Rederi

  • Skriv ut

Kort orientering om rederibeskatningsordningen fra Sentralskattekontoret for storbedrifter januar 2001.

Stortinget vedtok høsten 1996 at driftsinntekter fra rederivirksomhet skulle være fritatt fra løpende beskatning, sålenge overskuddet beholdes innenfor virksomheten. Dog skulle rederiselskapene betale en tonnasjeskatt av selskapenes nettotonnasje, samt alminnelig inntektsskatt av eventuell nettoinntekt fra finansielle poster. Fra inntektsåret 2007 ble ordningen endret, slik at driftsinntektene ble endelig skattefrie. Av den latente skatteplikten ved overgangen til ny ordning skal imidlertid 2/3 deler innbetales over 10 år, mens 1/3 kunne investeres i miljøtiltak. Innbetalingskravet er beregnet til ca 14 milliarder, mens ytterligere 7 milliarder i stedet kan investeres i miljøtiltak.

Beskrivelsen nedenfor er slik ordningen er fra og med inntektsåret 2007.

Krav til selskap innenfor ordningen
For å komme inn under de særskilte reglene må selskapet være et norskregistrert aksjeselskap som eier skip eller fartøyer enten direkte, eller indirekte gjennom et annet selskap. Slikt annet selskap kan være et partrederi eller kommandittselskap, som da lignes etter reglene innenfor ordningen for den forholdsmessige andel som eies av deltaker innenfor ordningen. Indirekte eie av skip kan også være tilfredsstillt ved at aksjeselskapet eier aksjer i et annet aksjeselskap som er innenfor ordningen. Minste eierandel ved slik indirekte eie er 3%. Som fartøy regnes også hjelpefartøyer til bruk i petroleumsvirksomhet, som f eks supplybåter og ankerhåndteringsfartøyer, og også skip som foretar seismiske undersøkelser på havbunnen og entreprenørfartøyer.

Verken aksjeselskapet innenfor ordningen eller de underliggende selskaper som nevnt kan eie andre driftsmidler enn skip og fartøyer, heller ikke aksjer eller andeler i andre selskaper bortsett fra børsnoterte aksjer. Dog kan selskapene eie andeler i poolselskap, dvs et selskap hvor flere rederier samarbeider ved at skip utnyttes forretningsmessig gjennom felles management og hvor fortjenesten fordeles etter en fordelingsnøkkel. Forøvrig kan selskapet eie finansaktiva.  Selskaper som nevnt kan i tillegg til utleie og drift av egne og innleide skip, også drive strategisk og kommersiell ledelse av skipene, herunder det løpende management. Slik ledelse og management kan også drives ovenfor fartøyer i andre selskaper innenfor samme konsern, og ovenfor skip tilhørende andre selskaper som deltar i poolselskap som også konsernet deltar i. Selskapet kan også drive nærmere definert annen virksomhet med tilknytning til utleie og drift av skip i konsernet, som f eks håndtering av gods knyttet til transportvirksomheten, salg av varer og tjenester som forbrukes om bord, samt virksomhet knyttet til passasjerterminaler.

Et selskap innenfor ordningen er etter dette et rendyrket skipseiende selskap som ikke eier andre driftsmidler enn skip og fartøyer, og som bare har inntekter fra driften av skipene og nær tilknyttet virksomhet som beskrevet, samt avkastning av finansaktiva. Selskapet behøver ikke eie skipene direkte, men eventuelt gjennom eierandel i andre selskaper. Selskapet kan også eie driftsmidler nødvendig for tilknyttet virksomhet, bortsett fra fast eiendom, og kan også ha ansatte knyttet til denne virksomheten. Selskap innenfor ordningen kan imidlertid ikke yte lån til beslektede selskaper eller personer utenfor ordningen, og heller ikke stille garantier eller sikkerhet for slike selskaper eller personer.

Et ytterligere krav er at selskapene, når det gjelder entreprenørskip, ikke kan ha inntekt fra oljevirksomhet på norsk sokkel. Slikt fartøy må derfor leies ut til et driftsselskap utenfor ordningen som driver for egen regning og risiko for at eierselskapet skal kunne omfattes av ordningen. For slike fartøyer som brukes i Nordsjøen er det derfor bare bareboat uteieinntekter som kan omfattes av ordningen.

Fra 1. juli 2005 ble det innført et flaggkrav i ordningen. Flaggkravet består i at dersom andelen nettotonnasje i selskapet eller konsernbundne selskaper innenfor ordningen som seiler under flagg tilhørende en stat innenfor EØS var under 60 prosent av total tonnasje, måtte den ikke reduseres i forhold til hva som var tilfelle per 1. juli 2005. Dette kravet gjelder ikke dersom flaggandelen innenfor EØS for alle skip innenfor ordningen ikke gikk ned foregående år (nasjonalt flaggkrav). På grunn av dette gjelder ikke flaggkravet på selskapsnivå for inntektsårene 2006 og 2007.

Beskatningen av selskaper innenfor ordningen
Et selskap innenfor ordningen beskattes ikke for overskudd på driften av fartøyene og tilknyttet virksomhet. Avkastningen av finansaktiva redusert med gjeldsrenter vil derimot være skattepliktig inntekt. Selskapene får bare fradrag for den delen av gjeldsrentene som etter en forholdsmessig fordeling faller på finansaktiva. Slik forholdsmessig fordeling skal også foretas når det gjelder skattepliktig eller fradragsberettiget agio og disagio. Negativt finansresultat kan fremføres til fradrag i senere års positive finansinntekt.

I og med at gjeldsrenter ikke vil komme effektivt til fradrag i sin helhet i et rederibeskattet selskap, vil det kunne lønne seg at aksjonærene finansierer selskapet utenfor ordningen. På denne måten vil aksjonærene kunne få fradrag for gjeldsrenter som ikke ville kommet effektivt til fradrag dersom det var selskapet selv som stod for finansieringen. Derfor tillegges selskapet innenfor ordningen en beregnet inntekt dersom egenkapitalprosenten er høy. Dette gjøres ved at selskapet skattlegges for differansen mellom selskapets faktiske gjeldsrenter og 50% av selskapets bokførte aktiva multiplisert med en rente som fastsettes for hvert enkelt år.

I og med at driftsinntekten er endelig skattefri, kan utbytte i utgangspunktet kunne deles ut uten beskatning på selskapets hånd. På grunn av den latente skatteplikten på gevinst ved overgangen fra gammel til ny ordning per 1. januar 2007, kan likevel slik utdeling ut over opptjent overskudd i ny ordning forårsake korreksjonsinntekt. Det samme gjelder ved utdelt konsernbidrag.

Tonnasjeskatten beregnes på grunnlag av fartøyenes nettotonnasje, og innkreves uavhengig av selskapenes resultat. Skip som tilfredsstiller visse miljøkrav kan få inntil 50% reduksjon av tonnasjeskatten.

Selskapene innenfor ordningen kan fritt yte og motta konsernbidrag. Men konsernbidragene er ikke inntektsutjevnende når enten yter eller mottaker er innenfor ordningen.

Inntreden i ordningen
Driftsinntektene og verdistigning på driftsmidlene som finner sted etter inntreden i ordningen er skattefrie. Men eventuelle ubeskattede inntekter og verdistigning før inntreden skal beskattes. Selskapet vil derfor måtte skattlegges for differansen mellom virkelig verdi og skattemessig verdi på inntredentidspunktet. Gevinsten vil kunne føres på gevinst- og tapskonto, mens et eventuelt tap vil bortfalle. Aksjer og annen finansaktiva som omfattes av fritaksmetoden (unntatt andeler i underliggende deltakerlignede selskaper) skal imidlertid verdsettes til kostpris ved beregningen for å unngå beskatning. Andre finansaktiva er fortsatt skattepliktige innenfor ordningen, og skal verdsettes til skattemessig verdi etter kontinuitetsprinsipp.

Som nevnt ovenfor skal andeler i deltakerlignede selskaper også verdsettes til virkelig verdi. For å unngå omgåelser, skal salg av slike andeler til et rederibeskattet selskap fra et beslektet selskap utenfor ordningen beskattes på kjøper med differansen mellom virkelig verdi og selgers skattemessige verdi. Fordi andelene omfattes av fritaksmetoden, ville et slikt salg ellers ha medført at selskapet unngikk inntredenbeskatningen. Slik beskatning skal også foretas ved konserninntern overføring av skip og aksjer i NOKUS-selskaper. Også denne skattepliktige inntekten kan føres på gevinst- og tapskonto.

Som en overgangsordning skal de eiendeler som ordinært verdsettes til virkelig verdi ved beregning av inntredengevinst, fastsettes til bokført verdi ved inntreden i inntektsårene 2007 og 2008. Dersom selskapet trer ut av ordningen eller selger fartøy eller andel i deltakerlignet seskap og NOKUS innen tre år etter slik inntreden, skal selskapet beskattes for differansen mellom virkelig verdi og verdien som er lagt til grunn ved inntreden.

Uttreden av ordningen
Det er frivillig om rederiene ønsker å bli lignet etter reglene som gjelder for ordningen. Det er også frivillig om man ønsker å tre ut av ordningen. Dersom selskapet ikke overholder kravene til eiendeler og drift, kan selskapet bli tvunget til å gå ut av ordningen. De fleste brudd på reglene for ordningen kan imidlertid repareres innen to måneder etter at bruddet oppstod.

All driftsinntekt som er opptjent og verdiøkning på driftsmidlene som har skjedd mens selskapet var innenfor ordningen blir endelig skattefritt på selskapets hånd. Det må derfor ved uttreden settes en markedsverdi på selskapets driftsmidler som blir grunnlag for selskapets senere skattemessige avskrivninger og inntektsoppgjør. Som ved inntreden skal finansaktiva som går inn under fritaksmetoden fastsettes til kostpris, og øvrige finansaktiva til skattemessig verdi. Det skjer imidlertid ingen skattlegging ved uttreden, bortsett fra ved uttreden innen tre år etter inntreden etter overgangsordningen i 2007 og 2008. Dersom selskapet har ubeskattet gevinst fra overgangen fra gammel til ny ordning, eller rest på fond for miljøinvesteringer, vil også dette bli skattlagt ved uttreden.

Også andeler i deltakerlignede selskaper skal settes til virkelig verdi ved uttreden. Dersom slikt selskap ikke har andre deltakere utenfor ordningen, vil også driftsmidlene i det deltakerlignede selskapet settes til virkelig verdi. Dersom det deltakerlignede selskapet har deltakere utenfor ordningen, vil uttredende deltaker være bundet av den skattemessige verdi som er i selskapet. Det skal derfor beregnes en over- eller underpris som skal avregnes mot fremtidig overskudd eller underskudd fra samme selskap som skyldes forskjellen.

For å unngå uttreden av ordningen ved underskudd og senere gjeninntreden ved overskudd, er det forbud mot å motta konsernbidrag med inntektsutjevnende virkning de første tre år etter uttreden.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.