Rettledning for utfylling og innlevering av tredjepartsopplysninger om innskudd, utlån og renter mv.

  • Skriv ut

Opplysningene som leveres i tredjepartsopplysningene benyttes til produksjon av skattemeldingen. I denne rettledningen gjennomgås innrapporteringsreglene for oppgaver over innskudd, utlån og renter mv. Revidert oktober 2016.

Innledning

Denne rettledningen redegjør for hvordan innskudd, utlån og renter mv. skal innrapporteres, dvs. hvem som har opplysningsplikt og hvordan opplysningene skal innrapporteres. Skattereglene for den enkelte skattyter og den enkelte skattyters kontroll av de innrapporterte beløpene mot skattemeldingen, er behandlet i den årlige rettledning til skattemeldingen.

Oppgaveplikten gjelder banker, forsikringsselskaper, hypotek- og kredittforeninger, samvirkelag, spareforeninger, fonds- og aksjemeglere, advokater, finansieringsforetak  (jf. lov  10.04.2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)§ 1-3 bokstav c) og andre som har penger til forvaltning, eller som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring.

Oppgavegiver skal gi opplysninger om midler som er til forvaltning. Oppgavegiver plikter også å gi opplysning om innskudds- og gjeldskonti, depositum, formidling og andre mellomværende. Oppgaven skal inneholde skattyters navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer.

Innrapporterte innskudd, utlån og renter mv. vil bli forhåndsutfylt på skattemeldingen og dermed danne et grunnlag for den påfølgende skattefastsettelsen. Det er derfor viktig at oppgavegiver overholder innleveringsfristen 20. januar, og at eventuelle feil rettes opp så snart som mulig i en erstatningsoppgave.

Opplysningsplikten

Opplysningsplikten følger av ligningsloven § 5-3 og § 5-12, samt av forskrift 17. september 2013 nr. 1093. Etter 1. januar 2017 vil opplysningsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 7-3 med tilhørende forskrift. Senere i dokumentet viser vi til skatteforvaltningsloven.

Enhver som har penger til forvaltning, driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring skal levere tredjepartsopplysninger.

Når det er tvil om det foreligger opplysningsplikt for midler som er til forvaltning, skal det legges vekt på om hovedstol og renter blir betalt gjennom den som forvalter pengene.

Begrenset utlån av egne midler som ikke har karakter av næring, medfører ikke oppgaveplikt.

Betalingshenstand fra butikker anses normalt ikke som utlån.

Hvis oppgavegiver har fusjonert i løpet av året skal innskudd, utlån og renter innrapporteres separat for tiden før og etter fusjonstidspunktet. Det innebærer at den fusjonerende banken mv. skal innrapportere påløpte/opptjente renter på kunden i tidsrommet 1/1 og frem til fusjonen, samt saldo (kr 0) 31/12. Den fusjonerte banken skal innrapportere påløpte/opptjente renter på kunden i tidsrommet fra fusjonen og frem til 31/12, samt saldo 31/12. Oppgavene skal ikke merkes som avsluttet på grunn av fusjonen. Det samme gjelder ved overføring av kundeporteføljer.

Det skal sendes tredjepartsopplysninger over innskudd, innskuddsrenter, utlån og utlånsrenter. Innskudd og utlån i fremmed valuta omregnes til norske kroner etter gjeldende kurs per 31. desember i inntektsåret. Det skal også gis oppgave over forhold som er avsluttet i løpet av året, herunder oppgjorte konti.

Renteinntekt som er mottatt i utenlandsk valuta før utløpet av året, omregnes til norske kroner etter betalingsdagens kurs. Renteinntekter som er påløpt, men ikke mottatt i løpet av året omregnes til kroner etter valutakursen ved inntektsårets utløp. Utlånsrenter av gjeld i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner etter kursen på betalingstidspunktet.

Det skal alltid sendes oppgave dersom det er foretatt innskudd og/eller påløpt innskuddsrenter, selv om det dreier seg om ubetydelige beløp. Innskuddet skal også omfatte påløpte innskuddsrenter i inntektsåret.

Likeledes skal det alltid sendes oppgave dersom det er foretatt utlån og/eller påløpt utlånsrenter i inntektsåret, selv om det dreier seg om ubetydelige beløp.

Det skal ikke gis oppgave over konti hvor både innskudd, utlån og renter er mindre enn kr 1 (”nulloppgaver”).

Fra og med innteksåret 2016 skal alle banker mv. som har kunder med valutalån rapportere realisert kursgevinst/kurstap til Skatteetaten.

Når det gjelder Innskudd/bankfordring i utenlandsk valuta er det besluttet at opplysningsspliktige foreløpig kun skal rapportere valutasort.

Internasjonal rapportering – CRS/FATCA-opplysninger

Dette kapitlet handler om hvordan finansielle forhold med kontohavere og reelle rettighetshavere som er identifisert etter reglene beskrevet i "Rettledning om internasjonal rapportering av finansielle konti – CRS/FATCA", skal innrapporteres til Skatteetaten. Kapitlet gir en oversikt over hvilke opplysninger som skal gis, og hvordan oppgavene skal merkes.

 

Kontohavere mv. som er skattepliktige til andre land

Opplysningsplikten omfatter alle kontohavere som er fysiske personer skattemessig bosatt i utlandet. En person kan være skattemessig bosatt i flere land, og opplysningsplikten vil da gjelde for hvert av de aktuelle landene. Opplysningsplikten omfatter også amerikanske statsborgere uavhengig av hvor de er bosatte.

Opplysningsplikten omfatter kontohavere som er selskap mv. skattemessig hjemmehørende i utlandet. Et selskap mv. kan være skattemessig hjemmehørende i flere land, og opplysningsplikten vil da omfatte hvert av landene.

Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i utlandet og som er amerikanske statsborgere. En reell rettighetshaver kan være skattemessig bosatt i flere land, og opplysningsplikten vil da gjelde for hvert av de aktuelle landene. Opplysninger om reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i Norge, skal gis fra inntektsåret 2018. Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere i selskap mv. som omtalt i "Rettledning om internasjonal rapportering av finansielle konti – CRS/FATCA ".

Hvilke opplysninger skal gis

Opplysningsplikten gjelder fra og med det inntektsåret det er fastslått at kontohaver eller reell rettighetshaver er skattemessig bosatt/amerikansk statsborger eller hjemmehørende i utlandet. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av beløp, se unntak i 1.4.

Opplysningene skal inneholde:

  • Opplysningspliktiges
    • navn
    • adresse
    • organisasjonsnummer
    • globalt identifikasjonsnummer (GIIN)
  • Kontohavere og reelle rettighetshaveres
    • navn
    • adresse med landkode
    • fødselsdato
    • fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer
    • landkode som viser hvor kontohaver/reell rettighetshaver er skattemessig bosatt/hjemmehørende/amerikansk statsborger
    • utenlandsk identifikasjonsnummer med landkode (TIN)
  • Produktets
    • kontonummer, avtalenummer eller annet nummer hvor produktet er registrert
    • saldo eller formuesverdi ved utgangen av inntektsåret
    • renter
    • landkode som viser hvor kontohavere/reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt/hjemmehørende

Norske opplysningspliktige skal registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter (IRS) som tildeler et globalt identifikasjonsnummer (GIIN). GIIN er en forkortelse for Global Intermediary Indentification Number. Registreringen er nødvendig for å kunne rapportere opplysninger som skal utveksles til amerikanske skattemyndigheter og skjer etter retningslinjer fra amerikanske skattemyndigheter.

Det er viktig at de registrerte opplysningene oppdateres ved endringer. Alle beløp skal oppgis i kontoens valuta og i norske kroner. Beløp i fremmed valuta skal også oppgis med valutakode. Ved omregning av beløp i fremmed valuta til norske kroner skal Norges Banks kurser eller annen offentlig vekslingskurs benyttes.

Opplysninger skal også innsendes for det inntektsår en konto er avsluttet. Det skal angis at et kontoforhold er avsluttet. Dersom en avsluttet konto er merket med amerikansk landkode, skal også saldo eller verdi umiddelbart før avslutning av kontoen oppgis.

Merking ved internasjonal rapportering

Ved innrapportering av finansielle forhold  som Skatteetaten skal sende til utenlandske skattemyndigheter må oppgaven merkes med "Internasjonal rapportering" – "CRS" – "[landkode – to tegn]". Skal opplysningene sendes til amerikanske skattemyndigheter, skal de i stedet merkes med "Internasjonal rapportering" – "FATCA" – "US".

Når kontohaver og/eller reell rettighetshaver skattemessig bosatt/hjemmehørende i utlandet (eller amerikansk statsborger), skal kontoen og utenlandsk(e) kontohaver(e) og reell rettighetshaver(e) merkes med det aktuelle landets landkode.

Dersom kontohaver er selskap mv. skal kontoen også merkes på følgende måte i FATCA:

            FATCA102 – Passiv NFFE med en eller flere reelle amerikanske (USA) reelle rettighetshavere

            FATCA103 – Ikke-deltakende utenlandsk finansiell institusjon

            FATCA104 – Spesifisert amerikansk person

FATCA102 skal benyttes når det gis opplysninger om finansielle forhold og forsikringer med amerikansk reell rettighetshaver.

FATCA103 skal benyttes når det gis opplysninger om betalinger til en kontohaver som er en ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA.

FATCA104 skal benyttes når selskap mv. som er kontohaver er hjemmehørende i USA. Det er ikke alle finansielle forhold og forsikringer som innehas av amerikanske selskap mv. som skal innrapporteres, se "rettledningen".

FATCA101 og FATCA105 finnes i det amerikanske formatet, men er ikke relevante for norske opplysningspliktige. Disse kodene skal derfor ikke brukes ved innrapportering til Skatteetaten.

Formatet inneholder en del felter som er ment for innrapportering med bakgrunn i Common Reporting Standard (CRS). Disse feltene skal benyttes ved innrapporteringen fra og med inntektsåret 2016. Dette gjelder:

  • Avsluttet konto
  • Udokumentert konto
  • CRS101 – Passiv NFE med en eller flere reelle rettighetshavere som er en rapporterbar person for CRS
  • CRS102 – Rapporterbar person for CRS
  • CRS103 – Passiv NFE som er en rapporterbar person for CRS
  • Landkode for andre mottakerland enn USA (to tegn)
  • CRS801 til CRS813 – Merking av reelle rettighetshaveres rolle i selskap mv.

CRS101 skal benyttes når det gis opplysninger om finansielle forhold og forsikringer med utenlandsk reell rettighetshaver. Dette gjelder når det er reelle rettighetshavere som skal innrapporteres, uavhengig av om selskap mv. som er kontohaver er skattemessig hjemmehørende i Norge eller i utlandet.

CRS102 skal benyttes når selskap mv. som er kontohaver, er hjemmehørende i et annet land. Det er imidlertid ikke alle finansielle forhold og forsikringer som eies eller rådes over av utenlandske selskap mv. som skal merkes særskilt.

CRS103 skal benyttes når selskap mv. som er kontohaver, er hjemmehørende i et annet land og regnes som passiv, men det ikke innrapporteres informasjon om reelle rettighetshavere.

Oppgaven skal merkes som udokumentert konto, når den inneholder opplysninger om en konto opprettet før 1. januar 2016 og kontohaver er registrert med en c/o-adresse eller postoppbevaringsadresse som eneste adresse. Oppgaven skal merkes med udokumentert konto uavhengig av innestående beløp/verdi. Har verdien oversteget USD 1 000 000 ved utgangen av et inntektsår, skal kontoopplysningene går gjennom hvert år for å prøve å fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt, og kontoen skal også merkes med amerikansk landkode.

For nærmere beskrivelse av feltene, se "Beskrivelse av filformatet for innsending av opplysninger til Skatteetaten" for "Andre finansprodukter".

 

Når informasjon er tilgjengelig, skal reelle rettighetshavere merkes på følgende måte:

CRS801=reell rettighetshaver i juridisk person – eierskap

CRS802=reell rettighetshaver i juridisk person – annen rolle

CRS803=reell rettighetshaver i juridisk person – leder (senior managing official)

CRS804=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – settlor/oppretter

CRS805=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – trustee/forvalter

CRS806=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – protector

CRS807=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – beneficiary/begunstiget

CRS808=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – annen

CRS809=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – stifter eller lignende

CRS810=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – trustee-lignende

CRS811=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – protector-lignende

CRS812=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – begunstiget mv.

CRS813=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – annen mv.

Unntak fra opplysningsplikten

Dersom samlet saldo på innskuddskonti som eies eller rådes over av en fysisk person som er skattemessig bosatt i USA eller amerikansk statsborger ikke overstiger USD 50 000 ved utgangen av inntektsåret, er det ikke påkrevet å merke kontoene med amerikansk landkode ved innrapporteringen.

Unntak for rapportering av utenlandsk identifikasjonsnummer

Opplysningsplikten omfatter kontohaveres og reelle rettighetshaveres utenlandske identifikasjonsnummer (TIN). Dersom et land ikke utsteder relevant identifikasjonsnummer eller ikke krever at opplysningene skal inneholde identifikasjonsnummer, er det ikke påkrevet at opplysningene inneholder kontohavers/reell rettighetshavers utenlandske identifikasjonsnummer.

Opplysningspliktige som ikke har kontohaveres/reelle rettighetshaveres utenlandske identifikasjonsnummer, skal i stedet innrapportere fødselsdato. Opplysningspliktige må gjøre en rimelig innsats for å innhente utenlandske identifikasjonsnumre og fødselsdato innen to år fra undersøkelsene er foretatt og det ble fastslått at kontoopplysningene skal innrapporteres etter CRS/FATCA.

Frist for å levere opplysninger

Opplysningene skal sendes via Altinn. Opplysninger kan sendes inn på de relevante grunnlagsdataordningene eller på ordningen for "andre finansprodukter". De respektive fristene for grunnlagsdataordningene gjelder.

Opplysninger kan sendes inn på:

  • "Innskudd, utlån og renter" – 20. januar i året etter inntektsåret
  • "Andre finansprodukter" – 10. februar i året etter inntektsåret

Vi gjør oppmerksom på at det ikke blir gitt utsettelse på innrapporteringsfristen. Ta kontakt med Skatteetaten om dere har utfordringer med å levere opplysningene innen fristen.

Årsoppgave til skattyter (ved internasjonal rapportering)

Den enkelte skattepliktig skal ha kopi av de opplysninger som sendes skattemyndighetene innen 1. februar året etter inntektsåret, jf. skatteforvaltningsloven § 7-12 nr. 3. Det skal alltid fremgå av årsoppgaven at opplysningene også er sendt skattemyndighetene.

Årsoppgaven kan utformes slik oppgavegiver finner det hensiktsmessig, men det er en forutsetning at den er identisk med hensyn til identifikasjon og oppgitte beløp.

Årsoppgaven skal inneholde:

  • Navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer på kontohaver/reell rettighetshaver
  • Innrapportert beløp
  • Hvilke land skattepliktig er innrapportert som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i
  • Skattepliktigs utenlandske identifikasjonsnummer
  • Navn og organisasjonsnummer/tildelt oppgavegivernummer på opplysningspliktig
  • Opplysning om at likelydende oppgave er sendt Skatteetaten

Skattepliktig skal også orienteres om at norske skattemyndigheter kan utveksle opplysningene til utenlandske skattemyndigheter i henhold til overenskomst med fremmed stat.

Om årsoppgaver til skattyter ved nasjonal rapportering, se eget punkt.

Banker som driver grensekryssende virksomhet fra Norge

Banker som driver grensekryssende virksomhet fra Norge er omfattet av skatteforvaltningslovens vanlige regler om tredjeparters opplysningsplikt. Dette gjelder både virksomheten som er rettet mot Norge, og den delen av virksomheten som drives grensekryssende. Opplysninger knyttet til den norske delen av virksomheten må på vanlig måte sendes inn på formatet for "innskudd, utlån og renter", slik at de kan forhåndsutfylles på skattemeldingen (forhåndsutfylling gjelder personlig skattyter). Opplysninger knyttet til grensekryssende virksomhet fra Norge må sendes inn på formatet for "andre finansprodukter" slik at de kan sendes til utenlandske skattemyndigheter.

For kontohavere/reelle rettighetshavere som er identifisert som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge, skal det gis opplysninger på vanlig måte i formatet for "innskudd, utlån og renter" slik at opplysningene kan forhåndsutfylles på skattemeldingen (forhåndsutfylling gjelder personlig skattyter).

Ingen dispensasjonsadgang fra opplysningsplikten

Etter gjeldende lover og forskrifter har ikke Skatteetaten adgang til å gi den enkelte opplysningspliktige dispensasjon fra opplysningsplikten. Dersom oppgaver ikke blir levert innen fristen 20. januar, kan det ilegges tvangsmulkt (se ”Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver).

Ingen opplysningsplikt for "negative renter"

Skattedirektoratet fritar opplysningspliktige etter ligningsloven § 5-3 (som erstattes av skatteforvaltningsloven § 7-3 gjeldende fra 1.1.2017) for rapportering av "negative renter".

 Fritaket gjelder for inntektsåret 2016 med rapporteringsplikt per 31. januar 2017, og gis etter samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (F17.09.2013 nr 1092) § 5-3-10 tredje ledd om opplysningspliktens innhold.

Skattepliktige må føre eventuelt skattepliktig og/eller fradragsberettiget beløp inn i næringsoppgaven/skattemeldingen (selvangivelsen).

Opplysningspliktens omfang for enkelte grupper

Individuelle pensjonsordninger

Innskudd som omfattes av reglene om individuelle pensjonsordninger skal ikke innrapporteres som innskudd, utlån og renteoppgaver i henhold til denne rettledning, men skal i stedet innrapporteres i henhold til Skatteetatens ”Rettledning for utfylling og innrapportering av tredjepartsopplysninger for individuelle pensjonsordninger”.

Finansieringsforetak

Med finansieringsforetak menes i denne forbindelse finansinstitusjon som ikke er sparebank, forretningsbank, forsikringsselskap eller låneformidlingsforetak.

Foretak som driver låneformidling

Med foretak som driver låneformidling menes foretak som mottar penger for videreformidling til personer eller virksomheter som låner pengene. Låneformidlerne har plikt til å gi oppgave over de midler som foretaket har fått i oppdrag å formidle, dessuten skal det gis oppgave over hvem som har mottatt/lånt pengene. Hvis foretaket har mottatt garantiprovisjon eller lignende, skal dette oppgis, jfr. ”Garantiselskap/kredittforsikringsselskap”.

Det er plikt til å gi oppgaver over begge sider av de foretatte transaksjonene. Oppgaven skal gis på samme måte som for vanlige innskuddskonti og utlånskonti.

Det foreligger opplysningsplikt selv om foretaket verken er låntaker eller långiver.

Forvaltningsinnskudd og forvaltningslån

En rekke banker mv. har særskilte forvaltningsavdelinger som administrerer utlån for andre (forvaltningskunder).

Dersom slik forvaltningsvirksomhet innebærer at bankene foretar renteberegning og har den løpende oppfølging av låneforholdet, herunder på krav av betaling hos debitor, er virksomheten opplysningspliktig.. Dette gjelder uansett om forvaltningskunden (kreditor) er oppgavepliktig på selvstendig grunnlag eller ikke.

Banker med forvaltningsvirksomhet må rapportere slike oppgaver på et eget organisasjonsnummer på forvaltningsvirksomheten eller som egen leveranse på bankens organisasjonsnummer dersom eget organisasjonsnummer for forvaltningsvirksomheten ikke er opprettet. Tidligere tildelt oppgavegivernummer kan ikke benyttes.

Forvaltningskunder som er oppgavepliktige på selvstendig grunnlag skal ikke gi oppgaver over de midlene som er til slik forvaltning. Forvaltningskundene er imidlertid ikke fritatt fra oppgaveplikten på andre midler.

Den oppgavepliktige skal levere oppgaver både over debitors og kreditors forhold. Oppgaven om kreditor skal inneholde opplysninger om den samlede plassering i oppgavegivers forvaltningsavdeling.

Eventuelle gebyr betalt av partene til bankens forvaltningsavdeling eller andre tredjemenn, skal tas med på oppgaven til den som har plikt til å betale gebyret.

Oppgavegiveren skal sende kopi til skattyter av de opplysningene som sendes Skatteetaten, jf.  skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd. Kreditors navn må fremgå av kopien.

Garantiselskap/kredittforsikringsselskap

Provisjon eller premie til andre enn långiver for å stille garanti for lån, er fradragsberettiget og skal innrapporteres. Forutsetningen for at slike kostnader er fradragsberettiget er imidlertid at provisjon/premie er beregnet av lånebeløpet over lånets løpetid, og at kostnadene i prinsippet tilsvarer den høyere renten som ville påløpt om långiver alene påtok seg risikoen for mislighold av lånet.

Provisjon skal innrapporteres av den som mottar godtgjørelsen, og ikke långiver, selv om betalingen skjer gjennom långiver. Se for øvrig ”Garanti- og kredittforsikringsselskap”.

Kommuner

For kommuner omfatter oppgaveplikten i tillegg til det som allerede er nevnt ovenfor, også videreutlån av husbankmidler og andre kommunale utlånsordninger. Det er ikke nødvendig å innrapportere oppgaver over kommunale sosial lån.

Hvis kommunen overlater til en bank mv. å forvalte kommunale utlån (f.eks. videre utlån av husbankmidler), er banken oppgavepliktig for de midler den forvalter.

Vergemålsmyndigheten hos fylkesmannen

Vergemålsmyndigheten har  opplysningsplikt på lik linje med andre som har penger til forvaltning. Vergemålsmyndigheten skal ikke innrapportere innskudd, utlån og renter når midlene er plassert på separat bankkonto slik at eierforholdet fremgår av bankens oppgave.

Hvor den umyndiges midler lånes ut til familien, skal overformynderiet levere oppgave både på långiver og låntaker.

Hvis den umyndige betaler forvaltningsavgift er den fradragsberettiget og skal trekkes fra i renteinntektene på hans/hennes oppgave.

Pensjonskasser og pensjonsfond

Pensjonskasser og pensjonsfond som driver utlån av midler som kassen eller fondet har til forvaltning, er oppgavepliktig. Det skal gis oppgave over utlån og utlånsrenter.

Hvis pensjonskassen/-fondet overlater til en bank mv. å forvalte kassens/-fondets midler, er banken oppgavepliktig for de midler den forvalter. Forvaltningsforhold er nærmere beskrevet over.

Hvis kassen/fondet har midler som ikke forvaltes av bank mv., må kassen/fondet levere oppgaver over slike forhold.

Interessekontorer

Interessekontorer som har penger til forvaltning, har opplysningsplikt for de midler de har hånd om. Det skal gis oppgave over innskudd og renter på disse, samt oppgave over eventuelle utlån og utlånsrenter.

Sparekasser

Dersom en bedrift har en sparekasse hvor ansatte kan skyte inn innskudd, er det rapporteringsplikt på innskuddene.Det skal gis oppgave over renteavkastning og innskuddenes størrelse per 1. januar året etter skattleggingsperioden (inntektsåret).

Hvis sparekassen driver utlån av egne midler, skal det gis oppgave over utlån og utlånsrenter.

Utlån av bedriftens egne midler er ikke opplysningspliktig, se ”Opplysningsplikten” og ”Rimelige lån i arbeidsforhold.

Advokater

Advokater har  ikke  opplysningsplikt for  innestående midler på klientkonti som  er et integrert ledd i vanlig advokatvirksomhet (forskudd på salær, utlegg, formidling av oppgjør m.m.)

 Advokater som forvalter kapital, driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring har opplysningsplikt for  disse midlene. Opplysningene skal rapporteres etter denne rapporteringsplikten.

Rimelige lån i arbeidsforhold

Rimelige lån i arbeidsforhold er opplysningspliktig hvis lånet er ytet av midler långiver har til forvaltning eller dersom långiveren driver utlånsvirksomhet som næring, se ”Fastsettelse av rimelige lån i arbeidsforhold”.

Inkassovirksomhet

Opplysningsplikt foreligger for opplysningspliktig kreditor, jf. skatteforvaltningsloven § 7-3, selv om fordringen blir søkt inndrevet gjennom et utenforstående inkassoselskap. Opplysningsplikten opphører når eiendomsretten til fordringen overføres til inkassoselskapet.

Inkassoselskaper er ikke opplysningspliktig etter skatteforvaltningsloven§ 7-3 for fordringer hvor eiendomsretten er overdratt fra opprinnelig kreditor til inkassoselskapet.

Flere långivere

Hvis flere långivere har gått sammen om å yte et lån skal hver kreditor levere oppgave for sin del av låneforholdet.

Samvirkeorganisasjoner

Samvirkeforetak som drives i samsvar med anerkjente samvirkeprinsipper har  opplysningsplikt for andelshavernes frivillige og tvungne låneinnskudd. Det gis oppgaver over både innskudd og innskuddsrenter.

Konsernkontosystemer

Når det benyttes konsernkontosystem hvor de underliggende avdelinger/divisjoner er underkontohavere, skal det ikke leveres separate oppgaver over underkonti tilhørende disse enheter.

Banker mv som har kunder med valutalån

Alle banker mv. som har kunder med valutalån skal rapportere realisert kursgevinst/kurstap til Skatteetaten. Om realisert kursgevinst/kurstap se nedenfor "Realisasjon av valutalån".

Det skal de rapportere kontotype og valutakode.

Med valutalån menes også kurv-valutalån, valutapoollån, etc.

Det skal rapporteres på låntakere som er registrert med fødselsnummer (d-nummer), inkl. enkeltpersonforetak.

Det er realisert kursgevinst (agio) / Kurstap (disagio) som skal rapporteres

 

Realisasjon av valutalån:

Innfrielse, hel eller delvis: Hel eller delvis innfrielse av lån i utenlandsk valuta anses som realisasjon. Dette gjelder også der lån i utenlandsk valuta nedbetales med samme valutasort som lånet, f eks dersom et valutalån i Euro nedbetales med Euro fra innskuddskonto. Ved hel eller delvis innfrielse av gjeld i utenlandsk valuta beregnes realisert valutagevinst/tap ved at det innfridde beløp multipliseres med differansen mellom valutakurs på opptrekkstidspunktet (tidspunktet for opptakelsen av lånet) og innfrielsestidspunktet.

Opplåning: Gevinst/tap beregnes her etter FIFU — prinsippet (Først Inn Først Ut). Kurs på det opprinnelige lånebeløpet benyttes frem til summen av betalte avdrag er lik det opprinnelige lånebeløp. For avdrag utover dette, benyttes kurs ved utbetalingstidspunkt for forhøyelsen.

Refinansiering: Hvorvidt refinansiering skal likestilles med realisasjon må avgjøres etter en konkret vurdering. Avgjørende er normalt hvem som har tatt initiativet til refinansieringen. Er det låntaker selv (debitor) som tar initiativ og lånet overføres til ny kreditor vil refinansieringen medføre realisasjonsbeskatning. Blir derimot et lån overført til ny kreditor uten at debitor medvirker, vil dette være et viktig moment i favør av ikke å anse refinansieringen som realisasjon for debitor.

Bytte av valuta: Det er sikker praksis at når fordring eller gjeld konverteres til annen valuta anses dette som realisasjon. Et eksempel på dette er at man tar opp et lån i euro og senere bytter dette lånet til et lån i dollar.

Lån betales ikke ved forfall: Skjer ikke innfrielse av lånet ved forfall og dette skyldes at partene har avtalt utsatt forfallstid, kan låneforholdet ikke anses realisert før fordringen faktisk innfris Det samme må antas å gjelde selv om det bare er en av partene (debitor eventuelt kreditor) som er skyld i forsinkelsen.

Ettergivelse av gjeld: Bortfall av fordring eller ettergivelse av gjeld på grunn av debitors manglende betalingsevne, anses ikke som realisasjon og det skal ikke beregnes valutagevinst/tap.

Krav om innløsning: Dersom et lån kreves innbetalt før forfall, enten av låntaker eller långiver, er det det nye forfallstidspunktet som er utgangspunkt for beregningen av valutagevinst/tap.

Når det gjelder Innskudd/bankfordring i utenlandsk valuta er det besluttet at opplysningsspliktige foreløpig kun skal rapportere valutasort.

Formatet som skal benyttes er innskudd, utlån og rente-formatet.

 

Regneeksempler:

Vanlig lån:

Lån i USD 100.000 år 1 vekslingskurs på opptrekkstidspunktet = 7,5
Nedbetaling USD 20.000 i år 1 (1 avdrag) vekslingskurs på nedbetalingstidspunktet = 8,-
Valutatap år 1 USD 20.000 * (7,5 * 8)  = NOK 10.000 

År 2:

Nedbetaling USD 20.000 på kurs 8,-  
Nedbetaling USD 30.000 på kurs 8,5  
   
Valutatap USD 20.000 (7,5 – 8)   = NOK 10.000
Valutatap USD 30.000 (7,5 – 8,5)  = NOK 30.000
Totalt = NOK 40.000

År 3:

Kunden ønsker å øke USD lånet med USD 120.000 slik at totalt lån er USD 150.000
Økningen foretas på kurs 9,-  
Ingen nedbetaling   
Valutagevinst/tap er = NOK 0,-

 

Med FIFU

År 4:

Nedbetaling USD 50.000 på kurs 8,5 (her benyttes FIFU regelverket)

Valutatap USD 30.000 (7,5 – 8,5) = NOK 30.000 
Valutagevinst USD 20.000 (9 – 8,5) = NOK 10.000
Totalt valutatap = NOK 20.000

 

Nedbetaling av valutalån med valuta:

Lån i USD 100.000 år 1 midtkurs på opptrekkstidspunktet =7,5
Nedbetaling USD 20.000 i år 1 (1 avdrag) midtkurs på nedbetalingstidspunktet =8,-
Valutatap år 1 USD 20.000 * (7,5 * 8) = NOK 10.000

Vi får samme resultat om kunden veksler fysisk eller nedbetaler med samme valuta som lånet er i.

Hvordan bli oppgavegiver

Alle oppgavepliktige må være registrert i Skatteetatens oppgavegiverregister. Ta kontakt med Skatteetaten via Skatteopplysningen for registrering. Alle opplysningspliktige som er registrert i Skatteetatens oppgavegiverregister får tilsendt informasjon om utfylling og innrapportering av tredjepartsopplysninger for innskudd, utlån og renter mv. hver høst.

Oppdatering av kontaktinformasjon for oppgavegiverregisteret

Skatteetatens oppgavegiverregister henter oppgavegivers organisasjonsnavn og adresse automatisk fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er derfor viktig at disse opplysningene til enhver tid er oppdatert. Dette gjøres ved å fylle ut samordnet registermelding til www.brreg.no.

Eventuelle endringer i Skatteetatens oppgavegiverregister  vedr kontaktinformasjon, dvs. navn og telefon-/mobilnummer og e-postadresse til kontaktperson, må imidlertid meldes til oss via Altinn-skjema: RF-1312 Tredjepartsopplysninger -nye opplysninger til oppgavegiverregisteret .

Tredjepartsopplysningens innhold

Se også dokument: Beskrivelse av filformatet for opplysninger over innskudd, utlån og renter

Organisasjonsnummer

Alle oppgavegivere som rapporterer innskudd, utlån og renter mv. til Skatteetaten blir registrert med organisasjonsnummer i Skatteetatens oppgavegiverregister. Bruk alltid organisasjonsnummer når du leverer oppgaver og når du tar kontakt med Skatteetaten.

Spesielle presentasjonsnavn for oppgavegivere på skattemeldingen

Skatteetaten bruker navnet til organisasjonsnummeret til presentasjon av oppgaver over innskudd, utlån og renter på den forhåndsutfylte skattemeldingen. Banker som har behov for egendefinerte navn ut over organisasjonsnavnet som finnes i Enhetsregisteret, må avtale dette med Skatteetaten.

Når en oppgavegiver har avtalt bruk av presentasjonsnavn, rapporteres dette i elementet for presentasjonsnavn. Det kan avtales flere forskjellige navn for et enkelt organisasjonsnummer. Det er viktig at navnet er helt nøyaktig oppgitt i forhold til det som er avtalt med Skatteetaten. Avvik i forhold til avtalt navn eller rapportering av presentasjonsnavn uten avtale vil avvise bruken av presentasjonsnavn i leveransen og organisasjonsnavnet fra Enhetsregisteret vil bli benyttet. Dersom det er avtalt bruk av flere presentasjonsnavn for et organisasjonsnummer, må oppgaver deles opp og leveres på flere leveranser; dette på grunn av at det kan kun føres opp ett presentasjonsnavn per leveranse og presentasjonsnavnet vil gjelde for alle konti/oppgaver i leveransen.

Kontaktinformasjon for leveransen

Det bør oppgis kontaktinformasjon for leveransen, dvs. navn og telefonnummer for kontaktperson for den spesifikke leveransen. Det bør i tillegg oppgis en e-post og et mobilnummer for altinnvarsler.

Inntektsår

Inntektsår må oppgis i leveransen.  

Kontonummer

Alle oppgaver må ha et kontonummer eller et annet nummer som gir en entydig identifikasjon av vedkommende kontoeiers avtale/konto og dennes saldo og renter. Oppgavegivere som ikke opererer med kontonummer, eller annet avtalenummer, må opprette dette. Oppgaver som har tomt innhold eller mangler element for kontonummer vil bli avvist og oppgave må rapporteres på nytt. Oppgavegivere kan konstruere nummer etter eget ønske. Det er ikke begrensninger i antall tegn eller lengde, men bankkontonummer som er merket med egenskap for tilbakebetaling av skatt(konto til konto-ordningen) må være elleve siffer. Ved innrapportering må hver enkelt konto rapporteres for seg. Samme nummer i element for kontonummer kan ikke rapporteres for flere kontoeiere.

Konto til konto-ordningen (gjelder kun banker)

Skattytere som har penger til gode etter skatteoppgjøret vil få disse overført til en bankkonto. For at pengene skal sendes til en gyldig konto, må oppgavegiver merke konti for utplukk. Dette gjøres ved å markere aktuelle bankkonto med kode lik 1, 2 eller 3 i element for skattekontoegnethet.

Følgende kriterier skal gjelde for utplukk av konti:

  • Totalt sperrende konti skal ikke vurderes for utplukk.
  • Kontohaver disponerer kontoen.
  • Ordningen skal kun gjelde for personlige skattytere (identifisert ved fødselsnummer eller d-nummer) som er 16 år og eldre i inntektsåret.
  • Utplukk skal foretas i følgende prioriterte rekkefølge:
  1. Konti hvor det er overført lønn og/eller pensjon og/eller trygd i løpet av de to siste måneder regnet fra utplukksdato.
  2. Konti tilknyttet debiteringskort/minibankkort.
  3. Personkonti/brukskonti.

Lønnskonto bør markeres med kode 1 selv om kontoen kan disponeres med minibankkort, slik at den kontiene som benyttes regelmessig får kode 1.

Konti som ikke er aktuelle for overføring av penger til gode etter skatteavregning kan merkes med 0 eller ikke rapporteres med skattekontoegnethet i det hele tatt.

Generelt gjelder at prioriteringskoden skal følge med utplukket, men alle aktuelle konti skal merkes. Plukk av konti til bruk ved overføring av tilgodebeløp kan gjøres per 31.12 eller i nær tilknytning til årsskiftet.

Sektorkoder        

Sektorkoder brukes kun av banker og andre finansinstitusjoner ved innrapportering til Skatteetaten. Fra og med inntektsåret 2012 benyttes nye sektorkoder. Ved innrapportering kan oppgavegivere som merker konti med sektorkode velge om det skal brukes en firesifret eller femsifret sektorkode.

Rapportering av gamle sektorkoder med tre siffer kan ikke lenger benyttes og slike sektorkoder vil avvise oppgaven. Ny komplett oppgave må leveres dersom gamle koder benyttes.

Riktig identifisering av oppgaven

Kontoeiers fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer

Skatteetaten bruker fødsels-, D- eller organisasjonsnummer for å identifisere skattyter. For å få en korrekt fastsetting av den enkelte kontoeier, er det viktig at korrekt nummer blir oppgitt.

Identifikasjonsnummer for bosatt/hjemmehørende i Norge

Alle personer som er bosatt i Norge skal ha et fødselsnummer eller D-nummer (begge har 11 siffer). D-nummer er et identifikasjonsnummer på lik linje med fødselsnummer som tildeles av Personregisteret. Oppgaven skal inneholde enten fødselsnummer eller D-nummer.

For personlig skattytere som er eneinnehaver av virksomhet (enkeltpersonforetak) skal oppgaven enten inneholde virksomhetens organisasjonsnummer (ni siffer) eller innehavers fødselsnummer (11 siffer). Organisasjonsnummer tildeles av Enhetsregisteret i Brønnøysund,

Oppgaver for upersonlige skattytere (aksjeselskap og lignende) skal innrapporteres på organisasjonsnummer.

Oppgaver som innrapporteres uten fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer anses som  uidentifiserte, og oppgavene  vil komme på feillisten som oppgavegiver mottar sammen med leveransekvitteringen (se også ”Identifikasjonsnummer for ikke bosatt/hjemmehørende i Norge” og ”Feil på innsendte tredjepartsopplysninger”).

Identifikasjonsnummer for ikke bosatt/hjemmehørende i Norge

Norge er gjennom avtaler forpliktet til å utveksle opplysninger med andre lands skattemyndigheter. Selv om en oppgave er uidentifisert, kan den utveksles med andre land. Det er derfor viktig at det også for skattytere som ikke er bosatt i eller er hjemmehørende i Norge rapporteres så fullstendige personopplysninger som mulig.

Dersom skattyter har norsk fødselsnummer eller er tildelt et D-nummer skal dette alltid benyttes. Selskaper, organisasjoner mv. som er tildelt norsk organisasjonsnummer skal alltid innrapporteres med dette.

Personlig skattytere som verken har norsk fødselsnummer eller har fått tildelt D-nummer, skal innrapporteres på én av følgende måter:

  • Når kunden har dokumentert riktig fødselsdato overfor banken skal den innrapporteres på formen (ddmmåå) etterfulgt av fem nuller. I tillegg skal oppgaven inneholde kundens fullstendige navn, utenlandske adresse, samt landkode. 
  • Ved ukjent fødselsdato, innrapporteres elleve nuller. Fullstendig navn og utenlandsk adresse skal innrapporteres sammen med riktig landkode.

Upersonlig skattytere som ikke har norsk organisasjonsnummer innrapporteres med ni nuller. Fullstendig navn og adresse skal innrapporteres sammen med riktig landkode.

For utenlandske kunder kan det, som tillegg til ovennevnte metode for å rapportere eiere som ikke er hjemmehørende i Norge, legges ved en utenlandsk identifikator dersom kunden har oppgitt det. Identifikatoren må være av type lik TIN(Taxpayer Identification Number) og landkode for usteder av identifikatoren må i tillegg oppgis.  

Oppgaver som innrapporteres uten fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer vil alltid være uidentifiserte, og de vil fremkomme på feillisten oppgavegiver mottar sammen med leveransekvitteringen (se ”Feil på innsendte tredjepartsopplysninger”).

Tildeling av D-nummer

Tildeling av D-nummer er regulert i forskrift av 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering. Vilkårene for tildeling av D-nummer til fysiske personer fremgår av forskriften § 2-6. D-nummer rekvireres etter reglene i § 2-7 (1).

Skatte- og avgiftspliktige skattytere som ikke har / kan få fødselsnummer skal ha D-nummer, jf. forskriften § 2-6 bokstav a. Skattyterne må henvende seg til skattekontoret for tildeling av D-nummer.

Dersom ikke annet er bestemt skal rekvisisjonen skje på særskilt blankett. Av bestemmelsen fremgår det også hvilke krav som stilles til legitimasjon, jf. § 2-7 (2).

Innhenting av fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer

Dersom du som oppgavegiver har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn kontoeier, må du sende en skriftlig og begrunnet søknad til skattekontoret der du antar personen du ønsker opplysninger om bor. Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 3 til 4 opplysninger per uke.

Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene. Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatt øst Fredrikstad
Postboks 1073, Valaskjold
1705 Sarpsborg

Organisasjonsnummer kan innhentes hos:

Brønnøysundregistrene
Enhetsregisteret
Postboks 900
8910 Brønnøysund

www.brreg.no

Kontoeiers navn og adresse

For personlig skattyter, skal det oppgis fullstendig navn og bostedsadresse. Navnet oppgis på formen: fornavn, (mellomnavn) og etternavn i tilhørende elementer i formatet. Dersom navn ikke er splittet opp kan fornavn, (mellomnavn) og etternavn oppgis i element/felt for etternavn.

Det er folkeregistrert adresse som skal oppgis. Når folkeregistrert adresse ikke er kjent kan faktisk bosteds-/forretningsadresse registrert i oppgavegivers register oppgis.     

For personer bosatt i utlandet skal i tillegg til fullstendig navn og adresse, også vedkommendes bostedsland oppgis. Bostedslandets landkode skal også fylles ut.

For upersonlig skattyter skal det oppgis fullstendig navn og adresse.

Disponering av andres konto

Navn og adresse skal alltid oppgis på eier, og dersom eier ikke disponerer kontoen selv skal dessuten navn på den som disponerer kontoen oppgis. I tillegg skal disponentens fødselsnummer/D-nummer/organisasjonsnummer oppgis dersom disponentforholdet er opprettet eller endret i 1992 eller senere. Plikten til å rapportere fødselsnummer/D-nummer/organisasjonsnummer for disponent gjelder også disponentforhold fra før 1992 dersom opplysningen er kjent for oppgavegiver.

Hvis f.eks. et idrettslag er eier av kontoen, men denne disponeres av lagets kasserer, skal idrettslaget stå som kontoeier, og kassereren som den som disponerer kontoen. Idrettslagets organisasjonsnummer skal oppgis hvis dette finnes. Hvis slikt nummer ikke finnes oppgis ni nuller i element for virksomhetskontoeier i formatet, se ”Identifikasjonsnummer for bosatt/hjemmehørende i Norge”.

Rapportering av flerkontosystem og konti med flere eiere

Enkelte oppgavegivere tilbyr ”flerkontosystem” som innebærer at flere rettsubjekter oppretter konto i sameie. Kravet om at fødselsnummer eller organisasjonsnummer skal oppgis, er ikke til hinder for at de som har penger til forvaltning kan ta imot innskudd fra ulike sameiekonstellasjoner. Disse innskuddene skal rapporteres på sameiet. Ved rapporteringen på sameiet skal det oppgis opplysninger om navn på disponent. Alternativt kan sameiekontoen rapporteres på fødselsnummer eller organisasjonsnummeret til en av deltakerne i sameiet.

Dersom et innskudd ikke er å betrakte som et sameie, f.eks. fordi en faktisk holder de enkelte innskudd atskilt på ulike underkonti eller hvis disposisjonsretten til den enkelte deltaker i sameiet er begrenset til et visst beløp eller en viss andel av innskuddet, skal innskuddet rapporteres på den enkelte innskyter/deltaker. Hvis den som forvalter pengene foretar renteberegning på de enkelte underkonti eller den enkelte sameierdeltakers andel av innskuddet, skal også innskuddsrenter rapporteres på den enkelte innskyter/deltaker.

Konto som gave

Dersom en gavegiver oppretter konto for å gi denne i gave skal kontoen lyde på mottakers navn og fødselsnummer fra tidspunktet hvor gavedisposisjonen er endelig. Før denne tid anses innskuddet å tilhøre gavegiver, og innskudd/opptjente renter skal derfor innrapporteres på gavegiver i dette tidsrommet.

Fastsettelse av innskudd, utlån og renter mv.

Skatteetaten bruker de innrapporterte oppgavene i den forhåndsutfylte skattemeldingen, og senere ved den enkelt skattyters inntekts- og formuesfastsettingen. Det er derfor svært viktig at oppgavene er riktig utfylt. Oppgavegiver skal imidlertid ikke foreta en vurdering av kundens skattemessige forhold, herunder skatteplikt til Norge.

Fastsettelse av saldobeløpet

Ved fastsettelsen av saldo på innskuddet/utlånet, oppgis beløpet i hele kroner til det endelige krav kreditor kan rette mot debitor per 1. januar året etter inntektsåret. Beløp skal avrundes til nærmeste hele krone etter vanlige avrundingsregler; Dersom en beløpspost er under 50 øre, oppgis kr 0. Beløpsposter kan ikke ha en negativ verdi.

Med fastrenteinnskudd menes f.eks. innskudd hvor rentene forfaller til betaling i ett senere inntektsår enn det året innskuddet ble gjort. Renter knyttet til fastrenteinnskudd med lengre varighet enn ett år, anses ikke som skattepliktig formue før de er forfalt, jf. skatteloven § 4-2 (1) bokstav d. Etter skatteloven § 4-3 (1) bokstav d, jf. § 4-2 (1) bokstav d kommer påløpte ikke forfalte gjeldsrenter ikke til fradrag ved formuesfastsettingen og skal således ikke medtas i saldobeløpet. Når renter knyttet til denne type kontrakter blir kapitalisert anses rentene som skattepliktig formue ved årsskiftet året etter kapitaliseringsåret.

Fastsettelse av rentebeløpet

Følgende renteinntekter skal rapporteres inn:

  1. Renter som er påløpt og betalt i løpet av året
  2. Renter som skal tilbakeføres

 

Følgende renter av gjeld skal rapporteres inn:

  1. Renter som har påløpt i løpet av året
  2. Renter som har påløpt og forfalt i løpet av året
  3. Renter som har påløpt, forfalt og betalt i løpet av året
  4. Renter som tilbakeføres fordi , men som betales i løpet av året

 

Følgende renter av gjeld skal ikke rapporteres inn:

  1. Renter som er betalt men ikke påløpt eller forfalt

Ved den tidsmessige plassering av innskuddsrenter og gjeldsrenter benyttes samme tidfestingsprinsipp for personlige skattytere. Av praktiske grunner gjelder dette også når kunden er regnskapspliktig.

Renteinntekter inntektsføres i det år skattyter får en ubetinget rett til ytelsen (realisasjonsprinsippet). Dette fører bl.a. til at renteinntekter opptjent før årsskiftet skal innrapporteres selv om skattyter først har rett til å få rentene utbetalt etter årsskiftet.

Dersom en innskuddsavtale gir skattyter rett til høyere renter (bonusrenter) hvis det ikke foretas uttak innen en angitt tidsfrist skal den høyere renten først innrapporteres for det inntektsåret bindingstiden utløper. Hvis innskyter har krav på en lavere rente skal denne innrapporteres på vanlig måte. Ved innrapportering av bonusrenten må evt. tidligere innrapporterte renter på innskuddet trekkes fra.

Renteutgifter skal etter realisasjonsprinsippet innrapporteres i det år det oppstår et ubetinget krav mot skattyter. Dette innebærer at gjeldsrenter er fradragsberettiget i det år de påløper, uavhengig av om de blir betalt i tidligere eller senere år. Renter av gjeld i Statens lånekasse for utdanning følger kontantprinsippet, og skal innrapporteres det år de betales jf. skatteloven § 14-20 (3).

Andre kostnader som likestilles med renter

Renter og fradragsberettigede kostnader som likestilles med renter innrapporteres samlet. Oppgavegiver må imidlertid ved forespørsel kunne spesifisere hvilke kostnader som er innrapportert på hver enkelt låntaker.

Omkostninger som långiver beregner seg regnes i utgangspunktet også som renter. Omkostninger som anses som godtgjørelse til andre enn långiver anses likevel normalt ikke som renter, selv om de betales til långiver.

Eksempler på kostnader som skal innrapporteres:

  • Formidlingsprovisjon
  • Fornyelsesprovisjon
  • Etableringsgebyr
  • Uttaksprovisjon, som overstiger påløpte renter i inntektsåret
  • Behandlingsgebyr
  • Innfrielsesgebyr
  • Portoomkostninger
  • Termingebyr
  • Gebyr ved fravikelse av prioritet
  • Kostnader ved konvertering av lån når de anses som godtgjørelse til ny långiver for dennes egen innsats
  • Garantiprovisjon som betales til andre enn långiver. Det er en forutsetning at provisjonen er beregnet av lånebeløpet over lånets løpetid, og at den i prinsippet tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt dersom långiver alene påtok seg risikoen for mislighold av lånet. Av hensyn til en enhetlig innrapporteringsordning skal provisjonen innrapporteres av den godtgjørelsen tilfaller dvs. garantisten og ikke av långiver, selv om betaling skjer gjennom sistnevnte.
  • Overkurs ved innfrielse av lån vil kunne likestilles med renter, forutsatt at det dreier seg om lån med ordinære forretningsmessige betingelser. Overkurs anses å påløpe i det år debitor forplikter seg til å dekke overkursen. Hvis overkursen er betinget av debitors oppsigelse skal overkursen periodiseres i det år debitor sier opp lånet.
  • Underkurs ved låneopptak innebærer at lånet utbetales med et mindre beløp enn lånebeløpets pålydende. Differansen anses som gjeldsrenter påløpt i det år lånet utbetales.

Eksempler på kostnader som ikke skal innrapporteres:

  • Gebyr til offentlige myndigheter, f.eks. tinglysingsgebyr
  • Honorar til rådgivere, advokater mv.
  • Meglerprovisjon, dvs. provisjon til andre enn långiver
  • Honorar mv. til eksterne takstmenn for taksering av fast eiendom
  • Purregebyr
  • Inkassogebyr og andre kostnader til inkasso
  • Gebyrer som påløper i forbindelse med pengetransaksjoner, bruk av betalingskort, uttak av kontanter mv.

Fastsettelse av rimelige lån i arbeidsforhold

Rimelig lån i arbeidsforhold er oppgavepliktig når lånet er ytet av midler arbeidsgiver (långiver) har til forvaltning eller dersom utlån inngår i arbeidsgivers virksomhet. I disse tilfellene skal både gjeld og påløpte renter oppgis på tredjepartsopplysningen.

Rentefordelen, det vil si den fordel låntakeren har ved at han betaler en lavere rente enn den fastsatte normalrentesats, skal ikke innrapporteres på denne oppgaven. Arbeidsgiveren skal i stedet innrapportere rentefordelen via A-meldingen.

Misligholdte lån

I skatteloven § 14-20 (1) og (2) er det gitt regler om fradragsføring og inntektsføring av misligholdte renter for ikke regnskapspliktige skattytere. Disse reglene kommer til anvendelse ved innrapporteringen uavhengig av om låntaker er regnskapspliktig, se for øvrig ”Fastsettelse av rentebeløpet.

Et lån anses misligholdt i de tilfeller hvor låntaker ikke betaler rettidig. Ved vurderingen av om det foreligger mislighold legges avtalen mellom partene til grunn. Dersom tidligere avtalt forfall etter ny avtale flyttes fremover i tid, må det nye forfallstidspunktet legges til grunn ved vurdering av om det foreligger mislighold av påløpte og forfalte renter. Når långiver gir ytterligere lånetilsagn ved at hovedstolen utvides anses ikke lånet misligholdt. For at en utvidelse av hovedstolen skal likestilles med betaling må det foreligge en ny låneavtale hvor det beregnes renter av det utvidede beløp. Lånevilkårene må vurderes konkret for å avgjøre om det foreligger ny låneavtale. Det forhold at debitor har misligholdt sin forpliktelse er ikke i seg selv tilstrekkelig til at ny låneavtale er inngått. I denne vurderingen er det blant annet relevant om det er stillet ytterligere sikkerhet for lånet eller om det er avtalt en ny nedbetalingsordning.

Det må skilles mellom låneforhold der rentene påløper og forfaller i ett og samme år og låneforhold der renter påløper i et inntektsår og forfaller til betaling i senere inntektsår.

Det skal ikke innrapporteres et fradragsberettiget rentebeløp dersom det påløpte rentebeløp er forfalt, men ikke betalt innen utløpet av realisasjonsåret, jf. skatteloven § 14-20 (2) bokstav a nr. 1. Se eksempel 1 nedenfor.

Av hensyn til at skattyter skal gis fradrag i det senere år betaling skjer, må oppgavegiver ved sin regnskapsførsel innrette seg slik at det blir mulig å innrapportere korrekt beløp dersom de tidligere misligholdte rentene senere betales.

Dersom renter først forfaller til betaling etter utløpet av realisasjonsåret, vil det ha blitt innrapportert et fradragsberettiget rentebeløp for skattyter i det år rentene påløp. Etter skattelovens § 14-20 (2) bokstav b nr. 2 skal renter som forfaller etter utløpet av realisasjonsåret, og som ikke blir betalt innen utløpet av forfallsåret, tilbakeføres som et inntektstillegg i forfallsåret. Se eksempel 2 nedenfor.

Dersom slike tidligere misligholdte, tilbakeførte renter senere betales, skal det gis oppgave over disse rentene i betalingsåret.

Eksempel 1:
A har tatt opp et lån der det påløper renter i løpet av inntektsåret (realisasjonsåret). Dersom de påløpte rentene forfaller til betaling i inntektsåret og disse ikke blir betalt i løpet av året, har A ikke rett til å kreve fradrag for rentene. Først i det inntektsår de misligholdte rentene blir betalt, kan A kreve fradrag. Slike renter skal innrapporteres som ”Betalte misligholdte renter”.

Eksempel 2:
A har tatt opp et lån der det påløper renter i løpet av inntektsåret (realisasjonsåret). Rentene forfaller imidlertid til betaling først i året etter (forfallsåret). I et slikt tilfelle skal A få fradrag, og det skal gis oppgave over de påløpte rentene for inntektsåret. Dersom rentene ikke blir betalt i løpet av forfallsåret, skal de misligholdte rentene inntektsføres i forfallsåret, i den utstrekning det er gitt oppgave over disse for inntektsåret. For forfallsåret skal det innrapporteres et særskilt rentetillegg benevnt ”Tilbakeførte misligholdte renter” svarende til den manglende betaling i forfallsåret. Først i det året rentene blir betalt skal det gis fradrag for disse. Slike renter skal innrapporteres som ”Betalte misligholdte renter”.

Eksempler på behandling av misligholdte renter hvor rentene er påløpt dels i realisasjonsåret og dels i forfallsåret:

Dersom A har tatt opp et lån der det påløper renter i perioden 1.8.2013 og frem til forfallsdatoen 1.4.2014, får A inntektsåret 2013 fradrag for de rentene som påløper frem til 1.1.2014. Dersom de påløpte rentene ikke blir betalt innen utløpet av forfallsåret 2014, skjer følgende:

Det rentebeløp A har fått fradrag for i inntektsåret 2013 tilbakeføres som et inntektstillegg etter skattelovens § 14-20 (2) bokstav b nr. 2. Det rentebeløp som er påløpt i 2014, men ikke betalt, skal ikke innrapporteres. Først det senere år når rentene blir betalt, skal det gis fradrag for disse. Slike renter skal innrapporteres som ”Betalte misligholdte renter”.

I relasjon til ovennevnte bestemmelse antar Skatteetaten at forsinkelsesrenter må anses å forfalle samtidig med at de påløper. Dette innebærer at forsinkelsesrenter er fradragsberettiget i det år de betales.

Det forutsetter at fradragsberettiget beløp fremgår av oppgavegivers årsoppgave (kopi) til skattyter, se ”Årsoppgave til skattyter”.

Som lånesaldo på det misligholdte lånet skal innrapporteres det beløp skattyter er ansvarlig for per 1. januar i året etter inntektsåret.

Lånesaldo som skal innrapporteres utgjør totalt utestående beløp inklusiv forfalte, men ikke betalte renteterminer, jf. skatteloven §§ 4-3 og 4-2 (1) (d). Dette innebærer at lånesaldo skal økes med misligholdte renteterminer, uansett om disse skal innrapporteres som renter eller ikke.

Utbetaling av garanti eller kredittforsikringsytelse

Dersom oppgavegiver (inkludert garanti- eller kredittforsikringsselskap) som følge av debitors mislighold har måttet foreta utbetaling til opprinnelig oppgavegiver/kreditor, foretas innrapportering etter følgende retningslinjer:

  • Opprinnelig oppgavegivers/kreditors innrapportering: Renter innbetalt av garanti- eller kredittforsikringsselskap er ikke fradragsberettiget for skattyter og skal derfor ikke innrapporteres som betalt. I den utstrekning innbetalingen fører til reduksjon i det kravet opprinnelig kreditor kan rette mot debitor, skal dette medføre at lånesaldo per 1. januar reduseres tilsvarende.
  • Garanti- eller kredittforsikringsselskapets innrapportering: For disse selskapene vil det oppstå regressrett mot debitor for de utbetalinger som selskapene foretar til kreditor. Garanti- og kredittforsikringsselskapene skal derfor innrapportere som saldo det totale krav de kan rette mot debitor per 1. januar i året etter inntektsåret. I de tilfellene der debitor foretar en delnedbetaling på utestående til selskapet, må selskapet konkret vurdere om innbetalingen er avdrag eller rentebetaling. Anses beløpet helt eller delvis å dekke gjeldsrenter, skal selskapet gi oppgave som viser dette.

Dersom en garantist trer inn i forholdet og betaler debitors termin, må garantisten oppgi dette på sin oppgave. Derimot skal megler unnlate å innrapportere forholdet i de tilfeller hvor garantisten har dekket debitors termin.

Hvis både opprinnelig kreditor og garanti- eller kredittforsikringsselskapet samtidig har krav mot debitor, skal saldo i deres tredjepartsopplysninger til sammen utgjøre det totale krav debitor skylder i låneforholdet.

Kausjonsforhold eller krav på medskyldner

Oppgavegiver skal ikke gi oppgaver for både hoveddebitor og kausjonist/medskyldner for de samme beløp.

Betaling

Skyldneren vil i utgangspunktet ha valgrett med hensyn til om nedbetalingen skal være betaling av renter eller betaling av gjeld (hovedstol), ved delinnbetaling på lån. Valgretten må nyttes i forbindelse med betalingen til kreditor. Dersom skyldneren ikke angir hva betalingen skal dekke, går denne valgretten over til kreditor. Kreditor må i en viss grad ta hensyn til debitors interesser ved utøvelsen av denne valgretten. De beløp som kreditor får inn ved tvangssalg av skyldnerens eiendeler anses som betaling.

Andelsinnskudd i samvirkelag

Andelsinnskudd i samvirkelag skal ikke oppgis som formue. I de tilfellene hvor andelsinnskuddet er plassert på samme konto som skattyters øvrige midler i samvirkelaget, må dette beløpet reduseres med andelsinnskuddet før innskuddet blir rapportert til Skatteetaten.

Både tvungne og frivillige låneinnskudd er imidlertid å anse som formue for andelshaveren og skal innrapporteres.

Forskuddsbetalte renter på lån

Låntaker kan ikke kreve fradrag for forskuddsbetalte lånerenter før rentene er påløpt. Slike rentebetalinger skal derfor innrapporteres for det året de påløper.

Levering av tredjepartsopplysninger

Leveringssted og frist for innlevering av tredjepartsopplysninger

Tredjepartsopplysningene skal sendes elektronisk via Altinn til Skatteetaten innen 20. januar året etter inntektsåret.

Dersom oppgavegiver får problemer med å overholde innleveringsfristen, skal Skatteetaten kontaktes via e-postadresse grunnlagsdata@skatteetaten.no

Vi gjør oppmerksom på at det ikke blir gitt utsettelse på innleveringsfristen (se ”Gebyr ved for sent eller ikke leverte  tredjepartsopplysninger”).

Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver

Opplysningspliktige som ikke har levert oppgaver innen fristen, kan ilegges tvangsmulkt, jf skatteforvaltningsloven § 14-1.

En oppgave betraktes som ikke levert når den blant annet:

  • Er helt uteblitt 
  • Er sendt eller levert til lokalt skattekontor
  • Mangler 11-sifret fødselsnummer for personlige skattytere 
  • Mangler 9-sifret organisasjonsnummer 
  • Mangler fullt navn, adresse og landkode til personer som ikke er tildelt fødsels- eller organisasjonsnummer
  • Er levert på en måte som ikke følger Skatteetatens bestemmelser

Vedtak om tvangsmulkt sendes ut noen dager etter ordinær frist med orientering om at mulkt vil løpe fra en bestemt fremtidig dato hvis oppgaver ikke blir levert. Tvangsmulkten utgjør 1 rettsgebyr pr. dag  uteblivelsen er gjeldende.

Oppgavegiver unngår tvangsmulkt ved å levere oppgavene innen den nye fristen som er gitt i vedtaket. Da starter ikke den varslede tvangsmulkten å løpe.

Årsoppgave til skattyter

Den enkelte skattyter (kontoeier) skal ha kopi av de opplysninger som sendes Skatteetaten innen 1. februar året etter inntektsåret, jf.  skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd. Det skal alltid fremgå av årsoppgaven at opplysningene også er sendt Skatteetaten.

Årsoppgaven kan utformes slik oppgavegiver finner det hensiktsmessig, men det er en forutsetning at den er identisk med hensyn til identifikasjon og oppgitte beløp.

Årsoppgaven skal inneholde:

  • Navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer på kontoeieren
  • Innrapportert beløp
  • Navn og organisasjonsnummer/tildelt oppgavegivernummer på oppgavegiver
  • Opplysning om at likelydende oppgave er sendt Skatteetaten
  • Posthenvisning til skattemeldingen

Tredjepartsopplysninger via Altinn

Tredjepartsopplysninger for innskudd, utlån og renter mv sendes inn via Altinn på internett, se www.altinn.no. Det er to måter å sende inn oppgaver på i Altinn:

1. RF-1183 Tredjepartsopplysninger - innskudd, utlån og renter –

Når du velger ”RF-1183 Tredjepartsopplysninger - innskudd, utlån og renter  ”,(kan ikke brukes på valutalån) må du først velge leveransetype. (Se ”Leveransetype”). Deretter må du velge et av to sporvalg:

  1. Selskap med innskudd/utlån til ansatte *
  2. Finansielle institusjoner og andre

2. RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg

Når du velger ”RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg”, må oppgavetype: ”innskudd, utlån og renter mv” velges som type tredjepartsopplysning i hovedskjema. Fyll ut kontaktinformasjon. Under fanen ”Oversikt – skjema og vedlegg” kan du laste opp en eller flere XML-filer med tredjepartsopplysninger og sende inn (se Beskrivelse av filformatet").

* Sporvalget: ”Selskap med innskudd/utlån til ansatte” er en forenklet måte å rapportere inn oppgaver på for oppgavegivere som ikke skal rapportere inn sektorkoder eller disponentforhold på oppgavene eller har mislighold å rapportere for lån. Dette valget er derfor aktuelt for samvirkelag, advokater og arbeidsgivere som har lån til ansatte og andre oppgavegivere.  

Sporvalget ”Finansielle institusjoner og andre” brukes av banker og andre som har konti der det i visse tilfeller skal rapporteres oppgaver med disponenter og eventuelt sektorkoder eller skattekontoegnethet (Se ”Konto til konto-ordningen”).

For nærmere informasjon om fremgangsmåte for ny rapportering se også dokumentet: ”Spesifikasjon for innrapportering – innskudd, utlån og renter”.

Tredjepartsopplysninger kan leveres via internett (Altinn) fra 2. januar året etter inntektsåret.

Ingen oppgaver å levere

Oppgavegivere som ikke har oppgaver å levere for året det rapporteres for, kan nå rapportere elektronisk at de ikke har noen oppgaver å levere. Dette gjøres i Altinn-skjemaet for manuell registrering RF-1183 Tredjepartsopplysninger - innskudd, utlån og renter .

"Ingen oppgaver å levere" kan også innrapporteres via fil (egen leveransetype ”ingen oppgaver”).

Tilbakemelding fra Skatteetaten

Når du sender inn oppgaver får du umiddelbart en kvittering med et referansenummer fra Altinn som bekreftelse på at leveransen er sendt.

I tillegg får du en tilbakemelding fra Skatteetaten når vi har mottatt og kontrollert oppgavene. Tilbakemeldingen sendes til virksomhetens meldingsboks i Altinn. Den vil blant annet vise totalsummene over beløpspostene som er innrapportert og eventuelle feil.

Det er viktig at oppgavegiver kontrollerer tilbakemeldingen nøye ved mottak, slik at eventuelle feil i de innleverte oppgavene kan bli rettet opp snarest mulig.

Dersom tilbakemeldingen ikke er mottatt i Altinn innen et par dager, må oppgavegiver kontakte Skatteetaten.

Feil på innsendte tredjepartsopplysninger

Eventuelle avvik på innsendte oppgaver vil fremgå av tilbakemeldingen og eventuelt feilliste som du mottar fra Skatteetaten (se ”Tilbakemelding fra Skatteetaten”). Avviste oppgaver som fremkommer på tilbakemeldingen må rettes opp og sendes på nytt.

Dersom du oppdager feil på innsendte oppgaver, må du sende inn nye oppgaver for å korrigere feilene. Nye oppgaver skal sendes til Skatteetaten så snart som mulig, uansett når på året feilen blir oppdaget.

For at skattyter skal få riktige beløp forhåndsutfylt i skattemeldingen, må korrekte oppgaver være Skatteetaten i hende senest innen 1. mars.

Korrigere en oppgave

Ønsker du å korrigere en oppgave må du sende inn oppgaven på nytt. Ny innsending krever at den nye oppgaven har samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven.

Unik identifikator for oppgaver over innskudd, utlån og renter mv. er:

  • Oppgavegiver
  • Oppgaveeier (kontohavers fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer)
  • Kontonummer

Det er kun mulig å korrigere en innsending innenfor samme inntektsår.

Når endringsmelding mottas av Skatteetaten vil oppgaven erstatte tidligere innsendt oppgave. Den siste oppgaven du sender inn blir da den gjeldende oppgaven. Korrigering skal også benyttes ved korrigering av oppgitt kontoeier.

Vent med å sende inn korreksjoner til du har mottatt tilbakemelding i Altinn fra Skatteetaten på den forrige innsendingen.

Eksempel 1 (feil beløp):

Første leveranse inneholder 1 000 oppgaver. Det avdekkes at det er levert feil beløp på 40 av oppgavene.

Ny innsending (korreksjon):

En ny leveranse bestående av 40 oppgaver med samme unike identifikator og korrigert beløp. De 40 korrigerte oppgavene erstatter de 40 opprinnelig innsendte oppgavene i sin helhet og totalt 1 000 oppgaver er oppgitt til Skatteetaten.

Eksempel 2 (forveksling):

En oppgave leveres med et fødselsnummer som tilhører feil person (forveksling).

Ny innsending (korreksjon):

Hele oppgaven for denne personen må annulleres, det vil si at den må innrapporteres på nytt med beløpet satt til 0. Samtidig må det også leveres en ny og fullstendig oppgave med korrekt fødselsnummer og beløp. Tilsvarende gjelder ved retting av feil organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.


Eksempel 3 (dublett):
Flere oppgaver i en leveranse inneholder samme fødsels- eller D-nummer (dubletter) og konto nr. Alle oppgavene med samme unike identifikator i en leveranse blir avvist i Skatteetatens system. Oppgaver som avvises i dublettkontroll fremkommer i tilbakemeldingen fra Skatteetaten (se "Tilbakemelding fra Skatteetaten").

Ny innsending (korreksjon):

For å korrigere en skattyter som har blitt avvist i dublettkontrollen må det sendes en ny oppgave med skattyterens fødsels- eller D-nummer, konto nr. og korrekt totalbeløp.

Eksempel 4 (uidentifiserte tredjepartsopplysninger):

Dersom det blir levert oppgaver med ugyldig eller manglende fødsels- / D-nummer, vil disse bli avvist. Disse oppgavene må innrapporteres på nytt med korrekt fødsels / D-nummer (se ”Riktig identifisering av oppgaven”).

Slette en tidligere innsendt oppgave

Ønsker du å slette en tidligere innsendt oppgave, kan dette gjøres direkte i Altinn-skjema RF-1183, eller via filvedlegg i RF-1301.

Merk!

Ved korreksjon av oppgave er det ikke nødvendig å slette den tidligere innsendte oppgaven da det er den siste innrapporterte oppgaven som blir gjeldende.

Slette en oppgave via Altinn-skjema RF-1183:

I Altinn-skjemaet brukes valg for "Slette oppgave". Her registreres den unike identifikatoren til oppgaven som skal slettes.

Når denne oppgaven mottas av Skatteetaten vil tidligere oppgave med samme unike oppgaveidentifikator innen samme inntektsår bli slettet.

Slette en oppgave via Altinn-skjema RF-1301:

Dersom oppgaven sendes som vedleggsfil skal XMLen inneholde en sletteoppgave med den samme identifikatoren som den opprinnelige oppgaven som skal slettes. Se vedlegget "Formatbeskrivelse innskudd utlån og renter" samt vedlegg som viser eksempler på sletting av oppgave.

Feil på innsendte leveranser

Om en leveranse er avvist fremgår det av tilbakemeldingen fra Skatteetaten. Avviste leveranser kan skyldes at det er for mange feil eller avvik på innsendte oppgaver eller at oppgitte leveransetyper på leveransen er feil eller mangler. Det er derfor viktig at oppgavegiver setter seg inn i hvordan korreksjoner innrapporteres i ny løsning. Ved usikkerhet bør oppgavegivere raskt ta kontakt for å avklare fremgangsmåte for å korrigere feil.

Annullering av leveranser

Dersom oppgavegiver har behov for å annullere en hel leveranse må Skatteetaten kontaktes på forhånd.

Posthenvisning til skattemeldingen

Opplysningene som innrapporteres i tredjepartsopplysningene benyttes til produksjon av skattemeldingen. Her finner du posthenvisning for innskudd, utlån og renter mv.:

Post 3.1.1 Renteinntekter

Post 3.1.12 Tilbakeførte misligholdte renter

Post 3.3.1 Rentekostnader

Post 4.1.1 Innskudd

Post 4.8.1 Gjeld

Posthenvisning for valutagevinst og valutatap på valutalån:

Post 3.1.13 Gevinst andre finansprodukter

Post 3.3.13 Tap andre finansprodukter

Testing

For å avdekke mulige feil slik at selve innrapporteringen blir mest mulig korrekt, anbefaler Skatteetaten at oppgavegiver sender inn testoppgaver. Les mer om innsending av testoppgaver her.

Beskrivelse av filformatet

Formatbeskrivelsen viser hvordan en XML-fil for innrapportering av tredjepartsopplysninger over innskudd, utlån og renter skal bygges opp. Dokumentene finner du ved å følge denne lenken:

Formater og tekniske spesifikasjoner – Innskudd, utlån og renter mv.

Formatbeskrivelsen skal benyttes av oppgavegivere/innsendere som skal innrapportere tredjepartsopplysninger via Altinn-skjemaet RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg

Kontakt oss

For spørsmål om innrapportering av tredjepartsopplysninger: 

E-post: grunnlagsdata@skatteetaten.no 
Telefon: 800 80 000 (tastevalg 4-3-1)

Vennligst oppgi organisasjonsnummer ved henvendelser til oss.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.