5.11 Uttreden av ordningen5.11.2 Vilkårene brytes

  • Skriv ut
Utarbeidet av Sentralskattekontoret for storbedrifter juni 2001.

I sak 98/031 for ligningsnemnda beskrevet i boken på side 424, 425 og 426 gjaldt spørsmålet et selskap innenfor ordningen som eiet 100 pst av to underliggende aksjeselskaper som også var innenfor ordningen. Morselskapet ønsket å samle virksomheten i ett selskap. Dette ble gjort ved at de underliggende aksjeselskaper ble oppløst. I morselskapets selvangivelse for oppløsningsåret ble det opplyst at de underliggende aksjeselskaper var innfusjonert i morselskapet. Ligningsnemnda var enig med Sentralskattekontoret i at så lenge aksjelovens formelle regler for fusjon ikke var fulgt, kunne reglene om skattefri fusjon ikke påberopes, og de oppløste selskapene ble beskattet etter uttredenbestemmelsene i skatteloven § 8-17, jf første ledd bokstav c.

Overligningsnemnda delte seg i et mindretall og et flertall, hvor flertallet i dette tilfelle kom til et annet resultat enn ligningsnemnda. Flertallet pekte på at skattefriheten for rederiaksjeselskaper innenfor ordningen var betinget av at overskuddet beholdes innenfor ordningen. I forarbeidene til uttaksbestemmelsen ble det pekt på at for norske aksjonærer ville likvidasjon utløse gevinstbeskatning, mens slik hjemmel manglet for utenlandske aksjonærer. Likvidasjon av aksjeselskap ble derfor tatt med som utløsende faktor for uttredenbeskatning for å hindre utdeling av ubeskattet inntekt til utenlandske aksjonærer.

I dette tilfellet ville likvidasjonsutbyttet i sin helhet oppebæres av et annet selskap innenfor ordningen, og ubeskattet inntekt ville derfor ikke bringes utenfor ordningen. Formålet med bestemmelsen ville ikke gjøre seg gjeldende i dette tilfellet, og det lå derfor til rette for en innskrenkende fortolkning som entydig gikk til skattyters fordel.

Flertallet fortsetter slik:

"Flertallet henviser videre til at skattyteren i det aktuelle tilfellet kunne kommet utenom problemstillingen ved å gjennomføre fusjon i stedet for likvidasjon. Riktignok er det slik at skattyteren skal bedømmes på basis av de disposisjoner han har foretatt og ikke de disposisjoner han kunne foretatt. Men det er uheldig å tolke reglene slik at skattyteren gis incitament til å gjennomføre fusjon hvor likvidasjon fremstår som et mer nærliggende handlingsalternativ når man ser bort fra skatteeffektene. Og generelt er det en fordel om reglene kan forstås slik at valget mellom nærliggende handlingsalternativer ikke gir dramatiske ulike skatteeffekter.

Etter flertallets oppfatning er det eneste argumentet mot å tolke loven innskrenkende (bortsett fra ordlyden selv), rettstekniske hensyn: Hvor går grensen hvis man fraviker ordlyden?. Flertallet konstaterer at en del av den argumentasjonen som er ført foran, bare gjør seg fullt ut gjeldende hvor alle aksjonærene i det likviderte selskapet er innenfor ordningen. Uten å ville ta definitivt stilling til hvor grensen for en innskrenkende tolkning bør trekkes, vil flertallet fremheve at med en begrensning av en innskrenkende tolkning til å gjelde for slike tilfeller, vil bestemmelsens anvendelsesområde ikke reise vesentlige problemer. I det foreliggende tilfellet er alle aksjonærene innenfor ordningen."

Nemnda har utvilsomt rett i at bestemmelsens formål ikke slår til i dette tilfellet, og at det ligger til rette for en innskrenkende tolkning. Problemet er bare hvordan regelen bør tolkes dersom ikke alle aksjonærene er innenfor ordningen. Det vil neppe være riktig å bare skattlegge uttredelsesbeskatning for den delen av selskapet som tilhører slik skattyter. Enten må hele selskapet beskattes for uttreden, eller ingen del av selskapet. Et annet moment er at dersom den aksjonæren som er utenfor ordningen er en norsk skattyter, vil aksjonæren bli beskattet som om han solgte aksjen, med likvidasjonsutbytte som utgangsverdi. Denne delen av selskapet som ved likvidasjonen havner utenfor ordningen, blir derfor likevel beskattet, det er bare dersom aksjonæren er utenlandsk at hjemmelen for slik beskatning mangler. Det er imidlertid neppe grunnlag for å tolke loven innskrenkende også på dette punkt, idet bestemmelsen ikke gjør unntak i de tilfeller alle aksjonærene er norske. I forarbeidene er det da også uttrykkelig uttalt at forslaget vil gjelde uten hensyn til om selskapets aksjonærer er norske eller utenlandske skattytere. Sentralskattekontoret vil derfor bare praktisere innskrenkende fortolkning i de tilfeller alle aksjonærene er innenfor ordningen.

Mindretallet i overligningsnemnda pekte på at lovgiver hadde valgt å innføre en klar og oversiktlig regel om beskatning på selskapets hånd, uansett om aksjonærene var norske eller utenlandske, og uansett om de norske aksjonærene var innenfor ordningen eller ikke.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.