Selskap med deltakerfastsetting og skattereformen

  • Skriv ut

Reglene for skattlegging av selskap med deltakerfastsetting ble endret fra 2006

Frem til inntektsåret 2006 gjaldt den såkalte delingsmodellen for selskap med deltakrefastsetting. Delingsmodellen innebar at det i tillegg til alminnelig inntekt ble beregnet personinntekt av overskuddsandelen for aktive deltakere med større eierandel enn 2/3 eller krav på større andel av selskapets overskudd enn 2/3. Personlige deltakere skal nå i stedet betale skatt ved utdeling fra selskapet. Denne skatten kommer i tillegg til den alminnelige inntektsskatten på deltakerens andel av overskuddet i selskapet. Reglene om beskatning av deltakere blir gjerne omtalt som deltakermodellen. Mottar deltakeren godtgjørelse for arbeid i selskapet, skal det fortsatt beregnes personinntekt av denne godtgjørelsen.

Selskapet må drive næringsvirksomhet

Selskapet må drive næringsvirksomhet for at det skal regnes som et selskap med deltakerfastsetting.

For at det skal regnes som næringsvirksomhet må selskapet:

  • utøve økonomisk aktivitet som tar sikte på å ha en viss varighet
  • ha et visst omfang
  • være egnet til å gi overskudd og
  • drives for egen regning og risiko

Det er ingen krav til at deltakeren selv deltar aktivt i driften. Selskapet behøver heller ikke være registrert i Brønnøysundregistrene.

Selskaper som har drevet virksomhet, men hvor virksomheten har opphørt, kan deles inn tre hovedkategorier mht skattemessig oppløsning : 

  1. Selskaper som er formelt oppløst etter reglene i selskapsloven anses skattemessig oppløst når det oppløses selskapsrettslig. 
  2. Selskap som ikke er registrert i Foretaksregisteret, men hvor virksomheten har opphørt anses skattemessig oppløs når virksomheten opphører. 
  3. Selskap som er registrert i Foretaksregisteret, og som ikke er formelt oppløst etter selskapsloven. For slikt selskap er det et vilkår for skattemessig oppløsning at det ikke er levert skattemeldinger de to siste årene. Ved å kreve at det skal leveres skattemeldinger for ikke å bli skattemessig oppløst, ivaretas også Skatteetatens behov for å få informasjon om selskapet. Har selskapet styre eller daglig leder, tilligger opplysningsplikten disse. For selskaper som ikke har styre eller daglig leder, påligger opplysningsplikten deltakerne i fellesskap, eller en utpekt representant. De leverte skattemeldingene må være rimelig fullstendige og korrekte. Skattemeldinger som er så mangelfulle at det må gjennomføres skjønnsfastsetting, vil ikke anses som overholdelse av opplysningsplikten.

Skatt ved utdeling fra selskapet

I tillegg til deltakerens skatt på overskuddsandelen må personlige deltakere fra og med 2006 betale skatt ved utdeling fra selskapet. Med utdeling fra selskapet menes alle typer verdioverføringer, bl.a. kontantoverføringer, overføring av alle typer eiendeler, tjenesteytelser samt deltakerens helt eller delvis frie bruk av selskapets eiendeler.

Fastsettelse av deltakerens kostpris

Kostpris på andel settes enten til deltakerens innskudd i selskapet eller til vederlag og kjøpsomkostninger. Innskudd kan bestå av både kapital og gjenstander.

Kostprisen har betydning for skjermingsgrunnlaget som brukes ved både beregning av utdelingsskatten og ved senere realisasjon av andeler. Kostprisen ble endelig likningsfastsatt i 2007 (gjelder for inntektsåret 2006) med bl.a. virkning for fremtidige utdelinger samt gevinstberegning ved realisasjon. Skjermingsgrunnlaget for deltakerens andel kan endre seg i perioden deltakeren eier andelen.

Eide deltakeren allerede en andel fra før overgangen til deltakermodellen (1. januar 2006) settes kostpris ved hjelp av en overgangsregel. Kostpris for slike andeler settes til:

Deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier (andel av skattemessig egenkapital justert for skjev egenkapital) per 1. januar 2006 
+/- Over- eller underpris ved erverv av andelen 
+ Omkostninger deltakeren har hatt ved erverv av andelen, som ikke er tatt hensyn til ved fastsettelse av over- eller underpris 
+/-  Differanser ved fusjon eller fisjon etter sktl.§ 11-7 (4), slik bestemmelsen lød til og med  2005. 
=  kostpris (skjermingsgrunnlag) per 1. januar 2006

Eksempel:
Selskapet har to deltakere A og B som eier 50% hver. Selskapets samlede skattemessige egenkapital per 1. januar 2006 er kr 1 000 000 (post 189 i selskapsoppgaven 2005). A har kr 50 000 i skjev egenkapital (positiv). Deltaker A kjøpte  sin andel i 2000. Ved ligningen til A for inntektsåret 2000 ble det fastsatt at A betalte kr 100 000 i overpris for andelen. I tillegg hadde A kr 10 000 i rådgivningskostnader ifb ervervet av andelen (utenom overprisen).

Inngangsverdi per 1. januar 2006 for deltaker A:
Deltaker As andel av selskapets skattemessige verdier,
justert for skjev egenkapital (kr 1 000 000/2 + kr 50 000)= kr 550 000
+/- Over- eller underpris ved erverv av andelen kr 100 000
+ Omkostninger ved ervervet utenom over-/underpris kr 10 000
= kostpris (skjermingsgrunnlag) per 1. januar 2006 kr 660 000

Beregning av skatten ved utdeling

Ved beregning av skatten på utdelinger skal det først foretas en reduksjon for løpende skatt (alminnelig inntektsskatt) som faller på deltakerens overskuddsandel. Det skal også gis et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget finner en ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes årlig av Skattedirektoratet.

Beregningen av skatt ved utdeling blir da som følger:
Utdeling fra selskapet
- Løpende skatt på deltakerens andel av selskapsoverskuddet (normalt 25%)
- Skjermingsgrunnlag x skjermingsrenten
= Grunnlaget for skatt på utdeling

Grunnlaget inngår i deltakerens alminnelige inntektsskatt og multipliserers med din skattesats for alminnelig inntekt (satsen for alminnelig inntektsskatt i 2016 er 25%, i Finnmark og enkelte kommuner i Troms er satsen 21,5%).

For personlig deltaker vil grunnlaget for skatt på utdeling deretter bli multiplisert med 1,15. Oppjusteringen skjer under skatteberegningen som Skatteetaten gjør (nytt fra og med inntektsåret 2016).

Uegentlige” innskudd/tilbakebetalinger

Som tidligere skal det beregnes alminnelig inntektsskatt av selskapets løpende overskudd. Denne inntektsskatten må betales av deltakerne  selv om det ikke deles ut nok midler fra selskapet til å dekke skatten. Deltakeren må da dekke skatten av egne midler.

Skatt som blir dekket av egne midler regnes skattemessig som et innskudd fra deltakeren (uegentlig innskudd). Dette innskuddet får, som ordinære innskudd fra deltakeren, virkning for deltakerens skjermingsgrunnlag ved senere utdelinger. Det uegentlige innskuddet reduserer også eventuell skatteplikt ved senere realisasjon av andeler.

Går selskapet med underskudd kan deltakeren trekke underskuddet fra annen alminnelig inntekt. Den skattemessige verdien av underskuddet (underskudd multiplisert med deltakerens sats for alminnelig inntekt) regnes skattemessig som tilbakebetaling av innskutt kapital i selskapet. Tilbakebetalingen reduserer skjermingsgrunnlaget (uegentlig tilbakebetaling).

Skjermingsgrunnlaget justeres året etter dette uegentlige innskuddet/tilbakebetalingen oppstod.

Skatt ved realisasjon av andel

Gevinst ved salg og annen realisasjon av andel i et selskap med deltakerfastsetting, er skattepliktig som alminnelig inntekt for den som realiserer andelen. Tap er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. For visse selskaper som er egne skattesubjekter (AS, ASA mv), er det fra og med 1. januar 2006 omfattende unntak fra skatteplikten for gevinst og fradragsretten for tap ved realisasjon eller uttak av andel (fritaksmetoden). Dette gjelder også for deltakerlignede selskap dersom salget eller realisasjonen fant sted 12. mai 2006 eller senere.

Opptak av nye deltakere ved innskudd og endring av en deltakers eierandel ved innskudd, regnes ikke som realisasjon for de øvrige deltakerne.

Får deltakere økt sin eierandel som følge av at andre deltakere trer ut av selskapet, jf. sel. §§ 2-32 flg., anses ikke dette som erverv av andel for de gjenværende deltakerne. Den uttredende deltakeren anses å ha realisert sin andel.

Tilbakebetaling av innskutt kapital regnes ikke som realisasjon av andelen, og det blir ingen skatteplikt for deltakeren. 

Gevinst eller tap ved salg eller annen realisasjon av andel, skal beregnes for selskapsandelen. Gevinst eller tap settes til differansen mellom utgangsverdien (vederlaget) for andelen og inngangsverdien for andelen. Fra og med inntektsåret 2007 kan gevinsten reduseres med ubenyttet skjerming fra samme selskap. Dette vil ikke være aktuelt for inntektsåret 2006. Ubenyttet skjerming kan ikke medføre at inntekten blir mindre enn 0,- eller øke et fradragsberettiget tap.

Gevinst/tap ved salg av andel beregnes slik:
Vederlag for andelen
- Netto kostpris for andelen
- Anskaffelseskostnader
- Netto innskudd i selskapet på realisasjonstidspunktet 
+/-  Endringer i skjermingsgrunnlaget (uegentlig innskudd/tilbakebetaling) 
= Gevinst/tap

For personlig deltaker skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming ved skatteberegningen multipliseres med 1,15 (fra inntektsåret 2016). Tilsvarende gjelder for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo.

Aktuelle meldinger for selskap med deltakerfastsetting er (ikke uttømmende):

Meldingene leveres elektronisk på www.altinn.no. Fristen er 31. mai.

Har du spørsmål til reglene eller til utfylling se:

eller du kan ta kontakt med skattekontoret. 

Se også

Les også Skattedirektoratets prinsipputtalelse om vilkårene for deltakerligning av norske deltakere i utenlandske selskap.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.