Økonomisk virksomhet

Grensen mellom organisasjonens skattefrie og skattepliktige inntekter

Selv om en organisasjon anses for å være skattefri vil den være skattepliktig for inntekter fra økonomisk virksomhet, herunder bortleie av fast eiendom (også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk). Det må derfor skilles mellom inntekter som omfattes av skattefritaket og inntekter som er skattepliktige som økonomisk virksomhet.

Inntekter som realiserer/virkeliggjør organisasjonens ikke-ervervsmessige formål, vil være skattefri i sin helhet. Inntekter som finansier formålet, anses imidlertid som økonomisk virksomhet og er skattepliktig. For eksempel når en studentsamskipnad leier ut hybler til studentene, da vil utleieinntekten være skattefri i sin helhet. Disse inntektene realiserer studentsamskipnadens ikke-økonomiske formål om å tilby studenter rimelig bolig. Hvis studentsamskipnaden derimot leier ut hyblene til sommerhotell, vil det være en skattepliktig økonomisk aktivitet. Slik inntekt finansierer formålet.

Når foreligger det økonomisk virksomhet

Det er ikke fastsatt en bestemt grense for antall arrangementer eller oppdrag som kan gjennomføres i løpet av ett år før aktiviteten blir ansett som skattepliktig økonomisk virksomhet. Hvert tilfelle blir vurdert konkret. I utgangspunktet vil ett eller noen få enkeltstående arrangementer av f.eks. bingovirksomhet eller loppemarked, ha et så tilfeldig preg at det ikke blir regnet som skattepliktig økonomisk virksomhet.

Er aktiviteten stadig tilbakevendende, for eksempel stadige flyttejobber, vil det være et moment som trekker i retning av skattepliktig økonomisk virksomhet. Får organisasjonen oppdrag som følge av aktiv markedsføring, vil dette være et moment for at det foreligger skattepliktig økonomisk virksomhet. Vær oppmerksom på at det kan være skattepliktig økonomisk virksomhet selv om aktiviteten drives med gratis arbeidskraft, f.eks. dugnadsoppdrag.

Kiosk- eller kafédrift

Dersom en institusjon eller organisasjon som ”ikke har erverv til formål” omsetter varer fra en kiosk eller kafé med faste, daglige åpningstider, regnes dette som skattepliktig økonomisk virksomhet uavhengig av om kiosken eller kafeen er plassert på eller i tilknytning til, f.eks. et idrettsanlegg.

Kiosk- eller kafédrift regnes som hovedregel ikke som skattepliktig økonomisk virksomhet dersom kiosken eller kaféen

• kun er åpen under organisasjonsarrangementer eller trening

• har omsetning som retter seg mot tilskuere og deltakere

• har et begrenset utvalg av typiske kiosk- eller kafévarer og

• betjenes av ulønnet personale.

Sponsor- og reklameinntekter

Sponsor- og reklameinntekter i en skattefri organisasjon vil som hovedregel være skattefri. Dette gjelder selv om slike inntekter er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsreglene.

Når sponsor- og reklameaktivitet har karakter av mer omfattende og vedvarende salgsvirksomhet, kan inntektene bli skattepliktige for organisasjonen. I en høyesterettsdom fra 1997 er det slått fast at salg av supporterutstyr i en fotballklubb ikke er skattepliktig økonomisk virksomhet.

Unntak fra skatteplikt for økonomisk virksomhet - 70 000/140 000 kronersgrensen

Dersom aktiviteten etter en konkret vurdering blir ansett som økonomisk virksomhet og inntektene skattepliktige, blir inntekten likevel fritatt for skatt dersom samlet brutto omsetning ikke overstiger 140 000 kroner i året for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, og 70 000 kroner for andre skattefrie organisasjoner. 

Er brutto omsetning fra denne aktiviteten høyere enn de nevnte beløpsgrensene, blir organisasjonen skattepliktig for hele overskuddet fra den økonomiske virksomheten, ikke bare for den delen som overstiger beløpsgrensene på 70 000/140 000 kroner.

Beløpsgrensene gjelder for den enkelte ”innretning eller forening under selvstendig bestyrelse”, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, bokstav h.

For å utgjøre en egen beregningsenhet for grensebeløpene må enheten organiseres som et selvstendig rettssubjekt med eget organisasjonsnummer.

Blant annet på bakgrunn av tidligere formuleringer i denne brosjyren, har det vært en oppfatning om at for eksempel idrettsforeninger som deler opp organisasjonen med egne avdelinger for turn, langrenn, friidrett, fotball, osv., vil kunne nyttiggjøre seg hver sine grensebeløp. Dette er ikke riktig rettsforståelse da slike avdelinger ikke er selvstendige juridiske subjekter, jf. Skattedirektoratets uttalelse av 01.12.2016. 

For de organisasjonene som har innrettet seg slik at de beregner separate grensebeløp for alle avdelinger/underenheter i tråd med det som fremgikk av denne brosjyren tidligere, ser vi at det kan være behov for tid til å innrette seg. Skattedirektoratet har derfor lagt til grunn i uttalelsen at skattemyndighetene ikke vil ha noen innvendinger til at praksisendringen skjer fra 1. januar 2018.

Fradrag for kostnader til organisasjonens økonomiske virksomhet

En skattefri organisasjon har bare fradragsrett for kostnader knyttet til den skattepliktige delen av virksomheten. Det er ikke fradragsrett for kostnader som knytter seg til den skattefrie delen av virksomheten. I praksis er det lagt til grunn at kostnad som knytter seg til både den skattepliktige og den skattefrie delen, kan fordeles. Fradragsretten gjelder avskrivning på driftsmidler og alminnelige driftskostnader som f.eks. kostnader til lønn, innkjøp av varer, annonsekostnader og transportkostnader. Også rentekostnader på lån knyttet til den skattepliktige delen av virksomheten, gir fradragsrett.

Det er bare de faktiske kostnader som kan trekkes fra. For eksempel er det ikke fradrag for verdien av dugnadsinnsats.

Dersom organisasjonen ett år får underskudd i den skattepliktige virksomheten, kan underskuddet framføres til fradrag i skattepliktig overskudd i etterfølgende inntektsår.

Nettoinntekten av organisasjonens økonomiske virksomhet (alminnelig inntekt) er organisasjonens inntektsskattegrunnlag. Nettoinntekten skattlegges med 25 prosent.

Skatteplikt for formue

Har en skattefri organisasjon skattepliktige inntekter, skal den også betale formuesskatt av de formuesobjekter som benyttes i den skattepliktige virksomheten. Formue under 10 000 kroner er skattefri. Forskningsstiftelser som mottar basisbevilgning fra Staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er på visse vilkår fritatt for skatt på formue på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet. Det samme gjelder for stiftelse som eier aksjer i slike forskningsinstitutt, jf. skatteloven § 2-36 femte og sjette ledd.