5. Den nye rederibeskatningsordningen5.5 Adgang til reinvestering5.5.2 Reinvestering for deltakerlignet selskap

  • Skriv ut
Utarbeidet av Sentralskattekontoret for storbedrifter juni 2001.

I sak 97/536 for ligningsnemnda beskrevet i boken på side 202, 203 og 204 gjaldt spørsmålet et kommandittselskap som hadde solgt sitt skip, og ønsket å avvikle selskapet. Pga forskjellige omstendigheter ble ikke kommandittselskapet slettet før 20 måneder etter salget av skipet. Etter den praksis som er beskrevet ble andelen i kommandittselskapet ansett for en ulovlig eiendel for deltakeren innenfor ordningen etter at reinvesteringsfristen på ett år i skatteloven § 8-11 femte ledd var gått ut, og deltakerselskapet måtte tre ut av ordningen dersom denne ulovlige eiendelen ikke var avhendet innen 2 mnd etter ettårsfristen, jfr skatteloven § 8-17 tredje ledd. Nemnda stadfestet Sentralskattekontorets praksis, og i boken er deler av nemndas begrunnelse tatt inn.

Spørsmålet har nå vært oppe for overligningsnemnda som kom til et annet resultat:

"Spørsmålet for nemnda blir om det forhold at kommandittselskapet var besluttet oppløst, at dets virksomhet var opphørt og at det vesentlige av dets midler var delt ut før fristen løp ut, er tilstrekkelig til at andelen ikke anses som ulovlig eiendel, til tross for at selskapet ble slettet som oppløst først etter at fristen løp ut.

Spørsmålet er ikke nærmere regulert hverken i bestemmelsens ordlyd eller forarbeider. Nemnda finner på bakgrunn av dette at foreliggende problemstilling må løses med bakgrunn i de alminnelige hensyn som ligger bak rederiordningen, med særlig vekt på reelle hensyn.

Etter overligningsnemndas oppfatning er det intet brudd med rederiordningens intensjoner å knytte opphørstidspunktet til et annet tidspunkt enn sletting i Foretaksregisteret. Nemnda bemerker i den forbindelse at (deltakeren) eier andre kvalifiserende eiendeler, og vil derfor fortsatt kunne lignes etter de særskilte rederireglene. Ordlyden i bestemmelsen er heller ikke til hinder for en slik tolkning.

I foreliggende sak opphørte det alt vesentlige av selskapets aktivitet ved salg av skipene i oktober 1997. Beslutningen om opphør ble tatt i desember 1997. Videre ble den alt vesentlige del av salgssummen og øvrig selskapskapital utbetalt til deltakerne relativt kort tid etter salget. I løpet av mai 1998 var det alt vesentlige av likvidasjonsprosessen gjennomført, og det gjensto kun en liten egenkapital, tilstrekkelig til å fortsette avviklingsprosessen. Pr. 31.12.98 var egenkapitalen på ca 1,3 mill, hvorav kr. 928.024 besto av en fordring mot (managementselskapet), mot ca. kr. 24 mill pr. 31.12.97. Dette sett i sammenheng med de problemer som knyttet seg til å gjennomføre prosessen raskere, taler etter nemndas oppfatning for at (kommandittselskapet), i forhold til sktl § 51 A-2, anses skattemessig opphørt innen reinvesteringsfristens utløp.

Dersom (deltakerens) andel skulle bli ansett som ulovlig, vil dette kunne fremtvinge et salg når man nærmer seg 14-månedersfristen. Et slikt "tvangssalg" vil etter overligningsnemndas oppfatning være lite hensiktsmessig og praktisk. Videre vil et salg i en slik situasjon kunne ha verdireduserende effekt på andelen man eier, samt at det vil kunne være vanskelig å finne aktuelle kjøpere. Etter nemndas oppfatning må det naturlige og normale være at de som er deltakere på tidspunktet for beslutning om oppløsning og avvikling av selskapet, fortsetter sin deltakelse frem til endelig avvikling. Også dette taler etter nemndas oppfatning for at (kommandittselskapet) var skattemessig opphørt innen reinvesteringsfristens utløp.

Videre legger nemnda vekt på at dersom (deltakerens) eierandel skulle bli ansett som ulovlig, ville dette kunne medføre interessemotsetninger mellom deltakere som lignes etter de særskilte rederireglene og ordinære deltakere. Deltakere innenfor rederiordningen vil være interessert i å få likvidert kommandittselskapet snarest (og senest innen 14 måneder), mens ordinære deltakere normalt vil ønske å vente med likvidering til samtlige forhold er avklart, og dermed også nyte godt av f.eks. utsatt inntektsføring av positiv gevinst- og tapskonto. Reelle hensyn tilsier således at (kommandittselskapet), i forhold til (deltakeren) og sktl § 51 A-2, anses skattemessig opphørt innen reinvesteringsfristens utløp."

Det er viktig å merke seg at overligningsnemnda snakker om opphør i relasjon til rederibeskatningsreglene, og ikke etter andre bestemmelser i skatteloven. At selskapet anses opphørt og derfor ikke lenger noen "ulovlig" eiendel for et selskap innenfor ordningen, betyr dermed ikke at selskapet anses for opphørt i relasjon til nettoligning som beskrevet i skatteloven §§ 10-40 til 10-45.

Det er videre tydelig at det er reelle hensyn som vektlegges når nemnda kommer frem til denne løsningen. Selskapet må derfor være besluttet avviklet i god tid før ettårsfristen, midler som ikke er nødvendige for den videre avviklingsprosessen må i det vesentlige være utdelt, og selskapet må selvsagt ikke drive noen form for virksomhet. Antakelig bør det også være en årsak til at selskapet ikke er avviklet tidligere, som f eks at en avklaring av erstatningsforhold eller ansvar har tatt tid.

Dersom disse vilkårene er tilstede, vil det virke unødig byråkratisk å forlange en avhendelse av et slikt selskap under avvikling. Fordi at det naturlig nok ofte vil ligge en latent skatteforpliktelse i et slikt selskap, vil salgsverdien ofte være negativ, og et salg kan være vanskelig å få gjennomført. Det støter heller ikke mot ordningens intensjoner å beholde eiendelen innenfor ordningen inntil avvikling har skjedd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.