Om de nye reglene for beskatning av aksjeutbytte og aksjegevinst

Artikkel, 19. oktober 2006
Tips en venn Utskriftversjon Lytt til tekstenLytt til teksten

Med virkning fra 1. januar 2006 ble det innført nye regler som medfører en viss beskatning av utbytte på aksjer mv. og skatt på gevinst ved salg av aksjer mv. for personlige aksjonærer.

Etter de nye reglene skal utbytte og gevinster utover et såkalt ”skjermingsfradrag” beskattes. Skjermingsfradraget viser m.a.o. hvor stort utbytte eller gevinst som kan mottas skattefritt. Skjermingsfradraget settes til et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente.

”Skjermingsgrunnlag"  x "skjermingsrente" = "skjermingsfradrag".

Det skal bare beregnes skjermingsfradrag for aksjer/andeler eid pr 31. desember 2006. Det betyr at det ikke skal beregnes skjermingsfradrag på aksjer/andeler som er realisert i løpet av 2006.

Skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget beregnes pr aksje og vil som utgangspunkt være det vederlag aksjonæren i sin tid har gitt for aksjen (anskaffelsesverdi) inkludert utgifter som har direkte sammenheng med ervervet, for eksempel meglerutgifter.

For mer informasjon om anskaffelsesverdi se artikkel  nedenfor "Oversikt over ulike måter å erverve aksje og fastsette anskaffelsesverdi".

Skjermingsrente

Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar i året etter inntektsåret, dvs. at skjermingsrenten for 2006 først blir fastsatt i januar 2007. Det er foreslått at skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3- måneders rente på statskasseveksler som er en tilnærmet risikofri rente. For 2006 tilsvarer dette en rente på 2.1 % for personlige aksjonærer.

Skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje eid pr 31.12. i inntektsåret, og viser hvor stort utbytte som kan mottas skattefritt.

Dersom utbytte er større enn skjermingsfradraget, vil det overskytende bli beskattet som alminnelig inntekt (dvs med 28 %).

Dersom utbytte er mindre enn skjermingsfradraget det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres på denne aksjen. Dette gjøres ved at kostprisen økes med det ubenyttede skjermingsfradraget og danner et nytt skjermingsgrunnlag det påfølgende år (se talleksempel nedenfor).

Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes.

Talleksempel
Trine eier en aksje som hun har betalt kr 10.000 for. Anskaffelsesverdien er dermed kr 10.000.

Skjermingsrenten settes i eksempelet til 2 %

År 1
Skjermingsgrunnlaget for aksjen er kr 10.000
Skjermingsfradrag =  skjermingsgrunnlaget  x skjermingsrenten
Skjermingsfradraget: 10.000 x 2 % = 200

Trine mottar kr 500 i utbytte i år 1.

Skattepliktig utbytte = Utbytte – skjermingsfradrag
Skattepliktig utbytte: 500 – 200 = 300

År 2
Skjermingsgrunnlaget for aksjen er kr 10 000
Skjermingsfradrag =  skjermingsgrunnlaget  x skjermingsrenten
Skjermingsfradraget: 10.000 x 2 % = 200

I år 2 mottar Trine kr 100 i utbytte.

Skattepliktig utbytte = Utbytte – skjermingsfradrag
Skattepliktig utbytte: 100 – 200 = - 100

Siden skjermingsfradraget overstiger mottatt utbytte vil skattepliktig utbytte her være null. Trine har da et ubenyttet skjermingsfradrag på kr 100 som kan fremføres til neste år. Ubenyttet skjermingsfradrag skal også inngå i beregningen av neste års skjermingsfradrag ved at det  legges til skjermingsgrunnlaget.

År 3
Skjermingsgrunnlaget for aksjen i år 3 er anskaffelsesverdi + ubenyttet skjerming fra år 2.
Skjermingsgrunnlag: kr 10 000 + kr 100 = kr 10.100

Skjermingsfradrag =  skjermingsgrunnlaget  x skjermingsrenten
Årets skjermingsfradrag: 10.100 x 2 % = 202
Rest skjermingsfradrag fra år 2 = 100
Samlet skjermingsfradrag i år 3 = 202 + 100 = 302

I år 3 mottar Trine kr 400 i utbytte

Skattepliktig utbytte = Utbytte – skjermingsfradrag
Skattepliktig utbytte: 400 – 302 =  98

For mer informasjon om reglene se artikkel nedenfor om ”Aksjonærmodellen”.

 
Relaterte

Artikler

 
 

Se også

Relaterte

Emner