Presisering av retningslinjene til reglene for elektronisk kommunikasjon

Fra og med inntektsåret 2006 ble det innført nye regler for beskatning av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon (fri telefon, bredbånd etc.). Reglene bygger på en sjablonbeskatningsmodell hvor arbeidstakere som har adgang til å disponere en eller flere arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester), utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, får et inntektspåslag på inntil 4 000 kroner for én EK-tjeneste og inntil 6 000 kroner for to eller flere EK-tjenester.

Det presiseres at innholdstjenester som arbeidsgiver dekker i tillegg til de rene kommunikasjonskostnadene, ikke omfattes av sjablonreglene. Kostnadene ved innholdstjenester skal derfor holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablonmessige inntektspåslaget.

Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal lønnsbeskattes for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet.

Skattepliktige innholdstjenester skal innberettes i kode 112-A, alternativt kode 137, hvis dekningen gjelder arbeidsgivers abonnement. Hvis dekningen gjelder arbeidstakers eget abonnement skal det skattepliktige beløpet innberettes under kode 149-A. Beløpet inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift hvis lønnstakeren ikke er unntatt fra norsk trygd.

Skattedirektoratet har fått tilbakemelding på at det er behov for en ytterligere presisering av begrepet ”innholdstjenester”. Vi har derfor fastsatt følgende retningslinjer:

Ved talekommunikasjon over faste eller mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende tlf.-nummer alltid behandles som innholdstjenester etter Skattedirektoratets forskrift til skatteloven § 5-12-1 annet ledd:

• 4-sifrede nummer (opplysningstjeneste) i intervallet 1850-1899.
• Informasjonstjenester som for eksempel bestilling av kinobilletter, juridiske tjenester, givertelefoner og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820- serien.
• Underholdningstjenester som for eksempel spåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer og konkurranser som tilbys gjennom 829-serien.

Ved SMS/MMS-kommunikasjon over mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende tlf.-nummer alltid behandles som innholdstjenester etter Skattedirektoratets forskrift til skatteloven § 5-12-1 annet ledd:

• 4-sifrede nummer.
• 5-sifrede nummer.

Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig.