Saken gjelder spørsmålet om plikt til å betale arbeidsgiveravgift for ytelser til idrettsutøvere med midlertidig arbeidsopphold i Norge. Utenlandske idrettsutøvere omfattes av artistskatteloven de seks første månedene av oppholdet og ytelser for denne perioden medfører ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Skattedirektoratet kom til at klubben for senere perioder kunne dekke besøksreiser til hjemmet i utlandet, diettgodtgjørelse under oppholdet og bolig i Norge, under forutsetning av at vedkommende arbeidstaker skattemessig ble ansett som pendler og ikke hadde fått utskrevet skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Klubben kunne dekke reisekostnader til Norge ved arbeidsforholdets begynnelse og reisekostnader fra Norge ved arbeidsoppholdets slutt uten å betale arbeidsgiveravgift, uavhengig av om den ansatte skattemessig ble ansett som pendler eller ikke. Det er en forutsetning for alle ytelser at gjeldende satser og legitimasjonskrav er fulgt. Når det gjelder dekning av ikke-pendleres kostnader til bolig under Norgesoppholdet kom direktoratet til at det ville utløse arbeidsgiveravgift.
Innsender fremstilling av faktum og jus
På bakgrunn av det som er opplyst legges det til grunn at Idrettsklubben (heretter omtalt som arbeidsgiver eller Klubben) vurderer å tegne ansettelseskontrakt med spillere som til vanlig er bosatt i Danmark. Innsender stiller spørsmål om Klubben får plikt til å svare arbeidsgiveravgift hvis den dekker spillernes kostnader til bolig, diett og besøksreiser, samt reise ved oppholdets begynnelse og slutt. Innsender mener at sakens hovedspørsmål er om de danske spillerne kan anses for å pendle mellom Danmark og Norge og at hyppigheten av besøksreiser til Danmark er et viktig vurderingsmoment i den forbindelse.
Det er opplyst at de danske spillerne under oppholdet i Norge, vil opprettholde sitt bosted og sin tilknytning til hjemmet i Danmark fordi de reiser hjem i friperioder. De vil vanligvis ha vanskeligheter med å reise hjem til Danmark i mer enn en til tre friperioder i løpet av sesongen. De vil imidlertid ha en firemåneders friperiode utenom sesongen og vil da reise hjem.
Etter innsenders oppfatning vil arbeidsgiver kunne dekke enkelte av spillernes merutgifter under arbeidsoppholdet i Norge, uten at Klubben plikter å betale arbeidsgiveravgift.
Det avgjørende i forhold til spørsmålet om pendling hevdes å være om spillerne anses for å ha endret stedet for sitt egentlige hjem når de oppholder seg i Norge i sesongen. Det hevdes at en person etter skatteloven § 3-1 femte ledd, anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende har sitt hjem, og at opphold utenfor hjemmet ikke endrer bostedet med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes for å ha sitt hjem på det nye oppholdsstedet. Innsender mener det samme må gjelde når skattyters hjem er i Danmark.
Innsender deler de danske spillerne i to grupper, familieforsørgere og enslige. Spørsmålet om pendlerstatus skal vurderes i forhold til hver enkelt gruppe.
Innsender hevder at familieforsørgere anses for å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom boligen er felles. Det hevdes videre at det ikke er stilt spesifikke krav til besøksreisenes hyppighet for å anse disse som pendlere. Det vises imidlertid til at pendlingen må skje så ofte at boligen kan anses som felles hjem. Det vises til Lignings-ABC hvor det er anført at ligningsmyndighetene normalt må kreve at pendleren har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året før han kan karakteriseres som pendler. Innsender hevder at det ved vurderingen av reisehyppighet må tillegges vekt at spillerne vil ha en firemåneders friperiode utenom sesongen da de vil reise til Danmark. Hvis familieforsørgerne i løpet av sesongen reiser hjem f.eks. i jule- og påskeferie, vil dette etter innsenders syn være tilstrekkelig til at denne kategori spillere kan anses som pendlere.
For enslige anføres at de i utgangspunktet anses bosatt hvor de har sitt egentlige hjem. Hvis de på grunn av arbeidsforholdet pendler mellom to eller flere boliger, hevdes det at typen bolig vil være avgjørende for om det egentlige hjem er i Danmark eller i Norge.
Selv om Skattedirektoratet kommer til at besøkshyppigheten til boligen i Danmark er tilstrekkelig, mener innsender at bostedet likevel må avgjøres etter kriteriene i Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN) § 3-1-3.
Forutsetningen for å bli ansett som pendler vil da være at type bolig i Norge er lavere rangert enn boligen i Danmark. Dette vil f.eks. være tilfelle hvis boligen i Norge disponeres mindre enn ett år, jf. FSFIN § 3-1-4 første ledd. Innsender begrenser derfor anmodningen om bindende forhåndsuttalelse til å gjelde i forhold til de spillerne som har selvstendig bolig i Danmark og uselvstendig bolig i Norge. Andre enslige spillere vil uansett ikke bli ansett som pendlere.
Innsender viser til at kravet til reisehyppighet for denne gruppen vanligvis er hjembesøk hver tredje uke, men at reiseavstand, reisemuligheter og økonomi skal hensyntas ved vurderingen. Under henvisning til at spillerne i dette tilfellet trener sammen med de andre på laget på hverdager og spiller kamper i helgene, vil det være lite praktisk å pendle mellom bolig i Norge og bolig i Danmark mer enn en til tre ganger i løpet av sesongen. Innsender mener det ved vurderingen må hensyntas at spillerne vil ha en firemåneders periode utenom sesongen da de vil være i Danmark. Han mener kravet til besøkshyppighet under de foreliggende forhold må anses for oppfylt.
Innsender mener at vilkårene for besøkshyppighet er oppfylt for både familieforsørgere og for enslige. Det hevdes derfor at begge grupper oppfyller vilkårene for å bli ansett som pendlere. Innsender mener at spillerne skal behandles på linje med skattytere som pendler innenfor Norges grenser og hevder at de kan få dekket enkelte typer merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet uten at arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift.
Det skilles i den videre fremstilling mellom spillere som anses som pendlere og spillere som ikke anses som pendlere. Den aktuelle utgiftsdekningen vurderes først i forhold til pendlerne og dernest i forhold til de som ikke er pendlere.
Innsender mener at pendlere som reiser mellom bolig i Norge og bolig i Danmark kan motta dekning av besøksreiser i hjemmet etter kilometergodtgjørelse eller at arbeidsgiver kan dekke de reelle utgiftene til billetter, uten at ytelsen utløser plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Det hevdes videre at arbeidsgiver kan utbetale diettgodtgjørelse etter statens satser til pendlerne når de oppholder seg i Norge, uten at det oppstår plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Innsender mener for øvrig at kostnadene ved pendlernes første reisen til Norge må kunne betegnes som en reise- eller flytteutgift som pådras for å oppnå inntekt i Norge. Det hevdes at slik kostnad ved skifte av arbeidssted er fradragsberettiget for den ansatte. Det hevdes videre at slik kostnad vil være fritatt for beskatning hvis den dekkes av arbeidsgiver og at den derfor ikke inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.
Når det gjelder kostnadene ved hjemreise viser innsender til at arbeidsoppholdet i Norge er tidsbegrenset. Det vil allerede før tiltredelse være klart at flyttekostnader vil oppstå både før og etter at oppdraget er fullført. Innsender mener at den samlede kostnad ved flyttingen (tilflytting og fraflytting) må kunne anses som flyttekostnad ved en slik kortvarig ansettelse på åtte måneder, og at følgen av dette er at heller ikke arbeidsgivers dekning av hjemreisekostnadene vil utløse arbeidsgiveravgift.
For spillere som har flerårige kontrakter vil reisene ved sesongens begynnelse og slutt etter innsenders oppfatning kunne karakteriseres som besøksreiser til hjemmet. Når arbeidsgiver dekker kostnadene mener innsender at det må kunne skje uten at det beregnes arbeidsgiveravgift.
Innsender mener at pendlende spillere kan få dekket kostnader til bolig i Norge uten at det medfører plikt for Klubben til å betale arbeidsgiveravgift.
For spillere som ikke anses som pendlere mener innsender at utgifter ved reise til Norge ved tiltredelse i stillingen må kunne betegnes som reise- eller flytteutgifter som er pådratt for å erverve inntekt i Norge. Det hevdes derfor at arbeidsgiver må kunne dekke slike utgifter også for personer som ikke er pendlere, uten at det foreligger plikt til å svare arbeidsgiveravgift.
Det hevdes videre at arbeidsgiver også for ikke-pendlere må kunne dekke flytteutgiftene hjem ved fratredelse fra stillingen, hvor det som her er snakk om et oppdrag over en så begrenset periode som åtte måneder. Det vil være vanskelig for spillerne å få leiet ut bolig i Danmark for et så kort tidsrom og dessuten vil spillerne ha bruk for boligen i friperiodene. Boligutgiftene i Norge hevdes derfor å være en relevant merutgift som følge av arbeidet i Norge. De ansatte som eier eller leier bolig i Danmark og som ikke klarer å innrette seg slik at de unngår å bli påført doble utgifter til bolig under arbeidsoppholdet i Norge, må derfor etter innsenders oppfatning, kunne få dekket utgifter til bolig i Norge av arbeidsgiver uten at det medfører arbeidsgiveravgift.
Skattedirektoratets vurderinger
Saken gjelder spørsmål om arbeidsgiveravgift og er knyttet opp mot danske idrettsutøvere med midlertidig arbeidsopphold i Norge. Det skal tas stilling til om arbeidsgiver ved å gi spillerne naturalytelser eller utgiftsgodtgjørelser til dekning av kostnader til flyttereiser, besøksreiser, diett og bolig, plikter å betale arbeidsgiveravgift.
Innledningsvis skal bemerkes at de danske spillerne er idrettsutøvere som i de seks første måneder av oppholdet i Norge vil være skattepliktig etter en særlov, lov om skatt på honorar til utenlandsk artist m.v. av 13. desember 1996 nr. 87 (artistskatteloven), jf. § 1. Artistskatteloven har egne regler bl.a. for skattetrekk, betaling og innkreving av skatt og følger ikke skattebetalingslovens regler.
Det fremgår i folketrygdloven § 23-2 at plikten til å betale arbeidsgiveravgift av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser avhenger av at det foreligger plikt til å foreta forskuddstrekk etter skattebetalingsloven. Først etter seks måneder med skatteplikt for spillerne etter artistskatteloven, vil det inntre plikt for arbeidsgiver til å foreta skattetrekk etter skattebetalingsloven og dermed plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Den videre fremstilling gjelder derfor fra det tidspunkt spillerne blir skattepliktige etter den alminnelige skattelov.
Skattedirektoratet må først ta standpunkt til om de to grupper danske spillere skal anses som pendlere under arbeidsoppholdet i Norge. Den første gruppen gjelder spillere med ektefelle og/eller barn i Danmark. Den andre gruppen er enslige spillere med selvstendig bolig i Danmark og uselvstendig bolig i Norge. Det skal dernest tas standpunkt til om det inntrer plikt til å betale arbeidsgiveravgift hvis Klubben dekker pendlende spilleres besøksreiser, diett og bolig samt reiseutgifter ved arbeidsoppholdets begynnelse og slutt. Det skal også vurderes om Klubben kan dekke reiseutgifter ved arbeidsoppholdets begynnelse og slutt samt utgifter til bolig for spillere som ikke anses som pendlere.
Det skal bemerkes at Norge i den nordiske skatteavtalen ikke har fraskrevet seg beskatningsretten til arbeidsinntekt opptjent i Norge, jf. avtalens Artikkel 15. De spørsmål som reises er derfor under enhver omstendighet avhengig av norsk rett, og det er bare intern norske rett som vil bli behandlet i det følgende. Skatteloven § 6-13, jf. FSFIN § 6-13 B regulerer forholdet til merkostnader for skattytere med hjem i annen EØS-stat. For øvrig legges for den videre drøftelse til grunn at de danske spillerne er omfattet av den norske trygdeordningen og at retten til å avgiftsbelegge spillernes inntekter ikke er frafalt i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71.
Det første spørsmålet som skal vurderes er om spillere med ektefelle og/eller barn i Danmark kan anses som pendlere. Det fremgår i FSFIN § 3-1-2 om ”familiependlere” og i FSFIN § 3-1-5 første ledd, om besøkshyppighet at:
”En person anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom denne boligen er felles………………” og ”For familiependlere …. gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem.”
En familiependler anses i praksis som bosatt i det hjemmet som er felles med ektefelle og/eller (egne) barn, uavhengig av døgnhvilen. Det er ikke stilt spesifikke krav til hyppighet av pendlingen, men pendlingen må skje så ofte at boligen kan anses som felles hjem, når også andre forhold tas i betraktning. Det er i praksis stillet krav om minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året for at boligen skal kunne anses som felles hjem. For familieforsørgere som har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat gjelder samme regler som for familieforsørgere som pendler mellom boliger i Norge.
Det legges for denne saken til grunn at spillerne har en friperiode på ca. fire måneder utenom sesongen og at hjemmet i Danmark i den perioden er familieforsørgernes hjem. Det legges videre til grunn at spillerne i tillegg har en til tre besøksreiser med overnatting til hjemmet i Danmark i løpet av sesongen, og for øvrig at vigsels-/fødselsattest samt dokumentasjon for felles bolig, blir fremlagt.
Etter en helhetsvurdering, hvor det er tatt hensyn til den spesielle arbeidssituasjon som gjør seg gjeldende for denne gruppen, er Skattedirektoratet kommet til at spillerne med ektefelle og/eller egne barn i Danmark oppfyller vilkårene for skattemessig å bli ansett som pendlere.
Det neste spørsmålet som skal vurderes er om de enslige spillerne som har selvstendig bolig i Danmark og uselvstendig bolig i Norge kan anses som pendlere. Det fremgår i FSFIN § 3-1-5 annet ledd om besøkshyppighet at:
”For enslige ……. kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som fyller 22 år eller mer i inntektsåret, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.”
Også ved vurderingen av om enslige med to hjem hvorav ett i utlandet, skal anses som pendlere, skal det legges til grunn de samme regler som gjelder ved pendling mellom to boliger i Norge.
Det legges også for denne gruppen til grunn at de har en friperiode på ca. fire måneder utenom ishockeysesongen og at hjemmet i Danmark i den perioden er de enslige spillernes hjem. Det legges videre til grunn at spillerne i tillegg har en til tre besøksreiser med overnattinger til hjemmet i Danmark i løpet av sesongen.
Spillernes ukedager er opplyst stort sett å være belagt med trening sammen med de andre på laget og helgene er oftest opptatt med kamper. Forholdene ligger derfor ikke godt til rette for hyppige besøksreiser til hjemmet. Forholdene vanskeliggjøres ytterligere ved store avstander mellom oppholdssted i Norge og bopel i Danmark. Hyppige reiser vil være økonomisk belastende fordi reisene antas å måtte gjennomføres ved bruk av fly. Ved bruk av annet transportmiddel enn fly antas reisen å ville bli så tidkrevende at det i seg selv begrenser hyppigheten. At reisehyppigheten ikke er stor i løpet av sesongen, må sees i sammenheng med at spillerne har en firemåneders periode i løpet av året da hjemmet i Danmark er i bruk som spillernes hjem.
Forskriftsteksten stiller spesifikke krav til besøkshyppigheten for enslige på 22 år eller mer. For at disse skal anses som pendlere oppstilles et normalkrav om besøk hver tredje uke. Kravene til besøksreisenes hyppighet bygger på en langvarig, fast og restriktiv ligningspraksis. Selv om forholdene slik de er beskrevet i dette tilfellet vanskeliggjør hyppige reiser til Danmark, er Skattedirektoratet etter en helhetsvurdering kommet til at en reisehyppighet på en til tre besøksreiser i løpet av åtte måneder, ikke tilfredsstiller kravene til besøkshyppighet. Dette gjelder selv om det tas hensyn til at spillerne har en friperiode på ca. fire måneder da boligen i Danmark er deres hjem.
De enslige spillerne med selvstendig bolig i Danmark og uselvstendig bolig i Norge, oppfyller ikke vilkårene for skattemessig å bli ansett som pendlere.
Det skal dernest tas stilling til om arbeidsgiver kan dekke spillernes kostnader til flytte- og besøksreiser, diett og bolig i form av naturalytelse, utgiftsgodtgjørelse eller ved eventuell utgiftsrefusjon. Det fremgår i forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket (trekkforskrift for naturalytelser) at forutsetningen for plikt til å foreta forskuddstrekk, og derved å betale arbeidsgiveravgift, i utgangspunktet er at naturalytelsen er skattepliktig for mottakeren, jf. § 1-1. Reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser og refusjoner er inntatt i forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 (trekkforskrift for utgiftsgodtgjørelser). Det fremgår i forskriften § 1 at godtgjørelser til dekning av utgifter i forbindelse med arbeid, oppdrag eller enkelte verv er gjenstand for forskuddstrekk med mindre noe annet følger av forskriftens øvrige bestemmelser.
Det vil ved vurderingen bli skilt mellom gruppen spillere som skattemessig anses som pendlere og gruppen spillere som ikke anses skattemessig som pendlere. Gruppen pendlere vil bli behandlet først.
Det fremgår i trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelser § 5 ”Unntak fra trekkfritak” :
”Bestemmelsene om trekkfritak i § 2 - § 4 gjelder ikke ved dekning av merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.”
Tilsvarende fremgår i trekkforskriften for naturalytelser. Utgiftsdekning under slike forhold vil da inngå i grunnlaget for arbeidsgivers beregning av arbeidsgiveravgift.
Det er en forutsetning for den videre drøftelse at de aktuelle pendlere ikke har fått skattekort hvor standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, jf. skatteloven § 6-70, er hensyntatt.
Det første spørsmålet som er reist er om arbeidsgivers dekning av kostnadene ved besøksreiser til hjemmet i Danmark er undergitt forskuddstrekk og derved inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.
Det fremgår i trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelser § 4 femte ledd at arbeidsgiver som betaler utgiftsgodtgjørelse til dekning av slike kostnader er fritatt for trekkplikt så lenge utgiftsgodtgjørelsen ligger innenfor gjeldende satser for trekkfri bilgodtgjørelse og kravene til legitimasjon er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved refusjon av pendlernes kostander ved besøksreise til hjemmet, jf. trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelser § 2.
Skattedirektoratet er kommet til at Klubben kan dekke pendlernes besøksreiser til hjemmet i Danmark uten at det utløser arbeidsgiveravgift, forutsatt at dette skjer i henhold til gjeldende satser og legitimasjonskrav. Det skal bemerkes at også reise fra Norge til Danmark ved sesongens slutt og tilbakereise til Norge ved neste sesongstart anses som besøksreise, forutsatt at arbeidsforholdet består ved avreisen fra Norge og det er klart at spilleren skal tilbake til Norge etter friperioden på ca. fire måneder.
Det neste spørsmålet som er reist er om arbeidsgivers utbetaling av diettgodtgjørelse til pendlerne er gjenstand for forskuddstrekk og derved grunnlag for arbeidsgiveravgift.
Det fremgår i trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelser § 3 første og annet ledd at utbetaling av diettgodtgjørelse ikke medfører forskuddstrekk så lenge den ligger innenfor de satser som vedtas for det enkelte inntektsår basert på type overnattingssted (hotell, pensjonat, hybel med eller uten kokemuligheter) og forutsatt at gjeldende legitimasjonsregler er overholdt. Hvis arbeidsgiver dekker enkeltmåltider, må det foretas reduksjon i døgnsatsen.
Skattedirektoratet er kommet til at Klubben kan betale diettgodtgjørelse til pendlerne i samsvar med gjeldende satser og legitimasjonskrav, uten at det oppstår plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Det skal så tas stilling til om arbeidsgivers dekning av pendlerens første reise fra hjemmet i Danmark ved arbeidsoppholdets begynnelse og den siste reise hjem etter arbeidsforholdets slutt vil medføre plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Reiser som de beskrevne er definert som yrkesreiser, jf. Lignings-ABC 2003 side 849. I trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelse § 2 første ledd er utbetaling fra arbeidsgiver trekkfri hvis den skjer som utgiftsrefusjon og i § 3 fjerde ledd er utbetalingen trekkfri hvis den skjer som utgiftsgodtgjørelse.
Skattedirektoratet er kommet til at Klubben kan dekke pendlernes første reise ved pendleroppholdets begynnelse og siste reise hjem ved pendleroppholdets opphør, uten at det oppstår plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Det er en forutsetning at dekningen skjer i henhold til gjeldende satser/legitimasjonskrav.
Det siste spørsmålet det skal tas standpunkt til for pendlere er om Klubben kan stille bolig til disposisjon uten at det utløser plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Hvis arbeidsgiver stiller fri bolig til disposisjon på arbeidsstedet for en som skattemessig anses som pendler, vil forholdet ikke medføre skatteplikt for pendleren. Fordi forholdet ikke medfører skatteplikt, faller det utenfor trekkplikten etter trekkforskrift for naturalytelser, jf. § 1-1, og gir derfor ikke grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. Tilsvarende gjelder hvis arbeidsgiver utbetaler utgiftsgodtgjørelse til dekning av boligkostnader, jf. trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelser § 4 og det samme gjelder ved utgiftsrefusjon, jf. trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelser § 2.
Skattedirektoratet er kommet til at Klubben kan dekke pendlernes kostnader til bolig på arbeidsstedet uten at det utløser plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Det er en forutsetning at utgiftsdekningen skjer i samsvar med gjeldende dokumentasjonskrav.
Vi går nå over til å vurdere arbeidsgivers dekning av kostnader for ansatte som ikke anses som pendlere.
Det skal først tas standpunkt til om arbeidsgivers dekning av reise fra Danmark til Norge ved arbeidsoppholdets begynnelse og den siste reise hjem etter arbeidsforholdets slutt vil medføre plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Det er for dette spørsmålet ingen forskjell på pendlere og ikke-pendlere. Slike reiser er for begge grupper definert som yrkesreiser. I trekkforskriften for utgiftsgodtgjørelse § 2 første ledd er utbetaling fra arbeidsgiver trekkfri hvis den skjer som utgiftsrefusjon og i § 3 fjerde ledd er utbetalingen trekkfri hvis den skjer som utgiftsgodtgjørelse.
Skattedirektoratet er kommet til at Klubben kan dekke ikke-pendlernes første reise ved arbeidsoppholdets begynnelse og siste reise hjem ved oppholdets slutt, uten at det oppstår plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Det er en forutsetning at dekningen skjer i henhold til gjeldende satser/legitimasjonskrav.
Det siste spørsmålet det skal tas standpunkt til er om arbeidsgivers dekning av en ikke-pendlers utgifter til bolig under arbeidsoppholdet i Norge, medfører plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Det fremgår i FSFIN § 5-11-1 første ledd at:
”For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.”
Bestemmelsen er ny og er gitt virkning første gang for inntektsåret 2003. Bestemmelsen angir skatteplikt for arbeidsgivers dekning av bl.a. den ansattes kostnader til bolig under arbeidsoppholdet i Norge.
Bestemmelsen er absolutt i sin form og gir ikke rom for rimelighetsvurderinger. Den innebærer at for en ansatt som ikke skattemessig blir ansett som pendler, er de utgifter han måtte ha bl.a. til bolig i Norge, forhold som ikke skal hensyntas ved norsk ligning. Hvis arbeidsgiver yter dekning av bokostnader i slike tilfeller, uansett i hvilken form det skjer, skal det anses som dekning av den ansattes private utgifter, og ytelsen inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Dette gjelder uavhengig av om den ansatte også har utgifter til opprettholdelse av bolig i utlandet.
Skattedirektoratet er kommet til at Klubbens dekning av en ikke-pendlers bokostnader under oppholdet i Norge inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.
Konklusjon
Klubben skal ikke betale arbeidsgiveravgift av inntekt som spillerne har opptjent under artistskattelovens regler.
Fra det tidspunkt spillernes skatteplikt til Norge reguleres av skattelovens regler gjelder følgende under forutsetning av at ytelsene er i samsvar med gjeldende satser og legitimasjonskrav:
Klubbens dekning av besøksreiser til hjemmet i Danmark er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig når den ansatte skattemessig anses som pendler og ikke har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.
Klubbens diettgodtgjørelse er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig når den ansatte skattemessig anses som pendler og ikke har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.
Klubbens dekning av reisekostnader til Norge ved pendleroppholdets begynnelse er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig.
Klubbens dekning av reisekostnader fra Norge ved pendleroppholdet opphør er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig.
Klubbens dekning av kostnader til bolig i Norge er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig når den ansatte skattemessig anses som pendler og ikke har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.
Klubbens dekning av reisekostnader til Norge ved arbeidsforholdets begynnelse er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig selv om den ansatte skattemessig ikke anses som pendler.
Klubbens dekning av reisekostnader fra Norge ved arbeidsforholdets opphør er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig selv om den ansatte skattemessig ikke anses som pendler.
Klubbens dekning av kostnader til bolig i Norge er arbeidsgiveravgiftspliktig når den ansatte skattemessig ikke anses som pendler.