Lignings-ABC

• Sktl. § 2-38, § 4-51 og §§ 10-10 til 10-13.

• FSFIN § 10-11.

Nedenfor behandles reglene om skattlegging av utdeling fra aksjeselskap og andre selskaper som er likestilt med aksjeselskap etter sktl. § 10-1 til aksjonær mv. når utdelingen skatterettslig skal behandles som utbytte. Om det skatterettslige utbyttebegrepet, se pkt. 7.

Om skatteplikt for utbytte fra selskap hjemmehørende i utlandet til norsk aksjonær, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)», pkt. 17.2. Om unngåelse av dobbeltbeskatning i slike tilfeller, se emnet «Utland – skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i Norge (unngåelse av dobbeltbeskatning)».

Om skatteplikt for utbytte fra selskap hjemmehørende i Norge til utenlandsk aksjonær, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet», pkt. 17.3.

Om skattyter som oppebærer utbyttekompensasjon i forbindelse med utlån av aksjer mv., se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

Om beskatning av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap og andre selskaper som er likestilt med aksjeselskaper, se emnet «Renteinntekter», pkt. 4.

Om utdeling fra deltakerlignede selskaper, se emnet «Deltakerlignet selskap – beskatning ved utdeling».

I utgangspunktet er utbytte av aksjer skattepliktig og inngår i alminnelig inntekt. Det utdelende selskap har ikke fradragsrett for utdeling av utbytte. For å unngå kjedebeskatning, er det for visse selskaper omfattende fritak fra skatteplikten for utbytte som er lovlig utdelt etter selskapsrettslige regler, jf. sktl. § 2-38 (fritaksmetoden).

For personlige aksjonærer (og visse boer) begrenses skattepliktens omfang gjennom reglene om skjerming, se pkt. 6. Reglene skal hindre at overskudd som normalt vil være skattlagt i selskapet og som tilsvarer en fastsatt normalavkastning (skjermingsfradraget), blir beskattet hos aksjonæren. Utbytte som overstiger denne normalavkastningen beskattes som alminnelig inntekt hos personlig aksjonær.

Vurderingen av om vilkårene for skatteplikt for aksjeutbytte er oppfylt, skal gjøres på innvinningstidspunktet. Aksjeutbytte beskattes hos den som er eier av aksjene på innvinningstidspunktet. Innvinningstidspunktet vil typisk ha betydning hvis det skjer endringer i skattereglene, fordi det er reglene som gjelder på innvinningstidspunktet som er avgjørende for skatteplikten. Innvinningstidspunktet har også betydning hvis det skjer endringer i den subjektive skatteplikten, for eksempel ved dødsfall. Ved innflytting eller utflytting fra Norge vil innvinningstidspunktet være avgjørende for hvilket regelsett som skal anvendes.

Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av beslutning i generalforsamlingen, innvinnes normalt på tidspunktet for generalforsamlingens vedtak. Dette gjelder selv om utbyttet er ulovlig etter selskapsrettslige regler. Ulovlig utbytte som ikke er vedtatt på generalforsamlingen, anses innvunnet når det tilflyter aksjonæren. Eksempelvis anses ulovlig utbytte i form av vederlagsfri bruk av selskapets eiendeler, innvunnet etter hvert som bruken finner sted.

Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av en kapitalnedsettelse etter asl./asal., innvinnes normalt på tidspunktet for registrering av gjennomføringsmeldingen i Foretaksregisteret, jf. asl./asal. § 12-6 nr. 4 jf. nr. 3.

For kapitalnedsettelse i selskaper stiftet i utlandet må tidspunktet for innvinning avgjøres ut fra de selskapsrettslige regler i stiftelseslandet.

Etter aksjelovene § 3-7 skal ulovlig utbytte som hovedregel tilbakeføres til selskapet. Selv om skattyter har tilbakeføringsplikt, og vedkommende faktisk har betalt tilbake, vil utbyttet likevel normalt anses innvunnet. Om et tilfelle der aksjonæren hadde fått utbetalt utbytte i strid med aksjelovens bestemmelser, se Lagmannsrettens kjennelse av 16. juli 2002 (Borgarting) i Utv. 2002/1213 (Hovden). (Skattyter betalte utbyttet tilbake da forholdet ble avdekket av ligningsmyndighetene. Det ulovlige utbyttet ble ansett som innvunnet og dermed skattepliktig selv om det var betalt tilbake, og på tross av at det forelå tilbakebetalingsplikt etter aksjeloven. Kjennelsen ble påkjært til Høyesterett, men ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg 22. oktober 2002 (v/kjennelse nr. HR-2002-1208)).

Etter asl./asal. § 3-7 foreligger ikke tilbakeføringsplikt dersom utdelingen skjedde som utdeling av utbytte og aksjeeieren, da han mottok utdelingen, ikke forstod og heller ikke burde ha forstått at utdelingen var ulovlig, jf. asl./asal. § 3-7. Et nytt vedtak i generalforsamlingen om omgjøring av størrelsen på utbyttet anses som en ny disposisjon som ikke kan reversere den tidligere disposisjonen. Utbyttet anses innvunnet ved den tidligere disposisjonen, se LRD av 23. juni 2003 (Borgarting) i Utv. 2003/1139 (AF Ragnar Evensen AS). Det samme gjelder ved frivillig tilbakebetaling av ulovlig utbytte uten slikt omgjøringsvedtak.

Godtgjørelsesfradrag som er opptjent i 2005 eller tidligere under den tidligere godtgjørelsesmetoden og som ikke er kommet til fradrag i utlignet skatt av alminnelig inntekt, kan fremføres til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år. Er et års fremførbare godtgjørelse ikke kommet til fradrag i løpet av de ti påfølgende år etter at godtgjørelsen ble opptjent, faller den bort.

Godtgjørelsesfradraget gis før fradrag i skatt for forsknings- og utviklingskostnader etter sktl. § 16-40.

Skattyter må fremme krav i selvangivelsen om fremføring av ubenyttet godtgjørelse fra tidligere år. For både forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere vil akkumulert ubenyttet beløp til fremføring fremgå av siste skatteoppgjør.

Følgende skattesubjekter omfattes av fritaksmetoden, for mottatt utbytte når utbyttet er lovlig, jf. sktl. § 2-38 (1), og vilkårene for øvrig er oppfylt:

• selskaper nevnt i sktl. § 2-2 (1) bokstav a-d, herunder:

  • aksjeselskap

  • allmennaksjeselskap

  • sparebank

  • selveiende finansieringsforetak

  • gjensidig forsikringsselskap

  • samvirkeforetak

• aksjefond

• konkursbo og administrasjonsbo, dersom konkursdebitor er et selskap mv. av den type som omfattes av skattefritaket

• forening

• stiftelse

• kommune og fylkeskommune

• interkommunalt selskap

• selskap heleid av staten

• europeisk selskap (med virkning fra og med inntektsåret 2008)

• europeisk samvirkeforetak (med virkning fra og med inntektsåret 2008)

Pensjonskasser som reguleres av lov av 1. juni 2005 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) omfattes av fritaksmetoden, da de er ansett likestilt med gjensidig livselskap (som er et gjensidig forsikringsselskap), jf. sktl. § 2-2 (1) bokstav c, se FIN i Utv. 2005/702.

Om tilsvarende fritak for utbytte mottatt av deltakerlignede selskaper, se pkt. 5.3.

Bygdeallmenninger er ikke omfattet av fritaksmetoden som subjekt, se FIN i Utv. 2005/1245.

Skattefritaket for utbytte gjelder for lovlig utdeling på aksje, andel mv. fra:

• selskaper nevnt i sktl. § 2-2 (1) bokstav a-d, herunder:

  • aksjeselskap

  • allmennaksjeselskap

  • sparebank

  • selveiende finansieringsforetak

  • gjensidig forsikringsselskap

  • samvirkeforetak

• aksjefond og

• interkommunalt selskap

hjemmehørende i Norge. (Om hvilke utenlandsregistrerte selskaper som anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet», pkt. 3.1.3.) Det samme gjelder tilsvarende selskapstype hjemmehørende i annen EØS-stat, forutsatt at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten, jf. sktl. § 2-38 (3) bokstav a. Reglene gjelder også på visse vilkår utdeling av utbytte fra selskaper, innretning mv. hjemmehørende i land utenfor EØS. Se nærmere i emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)», pkt. 17.

Skattefritaket for utbytte gjelder ikke for utdeling som ikke er lovlig etter de selskapsrettslige reglene i det land det utdelende selskap er stiftet.

For deltakerlignet selskap skal lovlig utdelt utbytte fra aksjeselskap mv. ikke tas med i selskapets skattepliktige inntekt, jf. sktl. § 10-41 (2). Dette gjelder i samme utstrekning som for aksjeselskaper mv., se pkt. 5.2.

Om sjablonmessig inntektsføring av inntekter som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 8.2.3.

Utbytte ut over en skjermet normalavkastning er skattepliktig for personlig aksjonær. For hvert år skal det beregnes et skjermingsfradrag som danner grunnlag for hvor stort utbytte personlig aksjonær kan motta uten beskatning. Skjermingsfradraget beregnes for den enkelte aksje/andel. Skjermingsfradraget gis i fastsatt alminnelig inntekt, slik at bare utdelinger/utbytte (avkastning) ut over skjermingsfradraget (normalavkastningen) beskattes hos personlig aksjonær. Årets beregnede skjermingsfradrag kan ikke redusere alminnelig inntekt ut over årets utbytte knyttet til den enkelte aksje. Eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag inngår i neste års skjermingsgrunnlag, jf sktl. § 10-12 (2). Ubenyttet skjermingsfradrag kan i tillegg framføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje, jf. sktl. § 10-12 (1) fjerde punktum. Nærmere om ubenyttet skjermingsfradrag, se pkt. 6.11.

Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år, se pkt. 6.11. Det er fastsatt overgangsregler for fastsettelse av skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for aksjer ervervet før 1. januar 2006, se pkt. 6.6.

Følgende skattesubjekter har rett til skjermingsfradrag, jf. sktl. § 10-12 (1) og (3):

• personlig aksjonær, andelseier mv. som har alminnelig skatteplikt til Norge etter intern rett,

• dødsbo

• administrasjonsbo som tilhører fysisk person

• konkursbo der konkursdebitor (skyldner) er en fysisk person.

Personlige aksjonærer som er bosatt i utlandet har som utgangspunkt ikke rett til skjermingsfradrag. Personlige aksjonærer som er bosatt i en annen EØS-stat gis etter søknad skjermingsfradrag ved endring av skatteberegningen, jf. sktl. § 10-13 (2), se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet», pkt. 17.3.2.

Personer som er internrettslig bosatt i Norge men skatteavtalemessig bosatt i en annen stat, har krav på skjermingsfradrag i mottatt aksjeutbytte. Norges adgang til å beskatte utbytte er videre begrenset til den skattesats som er fastsatt i skatteavtalen. Den skatt som aksjonæren skal betale er det laveste av:

• skatt etter den sats som følger av skatteavtalen med aksjonærens bostedsstat på brutto utbytte og

• skatt med 28 % av skattepliktig utbytte etter skjerming.

Eksempel

En person som har flyttet til Sverige og er bosatt der etter skatteavtalen, eier aksjer i et norsk selskap. Aksjonæren får et brutto utbytte på 100. Skjermingen for disse aksjene utgjør 25. Skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming er 75, og 28 % skatt av dette beløp er 21. Skattesatsen i skatteavtalen er 15 % og skattyter kan ikke ilignes høyere skatt enn 15. Skjermingen faller da bort, og kan ikke fremføres til senere år.

Hvis eksemplet endres, slik at skjermingen i stedet er 50, utgjør skatten etter interne regler 14 (brutto utbytte minus skjermingsfradrag multiplisert med 28 %). Dette beløpet er lavere enn den skatt som ilignes etter skatteavtalen. Hele skjermingen er da utnyttet.

Ubenyttet skjerming kan føres til fradrag i eventuell gevinst ved realisasjon av aksjen dersom gevinsten er skattepliktig i Norge, jf. sktl. § 10-31 (1) annet punktum.

Om hvem som skal tilordnes skjermingsfradraget, se pkt. 6.10.

Utbytte og lignende vederlagsfrie utdelinger på aksje, andel mv. i følgende selskaper mv. gir rett til skjermingsfradrag, se sktl. § 10-10, jf. § 10-1, jf. § 2-2 (1) bokstavene b til e:

• aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (om unntak, se nedenfor)

• aksjefond

• sparebanker, andre selveiende finansieringsforetak og gjensidige forsikringsselskap

• samvirkeforetak, om unntak, se nedenfor

• annet selskap eller sammenslutning der deltakernes ansvar er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital

• tilsvarende utenlandske selskaper mv. som nevnt ovenfor

For andelseiere/medlemmer i samvirkeforetak er renter av andelskapital inntil kr 100 per år skattefrie, se FSFIN § 10-11. Overstiger renter av andelskapital kr 100 per år, vil hele rentebeløpet og andre utdelinger som er utbytte etter sktl. § 10-11, behandles som skattepliktig aksjeutbytte og gi rett til skjerming. Etterbetalinger (bonus) som nevnt i sktl. § 10-50 (1) og utbetalinger fra medlemskapitalkonti som nevnt i sktl. § 10-50 (5) følger ikke reglene om utbytte, jf. sktl. 10-11 (6). Se for øvrig emnet «Samvirkeforetak».

Utdelinger fra obligasjonsfond og stiftelser gir ikke rett til skjermingsfradrag, jf. sktl. § 10-12 (1) siste punktum. Det samme gjelder utdelinger fra boligselskaper som lignes etter sktl. § 7-3, jf. sktl. § 10-1 (2).

Et grunnvilkår for at det skal kunne gis skjermingsfradrag, er at utbyttet er lovlig utdelt, jf. pkt. 6.4.

Er det foretatt en utdeling hvor de formelle og/eller materielle krav i aksjelovene ikke er overholdt, gir utdelingen i utgangspunktet ikke rett til skjermingsfradrag. Det skal imidlertid beregnes skjermingsfradrag for alle aksjer årlig. Dersom skattyter som mottok ulovlig utbytte fortsatt eier aksjen per 31. desember blir konsekvensen at årets skjermingsfradrag ikke kan benyttes til å redusere skatteplikten for det ulovlige utbyttet, men fremføres til fradrag i senere år. Se FIN i Utv. 2006/1752.

Selv om det ved gjennomføringen av utdelingen av utbytte skulle forekomme avvik fra de formelle reglene i aksjelovene, vil utdelingen etter omstendighetene likevel kunne gi rett til skjermingsfradrag, dersom brudd på kravene fremstår som mindre vesentlige. Hvordan grensen skal trekkes for hva som regnes for vesentlig eller ikke, vil måtte bero på en konkret skjønnsmessig vurdering. For eksempel vil ikke manglende registrering av melding til Foretaksregisteret før utdeling til aksjonær i forbindelse med en kapitalnedsettelse uten videre medføre at utdelingen anses ulovlig etter sktl. § 10-12 (1) annet punktum, se også FIN i Utv. 2003/796, SKD i Utv. 2004/232 og Utv. 2006/983. I utgangspunktet må brudd på sentrale elementer i den selskapsrettslige reguleringen av utbytte, slik som begrensninger i hva som kan utdeles i utbytte, og at utbytte må være besluttet av kompetent organ, normalt anses som vesentlige. Er det foretatt en utdeling som overstiger hva som lovlig kan utdeles etter aksjelovene, gir bare den lovlige delen rett til skjerming.

Om et tilfelle hvor brudd på regnskapsreglene ble ansett som vesentlig med den følge at utbyttet ble ansett ulovlig, se LRD (Borgarting) av 19. november 2007 i Utv. 2007/1735.

Om et tilfelle hvor godtgjørelsesfradrag etter de tidligere reglene ble nektet selv om etterfølgende generalforsamlingsvedtak gjorde utdelingen lovlig, se LRD (Frostating) av 22. juni 1999 i Utv. 1999/1417.

Skjermingsgrunnlaget fastsettes årlig og beregnes særskilt for hver enkelt aksje/andel. I praksis vil dette skje per aksjepost, dvs. for et antall aksjer i samme selskap med identisk ervervstidspunkt og identisk inngangsverdi. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens/andelens inngangsverdi, tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien fastsettes ved ligningen for det inntektsåret aksjene er ervervet.

For aksjer ervervet 1. januar 2006 eller senere settes inngangsverdien som hovedregel til det skattyter har betalt for aksjen tillagt anskaffelseskostnader, for eksempel kostnader til mekler. Om fastsettelse av aksjenes inngangsverdi, se emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.», pkt. 6. For aksjer ervervet 1. januar 2006 eller senere ved arv eller gave gjelder som hovedregel et kontinuitetsprinsipp. I utgangspunktet trer arving eller gavemottaker inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skatteposisjoner knyttet til aksjen, se nærmere i emnet «Aksjer og andeler – kontinuitet ved arv og gave».

For aksjer ervervet før 1. januar 2006 er det fastsatt overgangsregler om fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi, se nedenfor og emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.», pkt. 6.2.

Enkelte begivenheter inntruffet etter at aksjene er ervervet og innen utgangen av inntektsåret, skal medføre korrigering av aksjenes inngangsverdi og dermed også skjermingsgrunnlaget, se emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.», pkt. 6.1. Se også FIN i Utv. 2006/1753.

For aksjer ervervet før 1. januar 2006 er inngangsverdien fastsatt ved ligningen for inntektsåret 2006. Inngangsverdien per 1. januar 2006 utgjør aksjens/andelens historiske kostpris tillagt akkumulert RISK i eiertiden, til og med den siste RISK-reguleringen per 1. januar 2006, jf. overgangsreglene til sktl. § 10-12, § 10-30, § 10-31 (1) og (3) bokstav d og § 10-32 (2). Dette gjelder selv om skjermingsgrunnlaget blir negativt. Det skal imidlertid ikke beregnes skjermingsfradrag av negativt skjermingsgrunnlag, se pkt. 6.9. Om fastsettelse av inngangsverdi, se emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.», pkt. 6.

På samme måte som for aksjer i norske selskaper er også inngangsverdi for aksjer i utenlandske selskaper som er innrapportert ved skjemaet RF-1059, fastsatt ved ligningen for inntektsåret 2006. FIN har i Utv. 2007/1373 uttalt at det skal foretas RISK-regulering av aksjer i selskap hjemmehørende i annen EØS-stat hvis skattyter anmoder om dette. Slik anmodning måtte fremsettes innen utgangen av inntektsåret 2009, jf. lignl. § 9-6 nr. 2. Eventuell beregning av RISK-beløp er betinget av at skattyter selv fremskaffer den nødvendige dokumentasjon. Fastsetting av RISK skal skje for alle skattyterens aksjer i angjeldende selskap og for alle år i eierperioden, men tidligst fra og med det inntektsår vedkommende stat ble medlem av EØS. For stater som for eksempel ble medlem per 1. mai 2004, vil dette omfatte RISK fastsatt fra og med 1. januar 2005. Se for øvrig emnet «EØS-retten og forholdet til norsk skatterett», pkt. 7.6.

Skattyter kunne innen 30. april 2008 fremsette krav om at utbytte som ble utdelt til annen aksjonær, og som er kommet til fradrag ved RISK-reguleringen hos skattyter, skal tillegges aksjens skjermingsgrunnlag. Se overgangsregel om fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi (endringslov av 10. desember 2004 nr. 77 om endring i sktl.) og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kap. 12.

I tilfeller hvor RISK-beløpet er uriktig fastsatt pga. beregnings- eller registreringsfeil, skal en retting av feilen i 2006 eller senere føre til endring av RISK-beløpet fra det tidspunkt som det opprinnelig uriktige reguleringsbeløpet var fastsatt, jf. overgangsregel til sktl. § 10-34. Rettingen får dermed betydning for skjermingsgrunnlaget per 31. desember 2006 og fremover hvis rettingen gjelder fastsatt RISK-beløp i skattyters eiertid. Reglene om differanse-RISK er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Det vil derfor ikke lenger være grunnlag for å endre tidligere fastsatte RISK-beløp ved vedtak om endring av skattepliktig inntekt for tidligere år. Om unntak fra dette, se pkt. 6.6.5.

Ved endring av selskapets ligning for inntektsåret 2005 eller tidligere som medfører at aksjonærens skattepliktige utbytte endres, kan aksjonæren kreve at aksjens skjermingsgrunnlag oppreguleres med virkning fra 1. januar det år endringsvedtaket treffes. Dette kan for eksempel være aktuelt når uttaksbeskatning på selskapets hånd for salg av eiendel til aksjonær til underpris og utbyttebeskatning på aksjonærens hånd reverseres, eller når omklassifisering av lån til utbytte blir reversert. Se overgangsregel til sktl. § 10-34 (endringslov av 10. desember 2004 nr. 77 om endring i sktl.) og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kap. 11.

Oppregulering kan bare kreves av aksjonær som har eid aksjen i hele perioden fra og med 1. januar i selskapets ligningsår t.o.m. 1. januar det året ligningen ble endret. Ved oppreguleringen skal det tas hensyn til alle elementene i endringsvedtaket som har betydning ved RISK-reguleringen.

For andelseiere i samvirkeforetak, se emnet «Samvirkeforetak», kan andelskapital på kr 3 000 eller mindre som utgangspunkt ikke danne grunnlag for skjermingsfradrag. Hvis andelskapitalen som er knyttet til andelen er høyere, skal hele kapitalen tas med i skjermingsgrunnlaget. Hvis andelskapitalen er kr 3 000 eller mindre, kan andelskapitalen likevel danne grunnlag for skjermingsfradrag hvis renten på andelskapitalen overstiger grensen for skatteplikt etter FSFIN § 10-11-1, dvs. kr 100 per år.

Finansdepartementet fastsetter skjermingsrenten, jf. FSFIN § 10-12-1 (1). Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret, jf. FSFIN § 10-12-1 (2). Skjermingsrenten kunngjøres på www.skatteetaten.no/aksjer/skjermingsrente-2009.

Årets skjermingsfradrag settes lik skjermingsgrunnlaget per 31. desember i inntektsåret multiplisert med inntektsårets skjermingsrente. Om utnyttelse av ubenyttet skjermingsfradrag, se pkt. 6.11. Er skjermingsgrunnlaget negativt, settes skjermingsfradraget til null.

Skjermingsfradraget tilordnes den som er eier av aksjene ved utgangen av inntektsåret. Er aksjer realisert i inntektsåret, får selgeren dermed ikke skjermingsfradrag for realisasjonsåret. I stedet får erververen tilordnet skjermingsfradraget for realisasjonsåret.

Ubenyttet skjermingsfradrag for den enkelte aksje foreligger hvis årets skjermingsfradrag overstiger aksjonærens tidfestede utbytte på aksjen for det aktuelle året. Ubenyttet skjermingsfradrag skal da inngå i aksjens skjermingsgrunnlag ved beregningen av neste års skjermingsfradrag, jf. sktl. § 10-12 (2) annet punktum. Som følge av at et beløp tilsvarende skjermingsfradraget ikke er tatt ut av selskapet, blir det dermed neste (og eventuelt følgende) år beregnet skjermingsrente av det ubenyttede skjermingsfradraget.

For at skattyteren ikke skal miste muligheten til å ta ut et beløp tilsvarende årets skjermingsfradrag skattefritt, kan ubenyttet skjermingsfradrag i tillegg enten:

• fremføres til fradrag i senere års utbytte på den samme aksje eller

• fremføres til fradrag i gevinst ved realisasjon av den samme aksjen.

Ubenyttet skjermingsfradrag kan derimot ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap på aksjen.

Årets skjermingsfradrag som ikke kommer til fradrag fordi utbytte ikke er lovlig utdelt, kan i likhet med øvrig ubenyttet skjermingsfradrag fremføres til senere år, se pkt. 6.4.

Ubenyttet skjermingsfradrag som ikke er utnyttet senest når aksjen er realisert, faller bort.

Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år skal i visse tilfeller omfordeles, jf. sktl. § 10-34.

Eksempel 1

Dette eksemplet viser et tilfelle hvor det utdelte utbyttet overstiger skjermingsfradraget.

Person A har kjøpt en aksje for kr 10 000.

For år 1 er skjermingsgrunnlaget for aksjen kr 10 000. Skjermingsrenten forutsettes i dette eksemplet å være 2 % i år 1 mens den er 3,3 % i år 2 og 3 … (Om skjermingsrenten for det enkelte inntektsåret, se skatteetaten.no/satser)

Skjermingsgrunnlag = Inngangsverdi + ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år

Eksempel 2

Dette eksempelet fortsetter med år 2 og 3. I år 2 og 3 er skjermingsfradraget større enn utdelt utbytte.

År 2

År 3

Eksempel 3

Dette eksempelet fortsetter med år 4. Person A mottar utbytte kr 100. Senere på året selger han aksjen til B for kr 10 060. Inngangsverdien fra år 1 er kr 10 000 og A har et ubenyttet skjermingsfradrag på aksjen på kr 167,6. Det beregnes ikke skjermingsfradrag på aksjen for år 4 fordi A ikke har aksjen i behold ved utgangen av året.

Gevinstberegningen blir da slik:

Ubenyttet skjermingsfradrag kan bare føres til fradrag i gevinst og kan ikke gi tap. Skjermingsfradrag utover kr 60, dvs. kr 7,6, vil her falle bort.

Reglene nedenfor om utbytte gjelder for utbytte/renter på:

• aksjer i aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper

• andeler i aksjefond

• egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebank, selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap

• andel i samvirkeforetak hvor årets renter av andelskapitalen hos den enkelte overstiger kr 100, jf. FSFIN § 10-11-1

• andel i annet selskap eller sammenslutning der deltakernes ansvar er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital, samt

• andel i interkommunale selskap som nevnt i selskapsl. § 1-1 (5), dersom deltakerne har ubegrenset ansvar for brøkdeler av selskapets forpliktelser som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser (DA).

Det skatterettslige utbyttebegrep i sktl. § 10-11 sammenfaller ikke fullt ut med det selskapsrettslige utbyttebegrep i aksjelovene kap. 8. I dette emnet omtales utbyttebegrepet i sktl. § 10-11 som utbytte etter skattelovgivningen. Utbyttebegrepet i aksjelovene, som også brukes i sktl. § 10-5 (3), omtales i Lignings-ABC som utbytte etter aksjelovene.

Som utbytte etter skattelovgivningen anses som hovedregel enhver fordel ved hel eller delvis vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær eller deltaker i selskaper som nevnt ovenfor. Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, anses ikke som utbytte, se sktl. § 10-11 (2) annet punktum og pkt. 8. Det samme gjelder for utbetaling i forbindelse med likvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Vederlagsfrie overføringer kan for eksempel være ordinært kontant utbytte besluttet på generalforsamlingen, eller naturalytelse som for eksempel varer eller tjenester som selskapet selv produserer eller har kjøpt inn. Det kan videre gjelde helt eller delvis fri bruk av varige driftsmidler, faste eiendommer e.l. Når selskapet deler ut naturalia til aksjonæren eller lar en aksjonær bruke selskapets eiendeler fritt (helt eller delvis), skal selskapet normalt uttaksbeskattes i tillegg til at utdelingen behandles som utbytte hos aksjonæren, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

Som utbytte til aksjonæren regnes etter skattelovgivningen også overføringer fra selskapet til aksjonærens ektefelle (gjelder ikke for meldepliktige samboere) eller til personer som aksjonæren er i slekt med eller i svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante.

Utbetaling av utbytte fra selskapet til panthaver etter avtale i medhold av asl./asal. § 8-3, er skattemessig å anse som utbytte for aksjonæren og eventuelt renteinntekt for panthaveren.

Overføring fra aksjeselskapet mv. til andre enn de som er nevnt ovenfor faller som hovedregel utenfor det skattemessige utbyttebegrep. Om såkalte fordekte verdioverføringer, se pkt. 7.2.5.

Det er uten betydning for skatteplikten om utbyttet:

• skriver seg fra skattepliktig eller skattefri inntekt,

• bare tilfaller enkelte av aksjonærene, eller

• er utdelt i strid med aksjelovene og derfor ikke gir rett til skjermingsfradrag.

Tilleggsvederlag som utdeles likt til alle aksjonærer ved fusjon/fisjon, behandles skattemessig som utbytte så langt den samlede aksjekapital ikke endres.

Gaver til aksjonær eller til dennes nærstående, jf. ovenfor, er utbytte etter skattelovgivningen selv om det er gave etter aksjelovene. Om skattefritak for gaver til aksjonær mv. som også er ansatt i selskapet, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

Brukes selskapets eiendeler helt eller delvis vederlagsfritt av aksjonær som er ansatt i selskapet eller som tidligere har vært ansatt i selskapet, må det først vurderes om fordelen ved den vederlagsfrie bruken skal behandles som lønn/pensjon. I andre tilfeller anses aksjonærs vederlagsfrie bruk som utbytte uavhengig av om aksjonæren er eller har vært ansatt i selskapet.

I utgangspunktet settes verdien av bruken til markedsleie. Den leie som selskapet kan få på det åpne markedet vil imidlertid kunne ligge vesentlig under selskapets oppofrelse. I slike tilfeller er ikke ligningsmyndighetene bundet til å verdsette utbyttet til hva selskapet kunne få ved utleie til andre. Se også emnet «Tilsidesettelse», pkt. 7. Slik skjønnsmessig verdsettelse kan f.eks. være aktuelt dersom kjøpet av eiendelen er selskapsfremmed (ikke en naturlig del av selskapets virksomhet), og vederlaget ikke gir dekning for selskapets gjennomsnittlige kostnader og en rimelig forrentning av egenkapitalen. Om prinsippet for verdsettelsen i slike tilfeller, se emnet «Bolig – fri bolig (bruker og eier)», pkt. 2.2 og HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS).

Transaksjoner mellom aksjonær og selskap kan i visse tilfeller reelt sett innebære en netto verdioverføring (vederlagsfri overføring) fra selskapet til aksjonær. Som eksempler på slike fordekte verdioverføringer hvor beskatning normalt vil måtte foretas, enten som lønn, pensjon eller utbytte nevnes:

• lån fra selskapet til en aksjonær, når det ved utbetalingen eller senere må regnes med at beløpet ikke skal tilbakebetales, se emnet «Lån fra arbeidsgiver/eget selskap»

• ettergivelse av lån som aksjonæren har fått (unntaksvis kan forholdene ligge slik an at det ikke er naturlig å anse ettergivelsen som utbytte)

• bortfall av arvet gjeld til «eget» aksjeselskap etter proklama, se LRD (Gulating) av 2. oktober 1995 i Utv. 1995/971

• salg fra selskap til aksjonær til underpris

• salg fra aksjonær til selskap til overpris.

Transaksjoner som ikke innebærer en klar særfordel for aksjonærene eller dennes nærstående, behandles ikke som utbytte, for eksempel selskapets dekning av kostnader som kommer både selskap og aksjonær til gode, se for eksempel Rt. 2000/2033 (Sunndal Collier). (Saken gjaldt selskapets dekning av kostnader til å foreta finansiell rådgivning «med gjennomføring av strategiske vurderinger og veivalg som selskapets ledelse, styre og aksjonærer står overfor». Utbyttereglene i aksjeloven av 1976 § 12-4 flg. kom ikke til anvendelse på kravet. Antatt at det bare kan være aktuelt å se et slikt rådgivningshonorar som utbytte dersom rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne. I denne saken var det sentrale formålet det mer langsiktige å videreføre selskapsinteressene).

Er selskapet tillagt uoppgitt inntekt ved skjønnsligning og midlene ikke er i behold i selskapet ved utgangen av inntektsåret, må det vurderes om midlene er tilflytt aksjonærene. Det må da tas stilling til om midlene også skal lignes hos dem som utbytte, jf. HRD i Utv. 1974/676 (Rt. 1974/1056). Slikt utbytte vil normalt være ulovlig.

Nedsettelse av aksjekapitalen med utbetaling til aksjonærene kan skje enten med delvis nedskrivning av aksjenes pålydende eller ved innløsning av aksjer, dvs. hel nedskrivning av alle eller enkelte aksjers pålydende.

Utbetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse vil følge ulike regler avhengig av om utbetalingen har karakter av å være realisasjonsvederlag, tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller utbytte. Om tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs, se pkt. 8.

Utbetaling fra selskapet til aksjonærer i forbindelse med hel innløsning av enkeltaksje (jf. sktl. § 10-37) eller alle aksjer (hel eller delvis likvidasjon), følger reglene om realisasjon av aksjer og ikke reglene om utbytte. Om tilfeller hvor slik innløsning likevel ikke følger reglene for realisasjon, se emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.», pkt. 6.19.2 og FIN i Utv. 2004/630.

Delvis nedskrivning av aksjenes pålydende med utbetaling til aksjonærene anses som utbytte i den utstrekning utbetalingen ikke anses som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital. Har aksjekapitalen vært skrevet opp uten innbetaling, skal eventuell utbetaling først anses å dekke denne oppskrivningen og behandles som aksjeutbytte. Dette gjelder selv om oppskrivningen er skattlagt hos selskapet etter tidligere selskapsskatteloven § 1-6. Unntaksvis kan det tenkes at tilbakebetalingen må anses å skrive seg fra tidligere innbetalt kapital som har blitt skrevet ned. I så fall skal utdelingen behandles som tilbakebetaling av innbetalt kapital, se FIN i Utv. 2006/752.

Utdeling av fondsaksjer, dvs. aksjer som utstedes ved forhøyelse av aksjekapitalen uten innbetaling, eller forhøyelse av aksjenes pålydende uten innbetaling (tilskrivning på aksjer), utløser ikke utbyttebeskatning av aksjonærene.

Utdeling av «egne aksjer», dvs. aksjer som selskapet eier i seg selv, skal ikke utbyttebeskattes hos aksjonærene dersom aksjer deles ut til alle aksjonærene i forhold til deres eierandeler. Deles aksjene ut i et annet forhold enn eierandeler, vil de som øker sin eierandel få en tilsvarende del behandlet som utbytte. Se FIN i Utv. 2001/1399.

Differensiert forvaltningsgodtgjørelse, jf. forskrift av 21. desember 2007 nr. 1776 om differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen for verdipapirfondsandeler, innebærer en prosentvis rabatt av den forvaltningsgodtgjørelsen som daglig belastes fondet. Rabatten utbetales i praksis enten kontant eller gjennom tildeling av nye fondsandeler. Slik rabatt knyttet til aksjefond, behandles etter reglene for utbytte og anses som lovlig utdelt.

Utdeling fra obligasjonsfond behandles ikke etter reglene for utbytte. Se emnet «Verdipapirfond».

Avkastning på fondsobligasjoner utstedt av banker anses som renter og ikke som utbytte.

Om ulike typer utdelinger fra samvirkeforetak og hvilke som skattemessig anses som utbytte etter sktl. § 10-11, se emnet «Samvirkeforetak», pkt. 11.2.

Om konsernbidrag, se emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag».

Om overføring av eiendeler i virksomhet innen konsern, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

Overføringer fra selskap til aksjonær som anses som vederlag for ytelser fra aksjonæren (eks. vederlag for arbeid, kjøpesum for formuesobjekt solgt til selskapet mv.), faller utenfor reglene om utbyttebeskatning. Om hvorvidt overføring fra selskap til aksjonær skal anses som lønn eller utbytte, se emnet «Tilsidesettelse». Om aksjonærers fordel ved rentefrie lån, se emnet «Lån fra arbeidsgiver/eget selskap». Om eventuelle «fordekte» verdioverføringer, se pkt. 7.2.5.

Dersom aksjonæren yter et innskudd som ikke følger reglene i aksjelovene, og heller ikke anses som et lån, vil en tilbakeføring fra selskapet til aksjonæren kunne anses som utbytte, se HRD i Utv. 1989/740 (Rt. 1989/545). (Fast eiendom ble overført til aksjeselskap til klar underpris. Eiendommen skulle tilbakeføres til aksjonæren når forholdene endret seg. På grunn av selskapets situasjon var det tvilsomt om og når en tilbakeskjøtning skulle finne sted. Ved tilbakeføringen ble forskjellen mellom salgsverdi og underpris ansett som utbytte.)

Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs anses ikke som utbytte, se sktl. § 10-11 (2) annet punktum. Tilbakebetalingen skal redusere aksjens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Dette gjelder selv om aksjenes inngangsverdi er eller blir negativ.

Som innbetalt aksjekapital og overkurs anses det beløp som er innbetalt (som aksjekapital og overkurs) i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller senere i forbindelse med kapitalutvidelser. Selv om en del av den innbetalte overkursen er benyttet til å dekke stiftelseskostnadene, jf. asl./asal. § 2-5, skal dette ikke medføre at den innbetalte overkursen reduseres.

Som innbetalt aksjekapital anses ikke kapital som knytter seg til aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning og tilskrivning på aksjer, jf. sktl. § 10-11 (4). Aksjekapitalen skal likevel anses innbetalt hvis kapitalforhøyelsen har skjedd ved hjelp av tidligere innbetalt aksjekapital og/eller overkurs, se pkt. 8.6.

På selskapsnivå har innbetalt aksjekapital og overkurs betydning for fastsettelsen av korreksjonsinntekt, jf. sktl. § 10-5 (2). Innbetalt aksjekapital og overkurs ved korreksjonsinntektsberegningen kan være noe forskjellig fra summen av innbetalt aksjekapital og overkurs på aksjonærnivå. I dette emnet behandles reglene om innbetalt aksjekapital og overkurs på aksjonærnivå. Om innbetalt aksjekapital og overkurs ved fastsettelsen av korreksjonsinntekt, se emnet «Aksjeselskap mv. – korreksjonsinntekt», pkt. 3.4.

Innbetalt kapital kan tilbakebetales ved nedsettelse av selskapets aksjekapital, ved tilbakebetaling av innbetalt overkurs eller ved en utdeling som selskapsrettslig behandles som en utdeling av selskapets frie egenkapital.

Skatteposisjonen «innbetalt aksjekapital, herunder overkurs», jf. sktl. § 10-11 (2) annet punktum, knytter seg til den enkelte aksje som er i behold, uavhengig av hvilken aksjonær som innbetalte kapitalen, se HRD i Utv. 1958/194 (Rt. 1957/1239). Det er dermed uten betydning for denne skatteposisjonen om innbetalingen er foretatt av nåværende aksjonær eller en tidligere aksjonær. Det har heller ikke noen betydning for skatteposisjonen hva aksjonæren eventuelt har betalt for aksjen i annenhåndsmarkedet. Skatteposisjonen innbetalt kapital kan være ulik for aksjer i samme selskap. En utbetaling fra selskapet kan dermed medføre utbyttebeskatning for noen aksjonærer, mens for andre aksjonærer vil utdelingen klassifiseres som skattefri tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital.

Hvis en aksjonær har aksjer med ulik skattemessig innbetalt kapital innenfor samme aksjeklasse, anses en selskapsmessig utbytteutdeling å knytte seg til samtlige av aksjonærens aksjer innenfor den enkelte aksjeklasse. Utdelingen kan ikke med virkning for beskatningen skjevdeles, slik at utdelingen anses å gjelde de aksjene med høyest skattemessig innbetalt kapital, se for eksempel BFU 32/08 og BFU 35/08.

Ved innløsning av aksjer faller skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs på aksjene bort. Dette gjelder også hvor selskapet innløser egne aksjer, se FIN i Utv. 1979/609. I visse tilfeller skal en innløsning av enkeltaksjer ikke anses som realisasjon, se emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.», pkt. 6.19.2. Skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs skal da overføres til aksjonærens gjenværende aksjer, i den grad skatteposisjonen ikke blir tilbakebetalt i forbindelse med innløsningen.

Ved tingsinnskudd vil omsetningsverdien av innskuddet som utgangspunkt danne grunnlag for innbetalt aksjekapital herunder overkurs, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier, jf. asl./asal. § 2-7.

Den regnskapsmessige verdsettelsen av innskuddet ved stiftelsen eller kapitalforhøyelsen skal utgjøre den øvre grense for hva som anses som innbetalt aksjekapital og overkurs for vedkommende aksjonær, jf. FIN i Utv. 2008/701. Dette gjelder selv om den virkelige verdien av innskuddet er høyere.

Ved konvertering av fordring til aksjekapital skal skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs som hovedregel fastsettes til omsetningsverdien av fordringen på konverteringstidspunktet.

Skjer en kapitalforhøyelse ved en konsernintern overføring som er gjennomført til regnskapsmessig kontinuitet, vil den balanseførte verdien av innskuddet utgjøre skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs, se FSFIN § 11-21-6 (2). Dette gjelder også om det er aksjer som overføres, og innbetalt aksjekapital herunder overkurs på disse aksjene, overstiger den balanseførte verdien av aksjeinnskuddet.

Ved skattefri fusjon og fisjon skal skatteposisjonen «innbetalt aksjekapital herunder overkurs» på aksjene i det overdragende selskapet, videreføres på vederlagsaksjene. Dette gjelder også i den grad skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs overstiger den regnskapsmessige verdien av innskuddet. Hvis aksjene splittes eller spleises, må skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs omfordeles på de nye aksjene.

Ved innfusjonering av heleid datterselskap i morselskap, jf. asl. § 13-23/asal. § 13-24, bortfaller skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs på de innløste aksjene.

Er aksjer mottatt som vederlag for aksjer som er overført etter overgangsregel E til skatteloven § 2-38, jf. lov av 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. XIX Overgangsregler, skal skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs videreføres på vederlagsaksjene i det overtakende selskapet. Dette gjelder også i den grad skatteposisjonen innbetalt aksjekapital herunder overkurs overstiger den regnskapsmessige verdien av innskuddet.

For at en utdeling skal kunne anses som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller overkurs, må aksjonæren sannsynliggjøre at det gjelder aksjekapital eller overkurs som tidligere er innbetalt.

Kapital som er opptjent i selskapet anses ikke innbetalt i skattemessig sammenheng.

Posten «Innskutt egenkapital» i selskapsregnskapet, jf. rl. § 6-2 (1) C I, kan inneholde både kapital som er innbetalt til selskapet og kapital som er opptjent i selskapet. Dette gjelder både det beløp som er ført opp som aksjekapital og det beløp som er ført opp som overkursfond.

Aksjekapitalen kan foruten direkte innbetalt aksjekapital, bestå av fondsemittert kapital. Den fondsemitterte kapitalen kan skrive seg fra selskapets frie egenkapital, fra overkursfondet, ev. fra det tidligere reservefondet. Den delen av den fondsemitterte kapitalen som skriver seg fra hhv. annen egenkapital, overkursfond eller reservefond, kan dels være innbetalt kapital og dels opptjent kapital.

Overkursfondet kan bestå av overkurs som er innbetalt i forbindelse med stiftelse eller kapitalutvidelse. Det kan også bestå av fondsemittert kapital.

Ved ikrafttredelsen av regnskapsloven pr. 1. januar 1999, skulle en andel av reservefondet tilsvarende summen av overkursavsetninger de siste ti år, overføres til overkursfondet, jf. rl. § 10-3. Den resterende del av reservefondet skulle overføres til annen egenkapital. Reservefondet kunne ved overgangen til regnskapsloven bestå både av innbetalt og opptjent kapital. Også oppskrivningsfond og innløsningsfond skulle ved overgangen overføres til overkursfondet. Den del av overkursfondet som består av det tidligere oppskrivningsfondet, anses ikke innbetalt i skattemessig sammenheng.

Posten «Opptjent egenkapital», jf. rl. § 6-2 (1) C II kan også inneholde innbetalt kapital. Det kan gjelde kapital som skriver seg fra reservefondet, eller det kan være kapital som er opptjent etter at kapitalen er skrevet ned uten tilbakebetaling, jf. nedenfor.

Hvis aksjekapitalen inneholder både innbetalt aksjekapital og fondsemittert kapital, skal en nedsettelse av aksjekapitalen først anses å gjelde den fondsemitterte kapital, jf. sktl. § 10-11 (5). Se likevel pkt. 7.2.9. Hvis den fondsemitterte kapitalen skriver seg fra en balansepost som inneholder både innbetalt og opptjent kapital, for eksempel overkursfond, kan aksjonæren velge om den fondsemitterte kapitalen skal anses å gjelde innbetalt kapital eller opptjent kapital.

Hvis utdelingen skjer fra overkursfondet eller fra annen innskutt eller opptjent egenkapital og disse postene inneholder både innbetalt og opptjent kapital, kan skattyter velge om en utdeling skal anses som utbytte eller som innbetalt kapital, se FIN i Utv. 2006/752.

Hvis innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, nedskrives som tapt jf. asl./asal. § 12-1 nr. 1., men selskapet senere får økte verdier (gjennom opptjent kapital) som anvendes til utbetaling, kan et beløp tilsvarende nedsettelsen anses som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, se HRD i Utv. V/429 (Rt. 1949/296) (Virik). Dette gjelder for aksjer som er i behold etter nedskrivningen og for aksjonærer som eide aksjer ved den tidligere nedskrivningen. Dette gjelder selv om det forut for utbetalingen ikke har skjedd noen oppskrivning av aksjekapitalen.

Et selskaps aksjekapital er i år 1 kr 500 000, fordelt på 10 000 aksjer, hver med et pålydende på kr 50 som er innbetalt. Samme år konverterte selskapet opptjent egenkapital til aksjekapital (fondsemisjon) slik at selskapets aksjekapital ble utvidet med kr 250 000 uten at det ble foretatt noen innbetaling av kapital utenfra. Det ble ikke utstedt fondsaksjer, men hver av de eksisterende aksjers pålydende ble skrevet opp til kr 75.

Selskapets aksjekapital er etter dette på kr 750 000 (500 000 + 250 000), fordelt på 10 000 aksjer, hver med et pålydende på kr 75.

Selskapet beslutter senere å skrive ned aksjekapitalen med kr 350 000 til kr 400 000. Kapitalnedsettelsen blir gjennomført ved at pålydende per aksje reduseres fra kr 75 til kr 40 og at kr 35 blir utbetalt aksjonærene per aksje.

De første kr 250 000 av utbetalingen anses å dekke fondsemisjonen uten innbetaling fra aksjonærene og behandles som utbytte. De resterende kr 100 000 anses som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, og skal redusere aksjenes inngangsverdi og innbetalt kapital.

Om tilbakebetaling av betinget aksjeeiertilskudd fra et svensk selskap, se FIN i Utv. 1995/468.

Har en aksje skiftet eier, skattlegges utdelt utbytte og andre verdioverføringer i utgangspunktet hos den aksjonæren som eier aksjen på det tidspunktet utdelingen ble besluttet av generalforsamlingen. Dette gjelder selv om vedkommende har solgt aksjen etter beslutningen, men før utbetalingen, og det er kjøperen som skal ha utbytte etter avtalen mellom dem. (I et slikt tilfelle må vederlaget for aksjene reduseres med utbyttet.)

Har eieren solgt aksjen før utbytte ble besluttet, men forbeholdt seg retten til å motta utbytte, jf. asl./asal. § 8-3, er det selgeren som skal skattlegges for utbyttet. Retten til utbytte kan etter aksjelovene § 8-3 (2) ikke lovlig skilles fra eierretten til aksjen i mer enn 2 år.

Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets styre om at aksjen er realisert, lignes han som eier av aksjen, med mindre han kan påvise overfor ligningsmyndighetene hvem som er den virkelige eier, jf. sktl. § 10-11 (6), jf. § 4-51.

Om hvem som skal skattlegges for utbytte og utbyttekompensasjon ved utlån av verdipapirer, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

Om tidfesting av aksjeutbytte, se emnet «Tidfesting av inntekter og kostnader – realisasjonsprinsippet», pkt. 4.5.1.

Om hvem som har plikt til å levere selvangivelse, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister».

Skattepliktig utbytte av aksjer/andeler skal oppgis og spesifiseres i selvangivelsen eller i eget vedlegg.

Personlige aksjonærer i selskap der selskapet har levert en formelt riktig utfylt «Aksjonærregisteroppgave» (RF-1086) vil motta «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis» (RF-1088) fra Aksjonærregisteret. Dersom skattyter, eventuelt selskapet, har gitt opplysninger om aksjens kostpris, vil oppgaven inneholde et forslag fra skatteetaten til skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, skattepliktig utbytte samt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring. Aksjonæren skal bare returnere «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis» (RF-1088) dersom han gjør endringer i oppgaven. Skattepliktig utbytte fra denne oppgaven blir forhåndsutfylt i selvangivelsen.

For personlige aksjonærer som ikke mottar «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis» (RF-1088) fra Aksjonærregisteret (eventuelt om RF-1088 ikke omfatter alle selskap vedkommende er aksjonær i) er det utarbeidet et skjema: «Aksje – og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon» (RF-1059), som skal fylles ut og vedlegges selvangivelsen.

Om plikt for selskaper og innretninger til å levere oppgave over art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger, se emnet «Opplysningsplikt om egne forhold».

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen forutsetter at det foreligger et utbytte etter skattelovens regler som er lovlig etter aksjelovenes regler. Dette innebærer at dersom utbytte i forhold til skattelovgivningen:

• også er utbytte etter aksjelovenes regler, må aksjelovenes regler om utbytte være fulgt, se nedenfor, eller

• ikke er definert som utbytte etter aksjelovenes regler, må de øvrige reglene i aksjelovene være fulgt. Dette vil f.eks. gjelde kapitalnedsettelse etter aksjelovene kap. 12. Se pkt. 12.4.

Reglene om hva som er lovlig utbytte fremgår av aksjelovene kap. 8.

Krav til hva som er lovlig utbytte etter aksjelovene, kan deles inn i to hovedgrupper:

• formelle regler om når utbytte er lovlig, herunder hvem som kan vedta utbytte, se nedenfor

• maksimalgrenser for utdeling, se nedenfor.

Utbytte etter aksjelovene kan bare utdeles på grunnlag av godkjent årsregnskap for det siste hele regnskapsår, jf. asl./asal. § 8-1. Dette innebærer at det i 2009 ikke kan vedtas utdeling av utbytte på grunnlag av årsregnskapet for 2007. Det kan ikke utdeles utbytte basert på delårsregnskap.

Beslutning om utdeling av utbytte skal foretas av generalforsamlingen, enten i møte eller ved skriftlig behandling etter asl./asal. § 5-7. Unntaksvis kan utbyttets størrelse fastsettes av tingretten etter asl./asal. § 8-4. Andre selskapsorganer kan ikke treffe beslutning om utdeling av utbytte.

Aksjeloven sier ikke uttrykkelig at beslutningen i generalforsamlingen må foreligge før utbytte utbetales/fordelen tilflyter aksjonæren, men det forutsettes som hovedregel at dette er tilfelle, jf. FIN i Utv. 1994/1434. En utdeling som finner sted før generalforsamlingen vil som utgangspunkt ikke være basert på et godkjent resultatregnskap og vil av den grunn ikke være lovlig. Hvis overføringen har skjedd på betingelse av generalforsamlingens godkjennelse, vil utdelingen etter omstendighetene kunne anses som et reelt lån frem til eventuell godkjenning. Hvorvidt dette skal legges til grunn må vurderes konkret, hvor det legges vekt på de momenter som er nevnt i emnet «Lån fra arbeidsgiver/eget selskap», pkt. 2.1.

Ovennevnte gjelder også i de tilfellene der aksjonæren mottar utbytte i form av fri bruk av selskapets eiendeler. For at slik fri bruk skal være lovlig, må bruken som utgangspunkt bygge på en lovlig beslutning av generalforsamlingen som er truffet før bruken finner sted. Selskapet vil så oppfylle forpliktelsen til å utdele utbyttet ved å stille eiendelen til disposisjon for aksjonæren.

Styret skal ha lagt frem forslag til utdeling av utbytte. Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar, jf. asl./asal. § 8-2.

Deler selskapet ut utbytte i tilfeller hvor egenkapitalen etter balansen er mindre enn 10 % av balansesummen, må utdelingen følge fremgangsmåten for nedsetting av aksjekapital i asl./asal. § 12-4 og § 12-6, jf. asl./asal. § 8-1 (2).

Om begrensninger i generalforsamlingens myndighet til å fatte beslutninger om forfordeling mellom aksjonærer, se asl./asal. § 5-21.

Utbyttet skal utbetales innen 6 mnd. etter at det er besluttet, jf. asl./asal. § 8-3, (3). Det er ikke av avgjørende betydning (heller ikke skatterettslig) om utbyttet faktisk blir utbetalt til aksjonær. Aksjonærens krav på utbetaling av lovlig besluttet utbytte må betraktes som en vanlig fordring.

Om formelle krav til innkalling av og gjennomføring av generalforsamlingen, se aksjelovene kap. 5. Bl.a. skal det føres protokoll for generalforsamlingen, jf. asl./asal. § 5-16.

Utbetaling i forbindelse med nedsetting av aksjekapital, følger ikke aksjelovenes regler om utbytte, men reglene i aksjelovene kap. 12. Dette gjelder selv om utbetaling skattemessig behandles som utbytte.

Beslutning om utdeling av konsernbidrag følger reglene om utbytte i asl./asal. §§ 8-1 til 8-4, jf. § 8-5.

Senere generalforsamlinger kan beslutte tilleggsutdelinger av utbytte basert på de samme formkrav og innenfor de samme materielle grenser som ved ordinær utdeling, jf. nedenfor.

I utgangspunktet er det vedtatt utbytte som legges til grunn ved vurderingen av lovligheten. Eier selskapet aksjer i seg selv, skal imidlertid utbytte som faktisk tilfaller disse aksjene, og dermed ikke utdeles, ikke regnes med. Egenkapital som kan utdeles som utbytte, innen rammene for maksimal utdeling av utbytte, regnes som selskapets frie egenkapital. Det laveste av beløpene etter de to begrensningsreglene er det maksimale beløpet som kan utdeles som utbytte.

I henhold til asl./asal. § 8-1 kan utbytte bare lovlig utdeles innenfor rammen av selskapets regnskapsmessige årsresultat for siste regnskapsår og «annen egenkapital» etter fradrag for

• udekket underskudd fra tidligere år

• balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel

• den samlede pålydende verdi av eventuelle egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår. I ervervsåret skal hele vederlaget, ikke bare pålydende, gå til fradrag

• kreditt og sikkerhetsstillelse etter asl./asal. §§ 8-7 til 8-9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital

• den del av årsoverskuddet som etter lov og vedtekter skal avsettes til bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.

Selv om selskapet har negativt årsresultat, vil selskapet likevel kunne dele ut utbytte hvis selskapet har tilstrekkelig «annen egenkapital».

Utbytte fra datterselskap til morselskap som bokføres hos morselskapet i avsetningsåret, kan tas med ved vurderingen av utbyttegrunnlaget i morselskapet for samme år. (Skattemessig skal utbyttet først tas til inntekt i morselskapet når det foreligger generalforsamlingsbeslutning, se for øvrig emnet «Tidfesting av inntekter og kostnader – realisasjonsprinsippet», pkt. 4.5.1).

Konsernbidrag regnes å være overført i siste avsluttede regnskapsår selv om generalforsamlingen formelt godkjenner konsernbidraget året etter. Ved beregningen av hva som lovlig kan avsettes til utbytte, kan mottatt konsernbidrag derfor medregnes som inntekt i siste avsluttede regnskapsår.

Med «annen egenkapital» etter aksjelovene § 8-1, menes «annen egenkapital» slik dette fremkommer i det godkjente årsregnskapet for siste avsluttede regnskapsår. Aksjonærlån som tilbakebetales før utbytteutdeling på grunnlag av dette regnskapsåret, øker ikke dette årets ramme for utbytteutdeling, se LRD av 12. desember 2007 (Borgarting) i Utv. 2008/52. Nedsettelse av overkursfond ved overføring til annen egenkapital regnskapsføres som annen egenkapital per 31. desember i siste regnskapsår selv om kreditorfristen ikke er utløpt på dette tidspunktet. Det er en forutsetning at kreditorfristen er utløpt og overføringen til annen egenkapital er foretatt før generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.

Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen er mindre enn 10 % av balansesummen. Dersom den er over 10 % før utbytteavsetning, kan utbytte utdeles inntil egenkapitalen bringes ned til denne grensen.

Det innebærer ingen økning av den frie egenkapitalen, at selskapet selger eller avvikler pant i egne aksjer, mellom balansedagen og generalforsamlingens vedtak om utbytteutdelingen.

Aksjonærlån som avregnes i utbytte skal ikke redusere den frie egenkapitalen ved beregning av hvor stort utbytte som kan utdeles, jf. aksjelovene § 8-1 (5). Dette forutsetter avtale mellom selskap og aksjonær om direkte avregning mellom lånebeløpet og utbytte, og gjelder bare for den del av lånet som avregnes.

Skal selskapet foreta utdeling utover denne begrensningen i forhold til egenkapitalen, må selskapet følge reglene for aksjekapitalnedsettelse.

Det kan ikke besluttes utdelt mer i utbytte enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet på balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe.

Ved siden av utdeling av utbytte, kan selskapet innenfor den samme rammen dele ut:

• netto konsernbidrag, uavhengig av om dette er fullt ut fradragsberettiget i alminnelig inntekt

• lån til/sikkerhetsstillelse for aksjonær og daglig leder

• vederlag for egne aksjer ved kjøp eller pant

• utbetaling utover pålydende/overkursfond ved kapitalnedsettelse, jf. asl./asal. § 12-2 (2)

• gaver, utover leilighetsgaver, rimelige gaver til allmennyttige formål og andre gaver av liten betydning.

Har selskapet besluttet eller foretatt slike utdelinger, vil rammen for lovlig utdeling av utbytte bli tilsvarende redusert.

Nedskrivning og reversering av tidligere nedskrivninger etter regnskapsl. § 5-3, 3. ledd påvirker årsresultatet, jf. regnskapsl. § 6-1 nr. 7.

Skjematisk framstilling av beregning av maksimalt lovlig utbytte:

Det laveste av beløpene etter første og annet ledd danner ramme for utdeling av:

• utbytte

• netto konsernbidrag

• lån/sikkerhet til/for aksjonær og daglig leder

• vederlag for egne aksjer ved kjøp/pant

• utbetaling utover pålydende ved kapitalnedsettelse

• visse gaver

Eksempel på beregning av maksimalt utbytte

Maksimalt utbytte som kan utdeles er 200, dvs. det laveste beløpet som er beregnet under pkt. 1 og 2 ovenfor.

Utsatt skatt/skattefordel er skatt av differanse mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier i selskapet på grunnlag av forskjellige tidfestingsregler i forhold til skatt og regnskap. Endringen i årets utsatte skatt/skattefordel i forhold til forrige år, er en resultatpost som inngår i skattekostnaden som påvirker årsoverskuddet.

Positive og negative midlertidige forskjeller samt underskudd til fremføring betraktes som hovedregel under ett ved beregning av den skattemessige virkningen (utligningsmetoden). Utsatt skatt i balansen er således skatt beregnet på netto positive midlertidige forskjeller etter utligning av negative midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring. Utligningsmetoden innebærer videre at eventuell balanseført utsatt skattefordel er en nettostørrelse.

Det er imidlertid begrensninger i adgangen til å utligne. Dette vil gjelde når negative midlertidige forskjeller forventes å reversere langt frem i tid samtidig som de positive forventes å reversere før.

For et omløpsmiddel vil positive forskjeller bli reversert ved salg eller ved regnskapsmessig nedskrivning. Hvis et solgt omløpsmiddel blir erstattet med et nytt, vil nye midlertidige forskjeller kunne nøytralisere den skattemessige virkningen av reverseringen. Reverseringen er likevel gjennomført for det solgte omløpsmidlet. For øvrige omløpsmidler er det nødvendig å anslå fremtidig salgstidspunkt for å bestemme reverseringstidspunkt. For et anleggsmiddel med forskjellig regnskapsmessig og skattemessig avskrivning vil reversering av positive forskjeller finne sted når skattemessig avskrivning er mindre enn regnskapsmessig, ved regnskapsmessig nedskrivning eller ved salg.

Feil bruk av utligningsadgangen kan påvirke resultatregnskapet slik at utbytte må anses som ulovlig utdelt.

Hvis en negativ forskjell som reverserer sent, f.eks. bygning, uriktig blir utlignet mot positive forskjeller som reverserer tidligere, vil dette medføre at årets skattekostnad blir for lav. Dette vil påvirke årsoverskuddet slik at grunnlaget for utbetaling av utbytte blir for høyt.

Eksempel

Uriktig utligning av negative midlertidige forskjeller medfører at årsoverskuddet ikke reduseres med skattekostnaden på 28, slik at grunnlaget for beregning av utbytte blir for høyt:

Forholdet mellom uriktig utligning og skattekostnader som vist ovenfor blir imidlertid nøytralisert hvis det er anledning til å oppføre utsatt skattefordel som eiendel i balansen. Utsatt skattefordel i balansen er et eventuelt restbeløp av utsatt skattefordel etter utligning som tilfredsstiller kravene til balanseføring. Forutsatt at vilkårene for balanseføring er oppfylt, vil utsatt skattefordel som knytter seg til negativ differanse vedrørende bygningen utgjøre 28 (100 x 28 %). Skattekostnaden (endring i utsatt skatt) vil således være 0.

Netto utsatt skattefordel kan oppføres som eiendel i balansen når foretaket kan sannsynliggjøre en skattepliktig inntekt gjennom inntjening i fremtidige år eller gjennom en realistisk skattetilpasning som gjør det mulig å utnytte fordelen.

Pensjonsforpliktelser skal føres i balansen, jf. rl. § 6-2. Små foretak kan likevel unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret, jf. rl. § 5-10. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad.

Det gis ikke fradrag for avsetninger til usikrede pensjonsforpliktelser. Det vil derfor oppstå forholdsvis store negative differanser. Utsatt skattefordel som følge av negative midlertidige forskjeller knyttet til pensjonsforpliktelser kan normalt, på grunn av lang reverseringstid, ikke utlignes i utsatt skatt, men skal i sin helhet oppføres i balansen som eiendel.

Lovligheten av utdelinger som ikke er utbytte etter aksjelovene, må vurderes i forhold til aksjelovenes regler for vedkommende utdeling. Følgende overføringer som skattemessig regnes som utbytte, følger ikke reglene for utbytte etter aksjelovene (men kan likevel være lovlig etter andre bestemmelser i aksjelovene):

• utbetaling av et beløp med nedskrivning av aksjenes pålydende med samme beløp, men bare i den utstrekning utbetalingen/nedskrivningen overstiger innbetalt aksjekapital og eventuell overkurs, se FIN i Utv. 1995/108. (Utbetales et større beløp enn kapitalnedsettelsen, er differansen både skattemessig og selskapsrettslig utbytte)

• tilleggsvederlag ved fusjon etter asl./asal. § 13-2, uansett hvilket av de fusjonerende selskap dette kommer fra, eller

• gave etter asl./asal. § 8-6 til aksjonær eller en nærstående person som omfattes av sktl. § 10-11 (2).

Om aksjelovenes krav ved utbetaling med delvis nedskrivning av aksjenes pålydende, se asl./asal. kap. 12. Forutsatt at det er forenlig med asl./asal. § 12-3 kan en skrive opp aksjekapitalen uten innbetaling for deretter å sette ned aksjekapitalen med inntil dette beløpet med utbetaling til aksjonæren. Dette kan vedtas på samme generalforsamling. Utbetaling i forbindelse med nedskrivning av aksjekapitalen er ikke utbytte etter aksjeloven. Skattemessig er det lovlig utbytte med rett til skjermingsfradrag.

Kapitalnedsettelse, kreditt og sikkerhetsstillelse etter aksjelovene kan bare skje på grunnlag av godkjent årsregnskap for det siste regnskapsår, jf. asl./asal. § 12-2 (2) og § 8-7.

Om aksjelovenes krav ved utbetaling av tilleggsvederlag ved fusjon, se asl./asal. kap. 13.

Om aksjelovenes krav ved utdeling av gave til aksjonær eller en nærstående person som omfattes av sktl. § 10-11 (2), se asl./asal. § 8-6.

Selskaper stiftet i utlandet, men hjemmehørende i Norge, må minst følge de selskapsrettslige reglene i stiftelseslandet. I tillegg må de materielle reglene i aksjelovene følges så langt de passer. Se også emnene «Utland – allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet» og «Aksjeselskap mv. – allment».

Om skatteplikt for utbytte fra selskap hjemmehørende i utlandet til norsk aksjonær, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)», pkt. 17.2. Om unngåelse av dobbeltbeskatning i slike tilfeller, se emnet «Utland – skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i Norge (unngåelse av dobbeltbeskatning)», pkt. 4 og pkt. 5.

Om utlendingers aksjeutbytte fra norske selskaper, se emnet «Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet».

Norske aksjeselskaper skal sende oppgave over aksjonærene mv. (Aksjonærregisteroppgaven RF-1086) til skattekontoret.

Ved endring av verdi og inntekt av aksje etter at ligning i første instans er avsluttet, gjelder vanlige regler om endring av ligning, se emnene «Endringssak – endring uten klage» og «Endringssak – klage».

Om skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, se emnene «Aksjer – realisasjon av aksjer mv.» og «Aksjeerverv – ansattes kjøp mv. til underpris».