Reglene om skattemessig bosted i Norge ved inn- og utflytting står i skatteloven § 2-1 annet til sjette ledd.
Skattemessig bosted ved innflytting til Norge
Reglene om skattemessig bosted ved innflytting til Norge gjelder for:
- personer som ikke tidligere har bodd i Norge
- personer som har bodd i Norge tidligere og som har fått godkjent skattemessig utflytting
En person som i en eller flere perioder oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode, blir skattemessig bosatt i Norge. Det samme gjelder en person som i en eller flere perioder oppholder seg i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge tas med ved beregning av antall dager.
Oppholder du deg mer enn 183 dager i Norge i innflyttingsåret, er du skattemessig bosatt fra første dag du oppholder deg i Norge. Fordeler de 183 dagene seg på to inntektsår, blir du skattemessig bosatt fra 1. januar i år to. (Du vil være begrenset skattepliktig i året før. Det vil si at du bare er skattepliktig for visse inntekter med tilknytning til Norge.)
Oppholder du deg i Norge mer enn 270 dager i en trettiseksmånedersperiode, er du skattemessig bosatt fra 1. januar i det året oppholdet overstiger 270 dager. (Du vil være begrenset skattepliktig i de(t) foregående år.)
Du kan oppholde deg i gjennomsnitt 90 dager per år i Norge uten å bli skattemessig bosatt i Norge.
Eksempel:
Johan er pensjonist og emigrerte til Frankrike i 2002. Han oppholder seg i Norge hver sommer og hver jul. Hvis Johan oppholder seg i Norge i mer enn 270 dager i en periode på 36 måneder, dvs. mer enn 3 måneder per år i gjennomsnitt, vil han bli skattemessig bosatt i Norge. Han vil da bli skattepliktig i Norge og ha plikt til å sende selvangivelse. Skattemessig bosted kan da bare opphøre etter de reglene som er beskrevet nedenfor.
En person som er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett, er i utgangspunktet skattepliktig til Norge for all formue og inntekt, uansett om den befinner seg i eller er opptjent i Norge eller i utlandet. Norges beskatningsrett kan være begrenset av bestemmelsene i en skatteavtale med et annet land.
Opphør av skattemessig bosted ved utflytting fra Norge
Det er bare personer som tar fast opphold i utlandet som kan anses som skattemessig utflyttet fra Norge. Midlertidig opphold i utlandet opphever ikke det skattemessige bosted i Norge.
For at skattemessig bosted i Norge skal opphøre ved utflytting må du godtgjøre:
- at du har tatt fast opphold i utlandet
- at du ikke har oppholdt deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret
- at du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) ikke disponerer bolig i Norge
Har du bodd mindre enn 10 år i Norge før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet, opphører skattemessig bosted i Norge i det inntektsår samtlige av disse tre vilkårene er oppfylt.
Har du bodd i Norge i til sammen 10 år eller mer før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet, kan det skattemessige bosted i Norge først opphøre etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det året du tok fast opphold i utlandet.
For at det skattemessige bosted skal opphøre må du oppfylle følgende krav i hvert av de tre inntektsårene etter at du tok fast opphold i utlandet:
- oppholdet i Norge må ikke overstige 61 dager
- du selv eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) må ikke disponere bolig i Norge
Eksempel:
Per og Kari er begge pensjonister. De har solgt boligen i Norge og flyttet til Spania høsten 2007. De har fortsatt en hytte i Norge som de har hatt i 20 år. De planlegger å være i Norge i seks uker hver sommer og 1 uke hver jul. Per og Kari vil være skattemessig bosatt i Norge til og med 31. desember 2010. Hvis de oppholder seg i Norge i mer enn 61 dager, vil de fortsette å ha skattemessig bosted i Norge etter 2010.
Disse reglene gjelder alle som har bodd i Norge i en eller flere perioder i til sammen mer enn 10 år.
Vær oppmerksom på at alle hele eller deler av kalenderdøgn regnes med ved beregning av opphold i Norge.
Vilkåret om at du ikke må disponere bolig i Norge betyr at verken du eller din ektefelle, samboer eller dine mindreårige barn må eie (direkte eller indirekte), leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke en bolig i Norge. Mindreårige barn som bor sammen med en tidligere ektefelle eller samboer i Norge, anses normalt ikke å disponere bolig i Norge.
Med bolig menes enhver boenhet som har vært brukt som bolig. Videre menes enhver boenhet med innlagt helårs vann og avløp, forutsatt at man ikke på grunn av reguleringsplan e.l. har vært avskåret fra å benytte den som bolig på utflyttingstidspunktet.
Du kan likevel ha fritidsbolig eller annen fast eiendom i Norge etter utflyttingen uten at det er til hinder for at ditt skattemessig bosted i Norge kan opphøre. Det gjelder dels boenheter som ikke regnes som bolig, det vil si boenheter uten innlagt helårs vann og avløp, og boenheter som på grunn av reguleringsplan e.l. ikke kan benyttes som bolig på utflyttingstidspunktet. Det gjelder også for andre boenheter som er anskaffet minst fem år før det året du flyttet til utlandet. Det er en forutsetning at verken du, din ektefelle, samboer eller barn, har benyttet den som bolig i løpet av de siste fem år før utflyttingsåret.
Du vil alltid være skattemessig bosatt i Norge i utflyttingsåret og i de tre etterfølgende inntektsårene hvis du har bodd i Norge i 10 år eller mer før det inntektsår du tar fast opphold i utlandet. I denne perioden må du levere selvangivelse i Norge på samme måte som da du bodde her. Du må for hvert år godtgjøre at du ikke har disponert bolig i Norge og at du ikke har oppholdt deg her mer enn 61 dager. Plikten til å levere norsk selvangivelse bortfaller først når likningsmyndighetene i Norge har godtatt at det skattemessige bosted i Norge er opphørt.
Bosted etter skatteavtalen
En person som oppholder seg i utlandet, men som ikke oppfyller vilkårene for opphør av skatteplikt til Norge etter de reglene som er nevnt over, er fremdeles skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett. Om en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, også er skattemessig bosatt i oppholdslandet etter det landets interne rett, skal bostedsspørsmålet avgjøres etter bestemmelsene i skatteavtalen mellom Norge og det annet land. Det samme gjelder for en person som blir skattemessig bosatt i Norge og som fortsatt er skattemessig bosatt i det landet han har flyttet fra. Bosted etter skatteavtalen vil ha betydning for hvilke inntekter som kan beskattes i Norge.
Når en person er skattemessig bosatt i begge land, skal hans bostedsmessige status avgjøres etter bestemmelsene i skatteavtalens artikkel om skattemessig bopel (vanligvis artikkel 4). Etter denne bestemmelsen skal en person anses som bosatt i det land der han disponerer fast bolig. Har han fast bolig i begge land, er det avgjørende hvor han har de ”sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene)”. Om dette ikke gir noe klart svar, eller personen ikke har fast bolig i noen av landene, skal personen anses skatteavtalemessig bosatt i det landet hvor han har vanlig opphold. Har han vanlig opphold i begge land skal han anses bosatt i det landet der han er statsborger.
En person som hevder å være bosatt i et annet land etter skatteavtalens artikkel 4 må dokumentere dette overfor norske likningsmyndigheter. Det må legges fram en bekreftelse fra skattemyndighetene i dette landet som uttrykkelig angir at skattemyndighetene anser ham for å være skattemessig bosatt der etter skatteavtalen. Bekreftelsen må vise til skatteavtalen med Norge, og den må angi hvilket tidsrom bekreftelsen gjelder for. Skattekontoret kan kreve at det legges fram en ny bekreftelse for hvert inntektsår.
Selv om det blir levert en slik bekreftelse der det fremgår at det andre landets skattemyndigheter anser vedkommende person som skatteavtalemessig bosatt der, skal likevel norske likningsmyndigheter foreta en selvstendig vurdering av hvor personen skal anses som bosatt etter skatteavtalen. Kriteriene for denne vurderingen står i skatteavtalens artikkel 4 nr. 2.
Bor du i et annet land og mener at tilknytningen til dette landet er slik at du er bosatt der etter skatteavtalen, bør du selv ta opp dette spørsmålet med de lokale likningsmyndigheter i Norge. Du må da legge fram den dokumentasjon som er nevnt over, slik at likningsmyndighetene kan vurdere bostedsspørsmålet. Det samme gjelder hvis du faktisk blir beskattet for den samme inntekt i både det andre landet og i Norge.
Dersom en dobbeltbeskatningssituasjon ikke blir løst på denne måten, må du ta saken opp med skattemyndigheten i det landet du mener du er bosatt. Er du bosatt i et annet land enn Norge, skal du ta opp saken enten med Finansdepartementet i det landet eller med den skattemyndighet som har fått fullmakt til å behandle slike dobbeltbeskatningssaker. Dersom den myndigheten som behandler saken finner at du er skattlagt for samme inntekt i to land, skal de ta saken opp med myndighetene i Norge dersom de ikke selv kan fjerne dobbeltbeskatningen. Er du bosatt i Norge, kan saken tas opp med Skattedirektoratet.
Er du skattemessig bosatt i Norge etter norske interne regler men bosatt i et annet land etter en skatteavtale, har du alltid plikt til å sende fullt utfylt selvangivelse til norske skattemyndigheter.
Skattekontoret kan gi mer opplysninger om de norske reglene.