2. Særlige skatteregler for rederivirksomhet2.3 Utenlandsregistrerte selskaper2.3.4 Skattemessig behandling av '§ 15 b-selskaper'

  • Skriv ut
Utarbeidet av Sentralskattekontoret for storbedrifter juni 2001.
Sentralskattekontoret har i et brev til et advokatfirma datert 20. februar 2001 gitt en grundig redegjørelse for sitt syn på hvordan inngangsverdiene skal beregnes når et utenlandsk selskap blir norsk skattesubjekt:

"Spørsmålet om inntreden i norsk beskatningsområde som eget skattesubjekt er omhandlet i en uttalelse fra Finansdepartementet av 8. mars 1996.

Når det gjelder driftsmidler, pekes det på at disse må fastsettes etter reglene i daværende skattelovs § 44 B-2, dvs nåværende skattelovs § 14-61. Etter denne bestemmelse skal inntaksverdien settes til eierens anskaffelsespris, redusert med beregnede lineære avskrivninger etter § 14-62 frem til inntakstidspunktet. Beregningen skjer i norske kroner, og dersom anskaffelsen er skjedd i utenlandsk valuta, skal anskaffelsesprisen omregnes til norske kroner etter valutakursen på anskaffelsestidspunktet. Dersom driftsmidlet tidligere har vært avskrevet i norsk beskatningsområde, medregnes i stedet disse faktiske avskrivningene for et slikt tidsrom.

I forarbeidene til bestemmelsene i den tidligere skattelovs § 44 B, Ot. prp. nr. 16 (1991-92) punkt 5.3.4, ble forskjellige alternative inntaksverdier vurdert, bl a omsetningsverdien på inntakstidspunktet. Eierens kostpris ble valgt bl a fordi den ville være best i samsvar med daværende skattelovs § 44 som hjemler fradragsrett for utgifter skattyter har pådratt seg, og med prinsippene i skattelovens § 44 A om at det er kostprisen som kan avskrives på saldo. Departementet antok videre at at det måtte være kursen på anskaffelsestidspunktet som tilsvarende var best i samsvar med daværende skattelovs §§ 44 og 44 A, og som dessuten ville skape likhet i forhold til tilfeller hvor en norsk skattyter kjøper et driftsmiddel fra utlandet.

Når det gjelder beregnede avskrivninger for å komme frem til inntaksverdien, sies det videre i proposisjonen at verditapet som følge av slit og elde før driftsmidlet ble flyttet inn i norsk beskatningsområde må komme til fradrag, fordi slikt verditap vil være pådratt i et tidsrom hvor inntekt knyttet til driftsmidlet ikke var skattepliktig til Norge, og vil forutsetningsvis være kommet til fradrag i den stat hvor eventuelle inntekter var skattepliktige. Også dette ble antatt å være best i samsvar med skatteloven § 44 første ledd, hvor bare utgifter til inntektens ervervelse skulle komme til fradrag. Det er også i samsvar med dette prinsippet når det er de faktiske avskrivninger som skal hensyntas for de eventuelle perioder som driftsmidlet tidligere har vært innenfor norsk beskatningsområde. Når de lavere lineære avskrivningene ble valgt i stedet for de vanlige saldoavskrivningene, var dette fordi saldoavskrivningenes sterkt degressive karakter ville kunne gi urimelig lave inntaksverdier i norsk beskatningsområde.

I sin uttalelse av 8. mars 1996 pekte departementet videre på at dersom selskapet som blir norsk skattesubjekt eier aksjer, skal inngangsverdien på disse aksjene settes til historisk kostpris. Dette innebærer etter uttalelsen at dersom et utenlandsregistrert selskap som lignes som norsk skattesubjekt selger aksjer i utenlandsk selskap, skal også en eventuell verdistigning på aksjene forut for ligning etter norske regler skattlegges i Norge som aksjegevinst.

Etter uttalelsens punkt 1.4 skal også inngangsverdien på selskapets øvrige eiendeler etter departementets oppfatning settes til historisk kostpris. I uttalelsen presiseres ikke at man med historisk kostpris også mener at valutakursen på ervervstidspunktet skal legges til grunn. I Sentralskattekontorets uttalelse av 21. mars 1997 (gjengitt i utvalget 1998 s. 219) antas at det også for andre eiendeler enn avskrivbare driftsmidler er kursen på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn. Dette er i tråd med de prinsipper som er nedfelt i Ot.prp. nr 16 (1991-92), og som også må gjelde andre eiendeler enn avskrivbare driftsmidler.

Både forarbeidene i Ot. prp. nr 16 (1991-92) og departementets uttalelse peker etter Sentralskattekontorets oppfatning også på et periodiseringsprinsipp. Etter inntak i norsk beskatningsområde vil selskapet bli skattlagt for inntekter og få fradrag for utgifter som etter norsk skatterett skal periodiseres til tiden etter inntak. Avskrivbare driftsmidler, med historisk kostpris og valutakurs på ervervstidspunktet som utgangspunkt, må derfor tåle en avskrivning før den inntaksverdien som danner grunnlaget for norsk beskatning blir fastsatt. Dog har man modifisert periodiseringen ved at de lavere lineæravskrivningene er valgt til fordel for saldoavskrivninger for å beregne inntaksverdien. Hvor verdifluktuasjoner etter norsk skatterett i sin helhet skal periodiseres til avhendelsestidspunktet, slik som for salg av aksjer, vil det være selskapets faktiske kostpris på eiendelene som er grunnlaget for skattemessig inngangsverdi ved inntreden, og denne faktiske kostpris innebærer også at det er valutakursen ved anskaffelsen av eiendelen som skal legges til grunn.

Når det gjelder kortsiktige fordringer og gjeld blir disse i et norsk skatteregnskap for et selskap som har full regnskapsplikt normalt ført etter dagskursprinsippet. Etter norsk skatterett blir derfor kursvariasjonene på urealiserte kortsiktige fordringer og gjeld hensyntatt ved ligningen etter hvert som de oppstår. Etter Sentralskattekontorets oppfatning vil derfor prinsippene som beskrevet ovenfor tilsi at kortsiktige fordringer og gjeld skal omregnes etter kursen på inntakstidspunktet i norsk beskatningsområde.

Langsiktige fordringer kan etter skatteloven § 14-5 femte ledd ikke vurderes lavere enn den laveste av kursene på oppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet. Tilsvarende kan langsiktige gjeldsposter ikke vurderes høyere enn den høyeste av kursene på de samme tidspunkter. Videre skal urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst. Dette betyr at skattyter kan kreve fradrag for urealisert valutatap, og behøver ikke skattlegges for urealisert valutagevinst. Men urealiserte valutagevinster skal redusere fradragsføringen av urealiserte valutatap.

Spørsmålet er om skattyter når det gjelder urealiserte langsiktige fordringer og gjeld kan velge mellom historisk kurs eller dagskurs som åpningsstatus ved inntak i norsk beskatningsområde. En slik valgadgang ville i dette tilfelle være avgjørende for hva skattesubjektet skal skattlegges for overhodet av valutaelementet på slike poster innenfor norsk beskatningsområde, og ikke bare være en periodisering av valutaelementet slik bestemmelsen tar sikte på.

Sentralskattekontoret antar at en skattyter ikke kan kreve fradrag for en utgift som etter norsk skatterett kunne vært periodisert til tiden før inntak i norsk beskatningsområde. Urealisert valutatap på fordringer og gjeld på inntredelsestidspunktet antas derfor ikke å kunne fratrekkes etter inntreden i den utstrekning dette etter norsk skatterett kunne vært periodisert til før inntreden. På den annen side antar Sentralskattekontoret at en valutagevinst heller ikke kan skattlegges etter inntak dersom den etter norsk skatterett kunne vært periodisert til tiden før inntak i norsk beskatningsområde.

Sentralskattekontoret antar derfor at det vil være best i samsvar med prinsippene som nevnt ovenfor at for fordringer og gjeld i utenlandsk valuta som nevnt skatteloven § 14-5 femte ledd er det kursen i forhold til norske kroner på inntakstidspunktet i norsk beskatningsområde, som skal danne grunnlag for senere inntektsoppgjør."

Uttalelsen omhandler også inntak som NOKUS-selskap og overgang fra NOKUS-selskap til norsk skattesubjekt, se nedenfor under pkt 4.5.2 og 4.5.3.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.