Skattedirektoratet har gitt utfyllende forskrift og retningslinjer om hvilke elektroniske kommunikasjonstjenester som skal skattlegges etter sjablonen. Forskriften fastsetter også hva som regnes som en tjeneste i forhold til to eller flere tjenester.
Reglene gjelder dem som har tilgang til slike tjenester fra arbeidsgiver og som har tjenestlig behov for dette. For alle andre skattlegges hele fordelen fullt ut som lønn etter de vanlige skattereglene.
Elektroniske kommunikasjonstjenester som skal sjablonbeskattes dersom arbeidsgiver betaler for dette:
- mobiltelefon
- bredbåndstilgang
- IP-telefoni
- fasttelefon
- mobil tilgang til datakommunikasjon, f.eks via trådløst nett
Har du mer enn en av disse tjeneste, blir sjablonfordelen fastsatt til inntil 6 000 kr. Vær oppmerksom på at dersom du har tilgang til to mobiltlelfoner, regnes dette som to tjenester. Har du bare en av disse tjeneste blir sjablonfordelen fastatt til inntil 4 000 kr. Internett lastet ned via mobilttelefon regnes ikke som egen tjeneste, men går inn under mobiltelefontjenesten. PC-kort som benyttes til oppkopling til internett via mobilnettet regnes heller ikke som egen tjeneste.
Les mer om fordelsbeskatningen i artikkelen Arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon.
Retningslinjer for praktisering
Retningslinjer til forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSSD) § 5-12
Innledning
Finansdepartementet har i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 5-12 C innført nye regler for beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester).
Det er innført en sjablonbeskatningsmodell hvor arbeidstakere som har adgang til å disponere en eller flere arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære arbeidssituasjon får et inntektspåslag på inntil 4 000 kroner for én EK-tjeneste og inntil 6 000 kroner for to eller flere EK-tjenester.
Skattedirektoratet har med hjemmel i FSFIN § 5-12-24 fastsatt utfyllende forskrift om arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjonstjeneste i forskrift 22.11.1999 nr. 1160 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSSD) § 5-12.
FSSD § 5-12 regulerer nærmere hva som skattlegges etter sjablonen og hva som skal anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste. Avgrensningen mellom hva som er én kontra to eller flere EK-tjenester er avgjørende for om man skal benytte vanlig eller forhøyet sjablon (4 000 kroner eller 6 000 kroner).
Hva skattlegges etter sjablonen?
Til § 5-12-1(1)
Det er tilgangen til den offentlige telefontjenesten og tilgangen til elektroniske kommunikasjonsnett (Internett) som omfattes av FSFIN § 5-12 C, og derved skal skattlegges etter sjablonen.
Med ”tilgang” menes arbeidstagers adgang til å kommunisere over et kommunikasjonsnett, for eksempel arbeidstagers tilgang til bredbåndslinjer og mobilnett (faste kostnader og bruk).
Det er adgangen til privat bruk av EK-tjenester som arbeidstakeren har tjenstlig behov for å disponere som omfattes av reglene her. Dekkes EK-tjenester som det ikke er tjenstlig behov for, skal disse tjenestene ikke hensyntas under sjablonreglene, men skattlegges etter de alminnelige reglene for naturalytelser/utgiftsgodtgjørelser. Dette gjelder eksempelvis fasttelefon som dekkes i tillegg til mobiltelefon, uten at det foreligger spesielle forhold som gjør fasttelefonen nødvendig av tjenestemessig grunner.
Til § 5-12-1 (2)
Ved den skattemessige behandlingen av sjablonen skal det avgrenses mot ”innholdstjenester” i FSSD § 5-12-1 (2). Kostnadene ved innholdstjenester skal holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablonmessige inntektspåslaget.
Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal skattlegges for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet.
Ved talekommunikasjon over faste eller mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende tlf.-nummer alltid behandles som innholdstjenester etter FSSD § 5-12-1 annet ledd:
- 4-sifrede nummer (opplysningstjeneste) i intervallet 1850-1899.
- Informasjonstjenester som for eksempel bestilling av kinobilletter, juridiske tjenester, givertelefoner og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820- serien
- Underholdningstjenester som for eksempel spåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer og konkurranser som tilbys gjennom 829-serien.
Ved sms/mms-kommunikasjon over mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende tlf.-nummer alltid behandles som innholdstjenester etter FSSD § 5-12-1 annet ledd:
- 4-sifrede nummer.
- 5-sifrede nummer.
Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig.
Sikkerhetsprogramvare for å ivareta sikkerheten ved bruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- og brannmurprogrammer, beskattes ikke.
Til § 5-12-2 (1)
EK-tjenester som faller innenfor sjablonen og anses som én EK-tjeneste
Det er her tatt utgangspunkt i et funksjonelt og ikke et teknologisk skille mellom de ulike EK-tjenestene.
De ulike kategoriene av EK-tjenester som omfattes av sjablonen er:
- fasttelefon, gjennom isdn eller analog linje
- mobil taletelefoni (mobiltelefon i vanlig forstand
- fasttilgang til bredbånd, typisk gjennom kobberlinje (f.eks. ADSL)
- mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett (802.11, WiFI, WiMAX)
IP/bredbåndstelefoni, med ”alle til alle”-funksjon (dvs. med mulighet til å nå også abonnenter med fasttelefon gjennom isdn eller analog linje).
Dersom en arbeidstaker disponerer to eller flere arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester innenfor samme kategori (for eksempel to mobiltelefoner) beregnes den skattepliktig fordelen etter den forhøyede sjablonen i FSFIN § 5-12-21, på samme måte som om arbeidstaker disponerer flere ulike EK-tjenester.
Til § 5-12-2 (2)
Unntak Det funksjonelle skillet mellom de ulike EK-tjenestene medfører at man i utgangspunktet anser datakommunikasjon (Internettilgang) over mobilnettene (GSM- og UMTS/3G-nettet) som en selvstendig EK-tjeneste (faller inn under begrepet ”mobil datakommunikasjonstjeneste” i bokstav d).
Per i dag er likevel hastigheten på disse nettene generelt sett lav. Maksimal nedlastningshastighet er 200 kb/s over GSM-nettet og 384 kb/s over UMTS/3G-nettet. For fast bredbåndstilknytning (ADSL) starter tjenestene på det dobbelte av dette (fra 700 kb/s opp til 6 Mb/s).
Direktoratet har derfor foreløpig funnet det riktig å avvente en skattlegging innenfor sjablonen for mobil datakommunikasjon over mobilnettene GSM og UMTS/3G, inntil teknologien er mer utbygd og hastigheten høyere og mer stabil. Arbeidsgivers dekning av både mobiltelefoni og datakommunikasjon over mobilnettet, skal derfor inntil videre kun anses som én EK-tjeneste. Teknologien og markedet vil bli vurdert fortløpende med tanke på eventuell opphevelse/endring av unntaket i forskriften.
Unntaket gjelder generelt, dvs. både for datakommunikasjon over mobiltelefonen og gjennom rene pc-kort. Bakgrunnen for et generelt unntak er at man per i dag kan oppnå samme datakommunikasjonshastighet med en mobiltelefon koblet til en pc, som man kan med et rent pc-kort.