Det er omtrent 3 000 grensegjengere som arbeider i Norge. Disse er ikke skattepliktige i Norge, men det landet de bor i. De fleste grensegjengere er likevel medlemmer av norsk folketrygd og skal betale trygdeavgift.
For å bli ansett som grensegjenger må du...
- bo i en svensk eller finsk kommune som grenser mot Norge, og
- arbeide i en kommune i Norge som grenser mot landet du bor i.
Alle grensegjengerne får en selvangivelse fra Norge. Om lønnen er korrekt innrapportert, vil det ved foreløpig skatteberegning være beregnet trygdeavgift, men ikke skatt.
Skattekort
Er du grensegjenger, må du ta kontakt med skattekontoret og dokumentere at du oppfyller kravet for å være grensegjenger. Når dette er gjort, skriver Skatteetaten ut et skattekort på 10 prosent, som er den trygdeavgiften du skal betale.
Grensegjengerbestemmelsen gjelder kun arbeidsinntekt. Dersom du mottar ytelser fra NAV, eller ytelser fra arbeidsgiver som refunderes av NAV, vil denne inntekten normalt være skattepliktig til Norge. I disse tilfellene må du selv ta kontakt med skattekontoret for å få endret skattekortet.
Unntak fra medlemskapet i norsk folketrygd
I utgangspunktet legger Skatteetaten til grunn at grensegjengere som arbeider i Norge er medlemmer av norsk folketrygd. Om du i tillegg arbeider i andre land enn Norge, er du sannsynligvis medlem i bostedslandet. Da må du ta kontakt med Forsäkringskassan (Sverige) eller Pensionsskyddscentralen/Eläketurvaskeskus (Finland) for å få avklart medlemskapet.
Om du ikke er medlem av norsk folketrygd, vil du motta blankett E 101 eller A-1 fra ditt lands trygdemyndighet. Blanketten bekrefter unntak fra medlemskap i folketrygden, og er en dokumentasjon på at trygdeavgift ikke skal betales i Norge. Blanketten må vises frem til Skatteetaten for å få satt ned skattetrekket.