Lignings-ABC

• Sktl. § 2-5 (1) bokstav b, § 2-38, § 5-1 (2), § 5-30 (1) og (2), § 6-2 (1), § 9-2 (1) bokstav h, § 9-4, §§ 10-30 til 10-37 og § 19-2 (1) bokstav a, (2) bokstav a og (3) bokstav e.

• Overgangsregel E til sktl. § 2-38.

• FSFIN § 10-32 og § 10-68.

Nedenfor behandles de tilfellene hvor skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge realiserer aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge. Om slike skattytere som realiserer aksjer i selskaper hjemmehørende i utlandet, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)». Om skattytere som er bosatt/hjemmehørende i utlandet og realiserer aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet».

I utgangspunktet er

• gevinst ved realisasjon av aksjer mv. skattepliktig, og

• tap ved realisasjon av aksjer mv. fradragsberettiget.

For visse selskaper, som er egne skattesubjekter, er det i sktl. § 2-38 omfattende fritak fra skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv. (fritaksmetoden). Videre omfatter fritaksmetoden visse selskapers uttak av aksjer mv., se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

Fritaksmetoden omfatter også realisasjon og uttak av finansielle instrumenter hvor det underliggende objektet er eierandel i visse selskaper. Dette vil gjelde for eksempel tegningsretter og aksjeopsjoner. Se for øvrig emnene om finansielle instrumenter.

Om behandlingen av aksjegevinster mv. og -tap for deltakerlignet selskap, og for deltakere som har andeler i deltakerlignet selskap, se pkt. 2.4.

I den utstrekning gevinst ved realisasjon av aksje mv. er skattepliktig, se nedenfor, skattlegges gevinsten som alminnelig inntekt. Dersom en gevinst ved realisasjonen ville vært skattepliktig, er det som hovedregel fradragsrett for tap i alminnelig inntekt, se sktl. § 10-31 (1) og (2). Eventuell skatteplikt/fradragsrett er uavhengig av hvor lenge skattyter har eid aksjene, og uavhengig av om skattyter har ervervet aksjene ved arv eller om de er eid i eller utenfor virksomhet.

Om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – realisasjon av andel».

Nærmere om realisasjonsbegrepet som innvinnings-/oppofrelseskriterium, se emnet «Realisasjonsbegrepet».

Kostnader i forbindelse med erverv av aksje tillegges aksjens inngangsverdi, og kommer til fradrag i skattepliktig gevinst eller øker fradragsberettiget tap. Se nærmere omtale under pkt. 6.3.

Realisasjonskostnader reduserer aksjens utgangsverdi, og kommer til fradrag i gevinst/tapsberegningen ved skattepliktige realisasjoner.

Om fradrag for andre kostnader vedrørende aksjer, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 8.2 og emnet «Verdipapirer», pkt. 4. Om sjablonmessig inntektsføring av 3 % av inntekter som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 8.2.3.

Personer som er skattepliktig som bosatt i Norge, har som hovedregel skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv. i norske og utenlandske selskaper, se sktl. § 10-31.

For personer gjelder skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv. etter sktl. § 10-30 for:

• aksjer i norsk eller utenlandsk selskap

• andel i norsk eller utenlandsk aksjefond eller obligasjonsfond

• egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak

• tegningsrett/tildelingsbevis i norsk/utenlandsk selskap.

Skatteplikt/fradragsrett for gevinst/tap ved realisasjon av aksje mv. etter reglene i dette kapittel gjelder ikke ved realisasjon av andel/aksje i boligselskap som nevnt i sktl. § 7-3 (2), se sktl. § 10-30 (1) og emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne». Om gevinstbeskatning på slike andeler/aksjer, se emnet «Bolig – realisasjon av bolig og fritidseiendom».

Det er ikke skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med den tidligere ordningen om IPA eller någjeldende ordning om individuell pensjonsavtale etter lov av 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, se sktl. § 10-30 (3). Se for øvrig emnet «Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS)».

Det er ikke skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven, se sktl. § 10-30 (3). Se for øvrig emnet «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon».

Det kan i skatteavtale være særregler som unntar gevinst ved realisasjon av aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i utlandet fra skatteplikt til Norge. I slike tilfeller vil det ikke være fradragsrett for tap, jf. sktl. § 9-4 (2). Se for øvrig emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)», pkt. 17.2.9.

I utgangspunktet er person bosatt i utlandet ikke skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. I visse tilfeller kan likevel utenlandske personlige skattytere være skattepliktige til Norge for gevinst/ha fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv., se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet», pkt. 17.2.

Den formelle hovedregel i sktl. § 2-2 (6) er at selskaper, innretninger mv. hjemmehørende i Norge har skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, andeler mv. Om hva slags aksjer, andeler mv. dette gjelder, se pkt. 2.1.

For visse selskaper, innretninger mv. som er eget skattesubjekt, er det imidlertid omfattende fritak fra skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. (fritaksmetoden), se nedenfor og sktl. § 2-38. I slike tilfeller er det normalt heller ikke fradragsrett for tap.

Skattytere som er organisert som selskap, innretning og lignende av en av typene nedenfor, er omfattet av fritaksmetoden og har derfor ikke skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap vedrørende aksjer mv. Reglene gjelder for selskaper mv. hjemmehørende i Norge. Om i hvilke tilfeller fritaksmetoden gjelder for selskaper hjemmehørende i utlandet, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet», pkt. 17.2.

Følgende typer selskaper er fritatt fra skatteplikt for gevinst og har ikke fradragsrett for tap, jf. sktl. § 2-38 (1):

• selskaper nevnt i sktl. § 2-2 (1) bokstav a-d, herunder,

  • aksjeselskap

  • allmennaksjeselskap

  • sparebank

  • selveiende finansieringsforetak

  • gjensidig forsikringsselskap

  • samvirkeforetak

• aksjefond

• konkursbo og administrasjonsbo, dersom konkursdebitor er et selskap mv. av den type som omfattes av skattefritaket

• forening

• stiftelse

• kommune og fylkeskommune

• interkommunalt selskap

• selskap heleid av staten

• europeisk selskap (SE)

• europeisk samvirkeforetak (SCE)

Pensjonskasser (som reguleres av lov av 10. juni 2005 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) omfattes av fritaksmetoden, da de er ansett likestilt med gjensidig livselskap (som er et gjensidig forsikringsselskap), jf. sktl. § 2-2 (1) bokstav c. Se FIN i Utv. 2005/702.

Bygdeallmenninger er ikke omfattet av fritaksmetoden som subjekt, se FIN i Utv. 2005/1245.

Fritaksmetoden gjelder ved de aktuelle selskapers

• realisasjon, se nedenfor, og

• uttak, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester»

av de aktuelle objekter, se nedenfor.

Fritaksmetoden omfatter de ovennevnte selskapers gevinst eller tap ved realisasjon og uttak av eierandel, for eksempel aksje, andel mv., i:

• selskaper nevnt i sktl. § 2-2 (1) bokstav a-d, herunder:

  • aksjeselskap

  • allmennaksjeselskap

  • sparebank

  • selveiende finansieringsforetak

  • gjensidig forsikringsselskap

  • samvirkeforetak

• aksjefond

• interkommunalt selskap og

• deltakerlignet selskap, jf. sktl. § 10-40 (1)

hjemmehørende i Norge og på Svalbard. Om hvilke utenlandsregistrerte selskaper som anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet», pkt. 3.1.3. Videre gjelder fritaksmetoden i utgangspunktet for de aktuelle selskapenes gevinst/tap på aksjer, andeler mv. i tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat. Fritaksmetoden gjelder på visse vilkår også for gevinst/tap vedrørende aksjer, andeler mv. i selskaper, innretning mv. hjemmehørende i land utenfor EØS. Om hvilke aksjer mv. i utenlandske selskap som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)», pkt. 17.2.3.

Fritaksmetoden gjelder selv om aksjene mv. er eiet som ledd i virksomhet.

Videre gjelder fritaksmetoden også for finansielle instrumenter med eierandel i selskap som er nevnt ovenfor som underliggende objekt, jf. sktl. § 2-38 (2) bokstav c. Har et finansielt instrument karakter av å være et derivat som skal beskattes som et selvstendig objekt, og som har et annet derivat som underliggende objekt, vil det være det underliggende derivatets underliggende objekt som vil være avgjørende for om det overliggende derivatet faller inn under fritaksmetoden.

Fritaksmetoden omfatter også gevinst/ tap ved realisasjon av et finansielt instrument som har en indeks som underliggende objekt såfremt indeksen dekker aksjer og andre eiendeler som omfattes av fritaksmetoden, se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.2.4, siste avsnitt og SKD i Utv. 2006/1757 om aksjeindeksbevis.

Aksjeindeksobligasjoner er ikke omfattet av fritaksmetoden, se FIN i Utv. 2006/485.

Fritaksmetoden gjelder også for gevinst og tap når kommuner og fylkeskommuner realiserer aksjer og andeler i selskap som driver kraftforetak, se FIN i Utv. 2005/836.

Ved realisasjon fra deltakerlignet selskap er det fritak fra skatteplikt for gevinster på lik linje med aksjeselskaper, når selskapet realiserer aksjer og andeler som er objekt under fritaksmetoden, se sktl. § 10-41 (2), jf. § 2-38 (2) og pkt. 2.3.4. Tilsvarende vil tap ved realisasjon ikke være fradragsberettiget.

Om hva som er realisasjon, se nedenfor og emnet «Realisasjonsbegrepet».

Om tilfeller hvor «egne aksjer» selges av aksjonær til selskapet eller av selskapet til aksjonær eller til andre, se nedenfor. Om innløsning av aksjer med nedsettelse av aksjekapitalen, herunder likvidasjon av selskapet, se nedenfor. Om kjøp og salg innen konsern, se nedenfor.

Om overdragelse av aksjer ved fusjon/fisjon, se emnet «Fusjon» og emnet «Fisjon».

Det foreligger realisasjon selv om en selger etter et salg har i behold en indirekte eierinteresse gjennom et annet selskap, se HRD i Utv. 2002/639 (Rt. 2002/456) (Norsk Hydro ASA). F.eks. anses det som realisasjon at skattyter selger aksjer til et aksjeselskap som er heleid av selger. Transaksjonen kan imidlertid rammes av de ulovfestede reglene om tilsidesettelse, se emnet «Tilsidesettelse».

Om et tilfelle der salg av aksjer i et datterselskap til et annet heleid datterselskap ble etterfulgt av en på forhånd bestemt fusjon av datterselskapene, med den konsekvens at salget av aksjene ikke ble ansett som en realisasjon (direkte eie både før og etter transaksjonsrekken), se HRD i Utv. 2002/968 (Rt. 2002/798) (Christiania Bank og Kreditkasse, senere Nordea Bank Norge). (Aksjesalgene ble av retten ansett som en fullstendig integrert del av fusjonsprosessen. Eierinteressen ble ikke ansett for å være oppgitt.)

Med «egne aksjer» menes aksjer i det aksjeselskapet som kjøper eller selger aksjene. Etter aksjelovene § 9-2 kan et selskap erverve aksjer i seg selv og bli sittende med dem, såfremt pålydende av den samlede beholdning av «egne aksjer» etter ervervet ikke overstiger 10 prosent av aksjekapitalen.

Slikt kjøp og salg av «egne aksjer» har reelt samme virkninger som innløsning og nyutstedelse av aksjer. Formelt er det den forskjell at ved kjøp og salg blir aksjekapitalen ikke skrevet ned eller opp slik som ved innløsning eller nyutstedelse. «Egne aksjer» består derfor formelt mens aksjeselskapet eier dem.

Aksjonærers salg av «egne aksjer» til selskapet, behandles i utgangspunktet som en vanlig realisasjon.

Hvis aksjonæren bare selger en del av aksjene sine i selskapet, må det på samme måte som ved innløsning vurderes konkret om, og i hvilken utstrekning, skattyter har redusert sin eierposisjon i selskapet slik at det foreligger en realisasjon. Om tilsvarende vurdering ved innløsning, se pkt. 3.5.3.

Selskapets salg av egne aksjer, behandles i utgangspunktet som en vanlig realisasjon. Se FIN i Utv. 2001/1399.

Et aksjeselskaps overføring til aksjonærer av «egne aksjer» uten vederlag, vil ikke være en realisasjon. Hvis utdelingen skjer til samtlige aksjonærer i samme forhold som de eier aksjer fra før, foreligger det heller ikke noen utbytteutdeling. Deles det ut aksjer til aksjonærene i et annet forhold enn de tidligere eierandeler, foreligger det en utbytteutdeling, se FIN i Utv. 2001/1399. Fritaksmetoden gjelder også ved selskapets uttak av «egne aksjer», jf. sktl. § 2-38 (2) bokstav a.

Om inngangsverdi for aksjonæren, se pkt. 6.11.

Innløsning av en eller flere aksjer med tilsvarende nedskrivning av aksjekapitalen, omfattes som hovedregel av de alminnelige regler om realisasjon, se sktl. § 10-37 (2). Gevinstberegningen vil følge de alminnelige reglene, jf. nedenfor.

Innløsning eller sletting av selskapets «egne aksjer» anses ikke som realisasjon, se FIN i Utv. 2001/1399.

Innløsning av aksjer uten at eierposisjonene i selskapet endres, anses ikke som realisasjon av aksjene. Dette gjelder hvor det foretas en forholdsmessig nedskrivning for samtlige aksjonærer, men slik at de lovbestemte minimumskrav til aksjekapital er i behold. For eksempel vil fire aksjonærer som til sammen eier alle aksjene, ikke anses å realisere noen aksjer hvis de innløser 10 % hver av sine aksjer. Utbetalinger til aksjonærene som går ut over tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, anses som en utdeling av utbytte fra selskapet og beskattes etter reglene om utbytte. Se FIN i Utv. 2001/1399 og 2004/630.

Hel likvidasjon (oppløsning) av aksjeselskap/nedskriving av aksjekapitalen til null, med innlevering av alle aksjene eller tilsvarende og oppgivelse av alle aksjerettighetene, skal anses som realisasjon av de likviderte aksjene, se sktl. § 10-37 (1). Utbetaling fra selskapet til aksjonærene behandles som vederlag for aksjene ved eventuell gevinstberegning.

Hvis en nedskrivning av aksjekapitalen til null etterfølges av en oppskrivning av aksjekapitalen ved at de tidligere aksjonærene tegner seg for en like stor andel av aksjene som de hadde tidligere, anses nedskrivningen ikke som noen realisasjon av aksjene, se HRD i Utv. 1999/477 (Rt. 1998/1425) (Jordal Iversen). Hvis aksjonæren etter en slik nedskrivning til null og etterfølgende oppskrivning får redusert sin eierandel, anses den del av aksjene som ikke videreføres for å være realisert, se HRD i Utv. 2001/405 (Rt. 2001/170) (Espeland). De aksjonærer som får øket sin eierandel anses å ha ervervet en tilsvarende andel av aksjene.

Om inngangsverdi for aksjonæren, se pkt. 6.19.4.

Innløsning av aksjer, uten at innløsningen skjer forholdsmessig for samtlige aksjonærer, anses som en ordinær realisasjon for de aksjonærene som innløser sine aksjer, se FIN i Utv. 2006/748. Dette gjelder også for de aksjonærer som ikke får forrykket sin eierposisjon ved innløsningen. Det vil også foreligge realisasjon for de aksjonærer som etter å ha innløst aksjer får øket sin eierandel etter innløsningen.

Eksempel

Et selskap har før innløsningen 90 aksjer, der aksjonærene A, B og C har 30 aksjer hver (m.a.o. 33,33 % hver). Det innløses så 30 aksjer, ved at A innløser 15, B innløser 5 og C innløser 10. A og B får da endret sin eierandel fra 33,33 % til hhv. 25 % for A og 41,67 % for B. C har uendret eierandel, med 33,3 %. Det skal foretas gevinst-/tapsberegning for alle aksjonærene for de aksjene som er realisert, også for C som ikke har fått endret sin eierandel.

Konkurs i selskapet regnes som realisasjon av aksjene med null i vederlag. Eventuelt fradragsberettiget tap hos aksjonærene tidfestes i det inntektsår konkurs åpnes. Skattepliktig gevinst som skyldes f.eks. negativ inngangsverdi på grunn av tidligere negativ RISK, inntektsføres i det inntektsår konkurs åpnes. Blir det utbetalt dividende vedrørende aksjene i et senere år, er det bruttobeløpet som eventuelt vil være skattepliktig.

Leveres boet tilbake til selskapet, legges det normalt til grunn at realisasjon ikke anses å ha funnet sted på tidspunktet for åpning av konkursen.

Opphør av selskapets skatteplikt til Norge innebærer at aksjene i selskapet anses å være realisert på det tidspunktet selskapet opphører å være hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2-2 eller etter skatteavtale med den annen stat, jf. sktl. § 10-37 (3). Om beskatning ved opphør av selskapets skatteplikt til Norge, se emnet «Utland – utflytting av selskap fra Norge».

Eier skattyteren flere aksjer i samme aksjeklasse i et selskap og bare realiserer noen av aksjene, skal aksjene som er ervervet først som hovedregel anses realisert først, jf. sktl. § 10-36 (først inn først ut – FIFU-prinsippet). Skattyter har som hovedregel ikke adgang til selv å velge hvilke aksjer som skal anses realisert. FIFU-prinsippet gjelder også når aksjer overføres som gave. Hvis aksjer gis bort, anses skattyter således å sitte igjen med de sist ervervede aksjer, se FIN i Utv. 2006/747.

Skattyter kan velge hvilke aksjer som skal anses realisert blant aksjer anskaffet samme dag.

Skattyter må holde rede på ervervstidspunktet for de enkelte aksjene og gi ligningsmyndighetene opplysninger om dette. Kan ikke skattyter dokumentere opplysningene på ligningsmyndighetenes oppfordring, anses aksjer med laveste inngangsverdi realisert først, jf. sktl. § 10-36 (3).

Aksjer tegnet ved stiftelse anses ervervet når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, jf. asl./asal. § 2-18. Aksjer tegnet ved kapitalforhøyelse i form av nyemisjon vil være ervervet på det tidspunkt kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, med mindre det følger av generalforsamlingens beslutning at aksjene gir rettigheter på et tidligere tidspunkt, jf. asl./asal. § 10-11.

Ervervstidspunktet for fondsaksjer er når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, jf. asl./asal. § 10-22. Om fordeling av opprinnelig kostpris mellom stamaksje og fondsaksje, se pkt. 6.8.

Ved skattefri fusjon/fisjon beholder aksjonærene sine opprinnelige ervervstidspunkt. Det samme gjelder for aksjer som er ervervet i samsvar med overgangsregel E til sktl. § 2-38. Har aksjonæren i det overdragende selskapet ervervet aksjene i flere puljer, må ervervstidspunktene overføres til aksjene han får i det overtakende selskapet. Bytteforholdet brukes som omregningsfaktor for å avgjøre hvor mange av aksjene i det overtakende selskapet som er ervervet på de ulike tidspunktene. Om fordeling av opprinnelig kostpris, se pkt. 6.12 flg.

I forhold til FIFU-prinsippet anses alle aksjer ervervet før 1. januar 1992 å være ervervet på samme dag, 1. januar 1992, se sktl. § 10-36 (2). Har aksjer ervervet før dette tidspunkt ulik kostpris, står skattyter dermed fritt til å velge hvilke aksjer som skal anses realisert først. Disse aksjene må imidlertid anses realisert før aksjer ervervet etter 1. januar 1992.

Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer mv. settes til vederlaget (utgangsverdien) fratrukket aksjenes inngangsverdi, se sktl. § 10-32. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 er inngangsverdien fastsatt i samsvar med overgangsreglene, se nedenfor.

Eventuell ubenyttet skjerming som ikke er ført mot utbytte etter sktl. § 10-12, kan føres til fradrag i gevinst, se sktl. § 10-31 (1). Ubenyttet skjerming kan ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap. Om beregning av fradrag for skjerming, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.

Eventuelt resterende ubenyttet skjerming etter at fradrag for skjerming er ført mot utbytte og gevinst ved realisasjon, faller bort.

Er inngangsverdien negativ på grunn av negative RISK-beløp, blir gevinsten summen av vederlag og negativ inngangsverdi på realisasjonstidspunktet.

I de tilfellene inngangsverdien er oppregulert 1. januar 1992 etter overgangsreglene til

• regnskapsmessig egenkapital eller

• godkjent takst,

vil skattyter ikke kunne kreve fradrag for den delen av et tap som skyldes oppreguleringen ut over kostpris eller skattemessig formuesverdi per 1. januar 1992, se sktl. § 19-2 (2). Tapsbegrensningen gjelder i forhold til hver enkelt aksje, se HRD i Utv. 2003/235 (Rt. 2003/82).

Hvis bruk av regnskapsmessig egenkapital eller godkjent takst gir tap, og bruk av skattemessig formuesverdi eller historisk kostpris gir gevinst, settes gevinsten til null. Ervervskostnader inngår som en del av inngangsverdien, jf. sktl. § 10-32 (2). Realisasjonskostnader reduserer utgangsverdien.

Skattyter kan kreve fradrag for hele tapet når inngangsverdien er satt til kostpris eller når oppregulert inngangsverdi er fastsatt med utgangspunkt i forholdsmessig andel av selskapets skattemessige formuesverdi den 1. januar 1992 (se nedenfor).

Eksempel

Aksjene i X AS er ervervet minst 3 år før 1. januar 1992, og har følgende verdier per aksje:

• historisk kostpris, kr 50

• takst per 1. januar 1992, kr 100

• skattemessig formuesverdi 1. januar 1992, kr 80

• positivt RISK-beløp for perioden 1. januar 1993 til 1. januar 2006 er kr 27

Aksjene realiseres i 2009 for kr 60.

(I eksempelet sees det bort fra ervervs- og realisasjonskostnader)

Det tap som fremkommer ved bruk av takstverdien som inngangsverdi på aksjen skal ikke komme til fradrag, fordi det bare kan gis fradrag for tap i den utstrekning realisasjonsvederlaget (60) er lavere enn den høyeste av skattemessig formuesverdi (80) og historisk kostpris (50) tillagt RISK (27). I dette tilfellet kan det derfor kreves fradrag for et tap på 47.

«Tap» som skyldes gaveelement ved gavesalg er ikke fradragsberettiget, se emnet «Tap». Selges en aksje mot det vederlag som tilsvarer den virkelige verdi (omsetningsverdien) anses aksjen for realisert, selv om vederlaget er satt svært lavt eller til 0, jf. FIN i Utv. 1995/474. Er vederlaget lavere enn omsetningsverdien (gavesalg) og er omsetningsverdien samtidig lavere enn inngangsverdien, eventuelt oppregulert til selskapets skattemessige formuesverdi (reelt tap), vil differansen mellom inngangsverdi og omsetningsverdi være fradragsberettiget. Skattyter må dokumentere at omsetningsverdien er lavere enn oppregulert inngangsverdi.

Om et tilfelle ved salg av aksjer til antatt underpris som ikke inneholdt gavehensikt, se URD av 21. januar 1998 (Indre Follo herredsrett) i Utv. 1998/707.

Aksjenes inngangsverdi skal som utgangspunkt settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen tillagt ervervskostnader, for eksempel kostnader til mekler. Dette utgangspunktet gjelder for aksjer som er ervervet fra og med 1. januar 2006.

For aksjer som er ervervet i 2005 og tidligere, skal inngangsverdien som utgangspunkt settes til aksjens historiske kostpris tillagt ervervskostnader, opp- eller nedregulert med RISK-beløp for det tidsrommet aksjonæren har eid aksjen.

For aksjer som kunne vært solgt skattefritt etter de reglene som gjaldt til og med 1991, kan skattyter ved gevinstberegningen velge å benytte oppregulert verdi i samsvar med overgangsreglene for 1992 som opprinnelig kostpris, se pkt. 7.

For aksjer ervervet ved arv eller gave fra og med 1. januar 2006, skal arvingen eller gavemottakeren tre inn i giverens inngangsverdi, se emnet «Aksjer og andeler – kontinuitet ved arv og gave».

Følgende begivenheter inntruffet etter at aksjene er ervervet skal medføre korrigering av inngangsverdien:

• Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller innbetalt overkurs, se pkt. 6.19.

• Forhøyelse av aksjekapitalen ved innbetaling og oppskriving av pålydende som følge av innbetalingen, se pkt. 6.21.

• Innløsning av aksjer uten at disse anses realisert i skattemessig sammenheng, se pkt. 3.5 og pkt. 6.19.

• Omfordeling av inngangsverdi ved utstedelse av fondsaksjer, fusjon, fisjon, splitt og spleis, se sktl. § 10-34 og nedenfor.

For aksjer ervervet før 1992 kan i tillegg følgende begivenheter medføre reduksjon av inngangsverdien:

• avregning av negativ saldo etter overgangsreglene i forbindelse med skattereformen av 1992, se pkt. 6.2.7

• nedskrivning med betinget avsatt gevinst for næringsaksjer etter reglene som gjaldt før 1992.

For aksjer ervervet i 2005 eller tidligere skal aksjenes inngangsverdi som utgangspunkt settes til aksjens historiske kostpris, opp- eller nedregulert med RISK-beløp for det tidsrom aksjonæren har eiet aksjen, frem til og med den siste RISK-reguleringen som var per 1. januar 2006, jf. overgangsregel til sktl. § 10-12, § 10-30, § 10-31 (1) og (3) og § 10-32 (2).

I tillegg kommer ervervskostnader, for eksempel kostnader til mekler e.l.

Om skattemessig inngangsverdi for aksjer mv. ervervet i forbindelse med bruk av kjøps- eller salgsopsjon, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner», pkt. 7.2.

Om fastsettelse av inngangsverdi for aksjer som er ervervet ved arv eller gave i 2005 eller tidligere, se pkt. 6.9.2 og emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 5.

Ved overgangen til skattereformen av 1992 ble det gitt adgang til å oppregulere inngangsverdien for aksjer som tidligere kunne ha vært solgt skattefritt. Disse verdiene kan skattyter velge å bruke i stedet for historisk kostpris. Om bruk av oppregulerte inngangsverdier per 1. januar 1992 i forbindelse med gevinstberegningen, se pkt. 7.

Skattyter kunne kreve at utbytte som ble utdelt til annen aksjonær, og som kom til fradrag ved RISK-reguleringen hos skattyter, skulle tillegges aksjens inngangsverdi. Se overgangsregel om fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi (endringslov av 10. desember 2004 nr. 77 om endring i sktl.) og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kap. 12. Slikt krav måtte fremsettes innen 30. april 2008 for aksjer som ikke var realisert innen 31. desember 2007. For aksjer som ble realisert i 2007 gikk fristen for korrigering ut ved selvangivelsesfristen for inntektsåret 2007.

For aksjonærer som har realisert aksjer i 2006 skal ligningen tas opp til endring med hensyn til gevinst og tapsberegningen dersom skattyter krever det. I slike tilfeller følger fristen for endring av ligning de alminnelige fristregler i lignl. § 9-6. Fristen som nevnt ovenfor, og som gikk ut 30. april 2008, gjelder således ikke i disse tilfellene.

Sktl. § 10-32 (4) hadde tidligere en regel om at inngangsverdien skulle reduseres hvis den som realiserer aksjen hadde mottatt utbytte uten at dette var kommet til fradrag i RISK-beregningen på hans hånd. Denne regelen er opphevet fra og med 2006. Ved realisasjon fra og med 2006 skal det dermed ikke foretas noen reduksjon av inngangsverdien i slike tilfeller.

I tilfeller hvor RISK-beløpet er uriktig fastsatt pga. beregnings- eller registreringsfeil, skal en retting av feilen i 2006 eller senere føre til en endring av RISK-beløpet fra det tidspunktet det opprinnelig uriktige reguleringsbeløpet var fastsatt, jf. overgangsregel til sktl. § 10-34. Rettingen får dermed betydning for inngangsverdien per 1. januar 2006, hvis rettingen gjelder fastsatt RISK-beløp i skattyters eiertid.

Reglene om differanse-RISK er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Det vil derfor som hovedregel ikke lenger være grunnlag for å endre tidligere fastsatte RISK-beløp ved vedtak om endring av skattepliktig inntekt for tidligere år. Om unntak fra dette, se pkt. 6.2.6.

Ved endring av selskapets ligning for inntektsåret 2005 eller tidligere som medfører at aksjonærens skattepliktige utbytte endres, kan aksjonæren kreve at aksjens inngangsverdi oppreguleres med virkning fra 1. januar det år endringsvedtaket treffes. Dette kan for eksempel være aktuelt når uttaksbeskatning på selskapets hånd for salg av eiendel til aksjonær til underpris og utbyttebeskatning på aksjonærens hånd reverseres, eller når omklassifisering av lån til utbytte blir reversert. Se overgangsregel til sktl. § 10-34 (endringslov av 10. desember 2004 nr. 77 om endring i sktl.) og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kap. 11.

Oppregulering kan bare kreves av aksjonær som har eid aksjen i hele perioden fra og med 1. januar i selskapets ligningsår t.o.m. 1. januar det året ligningen ble endret. Ved oppreguleringen skal det tas hensyn til alle elementene i endringsvedtaket som har betydning ved RISK-reguleringen.

For aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) mv. som er brukt til avregning av negative saldoer etablert i 1990 eller tidligere, skal inngangsverdien reduseres med

• 70 % av det investerte beløp i de tilfeller som ikke er nevnt nedenfor,

• 50 % av det investerte beløp ved nytegning i andre selskap enn banker og kredittselskap når selskapet hadde hovedkontor 31. desember 1992 i Nord-Norge, Namdalen eller kommune som per 31. desember 1990 helt eller delvis var utpekt som utbyggingskommune. Om hvilke kommuner dette gjaldt, se Lignings-ABC for 1991 under emnet «Distriktskatteloven» side 196 og 197.

For investering i andeler i aksjefond og investeringsselskaper som var skattepliktig til utbyggingskommune per 31. desember 1991 var det et tilleggskrav for nedskrivning med 50 % at fondet/selskapet utelukkende hadde til formål å investere i utbyggingskommune. I andre tilfeller, herunder for aksjefond som utelukkende hadde til hensikt å tegne aksjer eller grunnfondsbevis i norske banker og for yting av obligasjonslån til banker mv., var nedskrivningssatsen 70 %, selv om banken var skattepliktig til utbyggingskommune.

Inngangsverdien skal reduseres i tilfeller som nevnt ovenfor, selv om inngangsverdien blir negativ.

Konvertering av obligasjon til aksjekapital medfører ikke nedskrivningsplikt.

Hvert skattekontor har tilgang til det sentrale RISK-registeret der det er lagret opplysninger om

• RISK-beløp for alle aksjeselskap og aksjefond

• RISK-beløp for omsettelige egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker

• alternative inngangsverdier per 1. januar 1992 for selskap som er stiftet før 1. januar 1989

• justeringsfaktorer

Registeret er først og fremst til internt bruk for skattekontoret og er derfor ikke lagt opp for eksterne brukere mht. beskrivelse mv. Opplysningene i registeret om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi og justeringsfaktor er unntatt fra taushetsplikten. Opplysninger om alternative inngangsverdier for ikke-børsnoterte aksjer per 1. januar 1992 er omfattet av taushetsplikten, men kan gis til selskapet og dets aksjonærer. På skatteetaten.no/RISK finnes oversikt over RISK for aksjeselskaper hjemmehørende i Norge.

Kostnader i forbindelse med erverv av aksjer, for eksempel kostnader til mekler, gebyrer, forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming, skal aktiveres som en del av aksjenes inngangsverdi og inngår i gevinst- og tapsberegningen. Det samme gjelder prosesskostnader ved tvist om eiendomsrett til aksjer.

Nærmere om behandling av ulike kostnader ved oppkjøp av selskap, se emnet «Kostnader – oppkjøp av foretak mv.».

I tilfeller hvor det ikke foreligger fullstendige opplysninger om anskaffelsesverdien og/eller anskaffelsestidspunktet, må inngangsverdien fastsettes ved skjønn.

Med opprinnelig kostpris for kjøpte aksjer menes hva nåværende eier faktisk har ytet i vederlag for aksjen, hva enten det ble betalt til tidligere aksjeeier, til selskapet eller til andre som rettslig hadde krav på vederlag i forbindelse med ervervet. Inkludert i opprinnelig kostpris medregnes kontantvederlag så vel som verdien av gjeldsovertakelse, naturalytelser, tjenester mv.

For aksjer ervervet ved stiftelse av aksjeselskapet, eller ved senere utvidelse av aksjekapitalen, settes kostprisen til innbetalt aksjekapital, herunder innbetalt overkurs tillagt eventuell kostpris for tegningsrett brukt til å erverve aksjen.

Om kostprisen for fondsaksjer (friaksjer), se nedenfor.

Inngangsverdien for aksjer kjøpt av ansatte til underkurs, er aksjens fulle omsetningsverdi på tidspunktet for den ansattes erverv av aksjen. Det er også denne aksjeverdien som skal være lagt til grunn ved fordelsberegningen hos den ansatte, se emnet «Aksjeerverv – ansattes kjøp mv. til underpris». Dette gjelder selv om den ansattes fordel er satt til omsetningsverdi redusert med 20 %.

Eksempel

En ansatt kjøper en aksje for kr 7 000. Omsetningsverdien på ervervstidspunktet er kr 12 000. På grunn av regelen i sktl. § 5-14 (1) skal han på ervervstidspunktet bare skattlegges for kr 3 500 (kr 12 000 – kr 7 000 = kr 5 000 – kr 1 500 (maksimalt fribeløp)).

Ved salg av aksjen til kr 17 000 er gevinsten kr 17 000 – kr 12 000 = kr 5 000. Ved salg av aksjen til kr 4 000 er tapet kr 4 000 – kr 12 000 = kr 8 000.

Inngangsverdien på fondsaksjer settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien til den eller de stamaksjer fondsaksjen knytter seg til, mens inngangsverdien på stamaksjene reduseres tilsvarende, se sktl. § 10-32 (3). Kostprisen fordeles på grunnlag av aksjenes pålydende.

For aksjer ervervet ved arv eller gave skal arvingen eller gavemottakeren som hovedregel tre inn i giverens inngangsverdi (skattemessig kontinuitet), se sktl. § 10-33. Er denne verdien høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, settes gavemottakers inngangsverdi lik arveavgiftsgrunnlaget, jf sktl. § 9-7.

Reglene om skattemessig kontinuitet kommer i utgangspunktet bare til anvendelse der både arvelater/giver og arving/gavemottaker er personlige skattytere med alminnelig skatteplikt til Norge, se nærmere i emnet «Aksjer og andeler – kontinuitet ved arv og gave», pkt. 3.

Skattemessig diskontinuitet innebærer at arving/gavemottaker kan bruke omsetningsverdien på aksjen som sin inngangsverdi, jf. sktl. § 5-50 (3). Er omsetningsverdien høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, kan inngangsverdien likevel ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, jf sktl. § 9-7. Begrensningsregelen i sktl. § 9-7 gjelder ikke ved arv fra avdød ektefelle, da slik arv ikke er arveavgiftspliktig. For øvrig vil inngangsverdi for gjenlevende ektefelle være avhengig av ektefellenes formuesordning, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 5.3.

Skattemessig diskontinuitet gjaldt alltid ved erverv før 1. januar 2006. Disse reglene gjelder også etter 1. januar 2006, der vilkårene for skattemessig kontinuitet ikke er oppfylt, se pkt. 6.9.1. Dette gjelder for eksempel vedarv/gave fra utenlandsk aksjonær uten skatteplikt til Norge, og ved gave fra et selskap.

Er ervervet arveavgiftspliktig i Norge, kan kostprisen ikke settes høyere enn til den verdien som er lagt til grunn for arveavgiften, jf. sktl. § 9-7. Dette gjelder uavhengig av om arven/gaven omfattes av reglene om skattemessig kontinuitet for aksjer mv. eller om hovedregelen om diskontinuitet ved arv og gave kommer til anvendelse. For aksjer som er ervervet ved arv/gave/gavesalg, der ervervet ikke er arveavgiftspliktig i Norge, gjelder ikke begrensningsregelen i sktl. § 9-7. Om arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer, se pkt. 6.9.4 og emnet «Aksjer og andeler – kontinuitet ved arv og gave»,

For ikke-børsnoterte aksjer er reglene om fastsettelse av arveavgiftsgrunnlaget forskjellig avhengig av når de ble ervervet. Ikke-børsnoterte aksjer gitt som gave og med rådighetstidspunkt før 14. oktober 2008, skulle ved arveavgiftsberegningen i utgangspunktet verdsettes til 30 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i det år rådigheten ble ervervet, se tidligere bestemmelse i arveavgiftsloven § 11 A og Stortingets vedtak av 28. november 2007 nr. 1384 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008 § 6. Den enkelte skattyter kunne imidlertid med virkning for sin egen arveavgift alternativt velge at verdien skulle settes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. For ikke-børsnoterte aksjer mottatt ved arv, gjaldt disse reglene fram til 1. januar 2009 da endring i arveavgiftsloven § 11 A trådte i kraft.

For ikke-børsnoterte aksjer mottatt som gave med rådighetsovergang fra og med 14. oktober 2008, skal verdien settes til aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. For ikke-børsnoterte aksjer med samlet skattemessig formuesverdi på inntil kr 10 mill, kan mottakeren velge å sette den samlede verdien til 60 pst. av skattemessig formuesverdi. Skattemessig formuesverdi som overstiger kr 10 mill., skal inngå i arveavgiftsgrunnlaget med 100 %. (Hjemmel for fastsettelse av arveavgiftsgrunnlaget for gavetransaksjon i tidsrommet 14. oktober 2008 til og med 31. desember 2008, var endring i arveavgiftsvedtaket for 2008 vedtatt 14. oktober 2008.) Fra og med 1. januar 2009 gjelder disse reglene både for arv og gaver, se endret § 11 A i arveavgiftsloven med ikrafttredelse 1. januar 2009.

Verdsettelsestidspunktet for aksjene i ikke-børsnoterte selskaper er 1. januar det året rådigheten erverves, men ved verdsettelsen skal det tas hensyn til eierstyrte endringer i selskapets kapital, aksjer eller andeler i tidsrommet mellom 1. januar og rådighetservervet, se emnet «Aksjer og andeler – kontinuitet ved arv og gave», pkt. 4.3.2. Den enkelte arvings valg av arveavgiftsgrunnlag på ikke-børsnoterte aksjer er bestemmende for vedkommendes inngangsverdi for aksjen, se FIN i Utv. 1999/705.

Ved gavesalg som er arveavgiftspliktig, blir det ikke beregnet arveavgift i de tilfellene vederlaget minst tilsvarer arveavgiftsgrunnlaget. I slike tilfeller legges vederlaget til grunn som inngangsverdi. Ved slikt gavesalg gjelder tilsvarende begrensning som for gaver, slik at gavemottaker kan velge at skattemessig formuesverdi opp til kr 10 mill. verdsettes til 60 % av skattemessig formuesverdi, mens skattemessig formuesverdi som overstiger kr 10 mill., skal inngå i arveavgiftsgrunnlaget med 100 %, jf. arveavgiftsloven § 11A.

Eksempel på gave

En gavemottaker får ikke-børsnoterte aksjer med skattemessig formuesverdi på kr 30 mill. og en selskapsandel med skattemessig formuesverdi på kr 5 mill., til sammen kr 35 mill. For de første kr 10 mill. benytter gavemottaker retten til å få rabatt på 40 %. De resterende kr 25 mill. medtas i arveavgiftsgrunnlaget med 100 %. Gavemottakerens samlede arveavgiftsgrunnlag på aksjene og selskapsandelen blir etter rabatten kr 31 mill. I dette eksempelet vil mottaker ha utnyttet sitt rabatt-tak og vil ikke få rabatt ved en senere anledning.

Ved gavesalg skal det først fastsettes et arveavgiftsgrunnlag som om alle aksjene og andelene var overdratt som gave. Deretter skal det gavemottaker betaler trekkes fra, jf. arveavgiftsloven § 15. Arveavgift skal svares av differansen mellom vederlaget og det beregnede arveavgiftsgrunnlaget basert på sum skattemessige formuesverdier av overdratte aksjer og andeler.

Eksempel på gavesalg

Samme eksempel som ovenfor, men i dette tilfellet betaler mottakeren kr 28 mill. til sammen for aksjene og andelene. Hvis aksjene og andelen var gitt fullt ut som gave, ville arveavgiftsgrunnlaget vært kr 31 mill ved fullt utnyttet rabatt. Her betaler skattyter kr 28 mill, og da blir det bare differansen opp til kr 31 mill, dvs. kr 3 mill, som blir grunnlag for beregning av arveavgift.

Skattyter har her benyttet rabatt-taket fullt ut. Hadde vedkommende betalt mer enn kr 31 mill, ville ikke rabatt-taket vært fullt utnyttet. Resterende rabatt kan da trekkes fra ved en senere anledning.

I eksemplene er det sett bort fra at giverens inngangsverdi kan være lavere enn arveavgiftsgrunnlaget, noe som kunne medført en lavere inngangsverdi hos gavemottaker som følge av kontinuitetsregelen i sktl. § 10-33.

Nærmere om erverv ved arv eller gave med diskontinuitet, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».

Konvertering (ombytting) av fordring på et aksjeselskap til aksjer i samme eller andre selskaper, anses som en realisasjon av fordringen. Inngangsverdien på de aksjer som erverves tilsvarer utgangsverdien på fordringen.

Ved konvertering av fordring til aksjekapital settes fordringens utgangsverdi til omsetningsverdien av de tildelte vederlagsaksjene på konverteringstidspunktet. Er verdien på fordringen på konverteringstidspunktet null, skal inngangsverdien på aksjene således fastsettes til null, jf. FIN i Utv. 1995/1064 og Utv. 2002/183 og LRD av 6. desember 1999 (Eidsivating) i Utv. 2000/57. Inngangsverdien på aksjene som erverves ved konvertering vil som utgangspunkt settes til verdien av fordringen på det tidspunktet skattyter blir privatrettslig bundet til å gjennomføre konverteringen, se HRD i Utv. 2005/1085 (Rt. 2005/1171).

En konvertibel obligasjon består av en fordring og en opsjon med rett til å bytte om fordringen til aksjer i selskapet. Inngangsverdien for aksjer ervervet ved konvertible obligasjoner, følger reglene for aksjer ervervet ved opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner», pkt. 7.2.

Inngangsverdi for aksjonær ved erverv av «egne aksjer» fra selskapet mot vederlag, behandles etter de vanlige reglene.

Hvis aksjene erverves uten vederlag og fordeles slik at eierforholdet mellom aksjonærene ikke forrykkes, må det skje en omfordeling av inngangsverdien. Hvis aksjene fordeles slik at eierforholdet forrykkes, vil dette medføre utbyttebeskatning. Verdsettelsen ved utbytteutdelingen vil danne grunnlag for inngangsverdien. Inngangsverdien blir omsetningsverdien ved ervervet, som normalt vil være identisk med den verdi som legges til grunn ved utbyttebeskatningen.

Ved skattefri fusjon skal aksjonærenes inngangsverdier videreføres. For aksjonærene i det overdragende selskapet skal den samlede inngangsverdien på aksjene de mottar i det overtakende selskapet være lik den samlede inngangsverdien på aksjene de hadde i det overdragende selskapet (det opprinnelige). Inngangsverdien per aksje beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene.

For aksjonærer som har blitt realisasjonsbeskattet for tilleggsvederlaget (skjev utdeling), må inngangsverdien på vederlagsaksjene reduseres med den inngangsverdien som har inngått i gevinst-/tapsberegningen for de aksjer som anses realisert. Se for øvrig emnet «Fusjon».

Eksempel

A eier 2 aksjer i selskap X. Inngangsverdien på aksjene er hhv. 9 (ervervet i 1993) og 15 (ervervet i 1995). Selskap X skal fusjonere med selskap Y.

I det fusjonerte selskapet XY skal A ha 3 aksjer.

Inngangsverdien på de 3 aksjene i XY blir da henholdsvis:

• 6 (2/3 av 9) (aksjen anses ervervet i 1993)

• 8 (9/3 + 15/3) (aksjen anses ervervet med en halvdel i 1993 og en halvdel i 1995)

• 10 (2/3 av 15) (aksjen anses ervervet i 1995)

Inngangsverdien på vederlagsaksjene ved skattefri konsernfusjon, jf. aksjelovene § 13-2 (2), skal settes lik inngangsverdien på de innløste aksjene i det overdragende selskapet. Vederlagsaksjene skal ikke i tillegg tilordnes en del av inngangsverdien til stamaksjene i morselskapet. Stamaksjene ved fondsemisjonen beholder derfor sin opprinnelige inngangsverdi.

Ved innfusjonering av datterselskap i morselskap, jf. asl. § 13-23 og asal. § 13-24, vil morselskapets aksjer i datterselskapet bli slettet. Verdien av aksjene blir erstattet med verdien av eiendelene i datterselskapet. Dette får ingen innvirkning på inngangsverdien på aksjene i morselskapet.

Om fastsettelse av inngangsverdi ved fusjon av søsterselskaper i medhold av asl. § 13-24, se FIN i Utv. 2003/1465.

Ved skattefri fisjon beholder aksjonærene i utgangspunktet sine samlede inngangsverdier. For aksjonærene i det overdragende selskapet skal den samlede inngangsverdien på aksjene de mottar i det overtakende selskapet være lik den samlede inngangsverdien på aksjene de hadde i det overdragende selskapet (det opprinnelige) før fisjonen. Inngangsverdien per aksje beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene.

Har/mottar aksjonæren aksjer i flere av selskapene, skal samlet inngangsverdi fordeles etter nettoverdiene i hvert av selskapene.

For aksjonærer som er realisasjonsbeskattet for tilleggsvederlaget (skjev utdeling), må inngangsverdien på vederlagsaksjene reduseres med den inngangsverdien som har inngått i gevinst-/tapsberegningen for de aksjer som anses realisert. Se for øvrig emnet «Fisjon».

Eksempel (hvor det skjer en fullstendig fisjon)

A eier 4 aksjer i selskap X.

Inngangsverdien på aksjene er hhv.:

• 2 aksjer à kr 5 (ervervet i 1993) og

• 2 aksjer à kr 20 (ervervet i 1995).

Selskap X fisjonerer ut selskap Y. I det utfisjonerte (overtakende) selskap Y skal A ha én aksje og hans aksjonærforhold til selskap X skal opphøre. Den aksjen som A mottar i selskap Y, vil få en inngangsverdi på 50.

Eksempel hvor fisjonen skjer ved nedsettelse av pålydende i det overdragende selskapet

A eier 4 aksjer i selskap X.

Inngangsverdien på aksjene er hhv.:

• 2 aksjer à kr 5 (ervervet i 1993) og

• 2 aksjer à kr 20 (ervervet i 1995).

Pålydende per aksje er kr 500 (sum pålydende 2 000).

Selskap X fisjonerer ut 30 % av aksjekapitalen (en skattefri fisjon forutsetter da at også 30 % av netto virkelige verdier utfisjoneres) til et nystiftet selskap Y, ved at pålydende på aksjene i selskap X nedsettes fra kr 500 til kr 350.

I det utfisjonerte selskapet Y skal A ha 2 aksjer med pålydende per aksje kr 300 (sum pålydende 600). A skal fortsatt ha 4 aksjer i selskap X.

Inngangsverdien på aksjene i selskap Y blir hhv:

• 1 aksje med 30 % av 2 aksjer à kr 5 = kr 3 (ervervet i 1993) og

• 1 aksje med 30 % av 2 aksjer à kr 20 = kr 12 (ervervet i 1995).

Gjenværende inngangsverdi på aksjene i selskap X blir hhv.:

• 2 aksjer à kr 5 x 70 % = 3,50 per aksje (ervervet i 1993) og

• 2 aksjer à kr 20 x 70 % = 14,- per aksje (ervervet i 1995).

Ifølge overgangsregel E til skatteloven § 2-38 kunne personlige aksjonærer i 2004 og 2005 på visse vilkår overføre sine aksjer til et annet aksjeselskap mot vederlag i form av aksjer i det mottakende selskapet. Inngangsverdi og øvrige skatteposisjoner på de overførte aksjene skulle videreføres og eventuelt omfordeles på vederlagsaksjene.

Skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs på vederlagsaksjene vil være det beløpet som ble ansett som innbetalt aksjekapital herunder overkurs på aksjene i det underliggende selskapet på overdragelsestidspunktet. Denne verdien vil kunne avvike fra selskapets regnskapsmessige verdi. En utdeling vil etter omstendighetene kunne anses som tilbakebetaling av aksjekapital, selv om den selskapsrettslig behandles som en utbytteutdeling. Se FIN i Utv. 2006/118 og 2006/752 og pkt. 6.19.

Om størrelsen på innbetalt kapital på vederlagsaksjene ved overføring av deltakerandel, se FIN i Utv. 2006/119 og Utv. 2006/120.

Slås flere aksjer sammen til én aksje slik at det samlede antall aksjer i selskapet reduseres uten at aksjekapitalen endres, må det skje en omfordeling slik at samlet inngangsverdi for de aksjene som spleises til én ny aksje, blir inngangsverdien for den nye spleisede aksjen. Ved spleising av aksjer som er ervervet på forskjellige tidspunkter, legges FIFU-prinsippet til grunn ved omfordeling av inngangsverdi.

Deles en aksje opp i flere aksjer, fordeles den splittede aksjens inngangsverdi på de nye aksjene.

Om inngangsverdi på aksjer ervervet på grunnlag av en opsjon, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner», pkt. 7.2.

Ved omdanning av deltakerlignet selskap eller av enkeltpersonforetak til aksjeselskap, må det fastsettes en inngangsverdi for aksjene.

Ved skattepliktig omdanning fra deltakerlignet selskap eller av enkeltpersonforetak til aksjeselskap, skal inngangsverdien på aksjene i utgangspunktet settes til omsetningsverdien på omdanningstidspunktet. Dvs. den verdien som er lagt til grunn ved skattlegging av omdanningen.

Ved skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap skal inngangsverdien på aksjene settes til de skattemessige nettoverdier som er overført.

Ved skattefri omdanning fra deltakerlignet selskap skal inngangsverdien på andelene videreføres som inngangsverdi på aksjene.

Eventuell utbetaling fra aksjeselskapet til de tidligere eiere i forbindelse med omdanningen, kommer til fradrag i inngangsverdien.

Hvis foretaket/selskapet som omdannes eier aksjer som skal overføres i forbindelse med omdanningen, skal det tas hensyn til oppregulert inngangsverdi per 1. januar 2006 ved fastsettelse av skattemessige verdier, se FIN i Utv. 1998/431, som gjaldt RISK-beløp.

Foretas omdanningen ved å overføre det selskapet som skal omdannes til et aksjeselskap som allerede er stiftet uten at det foretas noen kapitalforhøyelse i selskapet, anses overføringen som et aksjeeiertilskudd. Dette tilskuddet kan ikke tillegges aksjenes inngangsverdi.

Nærmere om omdanning, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

Nedsettelse av aksjekapitalen med utbetaling til aksjonærene kan skje enten med delvis nedskrivning av aksjenes pålydende eller ved innløsning av aksjer, dvs. hel nedskrivning av alle eller enkelte aksjers pålydende.

Utbetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse vil følge ulike regler avhengig av om utbetalingen har karakter av å være realisasjonsvederlag, tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller utbytte.

Utbetaling fra selskapet til aksjonærer i forbindelse med hel innløsning av enkeltaksje eller alle aksjer (hel eller delvis likvidasjon), følger reglene om realisasjon av aksjer og ikke reglene om utbytte, jf. sktl. § 10-37 (2).

I visse tilfeller vil innløsning av aksjer med nedskrivning av aksjekapitalen, ikke anses som realisasjon, se pkt. 3.5.3. I slike tilfeller vil aksjonæren ved et urealisert tap ha krav på en oppregulering av inngangsverdien på de gjenværende aksjene. Se HRD i Utv. 1999/477 (Rt. 1998/1425) (Jordal Iversen) og FIN i Utv. 1994/1420. Dette gjelder selv om det er anvendt inngangsverdi oppregulert til regnskapsmessig verdi eller takst. Tapsbegrensningen etter overgangsreglene vil imidlertid komme til anvendelse, se pkt. 5.2.1 og FIN i Utv. 1998/444. Tilsvarende skal inngangsverdien nedreguleres ved urealisert gevinst, se FIN i Utv. 2001/1399 og Utv. 2004/630.

Anses en del av innløsningssummen som skattemessig utbytte, skal ikke denne delen av innløsningssummen ha innvirkning på urealisert gevinst eller tap til omfordeling etter innløsningen. Utbytte må derfor trekkes fra innløsningssummen ved fastsettelsen av den urealiserte gevinsten/tapet som skal omfordeles.

Beregningen kan gjøres på følgende måte:

Urealisert gevinst trekkes fra og urealisert tap legges til inngangsverdien på de gjenværende aksjene.

Eksempel 1, omfordeling av urealisert tap ved innløsning uten utbyttebeskatning:

Innbetalt kapital på aksjene i selskap X er likt fordelt og tilsvarer pålydende kr 200 000, fordelt på 10 aksjer à kr 20 000. A og B eier aksjene i X med 50 % hver. De kjøpte aksjene for kr 25 000 per aksje. Samlet inngangsverdi er med andre ord kr 250 000.

A og B innløser hver sin aksje til kr 20 000, slik at selskapet etter innløsningen består av 8 aksjer à kr 20 000, samlet pålydende kr 160 000. Siden eierposisjonene er uendret i det A og B fortsatt eier 50 % hver, foreligger det ingen realisasjon. Skattepliktig utbytte per aksje er lik innløsningssum minus innbetalt kapital, dvs. kr 20 000 minus kr 20 000 er lik null.

Urealisert tap til omfordeling er lik (2 x kr 20 000 – kr 0 – 2 x kr 25 000 (inngangsverdi)), dvs. et tap på 2 x kr 5 000 til omfordeling. Inngangsverdi på de gjenværende 8 aksjene økes da med kr 10 000 delt på 8, dvs. kr 1 250. Inngangsverdi per gjenværende aksje blir da kr 26 250, samlet for 8 aksjer kr 210 000.

Eksempel 2, omfordeling av urealisert tap ved innløsning med utbyttebeskatning:

Som eksempel 1, men her innløses aksjene til en høyere verdi enn innbetalt kapital. Innløsningssummen utgjør kr 30 000 per aksje.

Hver innløste aksje utløser en utbyttebeskatning lik kr 30 000 minus kr 20 000, dvs. kr 10 000. Samlet utbyttebeskatning på A og B blir da kr 20 000.

Når vi fastsetter urealisert tap til omfordeling må vi her holde utenfor andelen av innløsningssummen som er skattemessig utbytte. Urealisert tap som omfordeles blir således (2 x kr 30 000 – 2 x kr 10 000 (utbytte) – 2 x kr 25 000 (inngangsverdi)), dvs. et tap på 2 x 5 000 til omfordeling. Inngangsverdien på de gjenværende 8 aksjene økes da med kr 10 000, dvs. kr 1 250 per aksje til kr 26 250. Samlet inngangsverdi på de 8 aksjene blir da kr 210 000.

Eksempel 3, omfordeling av urealisert gevinst ved innløsning med utbyttebeskatning:

Som eksempel 1, men inngangsverdien er kr 15 000 per aksje og innløsningssum utgjør kr 30 000 per aksje.

Her innløses aksjene til en høyere verdi enn innbetalt kapital og innløsningssummen medfører utbytte på kr 10 000 per aksje.

Her vil inngangsverdien på gjenværende aksjer måtte nedreguleres. Beregningen av urealisert gevinst til omfordeling blir som følger: (2 x kr 30 000 – 2 x kr 10 000 (utbytte) – 2 x kr 15 000 (inngangsverdi)), dvs. en urealisert gevinst på 2 x kr 5 000 til omfordeling. Inngangsverdien på de gjenværende 8 aksjene reduseres da med kr 10 000, dvs. kr 1 250 per aksje til kr 13 750. Samlet inngangsverdi på de 8 aksjene blir da kr 110 000.

Delvis nedskrivning av aksjenes pålydende med utbetaling til aksjonærene anses ikke som realisasjon. Den del av utbetaling som anses som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, skal redusere aksjenes inngangsverdi. Resten av utbetalingen skal behandles som utbytte. Nærmere om slik kapitalnedsettelse, se emnet «Aksjer – utbytte».

Dersom opprinnelig aksjonær får redusert sin eierinteresse ved at han får nedskrevet en større andel av den totale aksjekapitalen i selskapet enn han tegner seg for gjennom nytegningen, skal en tilsvarende andel anses realisert. Den del av eierandelen som er i behold overføres til inngangsverdien til de nye aksjene. De aksjonærene som får økt sin eierandel anses å ha ervervet en tilsvarende andel av aksjene, se HRD i Utv. 2001/405 (Rt. 2001/170) (Espeland).

Eksempel

Et selskap har før innløsning 100 aksjer, der aksjonærene A og B eier 50 aksjer (50 %) hver. Inngangsverdien per aksje er kr 5 000. De skriver ned aksjekapitalen til null, med etterfølgende oppskrivning. I forbindelse med oppskrivningen tegner A seg for 80 aksjer a kr 4 000, mens B tegner seg for 20 aksjer a kr 4 000. Etter oppskrivningen eier A 80 % av aksjene, mens B eier 20 %.

Opprinnelig eier:

• A 50 aksjer a kr 5 000 = kr 250 000 (50 %)

• B 50 aksjer a kr 5 000 = kr 250 000 (50 %)

Aksjekapitalen skrives ned til kr 0.

Etter oppskrivningen eier:

• A 80 aksjer a kr 4 000 = kr 320 000 (80 %)

• B 20 aksjer a kr 4 000 = kr 80 000 (20 %)

A øker sin eierandel fra 50 % til 80 %. I forbindelse med oppskrivningen har han betalt kr 320 000. I tillegg skal han videreføre inngangsverdien på kr 250 000 på de opprinnelig ervervede aksjene.

Inngangsverdien for A blir dermed kr 320 000 + kr 250 000 = kr 570 000 som fordeles på de 80 aksjene.

B reduserer sin eierandel fra 50 % til 20 %. Det betyr at 40 % av den opprinnelige investeringen videreføres i forbindelse med ervervet av de nye aksjene (20 % = 40 % av 50 %). 40 % av kr 250 000 er kr 100 000. Kr 100 000 skal dermed videreføres på aksjene ervervet i forbindelse med oppskrivningen. I tillegg kommer innskuddet på kr 80 000. Inngangsverdi blir dermed kr 100 000 + kr 80 000 = kr 180 000 som fordeles på de 20 aksjene.

60 % av den opprinnelige investeringen anses realisert i forbindelse med nedskrivningen. Dvs. B kan kreve fradrag for kr 150 000.

Tilbakebetaling av overkurs likestilles med tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital. Nærmere om dette se emnet «Aksjer – utbytte».

Forhøyelse av selskapets aksjekapital ved innbetaling og oppskriving av pålydende på eksisterende aksjer, medfører en forhøyelse av inngangsverdien på aksjene med det innbetalte beløpet.

Tilskudd til aksjeselskap uten at det skjer i forbindelse med erverv av aksjer eller forhøyelse av aksjekapitalen, anses ikke som en del av inngangsverdien på aksjene.

Inngangsverdien for tegningsrettigheter tildelt på bakgrunn av aksjer som skattyteren allerede eide, settes til kr 0. Inngangsverdien på andre tegningsrettigheter settes til kostpris.

Om inngangsverdi på aksjer ved kjøpt tegningsrett, se pkt. 6.6.

Det er gitt overgangsregler som skal sikre at verdistigningen fra skattyters erverv og fram til 1. januar 1992 på aksjer som skattyter kunne ha realisert skattefritt den 31. desember 1991 etter de tidligere reglene i lov av 10. desember 1971 om gevinstbeskatning ved salg av aksjer (opphevet), ikke skal skattlegges etter at de nye reglene trådte i kraft 1. januar 1992. Dette gjennomføres ved at skattyter kan kreve at inngangsverdien på slike aksjer/andeler oppreguleres til verdien ved utgangen av 1991 når denne verdien overstiger aksjenes kostpris. Inngangsverdien skal oppreguleres til en verdi som er mest mulig i samsvar med omsetningsverdien per 1. januar 1992.

Skjer det forandring av aksjene f.eks. ved utdeling av fondsaksjer, splitting av aksjene, opp- eller nedskriving av aksjene, fisjon/fusjon av selskapet, skal oppregulert verdi korrigeres på samme måte som kostprisen korrigeres, se ovenfor.

Det er begrensninger i adgangen til å kreve fradrag for tap som følge av oppregulering av ikke- børsnoterte aksjer til forholdsmessig andel av regnskapsmessig egenkapital og takst ved realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer, se pkt. 5.2.

Om gjennomføring av oppregulering hos deltakerne når slike aksjer selges av deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden».

Oppreguleringsadgangen gjelder for aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) og andeler i aksje- og obligasjonsfond som har vært i skattyters eie tre år eller mer den 1. januar 1992 (dvs. ervervet før 1. januar 1989) og som ikke var eid i virksomhet 1. januar 1992. Fondsaksjer ervervet på grunnlag av egne aksjer i perioden 1. januar 1989 til 1. januar 1992 anses i forhold til oppreguleringsadgangen å være ervervet samtidig med stamaksjene. Om hva som anses ervervet og ervervstidspunktet for gjenlevende ektefelle ved den andre ektefelles død i treårsperioden, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo». For aksje eiet av deltakerlignet selskap fastsettes ervervstidspunktet for hver enkelt deltaker.

Inngangsverdien på aksjer kan ikke oppreguleres i medhold av overgangsreglene når aksjene per 1. januar 1992 var eid som ledd i annen virksomhet enn å kjøpe og selge aksjer. Derimot kan man oppregulere inngangsverdien på aksjer eiet i en virksomhet som går ut på å kjøpe og/eller selge aksjer. Om ligningsmyndighetenes frist til å vurdere om det forelå aksjer i virksomhet per 1. januar 1992, se Lignings-ABC 1993, s. 17 under «Aksjonærens opplysningsplikter i forhold til oppregulering».

Aksjenes tilknytning til virksomheten må således normalt vurderes ut fra forholdene 1. januar 1992. Om hvilke aksjer som skal anses som aksjer i virksomhet, se emnet «Tap».

For norske børsnoterte aksjer kan inngangsverdien settes til gjennomsnittet av kursnoteringene for hver enkelt handelsdag fra og med 1. november 1991 til og med 31. desember 1991. Dette omfatter aksjer som var kursnotert på Oslo børs ordinære liste. Ved manglende kursnotering skal aksjenes ligningsverdi 1. januar 1992 anvendes etter nærmere regler gitt i forskriften.

Gjennomsnittsverdien av børsnoterte aksjer er fastsatt av Oslo Børs, se «Satser mv.» bak i Lignings-ABC 2006 (Lignings-ABC 2006 er tilgjengelig på skatteetaten.no/ABC-2006)

Inngangsverdien for aksjer som er notert på utenlandsk børs kan settes til siste kursnoterte verdi frem til og med 31. desember 1991.

Er en aksje notert både på norsk og utenlandsk børs, skal norsk børsnotering legges til grunn som oppregulert inngangsverdi.

For andeler i norske aksje- og obligasjonsfond kan inngangsverdien fastsettes til gjennomsnittet av netto andelsverdi for hver handelsdag i perioden 1. november 1991 til 31. desember 1991, se gul del i Lignings-ABC for 1993 side 931.

For børsnoterte egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak kan skattyter kreve at inngangsverdien per 1. januar 1992 settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991 for egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) notert på norsk børs, se «Satser mv.» bak i Lignings-ABC 2006 (Lignings-ABC 2006 er tilgjengelig på skatteetaten.no/ABC-2006). For andre egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien per 31. desember 1991.

For ikke-børsnotert aksje (norsk og utenlandsk) kan skattyteren velge mellom følgende alternativer for oppregulering av aksjens inngangsverdi per 1. januar 1992:

• aksjens andel av selskapets skattemessig formuesverdi

• aksjens andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital

• verdi ved godkjent takst sendt til ligningskontoret innen 1. mai 1993.

Aksjonær som ved realisasjon vil kreve oppregulering av inngangsverdien på ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap, måtte ha satt fram krav om dette overfor Skattedirektoratet innen utløpet av august 1994.

Nærmere om de forskjellige alternativer for oppregulering av aksjens inngangsverdi per 1. januar 1992, se Lignings-ABC 1992 under emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer».

Skattyter kan velge å oppregulere og velge mellom alternativene for oppregulering innen selvangivelsesfristen for det år vedkommende aksje realiseres når vilkårene for øvrig er oppfylt.

Aksjonærer som ville kreve oppregulering av inngangsverdien per 1. januar 1992, pliktet innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1993 å levere ligningskontoret en fullstendig oppgave over disse aksjene. Ligningsmyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002.

Såfremt en eller flere av de ovennevnte oppregulerte verdier tidligere er godkjent, vil skattyter selv om en slik oversikt ikke er levert, likevel kunne kreve en av disse lagt til grunn ved sin gevinstberegning. Forutsetningen er at skattyter sannsynliggjør at han kunne avhendet aksjen skattefritt per 31. desember 1991.

Gevinst skattlegges/tap fradragsføres i det året eiendomsretten overføres eller opphører, f.eks. ved selskapets konkurs. Slike gevinster/tap skal aldri føres på gevinst- og tapskonto. Se for øvrig emnet «Tidfesting av inntekter og kostnader – realisasjonsprinsippet» og emnet «Eierbegrepet». For aksjer som registreres i VPS, vil i praksis tidspunktet for registrering av eierskiftet i VPS normalt kunne legges til grunn for tidfestingen, se FIN i Utv. 2003/1464.

Gevinst/tap ved realisasjon av aksjer mv. skattlegges/fradragsføres for personlige skattytere i bostedskommunen. Gevinst/tap på aksjer i virksomhet skal imidlertid skattlegges/fradragsføres i næringskommunen. Dette gjelder også for skattytere bosatt/hjemmehørende i utlandet som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) bokstav b.

Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer mv. skal oppgis i selvangivelsen.

For skattefri gevinst og ikke-fradragsberettiget tap på aksjer mv. (fritaksmetoden), jf sktl. § 2-38, er det ikke plikt til å levere skjemaet «Aksje – og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon» (RF-1059).