Lignings-ABC

• Sktl. § 2-36 (1), § 4-12, § 4-13 og § 4-51.

• FSFIN § 4-12.

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i norske og utenlandske selskaper og sammenslutninger som er eget skattesubjekt, er som hovedregel skattepliktig formue hos de eiere som etter sktl. kapittel 2 er pliktig til å betale formuesskatt. Dette gjelder også aksjer mv. i selskaper og sammenslutninger som er fritatt for skattlegging. Om hvem som er pliktig til å svare formuesskatt, se emnet «Formue».

Om hvilken kommune det skal svares formuesskatt til, se emnet «Skattestedet».

Om formuesbeskatning ved verdipapirlån, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

Andeler i samvirkeforetak skal i samsvar med praksis ikke skattlegges som formue hos andelseierne. Formuen skattlegges ved ligningen av samvirkeforetaket.

Utenlandske aksjonærer er fritatt for formuesskatt av aksjer i norske selskaper, med mindre aksjen er eiet som ledd i virksomhet som er skattepliktig til Norge, se sktl. § 2-3.

Formuesverdien av aksjer lignes hos den virkelige eier av aksjene. Normalt vil dette være den som er registrert som eier i selskapets aksjeeierbok, eventuelt i verdipapirregister (VPS), jf. asl. kap. 4, del II og asal. kap. 4, del II. Om hvem som skal anses som eier i spesielle tilfeller, se emnet «Eierbegrepet».

Er det i aksjonæroppgave innsendt til ligningsmyndighetene enten fra VPS eller aksjeselskapet selv, oppført en annen eier enn den virkelige eieren, skal den som er oppført som eier lignes som eier av aksjene eller grunnfondsbeviset dersom feilen skyldes at noen har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksjen eller grunnfondsbeviset er realisert. Dette gjelder likevel ikke dersom den oppførte eier kan påvise hvem som er den virkelige eieren. Se sktl. § 4-51

Om verdsetting av andeler i verdipapirfond, se emnet «Verdipapirfond».

Verdien av grunnfondsbevis fastsettes til kursverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret). Er kurs på grunnfondsbevis ikke notert eller kjent, fastsettes formuesverdien til antatt salgsverdi, se sktl. § 4-12 (5).

Aksjer i børsnoterte selskaper verdsettes ved formuesligningen i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret, se sktl. § 4-12 (1). Er selskapet notert både på norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien.

Dersom børsnotering er suspendert ved årsskiftet, verdsettes aksjene på samme måte som ikke-børsnoterte aksjer. Verdien fastsettes i disse tilfeller på grunnlag av selskapets formue ved inntektsårets utgang, se pkt. 3.6.5.

Aksjer notert på Oslo Axess regnes som børsnoterte aksjer. Se pkt. 3.3.

Aksjer notert på OTC-listen (utarbeidet av Norges Fondsmeglerforbund) regnes ikke som børsnoterte aksjer. Se pkt. 3.6.

Nedenfor behandles spørsmålet om hvilken verdi som skal brukes ved formuesbeskatningen av aksjonærer i norske ikke-børsnoterte selskap. Når begrepet «inntektsåret» brukes nedenfor menes derfor det inntektsåret hvor aksjonæren skal formuesbeskattes for aksjen ved årets utgang. Om når og hvordan denne verdien fastsettes, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 11.

Ved beskrivelsen av tidspunktet for hvilken verdi som skal brukes, anvender loven begrepet «1. januar i ligningsåret» og «1. januar i året forut for ligningsåret». Nedenfor anvendes henholdsvis begrepene «utgangen av inntektsåret» og «begynnelsen av inntektsåret». Det ligger ikke noen realitetsforskjell i begrepsbruken.

Aksjonærer i norske ikke-børsnoterte aksjeselskaper formuesbeskattes for de aksjene de eier ved inntektsårets utgang. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt, jf. sktl. § 2-32 (skattefri institusjon mv.).

Verdien som skal brukes er som hovedregel aksjenes andel av den skattemessige formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året forut for ligningsåret), jf. sktl. § 4-12 (2). For selskaper som eide næringseiendom per 1. januar 2009, og som i 2008 hadde kapitalendringer som nevnt i sktl. § 4-13 (1) annet punktum og (2), ble det fastsatt 2 ulike verdier på aksjene per 1. januar 2009. Det er verdien av aksjene på grunnlag av de nye reglene om verdsettelse av næringseiendom, som aksjonæren skal bruke som sin formuesverdi i selvangivelsen for inntektsåret 2009. Om denne fastsettelsen, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 11.

Er selskapet gått konkurs i løpet av inntektsåret, anses de tidligere aksjonærer ikke å eie aksjer ved inntektsårets utgang. Det samme gjelder om selskapet er oppløst før inntektsårets utgang.

Er aksjene i norske ikke-børsnoterte selskaper splittet eller spleiset i løpet av inntektsåret, uten at aksjekapitalen i selskapet er endret, skal aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesligningen av aksjonærene ved inntektsårets utgang. Så langt er dette i samsvar med hovedregelen ovenfor, jf. sktl. § 4-12 (2). Imidlertid må aksjonæren fordele denne formuesverdien på det nye antall aksjer han eier i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter splittingen eller spleisingen, se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 4.4.1 (side 30/31).

Når et ikke-børsnotert selskap forhøyer eller setter ned aksjekapitalen i løpet av inntektsåret uten inn- eller utbetaling fra/til aksjonærene, skal aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesbeskatning av aksjonærene ved inntektsårets utgang.

Er antall aksjer i selskapet ikke økt eller redusert i forbindelse med endringen i aksjekapitalen, vil formuesbeskatning skje i samsvar med den generelle hovedregelen ovenfor upåvirket av endringen i aksjekapital.

Er antall aksjer økt eller redusert i forbindelse med forhøyelsen/nedsettelsen, skal denne formuesverdien fordeles på det nye antall aksjer i selskapet ved utgangen av inntektsåret dvs. etter økningen eller reduksjonen av antall aksjer.

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal settes til aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret) når minst ett av tilfellene nedenfor har skjedd i løpet av inntektsåret:

• aksjekapitalen i selskapet er forhøyet eller satt ned, og det er foretatt innbetaling til selskapet fra aksjonærene eller utbetaling fra selskapet til aksjonærene. Dette gjelder også ved fisjon og fusjon når selskapet ikke er nystiftet. Om nystiftet selskap ved fusjon/fisjon, se pkt. 3.6.6.

• selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen. Dette kan for eksempel være aktuelt ved fusjon av morselskap inn i ett datterselskap hvor datterselskapet ved fusjonen erverver egne aksjer.

• aksjeselskapet er stiftet i løpet av inntektsåret ved overgang fra enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap til aksjeselskap, se pkt. 3.6.7, eller

• aksjene er strøket fra notering på børs.

Se sktl. § 4-13 (1) og (2).

Formuesverdien på aksjene vil i slike tilfeller bli fastsatt av ligningsmyndighetene ved ligningen av aksjeselskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved ligningen av aksjonærene. I disse tilfellene vil samme formuesverdi normalt bli lagt til grunn også for det etterfølgende år (to år på rad) som verdi på aksjene ved ligningen av aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold tilsier noe annet.

Nærmere om de nye reglene fra 2009 om verdsettelse av næringseiendom, se emnet «Formue», pkt. 8.

Er et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap stiftet i løpet av inntektsåret, skal verdien av aksjene som hovedregel settes til summen av den enkelte aksjes pålydende beløp og tilhørende andel av overkurs ved stiftelsesårets utgang, jf. sktl. § 4-13 (1). Dette gjelder også når det er foretatt kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene i stiftelsesåret, se FIN i Utv. 2002/1112. Det samme gjelder for aksjeselskaper som er stiftet ved fisjon eller fusjon, se FIN i Utv. 2000/1687.

Formuesverdien som aksjonærene lignes for per utgangen av stiftelsesåret skal ikke påvirkes av selskapets resultat i stiftelsesåret.

Eksempel

Er aksjenes pålydende kr 100 000 og overkurs kr 200 000, blir verdien av aksjene kr 300 000

(Ved ligning av aksjeselskapet i stiftelsesåret skal det på vanlig måte fastsettes en aksjeverdi på grunnlag av formuesverdien i selskapet ved utgangen av stiftelsesåret til bruk for formuesbeskatningen av aksjonærene ved utgangen av året etter stiftelsesåret.)

Er stiftelsen av et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap skjedd ved overgang fra enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal aksjene i stiftelsesåret verdsettes til andel av formuesverdien i selskapet ved utgangen av inntektsåret, i stedet for verdsettelse til pålydende og andel av overkurs, jf. sktl. § 4-13 (1) annet punktum. Dette gjelder også om omdannelsen ikke gjennomføres etter reglene om skattefri omdannelse. Denne verdien vil bli fastsatt ved ligningen av aksjeselskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved ligningen av aksjonærene. I disse tilfellene vil samme formuesverdi normalt bli lagt til grunn også for det etterfølgende år (to år på rad) som verdi på aksjene ved ligningen av aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold tilsier noe annet.

Regelen i sktl. § 4-13 (1) annet punktum om verdsettelse hos aksjonær til andel av formuesverdien i selskapet ved utgangen av inntektsåret, gjelder ikke for aksjer i nystiftet selskap stiftet ved annen type omdannelse. Således vil regelen ikke gjelde for selskap som er nystiftet i forbindelse med fisjon eller fusjon. I slike tilfeller fastsettes verdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs etter hovedregelen i sktl. § 4-13 (1) første punktum, se FIN i Utv. 2000/1687.

Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret), se sktl. § 4-12 (3).

Har det ikke funnet sted noen omsetning av aksjene under slike forhold at det er grunn til å tro at vederlaget gir uttrykk for aksjenes reelle omsetningsverdi, må en bygge på tilgjengelige opplysninger om det utenlandske selskapet. Den norske aksjonæren plikter i tilfelle å skaffe til veie et tilstrekkelig opplysningsgrunnlag, se lignl. § 4-1. Det skal normalt ikke tas hensyn til eventuelle anførsler om lav omsettelighet, begrensning i stemmeretten, forkjøpsrett til bestemt pris fra andre aksjeeiere og mindretallsposisjon.

Skattyteren kan i medhold av sktl. § 4-12 (3) annet punktum kreve at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes etter sktl. § 4-12 (2), jf. § 4-13, dvs. etter samme regler og verdsetting som for aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper, se sktl. § 4-12 (3), se Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) pkt. 5.7.2 side 33. Se pkt. 3.6 og emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 11.1. Dette medfører for eksempel at formuesverdien for aksjene skal baseres på selskapets formuesverdier ved inntektsårets inngang og at forretningsverdi (goodwill) ikke skal være med i formuesverdien.

Forutsetningen for verdsettelse etter forholdsmessig andel av selskapets samlede formuesverdier, er at skattyteren kan sannsynliggjøre selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf sktl. § 4-12 (3) annet punktum. Verdsettelsen av formuesobjekter i det utenlandske selskapet skal følge de norske skatteregler for slik verdsettelse. Om verdsettelse av fast eiendom mv. i utlandet, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)», pkt. 13.

Videre må skattyteren kunne sannsynliggjøre fordelingen av den samlede formuesverdien på selskapets aksjer.

Skattekontoret som ligner aksjonæren skal foreta verdsettelsen, jf. FSFIN § 4-12-5 (2) annet punktum.

Det er for norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper notert på Oslo Børs etablert et elektronisk aksjonærregister for ligningsformål i skatteetatens regi. Aksjonærregisteret inneholder opplysninger om sentrale elementer i aksjers inngangsverdi og inneholder således viktig informasjon for aksjonærene.

Alle aksjonærer som er registrert i aksjonærregisteret vil hvert år få tilsendt en «Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis» (RF-1088). Oppgaven skal gi aksjonærene en oversikt over beholdning av aksjer, ligningsverdi, siste års utbytte, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, inngangsverdi, samt forslag til beregning av gevinst/tap ved eventuell realisasjon.

Aksjeverdien i ikke-børsnoterte selskaper er underlagt taushetsplikt, se emnet «Taushetsplikt», pkt. 6.5.4.