Lignings-ABC

• Sktl. § 6-44.

• FSFIN § 5-11-1 og § 5-15-6 (5), (9) og (10) og § 6-44.

• Takseringsreglene § 1-3-10.

Arbeidsreise er en betegnelse for:

• reise mellom bolig og fast arbeidssted

• reise mellom faste arbeidssteder, og

• reise mellom bolig eller arbeidssted og undervisningssted hvor det ytes undervisning etter lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

I dette emnet behandles bare størrelsen av fradrag for kostnader til arbeidsreiser. Om hva som er arbeidsreiser, herunder hva som er fast arbeidssted, se emnet «Reise – avgrensning av arbeidsreiser».

Fradraget for kostnader til besøksreiser følger med få unntak de samme regler som fradraget for kostnader til arbeidsreiser. Om besøksreiser mellom hjem og pendlerbolig, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet». Om særlige regler for besøksreise til et virkelig hjem i annen EØS-stat, se emnet «Merkostnader – skattyter med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i annen EØS-stat». Om besøksreiser i forbindelse med arbeidsopphold i utlandet, se emnet «Merkostnader – skattyter med arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge».

Om gruppering av reiser, se emnet «Reise – allment om gruppering av transport- og oppholdskostnader».

Skattytere har som hovedregel et krav på avstandsfradrag for arbeidsreiser (reise mellom hjem og fast arbeidssted) og besøksreise til hjemmet fastsatt etter en standardsats på:

• kr 1,50 per kilometer for de første 35 000 km per år, og

• kr 0,70 per kilometer for overskytende reiseavstand. Om de spesielle regler om fradrag for faktiske kostnader begrenset til kr 1,50 per km dersom den samlede reiseavstanden for arbeidsreiser og besøksreiser overstiger 35 000 km i inntektsåret, se pkt. 2.9.

Se takseringsreglene § 1-3-10.

Fradrag for arbeidsreiser gis bare med det beløp som overstiger et bunnfradrag på kr 13 700 i året, jf. sktl. § 6-44.

Avstandsfradraget trer i stedet for de fleste faktiske kostnader til reisen. Det er ikke stilt som krav at skattyter har hatt kostnader til reisen.

I tillegg til avstandsfradraget kan det imidlertid på visse vilkår gis fradrag for faktiske kostnader til bompassering eller fergereise med bil når disse overstiger kr 3 300 i året, se pkt. 7.

Fradragssatsene gjelder uavhengig av hvilket transportmiddel som benyttes. Om begrensning eller bortfall av fradraget dersom arbeidsgiver besørger transporten, se pkt. 2.3.

Det gis ikke fradrag for faktiske parkeringskostnader i tillegg til avstandsfradraget.

Besørger arbeidsgiver eller hans oppdragsgiver hele eller deler av transporten mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og denne fordelen er skattefri, skal denne strekningen ikke regnes med i den avstand som gir rett til avstandsfradraget, jf. FSFIN § 6-44-1 (3). Denne strekningen skal imidlertid tas med ved beregningen av om avstanden er mer eller mindre enn 2,5 km i relasjon til bestemmelsen om minsteavstand, se pkt. 3.

Arbeidsgiver anses å besørge transporten i alle tilfeller der skattyteren reiser gratis eller med rabatt, med transportmiddel arbeidsgiveren eier, leier eller på annen måte disponerer. Dette vil f.eks. gjelde ansatte i busselskap som reiser gratis med arbeidsgivers rutegående buss til og fra arbeid, eller tilfeller hvor arbeidsgiver leier buss for å kjøre arbeidstakere til og fra arbeidsstedet. Videre vil det f.eks. gjelde for NSB-ansatte og ansatte i flyselskaper der disse reiser med arbeidsgivers transportmiddel. Tilsvarende gjelder for ansatte i Jernbaneverket som etter avtale har fri reise med NSB sine transportmidler.

Der flere transportselskaper inngår avtale om å besørge transport for hverandres ansatte på vilkår som avviker fra markedspris, vil dette også anses som om arbeidsgiver besørger transporten. Dette vil f.eks. gjelde for ansatte i et flyselskap som reiser med fly tilhørende andre flyselskaper. I disse tilfellene vil det være ansettelsesforholdet i arbeidsgivers flyselskap som er årsaken til at de ansatte får reise rimeligere, se HRD i Utv. 2004/261 (Rt. 2004/344). (Flyger med bosted i Bergen og oppmøtested på Gardermoen hadde ikke krav på avstandsfradrag da reisen ble ansett som besørget av arbeidsgiver og avstandsfradraget oversteg faktiske reiseutgifter.)

Betaler arbeidstakeren noe for den transporten arbeidsgiver besørger, gis det fradrag for betalingen begrenset oppad til avstandsfradraget, beregnet etter hovedregelen, normalt kr 1,50 per km. Overstiger skattyters reiseavstand 35 000 km i året inklusiv den avstand som arbeidsgiveren har besørget mot betaling, og skattyters egenbetaling overstiger kr 0,70 per km, skal fradraget for betaling av reise over 35 000 km per år begrenses til kr 0,70 per km. Dette gjelder med mindre skattyteren dokumenterer de totale transportkostnader til arbeidsreiser og eventuelle besøksreiser vedkommende år. Om fremgangsmåten og begrensninger når transportkostnadene dokumenteres, se pkt. 2.9.

Ved kombinasjon av egentransport og transport som arbeidsgiver besørger, kan total reiselengde bli lengre enn om skattyteren ikke hadde benyttet seg av arbeidsgivers transporttilbud. Avstanden skal likevel beregnes til korteste reisevei i samsvar med hovedregelen.

Den sjablonmessig fastsatte fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skal ikke påvirkes av hvorvidt, eller i hvilken utstrekning bilen brukes til arbeidsreiser, se emnet «Bil – privat bruk». Skattyteren skal likevel ha avstandsfradrag på vanlig måte. Dette gjelder selv om fradraget overstiger tillegget for privat bruk.

Den sjablonmessig fastsatte fordelen ved privat bruk av yrkesbil skal ikke påvirkes av hvorvidt, eller i hvilken utstrekning bilen brukes til arbeidsreiser, se emnet «Bil – privat bruk». Selv om skattyter bruker egen yrkesbil på arbeidsreiser, skal han ha fradrag på vanlig måte etter reglene om avstandsfradrag. Dette gjelder også om fordelen ved den private bruken er begrenset etter 75-prosentregelen, og selv om fradraget overstiger tilbakeføringen for privat bruk.

Ektefeller skal ha hvert sitt avstandsfradrag. Dette gjelder selv om de kjører i samme bil. Dette gjelder også om den bilen de kjører i, er firmabil stilt vederlagsfritt til disposisjon for en av dem av arbeidsgiver eller de kjører egen yrkesbil i felles bedrift. Kjører de i samme bil og deler fradragsberettigede kostnader til bompassering eller ferge, kan de velge hvordan fradraget for bom- og fergekostnader fordeles mellom dem.

Flere skattytere som kjører i samme bil skal ha hvert sitt reisefradrag, jf. FSFIN § 6-44-1 (5). Dette gjelder også om den bilen de kjører i er firmabil stilt vederlagsfritt til disposisjon for en av dem av arbeidsgiver eller om noen av dem bruker egen yrkesbil. Deles de fradragsberettigede kostnader til bompassering eller ferge, gis hver av dem fradrag for det vedkommende betaler dersom betalingen overstiger 3 300 kr for den enkelte. Tilsvarende gjelder dersom de krever fradrag for faktiske kostnader når årlig reiseavstand er over 35 000 km.

Reisetilskudd etter ftrl. § 8-14 til dekning av nødvendige ekstra transportkostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) er ikke skattepliktig. Tilskuddet skal ikke redusere det standardiserte avstandsfradraget.

Overstiger den samlede reiseavstanden for arbeidsreiser (reiser hjem/fast arbeidssted) og besøksreiser til hjemmet, 35 000 km for inntektsåret, gis det i utgangspunktet standardisert avstandsfradrag beregnet etter kr 0,70 per km for den overskytende avstanden, jf. FSFIN § 6-44-1 (1) annet punktum og takseringsreglene § 1-3-10. Reisestrekning hvor skattyteren ikke krever fradrag beregnet etter sats per kilometer, skal ikke inngå i de 35 000 km. Dette vil f.eks. omfatte:

• reisestrekning med ferge når skattyteren i stedet krever fradrag for kostnader med bil på fergen

• besøksreise med fly, når skattyteren i stedet krever fradrag for kostnader til flybillett

• strekning hvor transporten besørges av arbeidsgiver.

I den grad skattyter for den samlede reiseavstanden kan dokumentere høyere totale transportkostnader (ekskl. bom, ferge mv.) enn standard avstandsfradrag, gis det imidlertid fradrag for disse transportkostnadene. Dette fradraget skal likevel begrenses til kr 1,50 per km for den totale reiseavstanden. Om hvilke kostnader som inngår i de totale transportkostnadene, se nedenfor.

Eksempel

Total reiseavstand til arbeidsreiser i løpet av året er 45 000 km

Det er bare de faktiske transportkostnader som skal medregnes i de totale transportkostnadene. Dette gjelder f.eks. billett på buss og bane, kostnader til bruk av bil (se nedenfor). Det samme gjelder for fergekostnader der disse ikke er fradragsberettiget i tillegg til avstandsfradraget, f.eks. fordi skattyter har valgt å bruke avstandsfradraget på fergestrekningen. Eventuelle kostnader som er fradragsberettiget i tillegg til/som alternativ til det valgte avstandsfradraget, skal ikke regnes med. Dette vil f.eks. kunne være bompenger og kostnader til fergereise.

Andre kostnader som kostutgifter, kostnader til lugar på ferge/båt eller sovekupe på tog etc. under reisen anses ikke som transportkostnader, men kommer eventuelt til fradrag utenom avstandsfradraget, se emnet «Merkostnader – kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet».

Parkeringskostnader er ikke transportkostnader og inngår derfor ikke i de faktiske kostnadene.

Bruker skattyter egen privatbil som også brukes til annen kjøring enn arbeidsreise, finnes de fradragsberettigede transportkostnadene ved en forholdsmessig fordeling av de faktiske kostnader herunder verdiforringelse. Sum faktiske kostnader inkl. fastsatt verdiforringelse fordeles ut fra faktisk antall kilometer kjørt til og fra arbeid samt eventuelle besøksreiser, i forhold til totalt kjørt distanse i året. Dette gjelder selv om standardfradraget beregnes på grunnlag av en kortere reisestrekning med rutegående transportmiddel.

Bilkostnadene må dokumenteres med bilregnskap basert på bilag som skal kunne framlegges. Totale bilkostnader settes til faktiske kostnader, f.eks. kostnader til drivstoff, forsikring, piggdekkavgift mv. Kostnadene skal tillegges en beregnet verdiforringelse basert på 17 % saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.

For bil eiet deler av året avkortes verdiforringelse med antall tolvtedeler slik at fradrag gis for hver hele måned skattyter har hatt bilen.

Skattyteren får ikke fradrag utover standardfradraget (utover 70 øre per km for kjøring som overstiger 35 000 km) for faktiske utgifter når han bruker egen yrkesbil eller arbeidsgivers bil til reise mellom hjem og fast arbeidssted.

Ved kameratkjøring skal kostnadene fastsettes ut fra det den enkelte har betalt.

Reisetilskudd etter ftrl. § 8-14 til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) er ikke skattepliktig. Tilsvarende gjelder for tilskudd til reise som skattyter mottar under attføring etter ftrl § 11-8. Tilskudd skal imidlertid redusere de faktiske kostnadene, når skattyter velger fradrag for faktiske kostnader i stedet for det standardiserte avstandsfradraget.

Yter kommunen tilskudd til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), er tilskuddet ikke skattepliktig. Tilskudd skal imidlertid redusere de faktiske kostnadene, når skattyter velger fradrag for faktiske kostnader i stedet for det standardiserte avstandsfradraget.

Reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) er fradragsberettiget bare når beregnet reiseavstand er minst 2,5 km hver vei, jf. FSFIN § 6-44-1 (1).

Besørger arbeidsgiver transporten på deler av strekningen frem til arbeidsstedet, herunder oppmøtested, skal denne strekningen regnes med ved beregning av minsteavstanden (selv om det ikke gis fradrag for denne delen av strekningen).

Det innrømmes fradrag for kortere reisestrekning enn 2,5 km når dette er rimelig på grunn av uførhet, alder eller helsetilstand, jf. FSFIN § 6-44-1 (4). Også i disse tilfellene skal imidlertid fradraget reduseres med kr 13 700. Fradrag for så korte avstander vil på grunn av bunnfradraget, i praksis bare være aktuelt der skattyter i tillegg har fradrag for besøksreiser.

Reiseavstanden beregnes som hovedregel etter den korteste strekningen av vei og eventuelt distanse med tog, ferge eller annet rutegående transportmiddel (bortsett fra fly), jf. FSFIN § 6-44-2 (1). Dette gjelder uavhengig av hvilken strekning som faktisk benyttes. Bruker f.eks. skattyter egen båt over en fjord hvor det ikke er rutegående båt, gis fradrag for strekningen langs vei rundt fjorden selv om denne er lengre. Hvis det går ferge som ikke tar med bil (personferge) over fjorden, skal som hovedregel denne strekningen benyttes ved beregningen av avstandsfradraget selv om skattyter faktisk kjører rundt fjorden med bil.

Dersom vei eller rutegående transportmiddel ikke finnes, settes reiseavstanden til den mest hensiktsmessige reisemåten, jf. FSFIN § 6-44-2 (1) annet punktum.

Er det ved begynnelsen og/eller slutten av reisen ikke vei og/eller rutegående transportmiddel, skal reiseavstanden inkludere denne strekningen.

Den samlede, daglige reiseavstanden rundes opp til nærmeste kilometer.

Når reiseavstanden etter hovedregelen skal settes til den kortere distansen med rutegående transportmiddel som ikke følger vei, som for eksempel tog eller ferge, kan det likevel gis avstandsfradrag beregnet etter den lengre strekningen langs vei. Vilkåret er at bruk av bil fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett, for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til han kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel, jf. FSFIN § 6-44-2 (2). Har skattyter flere reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid for hver reise. Nærmere om totimersregelen, se pkt. 8.

I utgangspunktet regnes fergestrekningen med til reiseavstanden etter hovedregelen. For skattyter som bruker egen bil og får fradrag for kostnaden til fergebillett, skal ikke fergestrekningen regnes med ved beregning av avstandsfradraget, jf. FSFIN § 6-44-4 (1).

Om utgangspunkt og sluttpunkt for arbeidsreiser, se emnet «Reise – avgrensning av arbeidsreiser», pkt. 3.2.

Med vei menes bilvei. Det skal ikke tas hensyn til at avstanden kan bli kortere ved bruk av stier, gangbroer, egen båt o.l.

Dersom korteste reiseavstand er langs vei hvor det må betales bompenger/kan brukes ferge, må denne reiseruten legges til grunn ved beregning av avstandsfradraget. Dette gjelder selv om skattyter kjører en lengre alternativ rute fordi fergen ikke tar biler (personferge) eller for å spare kostnader til bompenger/fergepenger.

Fradrag for kostnader til bompassering/bruk av ferge gis bare hvis skattyteren faktisk har disse kostnadene og ellers fyller vilkårene for å få fradrag, se pkt. 7.

Privat bomvei skal bare brukes som beregningsgrunnlag for avstandsfradrag dersom veien er åpen for offentlig ferdsel. Dersom skattyter faktisk benytter privat bomvei som korteste reiserute, legges denne strekningen til grunn. Skattyteren gis fradrag for dokumenterte kostnader til bompassering som for offentlige bomveier.

Benytter skattyter sykkel eller moped, og han må kjøre en lengre strekning fordi korteste strekning er motorvei stengt for sykler og mopeder, skal likevel korteste veistrekning, i dette tilfelle motorveien, legges til grunn.

Er korteste veistrekning stengt i perioder av året, må alternativ veistrekning legges til grunn for avstandsfradraget i stengningsperioden.

Avstand med rutegående transportmiddel vil normalt bare være kortere enn vei i de tilfeller det rutegående transportmiddel ikke bruker veien, f.eks. tog og båt.

Med rutegående transportmiddel regnes bare transportmidler i fast rute med tillatelse til å frakte passasjerer mot betaling.

Ved beregning av reiseavstanden ved bruk av rutegående transportmiddel legges avstanden mellom stoppestedene (herunder fergeleiene) til grunn, med tillegg av avstand mellom stoppested og hhv. hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Det er det stoppestedet som gir den korteste totale reiseavstanden som legges til grunn, selv om dette stoppestedet ikke er det nærmeste.

Ved beregning av reiseavstanden med rutegående transportmiddel, ser en i utgangspunktet bort fra om rutetidene passer for vedkommende skattyter. Ved skifte av rutegående transportmidler på reisen, ser en bort fra om de korresponderer. Dette gjelder selv om det står om valg mellom to forskjellige rutegående transportmidler, f.eks. båt eller tog. Er denne avstanden med rutegående transportmiddel kortere enn veistrekning, kan skattyteren på visse vilkår (totimersregelen) få lagt den lengre veistrekning til grunn, se pkt. 8.

Selv om skattyter reiser en strekning med rutegående fly eller helikopter, er det den korteste avstand med vei eller rutegående transportmiddel på land eller sjø/vann som skal legges til grunn ved beregning av avstandsfradraget for denne strekningen. Dette gjelder både for arbeidsreiser og besøksreiser. Om anledning til å velge kostnader for faktiske kostnader til fly i stedet for avstandsfradrag for besøksreiser, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

Selv om det ikke finnes vei, jernbane, ferge o.l. på hele eller deler av strekningen, f.eks. fordi vedkommende bor på en øy uten rutegående båt/ferge, skal strekningen likevel inngå ved beregning av avstandsfradraget. I disse tilfellene settes reiseavstanden til strekningen for den mest hensiktsmessige reisemåten, jf. FSFIN § 6-44-2 (1) annet punktum. Dette vil oftest være den faktisk benyttede reisestrekningen.

Ekstra reiselengde som skattyter pådrar seg på vei til og/eller fra arbeidet for å få plassert barn f.eks. i barnehage, anses ikke som reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Merkostnader til denne delen av reisen går inn i foreldrefradraget, se emnet «Foreldrefradrag».

Om når arbeidsgiver anses å besørge transporten, se pkt. 2.3.

Besørger arbeidsgiver eller hans oppdragsgiver hele eller deler av transporten mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), skal denne strekningen ikke regnes med i den avstanden som gir rett til avstandsfradrag, jf. FSFIN § 6-44-1 (3). Den delen av strekningen mellom hjem og arbeidssted hvor arbeidsgiver besørger transporten skal imidlertid tas med ved beregningen av om avstanden er mer eller mindre enn 2,5 km i relasjon til bestemmelsen om minsteavstand, se pkt. 3.2. Om fradragsrett for egenbetaling når arbeidsgiver besørger transporten, se pkt. 2.3.

Ved kombinasjonen av egen transport og transport som arbeidsgiver besørger, kan total reiselengde bli lengre enn om skattyteren ikke hadde benyttet seg av arbeidsgivers transporttilbud. Avstanden skal likevel beregnes til korteste reisevei i samsvar med hovedregelen.

Får skattyteren skattefri refusjon av drosjeregninger fra arbeidsgiver, se pkt. 10, skal denne strekningen ikke regnes med i den avstand som gir rett til avstandsfradrag.

Antall reiser fastsettes i utgangspunktet til det faktiske antall arbeidsreiser, jf. FSFIN § 6-44-3.

Ved fulltidsarbeid regnes normalt med 230 arbeidsdager i året. Fravær f.eks. på grunn av ferie utover 5 uker, sykdom, avspaseringer, permisjoner og yrkesreiser skal bare trekkes fra dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i året. Hvis fraværet overstiger 15 dager skal alt fravær trekkes fra.

For deltidsansatte må antall reiser bedømmes konkret. Det samme gjelder i yrker med avvikende arbeidstidsmønster.

Arbeider skattyter f.eks. en økt på morgenen med lengre friperiode på dagen med ny økt på kvelden, kan vedkommende ha flere reiser mellom hjem og arbeidssted samme dag. Fradrag gis for det faktiske antall reiser.

Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreiser til hjemmet i løpet av året, inkl. ev. bompenger og fergekostnader, gis bare med det beløp som overstiger et bunnfradrag på kr 13 700. Bunnfradraget gjelder både for næringsdrivende og lønnsmottakere.

Reduksjon av reisefradraget med bunnfradraget skal gjøres separat for hver person selv om de lignes sammen. Dette gjelder også for ektefeller som reiser sammen i bil. Beløpsbegrensningen som følger av bunnfradraget, gjelder uavhengig av hvor mange dager skattyter har arbeidet i året.

Bunnfradraget gjelder på vanlig måte for uføre mv. også om de skal beregne avstandsfradrag for reisestrekning under 2,5 km.

Skattyteren kan på visse vilkår kreve fradrag for faktiske kostnader til

• transport av bil med fører på ferge, når skattyter ikke velger å bruke avstandsfradraget på fergestrekningen, og/eller

• passering av bom for bil med bilføreren

dersom disse kostnadene overstiger en minstegrense på kr 3 300 i året, jf. FSFIN § 6-44-4 (1). Fradrag for slike kostnader gis i tillegg til avstandsfradraget på den øvrige reisestrekningen. Overstiger kostnadene minstegrensen ovenfor skal hele beløpet legges til det øvrige reisefradraget før det reduseres med bunnfradraget på kr 13 700. Dersom kostnadene fordeles ved kameratkjøring e.l., gjelder minstegrensen for hver skattyter.

Istedenfor fradrag for faktiske kostnader til ferge kan skattyter velge å kreve avstandsfradrag for fergestrekningen.

Det gis ikke fradrag for piggdekkavgift i tillegg til avstandsfradraget.

Fradrag for bompenger og fergetransport av bil gis bare dersom bruk av bil er nødvendig, jf. FSFIN § 6-44-4 (2). I forhold til fradragsrett for bompenger/fergereise, anses bruk av bil nødvendig bare dersom bruk av rutegående transportmiddel gir en økning i reise/ventetid sammenlignet med bruk av bil på 2 timer eller mer per frem- og tilbakereise, se pkt. 8.

Innebærer den korteste avstanden til arbeidsstedet at skattyter ville hatt krav på fradrag for bom eller fergekostnader mens han faktisk kjører en lengre strekning hvor det også påløper kostnader til bom/ferge, skal avstandsfradraget beregnes etter den korteste strekning. Velger skattyteren fradrag for bom-/fergekostnader (i stedet for avstandsfradrag for fergestrekningen) kan han bare kreve fradrag for faktiske kostnader begrenset oppad til hva det ville kostet å benytte ferge/bom langs den korteste reisestrekningen.

Fradrag for kostnader til bom og ferge er begrenset til rimeligste betalingsmåte, jf. FSFIN § 6-44-4 (3). Dette vil normalt si abonnementsordninger, flerreisekort e.l. Blir det billigst å betale per tur på grunn av få arbeidsreiser, gis bare fradrag for dette selv om skattyteren har årsabonnement av andre årsaker.

Reisetilskudd etter ftrl. § 8-14 til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), er ikke skattepliktig. Tilsvarende gjelder for tilskudd til reise som skattyter mottar under attføring etter ftrl § 11-8. Slike tilskudd skal imidlertid redusere de faktiske kostnader til bom/ferge som tilskuddet skal dekke.

Eventuelt tilskudd fra kommunen til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), er ikke skattepliktig. Tilskuddet skal imidlertid redusere de faktiske kostnader til bom/ferge som tilskuddet skal dekke.

Kostnadene til ferge og bom må kunne dokumenteres med kvitteringer for betalt abonnement, flerreisekort, enkeltbillett mv, jf. FSFIN § 6-44-4 (3). Har skattyter f.eks. årsabonnement for bompassering fordi summen av passeringer ved ren privatkjøring og reise til og fra arbeid gjør dette lønnsomt, er det tilstrekkelig å dokumentere dette, selv om han bare skal ha fradrag for betaling per tur.

Totimersregelen er i visse tilfelle satt som et vilkår for anvendelse av andre regler, se pkt. 4.1.2 og pkt. 7. Totimersregelen forutsetter at bruk av bil på hele strekningen fører til minst 2 timer kortere reisetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til skattyteren kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel (eventuelt kombinert med bruk av bil frem til første rutegående transportmiddel).

Har skattyteren flere slike reiser ut fra hjemmet samme dag, gjelder vilkåret om 2 timers forlenget reisetid for hver frem- og tilbakereise.

Reisetiden med bil beregnes etter standard hastighet på 60 km i timen. Avstanden regnes etter korteste veistrekning. Det regnes ikke gangtid verken ved begynnelsen eller slutten av reisen når det går bilvei i rimelig nærhet av hjemmet og arbeidsstedet.

Inngår fergestrekning på reisen, regnes reisetiden for fergestrekningen separat etter oppgitte rutetider for avgang og ankomst av fergen. Må det brukes flere ferger på turen, må en regne med eventuell ventetid mellom fergene. Videre må det med utgangspunkt i rutetidene for fergen og reisetid mellom fergen og arbeidsstedet, regnes med eventuell ventetid ved arbeidsstedet, hvis vedkommende kommer for tidlig, i tillegg til ventetid etter arbeidstidens slutt. Ventetid ved arbeidsstedet skal bare regnes med når skattyteren har fast arbeidstid (ikke fleksitid) og/eller ikke kan utnytte ventetiden f.eks. til godtgjort forarbeid/etterarbeid/overtid/akkord eller avspasere den.

Gangtiden beregnes etter en standard hastighet på 1 km per 15. minutt. Gangtiden kan beregnes individuelt hvor det foreligger spesielle forhold. Dersom det må parkeres et stykke fra holdeplassen kan gangtid fra parkeringssted til holdeplassen medregnes.

Reisetiden ved bruk av rutegående transportmiddel settes til summen av

• gangtid, eventuelt reisetid ved bruk av bil, mellom hjem og rutegående transportmiddel (tur/retur). Har skattyter over 2,5 km, f.eks. 5 km til første rutegående transportmiddel, beregnes reisetiden for denne strekningen til 10 minutter (med bil tur/retur), og ikke 2 1/2 time (gangtid tur/retur) forutsatt at det er parkeringsmulighet ved denne holdeplassen

• tiden fra avgang til ankomst for de(t) rutegående transportmiddel(et) i henhold til rutetabeller regnet separat for reisen frem og tilbake. (Må det brukes flere rutegående transportmidler på reisen, vil eventuell gangtid/ventetid mellom de forskjellige transportmidler bli fanget opp og skal ikke tillegges særskilt)

• gangtid mellom rutegående transportmiddel og arbeidsstedet (tur/retur)

• ventetid ved arbeidsstedet fordi vedkommende kommer for tidlig, og ventetid ved arbeidsstedet etter arbeidstidens slutt. Ventetid på arbeidsstedet regnes bare med når skattyteren har fast arbeidstid (ikke fleksitid), og/eller ventetiden ikke kan utnyttes til f.eks. godtgjort overtid/akkord.

Det må stilles visse minimumskrav til kollektivtilbudet. Er tilbudet overhodet ikke praktisk å benytte mellom hjem og arbeidssted, f.eks. fordi avgangstidene om morgen og/eller ettermiddag/kveld ikke fyller behovet for å kunne reise til og fra arbeidet, må man se bort fra dette tilbudet.

For skattytere med fleksibel arbeidstid skal det ved beregning av reisetid med rutegående transportmiddel legges til grunn et transportalternativ som gjør det mulig for skattyter å arbeide minst det timeantall hver arbeidsdag som tilsvarer den gjennomsnittlige arbeidstid per dag.

Dersom skattyter har to alternative bussholdeplasser som begge er praktisk mulig å bruke, skal det ved beregning av reisetiden tas utgangspunkt i den holdeplassen som ligger nærmest hjemmet eller arbeidsstedet, selv om skattyter finner det mer praktisk å bruke den holdeplassen som ligger lengre unna.

Eksempel 1 a)

Åse kjører bil til jobben og ønsker å finne ut om hun kan kreve fradrag for faktiske kostnader til bom på den delen av reisestrekningen hvor det går rutegående transportmiddel. Reiseruten og beregning av reisetid for Åse blir som følger:

Reisetid ved bruk av offentlig kommunikasjon:

Reisetid ved bruk av bil

Differansen (167 min – 100 min = 67 min) er ikke stor nok til at Åse i eksempel 1a kan få fradrag for sine kostnader til bompassering.

Eksempel 1 b)

Hvis avstand mellom hjem og bussholdeplassen og mellom bussholdeplass og arbeidssted i stedet var 2,4 km ville Åse i stedet kunne regne gangtid (tur/retur = 4,8 km) ifm. beregning av reisetid ved bruk av offentlig kommunikasjon. Total avstand med bil (tur/retur) mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) = 100 km som gir 100 min reisetid med bil.

Differansen (172 min – 100 min = 72 min) er ikke stor nok at til at Åse i eksempel 1b kan få fradrag for sine kostnader til bompassering.

Kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) inngår ikke for noen del i minstefradraget. Kostnader til yrkesreise inngår eventuelt i minstefradraget.

Besørger arbeidsgiveren transporten på arbeidsreiser med transportmiddel som eies eller leies av arbeidsgiveren, anses i praksis denne fordelen ikke som skattepliktig inntekt for den ansatte. Dette gjelder også for arbeidstakere som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere. Om begrensning av avstandsfradraget, se pkt. 2.3.

Hvis arbeidsgiveren betaler en godtgjørelse for arbeidsreise, skal godtgjørelsen i sin helhet behandles som lønn, jf. FSFIN § 5-11-1 (1). Det samme gjelder hvis arbeidsgiveren refunderer arbeidstakerens kostnader. Om arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader til bompenger/ferjekostnader og om rabatt fremforhandlet av arbeidsgiver ved bruk av offentlig kommunikasjonsmiddel, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold». Det gis fradrag for arbeidsreise etter de vanlige reglene. Om grensen mellom arbeidsreise og yrkesreise, se emnet «Reise – avgrensning av arbeidsreiser».

Fordel i form av arbeidsgivers refusjon av drosjekostnader til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet, jf. FSFIN § 5-15-6 (5). Ved vurderingen skal det legges vekt på en rekke momenter hvor ingen alene er avgjørende. Følgende momenter trekker i retning av skattefrihet:

• reisen er uforutsigbar

• reisen skjer til uvanlig tid

• det er tidsnød pga. forsinkelse på arbeidsstedet

• alternativ rutegående transport ikke er tilgjengelig

• det er behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

Selv om ett eller flere av momentene over foreligger vil arbeidstaker som benytter samme reisemåte som ved ordinære reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), f.eks. egen bil, likevel ikke kunne motta utgiftsgodtgjørelse fra arbeidsgiver skattefritt.

Det gis ikke avstandsfradrag for reise som er dekket ved slik skattefri refusjon etter FSFIN § 5-15-6 (5), da reisen anses besørget av arbeidsgiver.

Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når:

• arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, eller

• skattyter skjøtter offentlige politiske verv

og skattyters øvrige lønn og honorar mv. fra arbeidsgiver eller det offentlige ikke overstiger kr 45 000 i inntektsåret, jf. FSFIN § 5-15-6 (9) og (10). Grensebeløpet gjelder eksklusiv godtgjørelse til dekning av arbeidsreise. Grensebeløpet vurderes separat for hver veldedig eller allmennyttig organisasjon. Derimot må godtgjørelse for offentlig politiske verv vurderes under ett, selv om det utbetales fra forskjellige offentlige organ.

Får skattyter refundert andre reisekostnader enn kostnadene ved bruk av egen bil, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag.

Skjer dekningen av arbeidsreisen som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritaket at godtgjørelsen ikke overstiger de satser som er fastsatt i takseringsreglene § 1-2-6 for beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse for bruk av egen bil.

Bilgodtgjørelse skal legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde følgende opplysninger:

• arbeidstakers navn, adresse og underskrift

• dato for avreise og hjemkomst for hver reise

• formålet med reisen

• fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, og

• total utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.

Overstiger lønn og honorar mv. kr 45 000, behandles hele godtgjørelsen til dekning av arbeidsreise etter bruttometoden som vanlig lønn. Nærmere om grensen mellom arbeidsreise og yrkesreise, se emnet «Reise – avgrensning av arbeidsreiser».

Skattyter gis ikke avstandsfradrag for reiser som er dekket skattefritt etter reglene ovenfor.

Arbeidsreiser til utenbygds kommune i forbindelse med stedbunden virksomhet skal fradras i virksomhetskommunen. Har skattyter i tillegg reisefradrag som skal fradras i bostedskommunen, skal avstandsfradraget vedrørende disse reisene først reduseres med kr 13 700. Eventuell rest av bunnfradraget skal redusere fradraget i virksomhetskommunen.