Hopp til hovedinnholdet på siden

Leieverdi kårbolig / endring av kårkontrakt

Artikkel, 4. november 2009 Del/tips Utskriftversjon Lytt til tekstenLytt til teksten

Med virkning fra og med 2008 fastsatte Skattedirektoratet nye retningslinjer for fastsettelse av brutto leieverdi for kårboliger.

Retningslinjene er bygd på følgende grunnelementer:

  • leieverdiene fastsettes etter sjablonverdier som skal nyttes for hele landet
  • retningslinjene skal være enkle å praktisere både for skattytere og for etaten
  • leieverdiene differensieres etter bruksareal, boligstandard og avstand til kommuneadministrasjonen

Leieverdiene tas inn i Skattedirektoratets årlige takseringsregler og vil bli regulert i samsvar med konsumprisindeksen.
For 2008 og 2009 er det fastsatt følgende sjablonverdier:

Bruksareal Leieverdi
over 100 m² kr 24 000
60 – 100 m² kr 18 000
under 60 m² kr 12 000


Bruksareal er det areal i boligen som er innredet til boformål. Det inkluderer kott, ganger, vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på min. 1,90 m som teller med. Det er uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes.

Forefinnes ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25 %. Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge vilkår, er reduksjonen samlet 40 %.

Foreligger kåravtale og kåryter og kårtaker bor sammen, anses boligen som ”kårbolig”, og leieverdien er skattepliktig for kårmottaker. Leieverdien beregnes etter sjablongverdiene, men reduseres med 40%. Kåryter gis fradrag for 60% av kostnadene knyttet til boligen.

Endring av kårkontrakt

I de tilfeller der kåryterne etter den opprinnelige avtalen har ansvaret for kostnadene vedrørende kårboligen, kan avtalen senere endres ved at kostnadene overtas av kårmottakerne. Dette anses som en ny  disposisjon som ikke skal påvirke den tidligere avtalen med hensyn til kostpris/avskrivningsgrunnlag.

Endringen vil imidlertid få konsekvenser for arveagiftsberegningen, idet kårmottakernes overtakelse av kostnadsforpliktelsene anses som en arveavgiftspliktig gave for kåryteren. Gaven beregnes etter fastsatte sjablongverdier for gjennomsnittlige årlige kostnader, fastsatt av  Skattedirektoratet:

Bruksareal Kostnad
over 100 m² kr 20 000
60 – 100 m² kr 15 000
under 60 m² kr 10 000

Verdien på den arveavgiftspliktige gaven fremkommer ved at kostnadsverdien kapitaliseres med faktoren som fremgår av tabellen i arveavgiftsloven § 13 ”Verdsettelse av inntektsnytelser”. Faktorens størrelse bestemmes av kårmottakernes alder på endringstidspunktet.

Opprettelse av ny avtale om forpliktelse, eller økning av bestående forpliktelse, som føderådsyteren påtar seg overfor føderådsmottakeren, uten at dette skjer i tilknytning til selve eiendomsoverdragelsen, anses ikke som en disposisjon etter skatteloven §§ 5-1 og 6-41.  Det betyr at kåryter ikke får fradrag for kostnadene, og kårmottaker blir beskattet etter skatteloven § 5-20 3. ledd, vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

 Vedlegg

 
Relaterte

Artikler

Relaterte

Skattedirektoratets meldinger