Det er arveavgiftsloven §19 som regulerer hvordan arveavgiften skal beregnes og samordnes når det er foretatt utdelinger fra samme giver til mottaker. Bestemmelsen har følgende ordlyd;
1.punktum ”Ved avgiftsberegningen tas det hensyn til tidligere mottatte gaver og arv fra samme giver eller arvelater.
2.punktum Det beregnes først avgift av summen av samtlige avgiftsgrunnlag.
3.punktum Deretter beregnes avgift av summen av tidligere grunnlag.
4.punktum Differansen mellom de beregnede beløp utgjør avgiften på det sist mottatte.
5.punktum Ved begge beregningene nyttes det avgiftsvedtaket som gjelder for det siste ervervet.”
Bestemmelsen slår fast at det skal tas hensyn til tidligere mottatte gaver og arv fra samme giver eller arvelater. Her bør du være spesielt oppmerksom på regelen i 5.punktum.
Dette betyr for det første at alt du har mottatt skal legges sammen før avgift beregnes. Hensikten med dette er å hindre at de progressive avgiftssatsene og økning i fribeløpene skal kunne omgås ved at partene overfører midler i mindre porsjoner over flere år (Progressive satser vil si at avgiftssatsen øker dess høyere beløp som overføres). Regelen sier derfor at det ikke gis et fribeløp for hver utdeling, men for den samlede utdelingen.
For det andre skal du også i enkelte tilfeller få fradrag for tidligere innbetalt avgift. Det er imidlertid satsene og fribeløpet som gjelder for det året den siste utdelingen ble foretatt som skal legges til grunn for beregningene, og dette kan medføre at man overhodet ikke får fradrag eller at fradraget blir svært lite.
Men hvordan virker denne regelen i praksis?
Man kunne tenke seg at dersom du tidligere har fått beregnet avgift av en gave, så vil denne fullt ut komme til fradrag på den siste gaven. Dette stemmer bare delvis. I praksis skal man ved en ny utdeling/endelig arveoppgjør fortsette på ”avgiftsstigen” der man slapp sist.
Vi vil nedenfor vise tre eksempler som viser hvordan regelen slår ut i tre ulike situasjoner.
Eksempel 1:
Per mottok høsten 2007 en gave fra sin mor på kr 300 000. Dette året var fribeløpet på kr 250 000 og det ble derfor beregnet arveavgift for 50 000 dette året. I 2010 mottok han nok en gave fra sin mor, denne gangen et beløp på kr 470 000, og for dette året var fribeløpet øket til kr 470 000.
Hva blir avgiften? Regelen i §19 gir oppskriften på hvordan skal det skal beregnes:
1. Først må man legge sammen alle mottatte gaver og beregne avgiften etter de satser som gjaldt da man mottok siste gave(som vist i punkt 1. nedenfor).Det vil si satsene som gjaldt i 2010.
2. Deretter må man beregne avgift av tidligere mottatte gaver (som vist i punkt 2 nedenfor). Som oversikten viser blir resultatet av denne beregningen kr 0 i avgift/fradrag, og årsaken til dette er rett og slett at man også her skal benytte satsene som gjelder for 2010,og ikke satsene for 2007. I vårt eksempel blir det derfor ikke noe fradrag i avgiften som beregnes i 2010 selv om man har betalt arveavgift for gaven fra 2007.
| 2007 |
Gave
kr 300 000 |
Fribeløp
kr. 250 000 |
Avgift 8% |
kr. 4000 |
| 2010 |
Gave
kr 470 000 |
Fribeløp kr.
470 000 |
Avgift 6% |
? |
Avgift av samlet sum
(gave 2007 og 2010) |
|
|
|
kr. 18 000 |
Avgift/fradrag av tidligere
mottatt gave(2007) |
|
|
|
- kr. 0 |
Avgift å betale ved
den siste utdelingen |
|
|
|
= kr. 18 000 |
Eksemplet viser at så lenge den tidligere gaven ikke overstiger fribeløpet i 2010 så får man ikke fradrag for tidligere innbetalt avgift.
Eksempel 2:
Per mottok høsten 2007 gave på kr 500 000 fra sin mor. Det er et beløp som langt overstiger fribeløpet som gjaldt i 2007, og han må betale arveavgift på kr 20 000. Han mottar en ny gave på kr. 470 000 fra sin mor i 2010.
| 2007 |
Gave
kr 500 000 |
Fribeløp
kr. 250 000 |
Avgift 8% |
kr. 20 000 |
| 2010 |
Gave
kr 470 000 |
Fribeløp kr.
470 000 |
Avgift 6/10% |
? |
Avgift av samlet sum
(gave 2007 og 2010) |
|
|
|
kr. 36 800 |
Avgift/fradrag av tidligere
mottatt gave(2007) |
|
|
|
- kr. 1 800 |
Avgift å betale ved
den siste utdelingen |
|
|
|
= kr. 35 000 |
Her ser vi at Per mottok gave over fribeløpet i 2007, og betaler arveavgift, og at han får delvis fradrag for denne innbetalingen når fribeløpet var et annet ved den tidligere gaven, og den tidligere gaven overstiger fribeløpet i 2010.
Eksempel 3:
| 2009 |
Gave
kr 500 000 |
Fribeløp
kr. 470 000 |
Avgift 6% |
kr. 1 800 |
| 2010 |
Gave
kr 500 000 |
Fribeløp kr.
470 000 |
Avgift 6/10% |
? |
Avgift av samlet sum
(gave 2009 og 2010) |
|
|
|
kr. 39 800 |
Avgift/fradrag av tidligere
mottatt gave(2009) |
|
|
|
- kr. 1 800 |
Avgift å betale ved
den siste utdelingen |
|
|
|
= kr. 37 000 |
Her gis det fullt fradrag for tidligere innbetalt beløp. Dette vil alltid skje når fribeløpet er uendret, dvs den samme ved den tidligere gaven.