Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer som veiledning til praktiseringen av Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 5-12 C.
Alle ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker er i utgangspunktet å anse som skattepliktig inntekt vunnet ved arbeid. Dette gjelder uavhengig av om ytelsen er gitt i form av penger eller naturalytelser.
Privat bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjonstjeneste er således i utgangspunktet en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid.
Bakgrunn
Fram til og med 31. desember 2005 kunne arbeidsgiver normalt finansiere arbeidstakers bruk av telefon med inntil 3 200 kroner skattefritt i året, forutsatt tjenstlig behov for den ansatte. Arbeidsgivers dekning av private samtaler ut over dette beløpet skulle beskattes fullt ut. Arbeidsgiver måtte i disse tilfellene skille mellom arbeidstakers tjenestesamtaler (skattefrie) og arbeidstakers private samtaler (skattepliktige).
Erfaringer fra skatteoppkreverens og likningsmyndighetenes kontroll av arbeidsgivere tydet på at arbeidsgiverne forholdsvis ofte unnlot å foreta en slik vurdering av arbeidstakers private fordel. Det var således grunn til å tro at den tidligere ordningen medførte at arbeidsgivers dekning av telefonutgifter i ikke ubetydelig grad ble unndratt fra beskatning.
Videre har den teknologiske utviklingen de senere år vært stor. Utviklingen av bl.a. IP-telefoni (bredbåndstelefoni) gjør det vanskelig å praktisere et regelverk som har ulike regler for arbeidsgivers dekning av henholdsvis telefonutgifter og internettutgifter.
Finansdepartementet så derfor behov for en endring og klargjøring av reglene, og Stortinget ga i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2006 tilslutning til departementets forslag. Med hjemmel i skatteloven § 5-12 femte ledd har Finansdepartementet i forskrift 14. desember 2005 om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-12 C, innført nye regler for beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon, bredbånd m.v.).
Sjablonbeskatningsmodell
Det er innført en sjablonbeskatningsmodell hvor arbeidstakere som har adgang til å disponere en eller flere arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, får et inntektspåslag på inntil 4 000 kroner for én EK-tjeneste og inntil 6 000 kroner for to eller flere EK-tjenester. Arbeidstakers egeninnbetaling reduserer den skattepliktige fordelen tilsvarende. Dekning på inntil 1000 kroner til slike utgifter kan skje skattefritt, noe som er et enkelt alternativ for ansatte med begrenset tjenstlig behov for slike tjenester.
Som et eksempel på den reelle skattebyrden ved bruk av én EK-tjeneste kan nevnes at dersom en arbeidstaker får en samlet regning på 5 000 kroner eller mer, vil beløpet som må betales i skatt utgjøre ca. 1 800 kroner per år (ca. 150 kroner per måned), med en skattesats på 44,8 (toppskatt trinn 1).
Arbeidsgivers ansvar
Det understrekes at arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for å etterleve regelverket i tråd med forutsetningene. Arbeidsgiver plikter således å gjennomføre korrekt forskuddtrekk og innberetning for sine ansatte. Det er derfor viktig at arbeidsgiver påser at både den rettslige og faktiske rådigheten over en arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste (jf. punkt 2.1 nedenfor) er i samsvar med det som legges til grunn for forskuddstrekk og innberetning.
Sjablonbeskatning skal i utgangspunktet gjennomføres for alle arbeidstakere som disponerer en arbeidsgiverfinansiert telefon eller andre former for elektroniske kommunikasjonstjenester utenfor sin vanlige arbeidstid. Det har ingen betydning om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som står som abonnent. Den faktiske fordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk av tjenesten har heller ingen betydning for beskatningen.
)
Med ”adgang til privat bruk” menes normalt rettslig og faktisk adgang til å disponere en EK-tjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon.
Arbeidstakere som kan sannsynliggjøre (normalt med skriftlig dokumentasjon) at de på grunnlag av avtale med arbeidsgivere ikke har kunnet disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon, skattlegges ikke etter sjablonen.
Har arbeidstaker i strid med avtalen med arbeidsgiver disponert en EK-tjeneste utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, får arbeidstaker et inntektspåslag etter sjablonen. Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av inntektspåslaget.
Eksempel 1:
Per disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i sin ordinære arbeidssituasjon. Han har ved avtale med arbeidsgiver forpliktet seg til ikke å ta med mobiltelefonen hjem etter endt arbeidsdag og følger pålegget. Per blir ikke sjablonbeskattet.
Eksempel 2:
Anne disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i sin ordinære arbeidssituasjon. Anne har ved avtale med arbeidsgiver forpliktet seg til ikke å ta med mobiltelefonen hjem etter endt arbeidsdag. Hun følger ikke pålegget og tar med telefonen hjem etter ordinær arbeidstid. Anne skattlegges etter sjablonen.
Eksempel 3:
Ida disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i sin ordinære arbeidssituasjon. Det eksisterer ingen avtale mellom Ida og hennes arbeidsgiver om hvorvidt hun har adgang til å disponere mobiltelefonen utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Ida har her en faktisk og normalt også rettslig adgang til å disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon og skattlegges således normalt etter sjablonen.
Det er først når arbeidstakeren faktisk og rettslig kan disponere EK-tjenesten utenfor sin ordinære arbeidssituasjon at han skattlegges etter sjablonen. Dette vil for eksempel være i arbeidstakers fritid, der arbeidstaker arbeider ved hjemmekontor, dersom en arbeidstaker legger igjen mobiltelefonen i bilen utenfor hjemmet sitt ved endt arbeidsdag og der arbeidstaker har beredskapsvakt osv.
Med ”ordinær arbeidssituasjon” menes arbeidssituasjonen for den enkelte ansatte, med utgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller arbeidssted, etter arbeidsavtalen. Arbeid ut over normal arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidssted eller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses normalt som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon.
Den perioden arbeidstakeren er på tjenestereise anses normalt som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Etter avslutningen på tjenestereisen, for eksempel når hun/han ankommer sin privatbolig, er den ansatte utenfor ordinær arbeidssituasjon. Hvis den ansatte fortsatt har arbeidsgivers mobiltelefon etter tjenestereisens slutt, vil hun/han bli sjablonbeskattet, med mindre det kun dreier seg om sporadisk bruksadgang i løpet av inntektsåret (se nedenfor under punkt 3.3 ”sporadisk bruksadgang”).
Eksempel 4:
Per jobber som vaktmester på en skole og disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i arbeidstiden. Per har en fastsatt normalarbeidstid etter arbeidsavtalen fra klokken 0700-1500. Arbeidsgiver krever at Per legger igjen telefonen på jobben etter endt arbeidsdag (ren arbeidstelefon). Per skattlegges ikke etter sjablonen.
Eksempel 5:
Lise jobber som daglig leder på en restaurant og har en fastsatt normalarbeidstid etter arbeidsavtalen fra klokken 1530-0000. I tillegg har hun stand-by vakt i tidsrommet fra klokken 1030-1530. I perioden Lise har vakt disponerer hun en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon. Lise har her en faktisk og rettslig adgang til å disponere telefonen utenfor sin ordinære arbeidssituasjon og skattlegges etter sjablonen. Dette gjelder selv om det er arbeidsgiver som har pålagt henne å ha mobiltelefon tilgjengelig.
Eksempel 6:
Kåre jobber som snekker. Han har ikke fast oppmøtested hos arbeidsgiver, men møter derimot opp hos arbeidsgivers kunder og utfører sitt arbeid der. Kåre disponerer en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon. Han har en faktisk og normalt også rettslig adgang til å disponere telefonen utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, og skattlegges etter sjablonen.
Eksempel 7:
Signe jobber som bussjåfør. Hun kjører forskjellige bussruter hver dag. Arbeidsgiver ønsker at Signe er tilgjengelig på mobil når hun er på jobb og hun disponerer derfor en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon. Signe tar med seg mobilen hjem etter endt arbeidsdag. Hun skattlegges etter sjablonen.
Det standardiserte inntektspåslaget varierer avhengig av antallet elektroniske kommunikasjonstjenester arbeidstakeren disponerer. Arbeidstaker får et inntektspåslag på inntil 4 000 kroner for én elektronisk kommunikasjonstjeneste og inntil 6 000 kroner for to eller flere. Se innledningen der den reelle skattebelastningen er eksemplifisert. Eventuelle egeninnbetalinger fra arbeidstaker reduserer den skattepliktige fordelen tilsvarende.
Finansdepartementet har videre fastsatt et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner. Bunnbeløpet heves ikke selv om arbeidstaker disponerer flere EK-tjenester.
Det er således verdien av EK-tjenesten mellom 1 000 kroner og 5 000 kroner (7 000 kroner for to eller flere EK-tjenester) som skattlegges. Er verdien av tjenesten under 5 000 kroner (7 000 kroner) reduseres det skattepliktige fordelsbeløpet tilsvarende. Med verdien av tjenesten menes de totale kostnadene ved EK-tjenesten(e) for det aktuelle inntektsår, herunder både abonnementskostnader og eventuelle samtalekostnader. Arbeidsgivers kostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyr omfattes ikke. Som tidligere nevnt har den faktiske fordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk ingen betydning for beregningen av inntektspåslaget.
Eksempel 8:
Kari har adgang til en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, og skattlegges derfor etter sjablonen. Totalutgiftene ved mobiltelefonen (jobbrelatert og privat) er på 4 000 kroner, som arbeidsgiver betaler i sin helhet. De første 1 000 kronene arbeidsgiver dekker er en skattefri fordel for Kari. Beløpet arbeidsgiver dekker mellom 1 000 kroner og 4 000 kroner er skattepliktig. Kari får således et inntektspåslag i dette tilfellet på 3 000 kroner (4 000 – 1 000).
Eksempel 9:
Jon har et arbeidsgiverfinansiert mobilabonnement hvor arbeidsgiver dekker deler av kostnadene. Samlet har Jon 8 000 kroner i regninger i løpet av inntektsåret på dette mobilabonnementet. Jons arbeidsgiver betaler 6 000 kroner, mens Jon betaler de resterende 2 000 kronene.
Jon skal i dette tilfellet skattlegges etter sjablonen, slik:
- Tjenestens verdi mellom 1 000 kroner og 5 000 kroner er skattyters beregnedes skattepliktige fordel etter sjablonen.
- I det beregnede fordelsbeløpet på 4 000 kroner skal skattyters egenbetaling trekkes fra.
- I dette tilfellet dekker Jon 2 000 kroner selv. Jons skattepliktige fordel blir da på 2 000 kroner (4 000 – 2 000).
Eksempel 10:
Kristin har et arbeidsgiverfinansiert mobilabonnement hvor arbeidsgiver dekker deler av kostnadene. Samlet har Kristin 4 000 kroner i regninger i løpet av inntektsåret på dette mobilabonnementet. Kristins arbeidsgiver betaler 3 200 kroner, mens Kristin betaler de resterende 800 kronene.
Kristin skal i dette tilfellet skattlegges etter sjablonen, slik:
- Tjenestens verdi mellom 1 000 kroner og 5 000 kroner er skattyters beregnede skattepliktige fordel etter sjablonen. Ettersom tjenestens verdi her er under 5 000 kroner, reduseres det beregnede fordelsbeløpet tilsvarende, til 3 000 kroner (4 000 – 1 000)
- I det beregnede fordelsbeløpet på 3 000 kroner skal skattyters egenbetaling trekkes fra
- I dette tilfellet dekker Kristin 800 kroner selv. Kristins skattepliktige fordel blir da på 2 200 kroner (3 000 – 800).
Dersom arbeidstaker disponerer arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjonstjeneste kun deler av året, gjennomføres fordelsberegningen etter sjablonen forholdsmessig for det antallet hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten.
Eksempel 11:
Eva jobber som konsulent og disponerer arbeidsgiverfinansiert telefon og bredbånd, men kun i perioden fra 1. januar til og med 2. mai.
- Samlet verdi av EK-tjenestene i denne perioden er 2 565 kroner.
- Av disse dekker arbeidsgiver 2 065 kroner.
- Eva betaler de resterende 500 kronene selv.
Maksimal skattepliktig fordel for to EK-tjenester:
6 000 kroner per år: 12 måneder = 500 kroner per måned x 5 måneder som Eva disponerer EK-tjenestene (4 hele og 1 påbegynt) = 2 500 kroner.
Fordelsberegningen ser slik ut:
Skattefritt bunnbeløp: 1 000 kroner: 12 mnd = 83 x 5 mnd = 415 kroner
Det er således beløpet mellom 415 kroner og 2 915 kroner (415 + 2 500) som er den skattepliktige fordel. Evas totalkostnader overstiger ikke 2 915 kroner og hennes skattepliktig inntektspåslag begrenses således nedad til tjenestens samlede verdi som er på 2 565 kroner.
- 2 565 (tjenestens samlede verdi) – 415 (skattefritt bunnbeløp) = 2 150 (beregnet skattepliktig fordel).
- I det beregnede fordelsbeløpet på 2 150 kroner skal skattyters egenbetaling trekkes fra.
- 2 150 (beregnet skattepliktig fordel) – 500 (arbeidstakers egendekning) = 1 650 kroner.
- Eva får et inntektspåslag på 1 650 kroner.
Sporadisk bruksadgang av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi skattepliktig overskudd. Vilkåret er at bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår.
Eksempel 12:
Vidar jobber som rådgiver i et firma og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidsgiver ønsker at Vidar tar med arbeidsgivers telefon på en 12 dagers ferie til Roma, slik at han kan være tilgjengelig på denne. Perioden Vidar disponerer arbeidsgivers telefon anses kun som sporadisk bruksadgang til arbeidsgivers telefon og han skattlegges således ikke etter sjablonen.
Eksempel 13:
Gro jobber som konsulent i Storvik og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon.
Gro skal en dag på kundebesøk til et firma som har kontor i Lillevik, en times kjøring fra Storvik. Gro må medbringe arbeidsgivers telefon på kundebesøket. Gro bor selv i Lillevik og drar rett hjem etter kundebesøket. Gros adgang til arbeidsgivers telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon anses her som sporadisk bruksadgang og hun skattlegges ikke etter sjablonen.
Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning, kan arbeidstaker få dette skattefritt.
Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk, herunder eksempelvis dato, klokkeslett, hvilket nummer som er oppringt, mottakers navn og samtaletid. Det er ikke anledning til å gi skattefri refusjon for eventuelle faste avgifter til abonnement el.l.
Les også brev fra Finansdepartementet av 19. januar 2006 om skatt på mobiltelefon. Se også ”Enklere beskatning av arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon” på Finansdepartementets nettside.