Bosted etter skatteavtalen – disponerer skattyter bolig i Norge når boligen er utleid

I Høyesteretts dom av 24. april 2008 ”Sølvik” ble det lagt til grunn at når skattyter hadde leid ut sin bolig i Norge først i 2 år, og så ytterligere i ett år, uten at leieforholdet kunne sies opp av ham i utleieperioden, så fulgte det av skatteavtalens ordlyd sammenholdt med kommentarene til OECDs mønsteravtale at skattyter ikke disponerte bolig i Norge i skatteavtalens forstand. Høyesterett uttaler videre at det i denne konkrete saken også fulgte av artikkel 3 (2) annet ledd i skatteavtalen med USA at skattyter hadde fast bolig i USA fordi han bodde der sammen med sin familie, og at han derfor skulle anses for bosatt i USA etter skatteavtalen.

De generelle uttalelsene i dommen om hvorvidt en utleid bolig i Norge kan anses å være disponibel for skattyter i skatteavtalens forstand, vil også ha betydning ved anvendelsen av andre skatteavtaler enn skatteavtalen med USA.

Den forståelsen av skatteavtalen som følger av Høyesteretts dom skal legges til grunn ved ligningen for 2007 og i endringssaker for tidligere år.

Vurderingen av om skattyter er bosatt i begge land – artikkel 4 nr. 1

Det er alltid et krav at skattyter i tilstrekkelig grad har dokumentert at han er skattemessig bosatt i det andre landet og at han er skattepliktig der på grunnlag av bosted, jf. artikkel 4 nr. 1 i mønsteravtalen.

Det er et minimumskrav at skattyter legger frem en bostedsbekreftelse (Certificate of Residence) fra det andre landet. Bekreftelsen må være i original og være utstedt av den myndighet som etter skatteavtalen er kompetent til dette. Den må vise til skatteavtalen og angi hvilken tidsperiode den gjelder for. I tillegg må skattyter dokumentere at han er globalskattepliktig i oppholdslandet (når det landets regler bygger på en globalskatteplikt for bosatte personer). Skattekontoret kan kreve at skattyter legger frem fullstendige opplysninger om sine globale inntekts- og formuesforhold samt kopi av selvangivelsen og skatteoppgjøret i oppholdslandet.

Vurderingen av om skattyter disponerer fast bolig i Norge – artikkel 4 nr. 2 a)

Det skal bare foretas en vurdering etter reglene i artikkel 4 nr. 2 når skattyter har lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon for at han er skattemessig bosatt i den andre landet og skattepliktig der på grunnlag av bosted, se ovenfor.

Det må foretas en selvstendig vurdering av om skattyter har hatt fast bolig i henholdsvis Norge og oppholdslandet. Ved vurderingen av om skattyter har disponert fast bolig i Norge under utenlandsoppholdet skal Høyesteretts uttalelse i dommen av 24. april 2008 legges til grunn. Dette innebærer at dersom skattyter har leid ut boligen i Norge under et tidsrom og på vilkår som tilsvarer faktum i Sølvik-saken, så skal skattyter ikke anses for å ha disponert bolig i Norge.

Det følger også av Høyesteretts dom at skattyter må anses å disponere boligen i Norge når den er utleid til nær familie eller ”andre som ikkje er på ein armlengdes avstand”. Det samme gjelder når boligen i Norge er leiet ut på vilkår som gjør at skattyter uten for store vansker kan få faktisk råderett over boligen.