp i post 2075.

Næringskostnader utan frådragsrett/eigenkapitalkorreksjon

Her fører ein kostnader/inntekter som kan vere førte i rekneskapen, men som ikkje skal påverke skattepliktig inntekt, t.d. ikkje frådragsgodkjende kontingentar og gåver, skattefrie inntekter, sjukepengar for den næringsdrivande o.a.

Det skal også korrigerast her for øvrige postar som er førte i næringsoppgåva, som påverkar det skattemessige resultatet utan å medføre endringar i eigenkapitalen eller omvendt.

Dette gjeld m.a.

  • Frådragsført heimekontor
  • Frådragsført bruk av privat bil i næring
  • Endring i året av verdien på fisk i fiskeoppdrettsanlegg.


Ein eventuell verdiauke på dette området,fører ein i post 2058 og ein verdireduksjon i post 2059. Om pelsdyr og rein, sjå den spesielle rettleiinga, RF-1178.