Rettledning for utfylling og innlevering av tredjepartsopplysninger for Verdipapirfond

  • Skriv ut

Revidert oktober 2016.

Innledning

Fra og med inntektsåret 2016 gjelder det nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond. Forskjellen mellom aksjefond og obligasjonsfond (rentefond) oppheves slik at alle fond regnes som verdipapirfond.

Rettledningen er skrevet for oppgavegiverne av tredjepartsopplysninger fra verdipapirfond. Oppgavegiverne er forvaltningsselskap, Verdipapirsentralen og andre som selger fond og som er opplysningspliktige.

Rettledningen inneholder praktiske, juridiske og datatekniske opplysninger vedrørende beskatning og innrapportering av fondsandeler.

Rettledningen med tilhørende formatbeskrivelser (se "Beskrivelse av filformatet") skal gjelde for inntektsåret 2016 og senere år, inntil ny rettledning eller formatbeskrivelse blir utarbeidet.

Ved brudd på opplysningsplikten kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt for å få oppgavegivere til å levere pliktige oppgaver som mangler, jf. skatteforvaltningsloven § 14-1. Se mer om dette nedenfor.

Opplysningsplikt

Opplysningsplikten følger av ligningsloven § 5-3. Opplysningsplikten videreføres i ny skatteforvaltningslov § 7-3 og ny skatteforvaltningsforskrift som trer i kraft 1. januar 2017.

Opplysningspliktige skal innrapportere opplysninger om andelseiers beholdning av andeler og alle årets transaksjoner, herunder erverv, eierskifter, avkastning, utbytte og andre forhold som har betydning for skattleggingen, herunder skjermingsgrunnlag og aksjeandel. På grunn av overgang til det nye verdipapirfondformatet er innrapportering av alle aktive historiske erverv nødvendig.  Rapportering av slike historiske erverv som er i behold ved utgangen av 2015 gjøres på eget format, se www.skatteetaten.no/tredjepartsopplysninger.      

Tredjepartsopplysninger skal innrapporteres elektronisk via Altinn (se ”Tredjepartsopplysninger via Altinn”).

Ingen dispensasjonsadgang fra opplysningsplikten

Tredjepartsopplysninger som ikke er levert innen fristen 10. februar, kan ilegges tvangsmulkt (se ”Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver”).

Oppdatering av kontaktinformasjon

Skatteetatens oppgavegiverregister henter oppgavegivers organisasjonsnavn og adresse automatisk fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er derfor viktig at disse opplysningene til enhver tid er oppdatert. Dette gjøres ved å fylle ut samordnet registermelding til www.brreg.no.

Nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond

Fra og med inntektsåret 2016 gjelder det nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond. Forskjellen mellom aksjefond og obligasjonsfond (rentefond) oppheves slik at alle fond regnes som verdipapirfond.

Skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet. Utgangspunktet er at inntekter som en andelseier har fra et rentefond (renter/salg) skattlegges med en sats på 25 %. Inntekter fra rene aksjefond (aksjefondsutbytte/salg) reduseres med eventuelt skjermingsfradrag og skattlegges med en effektiv skattesats på 28,75 %. Når man har inntekter fra kombinasjonsfond (fond som inneholder både aksjer og andre verdipapirer) skal inntekten ved beskatningen splittes i en renteinntektsdel og en aksjeinntektsdel.

Utdelingsbeskatning:

Om utdelinger skal skattlegges som renteinntekt eller aksjeutbytte avhenger av fondets aksjeandel ved inntektsårets begynnelse.

  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 % skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som aksjeutbytte med 28,75 %.
  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 % skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som avkastning på renter med 25 %.
  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 % og 80 % splittes utdelingen i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som avkastning på renter.

Les mer om utdelingsbeskatning

Skattlegging ved salg og annen realisasjon:

De nye reglene innebærer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen kun får anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjeandelen i fondet. For å finne aksjeandelen skal man legge til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret (ervervsåret) og salgsåret. Når aksjeandelen er funnet skal gevinst/tap splittes i gevinst/tap aksjedel og gevinst/tap rentedel. Effektiv skattesats er 25 % på rentedel og 28,75 % på aksjedel.

Les mer om skattlegging ved salg og annen realisasjon.

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget reduserer skatten på aksjeinntekter fra verdipapirfond. Skjermingsfradrag er lik skjermingsgrunnlag ganget med en årlig fastsatt skjermingsrente. Skjermingsrenten finner du her.

Skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget består av inngangsverdi + ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år.

Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler i verdipapirfond anskaffet før 7. oktober 2015:

Du kjøpte 100 andeler i et rent obligasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.

Du kjøpte 100 andeler i et rent aksjefond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.

Du kjøpte 100 andeler i et kombinasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000. (Med kombinasjonsfond menes her et verdipapirfond som har investert i minst en aksje).

Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler anskaffet i perioden 7. oktober 2015 – 31. desember 2015:

Skjermingsgrunnlaget utgjør faktisk aksjeandel i verdipapirfondet 1. januar 2016.

Eksempel:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2015. Fondet har 1. januar 2016 investert 90 % i aksjer og 10 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 90 000.

Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler anskaffet fra og med 2016:

Dette beregnes ut fra aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse.

Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 % blir skjermingsgrunnlaget lik inngangsverdien.

Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 % blir skjermingsgrunnlaget lik kroner 0.

Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 % og 80 % blir skjermingsgrunnlaget lik aksjeandelen.

Eksempel 1:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1. januar 2016 investert 90 % i aksjer og 10 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.

Eksempel 2:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1. januar 2016 investert 10 % i aksjer og 90 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.

Eksempel 3:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1. januar 2016 investert 50 % i aksjer og 50 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 50 000.

 

Eksempel 4:

Eksempel på beregning av skjerming, utbytte og realisasjon.

Fondet hadde 1. januar 2015 aksjeandel på 1 %  

Fondet hadde 1. januar 2016 aksjeandel på 50 %

Vi forutsetter at skjermingsrenten er 3 % alle år.

 

2015:

A kjøpte 100 andeler for kr 100 000 i juni 2015.

 

2016:

A mottok kr 2 000 i utdeling fra fondet

A selger halvparten av sine andeler for kr 53 000

Skjermingsgrunnlag 31.12.2015:

Siden verdipapirfond med minst en aksje i juni 2015 ble klassifisert som aksjefond blir skjermingsgrunnlaget kr 100 000. Dette beholder A som skjermingsgrunnlag fremover i tid uavhengig av om aksjeandelen i fondet endrer seg fra år til år.

Skjermingsfradrag for 2015 blir da 100 000 x 3 % = kr 3 000

Rapportering for 2016:

Aksjeandelen i fondet er 50 % slik at halvparten av utdelingen på kr 2 000 skattlegges som renteinntekt. A skattlegges dermed for kr 1 000 som renteinntekt. Resterende kr 1 000 anses som aksjeinntekt, som skal beskattes på følgende måte:

For de 50 andeler i behold

Utbytte     kr 500
Ubenyttet skjermingsfradrag fra 2015  kr 500
Skattepliktig utbytte    kr 0
Rest skjerming til fremføring kr 1 000

 

Skjermingsfradrag for 2016 blir (50 000 + 1500) x 3 % = kr 1545 (fremføres til 2017)

Totalt til fremføring blir da kr 2 545.

For de 50 realiserte andelene

A har en gevinst ved salget på kr 3 000. Gevinsten skal splittes i en aksjeinntektsdel og en renteinntektsdel. For å finne aksjeandelen skal man legge til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret (ervervsåret) og salgsåret. As gjennomsnittlige aksjeandel er 75 %, (100 % +50 %)/2

 

Utbytte     kr 500
Ubenyttet skjermingsfradrag fra 2015  kr 500
Skattepliktig utbytte    kr 0
Rest skjerming til fremføring kr 1 000

 

Utgangsverdi                                 kr 53 000
Inngangsverdi kr 50 000
Gevinst kr 3 000

 

Gevinst aksjedel (75 % av 3000) kr 2 250
Rest skjerming til fradrag kr 1 000
Skattepliktig aksjegevinst kr 1 250
Skattepliktig renteinntektsdel kr 750

 

Årsoppgaven

I årsoppgaven skal andelseiers beholdning av andeler og alle årets transaksjoner, herunder erverv, eierskifter, avkastning og utbytte rapporteres.

Se formatbeskrivelsen for oversikt over struktur og krav til form.

Alle historiske, aktive erverv rapporteres på eget format.

Alle erverv, årets og historiske skal inneholde informasjon om aksjeandel på ervervstidspunkt.

For erverv foretatt før 7. oktober 2015:

Ervervets aksjeandel skal alltid anses å være 100 %.

Dette gjelder aksje- og kombinasjonsfond. Rene rentefond skal ha en aksjeandel på 0.   

For erverv foretatt i perioden fra 7. oktober t.o.m. 31. desember 2015:

Ervervets aksjeandel skal settes lik faktisk aksjeandel i fondet 1. januar 2016                               

For erverv foretatt f.o.m 1. januar 2016:

Ervervets aksjeandel skal følge sjablongregelen.

Hvis fondets andel av aksjer overskrider 80 %, så skal aksjeandel settes til 100 %.

Hvis fondets andel av aksjer er under 20 %, så skal aksjeandel settes til 0 %.

Hvis fondets andel av aksjer er mellom 20 % og 80 %, så skal faktisk aksjeandel legges til grunn.

Realisasjoner

Det skal gis opplysninger om alle realisasjoner i løpet av inntektsåret. En realisasjon som gjøres av andelseier vil resultere i at et eller flere av andelseiers erverv realiseres. Dette skal det gis opplysninger om i "detaljrealisasjon" spesifisert per erverv i formatet. For å identifisere hvert av de enkelte realiserte ervervene må hver detaljrealisasjon tilføres en entydig "detaljrealisasjonsid".

Etter skatteloven § 10-31 er gevinst ved realisasjon av aksjefondsandeler skattepliktig for andelseierne, mens tap ved realisasjon av aksjefondsandeler er fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Aksjedelen beskattes med 28,75 % og rentedelen med 25 %, se eksempler over. Ved gevinst skal et eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag først benyttes til å redusere aksjedelen av gevinsten. Er det fremdeles ubenyttet skjerming igjen kan rest skjerming benyttes på rentedelen av realisasjonsgevinsten. For å finne aksjeandelen skal det legges til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret og salgsåret, jf. skatteloven § 10-20 sjuende ledd.

Hva er realisasjon?

Hvorvidt det foreligger en realisasjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Realisasjonen foreligger i utgangspunktet når eierstillingen, eller en annen rettighetsstilling, til andelen er oppgitt mot vederlag. Det klareste eksempelet på realisasjon er frivillig ordinært salg av fondsandelen. Andre eksempler er:

  • et verdipapirfonds opphør
  • overdragelse av andeler i et dødsbo til andre enn arvingene og/eller gjenlevende ektefelle
  • overdragelse av andeler mellom arvingene/gjenlevende ektefelle etter at andelene er lagt ut på skifte
  • overføring av andeler fra et fond til et annet

Gave

Gave er ikke realisasjon jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav a. Eierposisjonen oppgis ikke mot vederlag. Dersom gavemottaker realiserer andelene fastsettes gavemottakers inngangsverdi til givers opprinnelige inngangsverdi for andeler mottatt fra og med 1. januar 2014.

For andeler mottatt ved gave før 1. januar 2014 er det gamle regler som gjelder, og inngangsverdi fastsettes da til markedsverdi på gavetidspunktet. Inngangsverdien skal likevel ikke settes høyere enn til det beløp som er lagt til grunn ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Gavesalg er realisasjon med mindre vederlaget kun er av symbolsk verdi, jf. Skatte-ABC (stikkord "realisasjonsbegrepet")

Arv

Arv er ikke realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav b. Eierposisjonen oppgis ikke mot vederlag. Dersom mottaker realiserer andelene, settes arvemottakers inngangsverdi til arvelaters opprinnelige inngangsverdi for andeler mottatt fra og med 1. januar 2014.

For andeler mottatt ved arv før 1. januar 2014 fastsettes inngangsverdien i utgangspunktet til markedsverdien på dødsfallstidspunktet. Inngangsverdien skal likevel ikke settes høyere enn til det beløp som er lagt til grunn ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Inngangsverdien for mottaker ved uskifte:

For gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte vil spørsmålet om hvor stor del av andelen som er arvet, avhenge av hva slags formuesordning som gjaldt for andelen under ekteskapet. Tilhørte andelen avdødes særeie, vil gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte anses å ha arvet alt. Tilhørte andelen felleseiet, regnes gjenlevende å ha eiet halvdelen i formuesgjenstanden fra før som boslodd. Gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte vil anses å ha arvet den andre halvpart. Inngangsverdien for andel som anses arvet settes til arvelaters opprinnelige inngangsverdi dersom dødsfallet fant sted etter 1. januar 2014. Fant dødsfallet sted før 1. januar 2014 settes inngangsverdien for andel som anses arvet til omsetningsverdien på dødsfallstidspunktet.  Se for øvrig Skatte-ABC, stikkord "Arv og gave -inngangsverdi og kontinuitet".

Overdragelse av andel ved arv, gave, gavesalg, mellom ektefeller og skilsmisse

Slike overdragelser anses ikke som en realisasjon og skal ikke beskattes. Mottaker skal overta arvelaters/givers skatteposisjoner. Med unntak av skilsmissetilfellene, gjelder FIFU – prinsippet i slike kontinuitetsoverføringer. For øvrig skal innrapporteringen for alle disse tilfellene følge samme mønster. 

 

Et eksempel på rapportering av arv:

Ved arv skal arvemottaker sin oppgave rapporteres med et erverv per overtatt (arvet) erverv. I tillegg skal under-elementet overtakelse (type OvertattErverv) være fylt inn hvor feltet detaljRealisasjonsidForOvertakelse skal peke på den detaljrealisasjonen som arvelater gjorde i forbindelse med denne arve transaksjonen. Ervervtype skal settes til arvEllerGave. Arvegiver skal oppgis i felter andelseier under elementet OverfoeringVedArvEllerGave.

Arvelater sin oppgave skal rapporteres med en samlet realisasjon (enten en samlet eller en per mottaker). Realisasjonen skal ha en detaljrealisasjon for hvert erverv som er blitt gitt bort. Videre skal hver detaljrealisasjon ha et under element overtakelse (type OverdrattErverv) hvor feltet eksternErvervsidForMottaker skal peke på det nye ervervet som arvemottaker har fått. I tillegg skal arvemottaker oppgis i felter andelseier under elementet overdrattTilVedArvEllerGave.

Skatteetaten vil matche innrapporterte verdier i oppgavene til avgiver og mottaker opp mot hverandre. Derfor krever vi at oppgavene til avgiver og mottaker sendes til skatteetaten på en og samme leveranse. Dette er en forutsetning for at skatteetaten skal kunne klare å kontrollere transaksjonene.

Gaver skal rapporteres på tilsvarende måte som arv.

Fisjon og fusjon

Fusjoner skal registreres på følgende måte:

 

I overdragende fond:

  • Alle beholdninger rapporteres med sum antall andeler pr. 31.12. = 0.
  • Alle erverv som ikke er med i fusjonen (innløst i sin helhet eller delinnløst før fusjon) rapporteres i overdragende.
  • Alle realisasjoner utført før fusjon rapporteres i overdragende fond.
  • Alle fusjonsinnløsinger rapporteres i form av en realisasjon hvor realisasjonstype settes til ikkeSkattbarRealisasjon.
  • Det registreres en detaljrealisasjon for hvert erverv som overdratt.
  • Detaljrealisasjonen skal i elementet Overdragelse oppgi eksternErvervsidForMottaker (som skal peke på det det nye ervervet som overtagende part har fått)
  • OverdrattTilVedFisjonEllerFusjon skal oppgis hvor elementet fondetsIsin skal oppgi ISIN-kode i til det overtagende fondet.

I overtagende fond:

  • Alle beholdninger rapporteres med sum antall andeler pr. 31.12.
  • Alle erverv inkludert fusjonstegninger (fusjonstegningene rapporteres med ervervstidspunkt lik opprinnelig ervervsdato i overdragende fond, og overtakelsestidspunkt under elementet overtakelse settes til fusjonstidspunkt).
  • Overtakelse fylles inn hvor detaljRealisasjonsidForOvertakelse skal peke på den detaljrealisasjonen fra overdragende fond.
  • Alle realisasjoner utført i overtagende fond før og etter fusjon.
  • OverdrattTilVedFisjonEllerFusjon skal oppgis hvor elementet fondetsIsin skal oppgi ISIN-kode i til det overdragende fondet.

Splitt og Spleis

  • Ved splitt realiseres alle eksisterende erverv som ikke-skattbar realisasjon. Dette skal gjøres ved å sette realisasjonstype til ikkeSkattbarRealisasjon. Nye erverv settes opp med relasjoner i henhold til beskrivelsen for fusjon/arv.

Pant

Pant innebærer ikke overdragelse av eiendomsretten til andeler i verdipapirfond og er i utgangspunktet ikke realisasjon.

FIFU-prinsippet (først inn først ut)

I skattemessig sammenheng gjelder det såkalte FIFU-prinsippet. Regelen er nedfelt i skatteloven § 10-36, som lyder:

  1. ”Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksje som var først anskaffet for å være realisert først. Dette gjelder tilsvarende når aksjer overføres som gave.
  2. Aksjer og grunnfondsbevis ervervet før 1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar 1992.
  3. Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent anskaffelsestidspunkt som anskaffet først.”

Særlig om kjøp og salg før årsskiftet:

Dersom en handel er uoppgjort og kjøpesummen ikke er trukket fra konto til kjøper, anses ikke kjøper som eier av verdipapiret. Har kjøper oppfylt sin del av avtalen, men ikke selger, skal verdien av den ytelse som skal leveres (verdipapiret) anses som kjøpers fordring og medtas som formue. Hvis kjøpesummen ikke er overført til selger, anses avtalen som ikke oppfylt fra kjøpers side. Følgelig skal verdipapiret holdes utenfor formuesbeskatningen på kjøpers hånd. Kjøpesummen må anses å tilhøre kjøper så lenge midlene befinner seg hos megler, og skal derfor medtas som formue hos kjøper.

Har selger levert verdipapiret fullt ut, mens kjøper ikke har betalt eller innløsningssummen ikke er mottatt, skal selger ikke formuesbeskattes for verdipapiret. Dette vil f.eks. være tilfelle der selger har fremmet innløsningskrav for verdipapiret før årsskiftet. Slike innløsningskrav ikke kan trekkes tilbake. Selgers krav på kjøpesummen skal imidlertid formuesbeskattes som en utestående fordring.

Fond uten underliggende aksjer (obligasjonsfond)

Fond som har og alltid har hatt en aksjeandel på 0 kan velge en forenklet rapportering.

Hvis man merker oppgaven med "erKunRentepapirer>true</erKunRentepapirer", kan man velge en forenklet rapportering samsvarende med tidligere rapportering på obligasjonsfondsformatet.

Skatteetaten vil da ikke kreve å få rapportering av historiske oppgaver og årets erverv, kun beholdning, årets realisasjoner og avkastning kreves rapportert.

Formuesverdien på andeler i verdipapirfond følger reglene i skatteloven § 4-12 (6) og settes til andelsverdien pr 1. januar i skattefastsettingsåret.

Etter skatteloven § 10-20 gir utdeling fra fond uten underliggende aksjer ikke rett til fradrag for skjerming for andelseierne.

Avkastningen tidfestes til det tidspunktet andelseierne får en ubetinget rett til ytelsen, jf. skatteloven § 14-2 første ledd. Andelseierne vil ha oppnådd en ubetinget rett til ytelsen på beslutningstidspunktet og avkastningen skal derfor tidfestes til dette tidspunkt. Tidspunktet for faktisk utdeling er således uten betydning.

Andelshavere som tegner en andel i løpet av inntektsåret kan likevel velge å føre som inntekt bare den del av utdelt overskudd som er opptjent i hans eiertid. Overskytende skal anses som utdeling av kjøpt renteavkastning og reduserer hans kostpris (inngangsverdi). Denne beskatningsmåten kan bare anvendes hvis den er i samsvar med oppgavegivingen fra obligasjonsfondet. Finansdepartementet har presisert at fradrag for kjøpt andelsresultat er begrenset til det utdelte positive andelsresultat, og at andelshaver ikke kan tilordnes underskudd i fondet med virkning for fastsettingen.

 

Eksempel på rapportering

Transaksjonsoversikt:

 

 

K/S/G

Antall

Kostpris

Rente

Kostpris inkl kjøpt rente

Avregning

12.12.2015

K

200

1.000

30

1.030

206.000

21.12.2015

G

10

1.000

40

1.040

8.000

09.01.2016

S

-210

1.050

10

1.060

222.600

 

K = Kjøp

S = Salg

G = Gjeninvestering / Utbytteandel

Rapportering inntektsåret 2016

Beholdning

Felt <antallAndeler>= (200 + 10) = 210

Felt <avkastningPaaRentedel> = (8000 - (200 * 30)) = 2 000

Rapportering inntektsåret 2016

Beholdning

Felt <antallAndeler>= 0,00

Felt <avkastning> = 0,00

Realisasjon

Felt <inngangsverdiverdi> = ((206 000 – (200 * 30)) = 200 000

Felt <realisasjonsvederlag> = 222 600

Realisasjon

Etter skatteloven § 10-31, jf. § 10-30 første ledd er gevinst ved realisasjon av andel i obligasjonsfond skattepliktig for andelseierne, mens tap ved realisasjon av slike andeler er fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Ved beregningen av gevinsten eller tapet skal andelens inngangsverdi trekkes fra vederlaget som er oppnådd ved realisasjon av andelen jf. skatteloven § 10-32. Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, og vil utgjøre det beløp andelseierne har betalt for andelen.

Hvis man velger å innrapportere bare utdelt overskudd som er opptjent i andelseiers eiertid, skal kjøpt renteavkastning redusere andelseierens kostpris (inngangsverdi). Andelseierne har rett til en forholdsmessig del av verdiene i fondet. Innløsningskursen som oppnås ved realisasjon av andelen vil utgjøre utgangsverdien ved gevinstberegningen og vil dekke andelseiernes rett til opptjent, ikke utbetalt avkastning.

For øvrig gjøres det oppmerksom på at det for andel ervervet før 1. januar 2006 skal skje en regulering av inngangsverdien på obligasjonsfondsandelen med RISK-beløp.

Det skal gis en oppgave for hver realisasjon skattyter har foretatt i løpet av året. Som en realisasjon regnes en innløsning/overdragelse av andeler på samme dag til samme innløsningskurs.

Riktig identifisering av oppgaven

Fødsels-, D- eller organisasjonsnummer benyttes av skattemyndighetene til å identifisere andelseier. Riktig identifikasjon er avgjørende for korrekt skattefastsetting av den enkelte andelseier.

Forvaltningsselskap er pliktig til å innhente og registrere fra sine kunder fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer.

Unik identifikator

En innlevert oppgave identifiseres unikt av inntektsår, oppgavegiver, oppgaveeier og ISIN som beskrevet under:

Oppgavegiver (finansiell institusjon)

  • Oppgavegiver identifiseres ved organisasjonsnummer.

Oppgaveeier (person eller organisasjon)

  • Oppgaveeier identifiseres ved fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer.
  • Hvis fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer er ukjent må det oppgis en alternativ identifikator som er unik for oppgaveeier.

Fondets ISIN-nummer

  • International Securities Identification Number. En unik identifikator for fondet.

Organisasjonsnummer

Organisasjonsnummeret for norsk registrert verdipapirfond vil være identisk med fondets organisasjonsnummer i Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer

For personlig andelseier skal oppgaven inneholde et 11-sifret fødselsnummer (fødselsdato og personnummer).

For utlending som har fått tildelt D-nummer, skal dette oppgis på oppgaven. D-nummer er et midlertidig identifikasjonsnummer som er tildelt av Sentralkontoret for folkeregistrering.

For andelseier bosatt i utlandet, kan det benyttes fødselsdato etterfulgt med fem nuller, eller 11 nuller dersom fødselsdato er ukjent.

For upersonlig (foretak) andelseier, skal oppgaven inneholde et nisifret organisasjonsnummer. Dette organisasjonsnummeret skal være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Ett av numrene ovenfor skal alltid benyttes på tredjepartsopplysningen ligningsoppgaven til den enkelte andelshaver.

Bosatt/hjemmehørende i Norge

Alle personer som er bosatt i Norge skal ha et ellevesifret fødselsnummer eller D-nummer.

D-nummer tildeles av Personregisteret, Skatt nord, Hammerfest og er et identifikasjonsnummer på lik linje med fødselsnummer. Oppgaven skal inneholde enten fødselsnummer eller D-nummer.

For personlige skattytere som er eneinnehaver av virksomhet (enkeltpersonforetak) skal oppgaven enten inneholde innehaverens fødselsnummer eller virksomhetens nisifrede organisasjonsnummer, tildelt av Enhetsregisteret i Brønnøysund. Ett av disse numrene må alltid benyttes.

Tredjepartsopplysninger for upersonlige skattytere (aksjeselskap o.l.) skal innrapporteres med nisifret organisasjonsnummer.

Ikke bosatt/hjemmehørende i Norge

Dersom skattyter har norsk fødselsnummer eller er tildelt et D-nummer, skal alltid dette benyttes. Likeledes for upersonlige skattytere: dersom disse har et norsk organisasjonsnummer, skal dette alltid benyttes.

D-nummer må innhentes dersom eier av andel ikke er bosatt i Norge, og D-nummer ikke allerede er tildelt.

Tildeling av D-nummer

Tildeling av D-nummer er regulert i forskrift av 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering. Det fremgår av forskriften § 2-6 hvem som fysisk kan tildeles et D-nummer. Hvem som kan rekvirere D-nummer utledes av § 2-7 første ledd.

Skatte- og avgiftspliktige skattytere som ikke har/kan få fødselsnummer skal ha D-nummer, jf. forskriften § 2-6 bokstav a. Skattyterne må henvende seg til Skatteetaten for tildeling av D-nummer.

Dersom ikke annet er bestemt skal rekvisisjonen skje på særskilt blankett RF-1450B Rekvisisjon av D-nummer. Av bestemmelsen fremgår det også hvilke krav som stilles til legitimasjon, jf. § 2-7 annet ledd.

Identifikasjonsnummer for ikke bosatt/hjemmehørende i Norge

Norge er gjennom avtaler forpliktet til å utveksle opplysninger med andre lands skattemyndigheter. Selv om en oppgave er uidentifisert, kan den utveksles med andre land. Det er derfor viktig at det også for skattytere som ikke er bosatt i eller er hjemmehørende i Norge innhentes så fullstendige personopplysninger som mulig.

Dersom skattyter har norsk fødselsnummer eller er tildelt et D-nummer skal dette alltid benyttes. Likeledes for upersonlige skattytere: dersom disse har et norsk organisasjonsnummer skal dette alltid benyttes.

Alternativ identifikator

Alternativ identifikator benyttes dersom det ikke finnes et fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer for oppgaveeieren. Dette er et nummer som tildeles av oppgavegiveren. Dette må være et unikt nummer gjennom hele inntektsåret slik at oppgaven kan gjenkjennes ved eventuell erstatning eller sletting. Feltet for fødselsnummer eller organisasjonsnummer angis da med 9 eller 11 nuller.

Innhenting av fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer

Dersom du som oppgavegiver har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre, må du sende en skriftlig og begrunnet søknad til skattekontoret der du antar personen du ønsker opplysninger om bor. Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 3 til 4 opplysninger per uke.

Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene. Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatt øst Fredrikstad
Særregisteret
Postboks 1073 Valaskjold
1705 Sarpsborg

Organisasjonsnummer kan innhentes hos:

Brønnøysundregistrene
Enhetsregisteret
Postboks 900
8910 Brønnøysund

www.brreg.no

Skatteetaten vil minne om at registrering av opplysninger om andelshaver kan utløse meldeplikt til Datatilsynet.

Andeler som eies av foreninger og lag

Andeler i verdipapirfond som eies av foreninger og lag, skal merkes med  <erForeningskonto>. Denne merkes TRUE dersom andelshaver er en forening. I tillegg skal disponentens fødselsnummer og navn oppgis, dersom foreningen/laget ikke har organisasjonsnummer.

Gitt at oppgaveeier ikke kan identifiseres med gyldig personnummer eller organisasjonsnummer skal alternativ id angis.

Navn og adresse

Se "Beskrivelse av filformatet", kapittel 3.8.19.

Internasjonal rapportering – CRS/FATCA-opplysninger

Dette kapitlet omhandler hvordan verdipapirfond med andelseiere og reelle rettighetshavere som er identifisert etter reglene beskrevet i " Rettledning om internasjonal rapportering av finansielle konti – CRS/FATCA ", skal innrapporteres til Skatteetaten. Kapitlet gir en oversikt over hvilke opplysninger som skal gis, og hvordan oppgavene skal merkes.

Andelseiere/reelle rettighetshavere som er skattepliktige til andre land

Opplysningsplikten omfatter alle andelseiere som er fysiske personer skattemessig bosatt i utlandet. En person kan være skattemessig bosatt i flere land, og opplysningsplikten vil da gjelde for hvert av de aktuelle landene. Opplysningsplikten omfatter også amerikanske statsborgere uavhengig av hvor de er bosatt.

Opplysningsplikten omfatter andelseiere som er selskap mv. skattemessig hjemmehørende i utlandet. Et selskap mv. kan være skattemessig hjemmehørende i flere land, og opplysningsplikten vil da omfatte hvert av landene.

Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i utlandet og som er amerikanske statsborgere. En reell rettighetshaver kan være skattemessig bosatt i flere land, og opplysningsplikten vil da gjelde for hvert av de aktuelle landene. Opplysninger om reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i Norge, skal gis fra inntektsåret 2018. Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere i selskap mv. som omtalt i "Rettledning om internasjonal rapportering av finansielle konti – CRS/FATCA".

Hvilke opplysninger skal gis

Opplysningsplikten gjelder fra og med det inntektsåret det er fastslått at andelseier eller reell rettighetshaver er skattemessig bosatt/amerikansk statsborger eller hjemmehørende i utlandet. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av beløp.

Opplysningene skal inneholde:

  • Opplysningspliktiges (oppgavegivers)
    • navn
    • adresse
    • organisasjonsnummer
    • globalt identifikasjonsnummer (GIIN)
    • Andelseiere og reelle rettighetshaveres
      • navn
      • adresse med landkode
      • fødselsdato
      • fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer
      • landkode som viser hvor andelseier/reell rettighetshaver er skattemessig bosatt/hjemmehørende/amerikansk statsborger
      • utenlandsk identifikasjonsnummer med landkode (TIN)
      • Andelenes
        • kontonummer eller annet nummer hvor produktet er registrert
        • formuesverdi ved utgangen av inntektsåret
        • renter
        • utbytte
        • avkastning
        • ev. annen inntekt eller utbetaling
        • brutto salgsvederlag
        • landkode som viser hvor andelseiere/reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt/hjemmehørende

Brutto salgsvederlag er det totale beløp betalt eller kreditert når skattyter selger aksjer etc. eller innløser fondsandeler holdt på konto. Ved rapportering kan kurtasje trekkes fra ved beregning av salgsvederlag.

Norske opplysningspliktige skal registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter (IRS) som tildeler et globalt identifikasjonsnummer (GIIN). GIIN er en forkortelse for Global Intermediary Indentification Number. Registreringen er nødvendig for å kunne rapportere opplysninger som skal utveksles til amerikanske skattemyndigheter og skjer etter retningslinjer fra amerikanske skattemyndigheter.

Det er viktig at de registrerte opplysningene oppdateres ved endringer.

På oppgavenivå er det opprettet et flagg "Oppgavegiver er fondets forvalter" (true/false).

Oppgavegiver  må innrapportere GIIN på hvert fond de forvalter. GIIN må være unikt for hvert fond og oppgavegivers GIIN kan ikke benyttes for fond de selv forvalter.

Reselgere av fond trenger kun å oppgi GIIN for egen finansiell institusjon.

Når flagget med spørsmål om oppgavegiver er fondets forvalter er satt til true, kjøres det sjekk på at fondets GIIN er satt. Hvis flagget er satt til false (reselgere), kjøres det ikke kontroll av fondets GIIN.

Alle beløp skal oppgis i andelenes valuta og i norske kroner. Beløp i fremmed valuta skal også oppgis med valutakode. Ved omregning av beløp i fremmed valuta til norske kroner skal Norges Banks kurser eller annen offentlig vekslingskurs benyttes.

Opplysninger skal innsendes også det inntektsår en konto er avsluttet. Det skal angis at et kontoforhold er avsluttet. Dersom en avsluttet konto er merket med amerikansk landkode, skal også saldo eller verdi umiddelbart før avslutning av kontoen oppgis.

Merking ved internasjonal rapportering

Ved innrapportering av andeler  som Skatteetaten skal sende til utenlandske skattemyndigheter må oppgaven merkes med "Internasjonal rapportering" – "CRS" – "[landkode – to tegn]". Skal opplysningene sendes til amerikanske skattemyndigheter, skal de i stedet merkes med "Internasjonal rapportering" – "FATCA" – "US".

Når andelseier og/eller reell rettighetshaver skattemessig bosatt/hjemmehørende i utlandet (eller amerikansk statsborger), skal andelene og utenlandsk(e) andelseier (e) og reell rettighetshaver(e) merkes med det aktuelle landets landkode.

Dersom andelseier/nominee er selskap mv. skal kontoen også merkes på følgende måte i FATCA:

            FATCA102 – Passiv NFFE med en eller flere reelle amerikanske (USA) reelle rettighetshavere

            FATCA103 – Ikke-deltakende utenlandsk finansiell institusjon

            FATCA104 – Spesifisert amerikansk person

FATCA102 skal benyttes når det gis opplysninger om andeler med amerikansk reell rettighetshaver.

FATCA103 skal benyttes når det gis opplysninger om betalinger til en andelseier/nominee som er en ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA.

FATCA104 skal benyttes når selskap mv. som er andelseier/nomineeer hjemmehørende i USA. Det er ikke alle andeler som innehas av amerikanske selskap mv. som skal innrapporteres, se "Rettledning om internasjonal rapportering av finansielle konti – CRS/FATCA".

FATCA101 og FATCA105 finnes i det amerikanske formatet, men er ikke relevante for norske opplysningspliktige. Disse kodene skal derfor ikke brukes ved innrapportering til Skatteetaten.

Formatet inneholder en del felter som er ment for innrapportering med bakgrunn i Common Reporting Standard (CRS). Disse feltene skal benyttes ved innrapporteringen fra og med inntektsåret 2016. Dette gjelder:

  • Avsluttet konto
  • Udokumentert konto
  • CRS101 – Passiv NFE med en eller flere reelle rettighetshavere som er en rapporterbar person for CRS
  • CRS102 – Rapporterbar person for CRS
  • CRS103 – Passiv NFE som er en rapporterbar person for CRS
  • Landkode for andre mottakerland enn USA (to tegn)
  • CRS801 til CRS813 – Merking av reelle rettighetshaveres rolle i selskap mv.

CRS101 skal benyttes når det gis opplysninger om finansielle forhold og forsikringer med utenlandsk reell rettighetshaver. Dette gjelder når det er reelle rettighetshavere som skal innrapporteres, uavhengig av om selskap mv. som er andelseier er skattemessig hjemmehørende i Norge eller i utlandet.

CRS102 skal benyttes når selskap mv. som er andelseier, er hjemmehørende i et annet land. Det er imidlertid ikke alle andeler som eies eller rådes over av utenlandske selskap mv. som skal merkes særskilt.

CRS103 skal benyttes når selskap mv. som er andelseier/nominee, er hjemmehørende i et annet land og regnes som passiv, men det ikke innrapporteres informasjon om reelle rettighetshavere.

Oppgaven skal merkes som udokumentert konto, når den inneholder opplysninger om en konto opprettet før 1. januar 2016 og andelseier er registrert med en c/o-adresse eller postoppbevaringsadresse som eneste adresse. Oppgaven skal merkes med udokumentert konto uavhengig av innestående beløp/verdi. Har verdien oversteget USD 1 000 000 ved utgangen av et inntektsår, skal kontoopplysningene gås gjennom hvert år for å prøve å fastslå hvor andelseier er skattemessig bosatt, og andelene også skal merkes med amerikansk landkode.

For nærmere beskrivelse av feltene, se "Beskrivelse av filformatet for innsending av opplysninger til Skatteetaten" for "Andre finansprodukter".

Når informasjon er tilgjengelig, skal reelle rettighetshavere merkes på følgende måte:

CRS801=reell rettighetshaver i juridisk person – eierskap

CRS802=reell rettighetshaver i juridisk person – annen rolle

CRS803=reell rettighetshaver i juridisk person – leder (senior managing official)

CRS804=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – settlor/oppretter

CRS805=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – trustee/forvalter

CRS806=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – protector

CRS807=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – beneficiary/begunstiget

CRS808=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – trust – annen

CRS809=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – stifter eller lignende

CRS810=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – trustee-lignende

CRS811=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – protector-lignende

CRS812=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – begunstiget mv.

CRS813=reell rettighetshaver i juridisk innretning/sammenslutning – annen – annen mv.

Unntak for rapportering av utenlandsk identifikasjonsnummer

Opplysningsplikten omfatter andelseieres og reelle rettighetshaveres utenlandske identifikasjonsnummer (TIN). Dersom et land ikke utsteder relevant identifikasjonsnummer eller ikke krever at opplysningene skal inneholde identifikasjonsnummer, er det ikke påkrevet at opplysningene inneholder andelseiers/reell rettighetshavers utenlandske identifikasjonsnummer.

Opplysningspliktige som ikke har andelseieres/reelle rettighetshaveres utenlandske identifikasjonsnummer, skal i stedet innrapportere fødselsdato. Opplysningspliktige må gjøre en rimelig innsats for å innhente utenlandske identifikasjonsnumre og fødselsdato innen to år fra undersøkelsene er foretatt og det ble fastslått at andelene skal innrapporteres etter CRS/FATCA.

Levering av tredjepartsopplysninger

Tredjepartsopplysninger leveres elektronisk via Altinn ved å benytte skjema RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg. Pass på at du har nødvendige utfyllings- og innsendingsrettigheter (se "Tredjepartsopplysninger via Altinn").

Tredjepartsopplysninger for verdipapirfond skal sendes inn via Altinn på internett, innen 10. februar året etter inntektsåret.

Tredjepartsopplysninger skal ikke leveres på papirblankett eller ved maskinlesbart medium.

Vi gjør oppmerksom på at det ikke blir gitt utsettelse på innleveringsfristen (se "Ingen dispensasjonsadgang fra opplysningsplikten" og "Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver").

Dersom oppgavegiver får problemer med å overholde innleveringsfristen, skal Skatteetaten kontaktes via e-postadresse grunnlagsdata@skatteetaten.no

Tredjepartsopplysninger via Altinn

Oppgaver over verdipapirfond skal sendes inn via Altinn på internett, se www.altinn.no. Skatteetaten kan ikke motta opplysningene via e-post.

Oppgaver sendes inn via Altinn-skjema RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

Når du åpner ”RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg”, velger du oppgavetype: ”Verdipapirfond” som oppgavetype i hovedskjema. Deretter går du til fanen: ”Oversikt – skjema og vedlegg”. Der kan du laste opp en XML-fil (se "Beskrivelse av filformatet") med oppgaver for verdipapirfond og sende inn.

For å fylle ut, signere og sende inn skjemaet må du ha en Altinn-rolle på vegne av den virksomheten du representerer:

  • Regnskapsmedarbeider (fylle ut)
  • Utfyller/innsender (fylle ut, signere og sende inn)
  • Begrenset signeringsrettighet (fylle ut, signere og sende inn)

Hvis du ikke har noen av disse rollene, må du få en annen person i virksomheten til å delegere den til deg. I Altinn kan man administrere roller og rettigheter, ut over de delegeringer som allerede er gjennomført via Enhetsregisteret.

Tredjepartsopplysninger kan leveres via Altinn fra 2. januar året etter inntektsåret.

Tilbakemelding fra Skatteetaten

Når du sender inn oppgaver, får du umiddelbart en kvittering med et referansenummer fra Altinn som bekreftelse på at leveransen er sendt.

I tillegg får du en tilbakemelding fra Skatteetaten når vi har mottatt og kontrollert oppgavene. Tilbakemeldingen sendes til virksomhetens meldingsboks i Altinn. Den vil blant annet vise totalsummene over beløpspostene som er innrapportert og eventuelle feil.

Det er viktig at oppgavegiver kontrollerer tilbakemeldingen nøye ved mottak, slik at eventuelle feil i de innleverte oppgavene kan bli rettet opp snarest mulig.

Dersom tilbakemeldingen ikke er mottatt i Altinn innen et par dager, må oppgavegiver kontakte Skatteetaten.

Innleveringsfrister

Forvaltningsselskapene skal på vegne av fondene sende årsoppgaver på verdipapirfond til Skatteetaten innen følgende frister i året etter inntektsåret:

  • 10. februar i året etter inntektsåret for årsoppgaver i verdipapirfond.

I begynnelsen av mars starter arbeidet med å forhåndsutfylle poster i skattemeldingen for personlige skattytere. Oppgavene fra forvaltningsselskapene skal benyttes som grunnlag for denne forhåndsutfyllingen. For å unngå at oppgaver mangler på skattemeldingen, er det meget viktig at fristen overholdes. Endrings- eller erstatningsoppgaver som sendes inn etter 1. mars vil ikke komme med automatisk i skattyters skattemelding eller på skatteoppgjøret.

Hvis fondet ikke har tredjepartsopplysninger å levere, skal det gis skriftlig melding om dette.

20. oktober er siste frist for innsending av endrings- eller erstatningsoppgaver.

Endring av innsender

I noen tilfeller endres innsender for et fond, for eksempel dersom en endrer systemleverandør eller går fra levering via VPS til å levere selv. Dette skjer enten ved årsskifte eller i løpet av inntektsåret, og disse tilfellene rapporteres som beskrevet i de to neste punktene. Det vil være en enklere rapportering hvis man endrer innsender ved årsskifte en midt i inntektsåret.

Endring av innsender ved årsskifte

I det fondet som beholdningen skal ut av, realiseres alle aktive erverv med ikke-skattbare realisasjoner. Dette gjøres for å nulle ut skattyters beholdning i det aktuelle fondet i Skatteetatens systemer (og hos avgivende innsender).

Innsender som skal overta fondet må levere komplett historikk for foregående inntektsår, der alle aktive erverv som fortsatt var i behold per 31.12.2015 skal være med. Standard årsoppgavefil for 2016 skal inneholde alle erverv gjort i 2016, samt alle realisasjoner gjort i 2016.

Avgivende innsender:

- Rapporterer alle erverv som ikke skattbar realisasjon

 

Ny innsender:

- Leverer komplett historikk for inntektsåret 2015 (på aktive erverv pr 31.12.2015)

- Levere standard årsoppgavefil for 2016 (alle erverv og realisasjoner gjort i 2016)

Endring av innsender i løpet av inntektsåret

Ved slik rapportering er det viktig at avgiver rapporterer ikke skattbare realisasjoner på alle erverv som fortsatt er i behold etter konverteringstidspunkt.

Ny innsender må levere komplett historikk for alt de overtar, den må inneholde alle aktive erverv og realisasjoner gjort etter konvertering. De må i tillegg levere en standardfil med beholdninger og realisasjoner gjort etter konverteringstidspunktet.

Dersom ny innsender overtar erverv som er realisert ved vanlig salg hos avgivende innsender må disse ervervene realiseres ved ikke-skattbare realisasjoner i ny innsenders rapportering. Dette for at årsoppgavene skal bli riktige både med tanke på FIFU og antall andeler.

Dersom dette ikke blir riktig vil oppgavene bli stoppet i mottak og skattyter vil ikke få fondet preutfylt på sin skattemelding.

Avgivende innsender:

- Rapporterer alle erverv som fortsatt er i behold (men overført til ny innsender) etter konverteringstidspunktet som ikke skattbar realisasjon

Ny innsender:

- Rapporterer full historikk for alt de overtar, og den må inneholde:

  • Alle aktive erverv for inntektsåret 2015 og tidligere.

- Standardfilen skal inneholde:

  • Alle aktive erverv og realisasjoner gjort etter konverteringstidspunktet.
  • Beholdning og vanlige realisasjoner gjort hos ny innsender etter konverteringstidspunktet

- Overtas erverv som er realisert ved vanlig salg hos avgivende innsender, må disse ervervene realiseres ved ikke-skattbare realisasjoner i ny innsenders rapportering.

Årsoppgave til skattyter/andelseier

Forvaltningsselskapene må sende investorene årsoppgaver som viser samlet oversikt over andelseiers transaksjoner, innen 10. februar 2017. Alle opplysninger som innrapporteres til Skattemyndighetene må også være tilgjengelig for skattyterne/andelseierne. Dette innebærer ikke at det må sendes en papiroppgave med alle opplysninger, men at andelseieren skal gis tilgang til komplett informasjon, f. eks. gjennom nettløsninger.

Årsoppgavene skal benyttes til kontroll av tallene i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Selvstendig næringsdrivende må selv medta tallene i sin skattemelding. Forvaltningsselskapene oppfordres således til å ta med følgende melding på investorens årsoppgave; ”oppgaven må kontrolleres før du leverer skattemeldingen”. Investorene bør også bes om å ta kontakt med forvaltningsselskapet så snart som mulig dersom investor mener at årsoppgavene inneholder feil.

Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) om skattyter er innrapportert som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i annen stat eller jurisdiksjon. Kopien skal også inneholde skattyters utenlandske identifikasjonsnummer. Skattyter skal orienteres om at norske skattemyndigheter kan utveksle opplysningene til utenlandske skattemyndigheter i henhold til overenskomst med fremmed stat.

Posthenvisninger til skattemeldingen

Utenlandske fond blir preutfylt i skattemeldingen på lik linje med norske fond.

  • Post 3.1.2 Renteinntekter verdipapirfond
  • Post 3.1.6 Utbytte/Utdeling verdipapirfond
  • Post 4.1.4 Formue andeler i verdipapirfond
  • Post 3.1.9 Gevinst salg verdipapirfond aksjedel
  • Post 3.1.9 Gevinst salg verdipapirfond rentedel
  • Post 3.1.9 Gevinst salg verdipapirfond aksjedel kombifond
  • Post 3.1.9 Gevinst salg verdipapirfond rentedel kombifond
  • Post 3.3.9 Tap salg verdipapirfond aksjedel
  • Post 3.3.9 Tap salg verdipapirfond rentedel
  • Post 3.3.9 Tap salg verdipapirfond aksjedel kombifond
  • Post 3.3.9 Tap salg verdipapirfond rentedel kombifond

Årsaken til at postene 3.1.9 og 3.3.9 er splittet opp i flere poster er for å kunne skille mellom skattepliktig gevinst/tap for aksjedel (28,75%) og rentedel (25%).  Postene for verdipapirfond som inneholder både aksjer og andre verdipapirer  vil inneholde en tekst "kombifond" , slik at skattyter skal kunne se at dette er et kombinasjonsfond  med eventuell gevinst/tap både for aksjedel og rentedel.

Eksempel på årsoppgave

Skatteetaten har fått inn flere forespørsler fra næringen på hvordan verdipapirer kan vises på en årsoppgave. Vennligst se eksempel nedenfor:

 Verdipapirfond - årsoppgave eksempel.pdf

Tvangsmulkt ved for sent eller ikke innleverte oppgaver

Opplysningspliktige som ikke har levert oppgaver innen fristen, kan ilegges tvangsmulkt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-1(trer i kraft 1. januar 2017).

Vedtak om tvangsmulkt sendes ut noen dager etter ordinær frist med orientering om at mulkt vil løpe fra en bestemt fremtidig dato hvis oppgaver ikke blir levert. Tvangsmulkten utgjør 1 rettsgebyr pr. dag  uteblivelsen er gjeldende.

Oppgavegiver unngår tvangsmulkt ved å levere oppgavene innen den nye fristen som er gitt i vedtaket. Da starter ikke den varslede tvangsmulkten å løpe. 

Feil på innsendte tredjepartsopplysninger

Eventuelle avvik på innsendte oppgaver vil fremgå av tilbakemeldingen og eventuelt feilliste som du mottar fra Skatteetaten (se ”Tilbakemelding fra Skatteetaten”). Avviste oppgaver som fremkommer på tilbakemeldingen må rettes opp og sendes på nytt.

Dersom du oppdager feil på innsendte oppgaver, må du sende inn nye oppgaver for å korrigere feilene.

For at skattyter skal få riktige beløp forhåndsutfylt på skattemeldingen, må korrekte oppgaver være Skatteetaten i hende senest innen 1. mars (se "Innleveringsfrister”).

Korrigere en oppgave

Ved korreksjon eller sletting av en tidligere innrapportert oppgave er kravet at den nye oppgaven har samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven. Grunnen til dette er at Skatteetatens systemer skal oppfatte dette som en korreksjon og ikke som en ny oppgave. For verdipapirfond er det oppgaveeiers fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer og fondets ISIN-nummer, sammen med inntektsår og oppgavegiver som er unik identifikator (se "Unik identifikasjon av oppgave").

Når korrigert oppgave med korrekte verdier mottas av Skatteetaten, vil oppgaven erstatte tidligere innsendt oppgave.

Korrigere en oppgave med feil i identifikator

Dersom det er feil i et eller flere av identifikatorfeltene i en tidligere innsendt oppgave, må denne oppgaven eksplisitt slettes. Det vil si at det da skal sendes inn en oppgave med korrekte verdier og en nullet oppgave for å slette den oppgaven som var feil. Den nullede oppgaven må ha de samme identifikatorfeltene som oppgaven med feil identifikator (se "Slette en oppgave").

Slette en oppgave

Sletting av en tidligere innsendt oppgave gjøres ved å innrapportere en <sletteoppgave> med samme unike identifikator som oppgaven som skal slettes.

Testing

For å avdekke mulige feil slik at selve innrapporteringen blir mest mulig korrekt, anbefaler Skatteetaten at oppgavegiver sender inn testoppgaver. Les mer om innsending av testoppgaver her.

Beskrivelse av filformatet

Formatbeskrivelsen viser hvordan en XML-fil for innrapportering av tredjepartsopplysninger for verdipapirfond skal bygges opp. Dokumentene finner du ved å følge denne lenken:

Formater og tekniske spesifikasjoner – Verdipapirfond

Formatbeskrivelsen skal benyttes av oppgavegivere/innsendere som skal innrapportere tredjepartsopplysninger via Altinn-skjemaet RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.