1975 ble det vedtatt en egen lov om petroleumsbeskatning (petroleumsskatteloven). Dersom annet ikke er bestemt i denne særloven, gjelder den alminnelige skattelovgivningen. Dette medfører blant annet at regnskapet skal legges til grunn ved beskatning, og at bestemmelser i både aksjeloven og regnskapsloven skal anvendes. Kontinentalsokkelen er et eget skattedistrikt i forhold til skattelovgivningens alminnelige regler.
I tillegg til petroleumsskatteloven er det vedtatt en rekke forskrifter om selskapenes regnskaps- og skattemessige behandling av inntekter og utgifter som går inn under petroleumsskatteloven.
Ligningslovens regler om saksbehandling, frister og lignende gjelder for oljeskattemyndighetene så langt disse er anvendelige. Petroleumsskatteloven har i tillegg en del egne forvaltningsregler, blant annet om nemndene.
Særregler ved beskatningen
Skattesatser
Av inntekt fra sokkelvirksomhet skal det betales alminnelig selskapsskatt, som de siste årene har vært 28 pst. Beregningen av alminnelig inntekt tar utgangspunkt i skattelovens vanlige regler i den utstrekning ikke annet følger av særreglene i petroleumsskatteloven. I tillegg skal det svares særskatt av virksomheten. Denne er begrunnet i de spesielt gode fortjenestemulighetene ved sokkelvirksomhet (grunnrenten). Satsen fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak, og har vært 50 pst. siden 1992. Sokkelselskapenes marginalskatt er derved 78 pst. I beregningsgrunnlaget for særskatten gis det et særskilt fradrag kalt friinntekt, jf. nedenfor. På grunn av friinntekten er gjennomsnittlig skattesats lavere enn marginalskattesatsen.
Normpriser
Selskapene selger ofte utvunnet petroleum til beslektede selskaper. For ligningsmyndighetene ville det vært en svært vanskelig oppgave å vurdere om avtalt pris for det enkelte salget var markedsmessig. For å unngå dette problemet gir derfor loven hjemmel for at det kan fastsettes normpriser som ved ligningen skal erstatte den faktiske inntekten fra salget. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet, og skal tilsvare den prisen petroleum kunne vært omsatt til mellom uavhengige parter. Hittil har det bare vært fastsatt normpriser for råolje. Bruk av normpris fører til at faktisk salgsinntekt blir skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt.
Avskrivninger
De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, nemlig rørledninger og produksjonsinnretninger, kan avskrives med inntil 16 2/3 pst. årlig, med andre ord lineært over 6 år. Også starttidspunktet for avskrivning er gunstigere for disse driftsmidlene enn for andre, idet avskrivning kan påbegynnes etter hvert som utgiftene blir pådratt. Ved tilvirkning av for eksempel en plattform kan det derved foretas avskrivninger også i byggeperioden. De særlige avskrivningsreglene gjelder bare for faste anlegg på sokkelen. Andre driftsmidler avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven.
Friinntekt
Friinntekten er et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregningen av særskatten. Friinntekten beregnes på grunnlag av de samme investeringene som kan avskrives over 6 år, jf. ovenfor, det vil si av investeringer i produksjonsanlegg og rørledninger. Den kan derfor anses som et ekstra avskrivningsfradrag i særskattegrunnlaget. Friinntekten utgjør 7,5 prosent i 4 år, dvs. til sammen 30 prosent.
Finansposter
Med virkning fra inntektsåret 2007 foreligger det nye regler som begrenser retten til skattemessig fradrag for finansposter i særskattepliktig inntekt. Etter de tidligere reglene skjedde det en forholdsmessig fordeling av netto finansposter (finansutgifter minus finansinntekter) mellom hhv. sokkeldistriktet (78 prosent skatt) og landskatteregimet (28 prosent skatt). Fordelingsnøkkelen var basert på skattemessige formuesverdier. For å motvirke insentivet til høyest mulig gjeld skjedde det dessuten en avkorting av fradraget i sokkelinntekt dersom selskapet hadde en regnskapsmessig egenkapitalandel som var lavere enn 20 prosent. Etter de nye reglene gis det fradrag for renteutgifter og valutaposter som tilhører rentebærende gjeld, men begrenset til en gjeld som tilsvarer 50 prosent av skattemessige sokkelverdier. Rentebærende gjeld beregnes som et gjennomsnitt gjennom året, og det skal anvendes gjennomsnittlige valutakurser dersom gjelden er i utenlandsk valuta. Andre finansposter enn dem som henføres til sokkeldistriktet, kommer til fradrag eller til inntekt med en skatteeffekt lik den alminnelige selskapsskattesatsen – primært i landskatteregimet, men på sokkelen dersom det ikke foreligger tilstrekkelige inntekter på land. I tilknytning til den nye bestemmelsen om beregning av sokkelfradraget er den tidligere regelen om avkorting som følge av lav regnskapsmessig egenkapitalandel, opphevet.
Overdragelser
Dersom overdragelser på sokkelen skulle vært behandlet etter vanlige regler, kunne de skattemessige effektene blitt betydelige – til selskapenes fordel eller ulempe. For å unngå at skattereglene skal virke som insentiv eller disinsentiv til omstruktureringer, er det gitt regler om at overdragelser ikke kan skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. I såkalte § 10-vedtak fastsetter departementet skattemessige vilkår for den enkelte overdragelsen for å sikre provenynøytralitet.
Underskudd og utbetalingsordning
Underskudd i sokkelvirksomhet fremføres med tillegg av rente som legges til det akkumulerte underskuddet ved utgangen av hvert inntektsår. Ved realisasjon av virksomheten, eller ved sammenslutning av selskapet med et annet, kan underskuddet overføres til det overtakende selskapet. Tilsvarende regler gjelder for ubenyttet friinntekt. I den grad et sokkelunderskudd skyldes utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster, kan selskapet som et alternativ til underskuddsfremføring årlig kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte utgifter av denne art. Ved opphør av sokkelvirksomhet kan selskapet kreve utbetaling av skatteverdien av udekket underskudd. Reglene tar sikte på å senke inngangsbarrierene for nye selskaper på sokkelen.
Terminskatt
Sokkelselskapenes løpende skatteinnbetalinger kalles terminskatt. Terminskatten blir fastsatt på basis av det enkelte selskapets opplysninger om forventet inntekt det aktuelle året. Med virkning fra inntektsåret 2008 skal terminskatten betales i seks terminer – hhv. 1. august, 1. oktober og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i det påfølgende året. Det er anledning til å gjøre høyere innbetalinger enn de utskrevne beløpene. Etter ligningsbehandlingen avregnes innbetalt terminskatt mot utlignet skatt. Restskatt skal innbetales (og overskytende skatt skal utbetales) tre uker etter utlegging av ligningen. Det er gitt bestemmelser om renteberegning for å motvirke at selskapene skal se seg tjent med at terminskatten blir fastsatt for lavt.
Forhåndsuttalelser
Sokkelselskapene kan be om bindende forhåndsuttalelse fra Oljeskattenemnda vedrørende de skattemessige virkningene av en konkret, forestående disposisjon. Denne ordningen er i hovedsak tilsvarende den ordningen som gjelder innenfor det alminnelige skatteregimet. I tillegg er det innført en mulighet for å be om en bindene uttalelse fra Oljeskattekontoret om hvilken pris som vil bli lagt til grunn ved ligningen for en konkret avtale om salg av naturgass til et beslektet selskap.