Er alle gaver fra arbeidsgiver skattepliktige?
Hovedregelen er at alle ytelser (fordeler) man får av arbeidsgiver er skattepliktige. Det gjelder enten ytelsen består av kontanter, gaver eller andre naturalytelser. Men det gjelder enkelte unntak fra dette, fastsatt i en egen forskrift til skatteloven som på visse vilkår gir skattefritak for gaver i ansettelsesforhold når gaven består av annet enn penger og verdimessig ligger innenfor gitte beløpsgrenser. Merk at gavekort som kan løses inn i kontanter, faller utenfor skattefritaket.
Om mer informasjon, se Lignings-ABC, emne ”Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv ”.
Hvordan er det med skatteplikt på gaver man ikke får av arbeidsgiver, men av andre som f. eks en forretningsforbindelse?
Selv om gaven ikke gis av arbeidsgiver, vil det likevel være skatteplikt dersom gaven har klar sammenheng med arbeidsforholdet. Generelt kan en legge til grunn at dersom det ikke er sannsynlig at du hadde fått gaven dersom du ikke hadde vært ansatt der eller hatt det oppdraget du har, vil gaven i alminnelighet være skattepliktig.
Jeg er ansatt i offentlig virksomhet, og for en tid siden holdt jeg en presentasjon for en organisasjon. Som takk fikk jeg en blomsteroppsats. Er denne skattepliktig for meg?
I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig. Det gjelder også honorarer i form av naturalytelser. Dette gjelder enten det er i eller utenfor arbeidsforhold. Imidlertid er det et eget skattefritak for såkalte erkjentlighetsgaver for enkeltstående arbeidsprestasjon. Dette gjelder for gaver som ikke overstiger 500 kroner i verdi, og når gaven består av annet enn penger. Vær oppmerksom på at dersom verdien på gaven er over 500 kroner blir hele gaven skattepliktig.
Jeg holdt et foredrag på jobben og fikk en flaske vin som takk for innsatsen. Er denne skattepliktig?
I utgangspunktet er alle gaver fra arbeidsgiver skattepliktige. Men det er unntak: Arbeidsgiver kan gi deg gave(r) skattefritt når verdien ikke overstiger 600 kroner i løpet av inntektsåret. Skattefritaket er betinget av at arbeidgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Svaret på spørsmålet er derfor at vinflasken ikke er skattepliktig, dersom verdien av flasken sammen med evt. andre gaver du har fått av arbeidsgiver i løpet av året ikke er over 600 kroner, og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene.
En kollega av meg fylte 50 år forleden og fikk i den anledning en gave fra bedriften. I lunsjen oppstod det diskusjon rundt skatteplikten. Er det slik at det er skatteplikt på slike gaver?
I utgangspunktet er alle gaver fra arbeidsgiver skattepliktige, men det er unntak for såkalte jubileums- og oppmerksomhetsgaver. For at den skal være skattefri må gaven bestå i annet en penger, og skattefritaket gjelder kun for verdier inntil 3 000 kroner. Når kollegaen din fyller 50 år (eller 60, 70, 75 eller 80 år) kan hun derfor skattefritt motta en slik gave. Fyller kollegaen derimot fyller 40 år, gjelder ikke denne reglen. Hun kan eventuelt få en gave skattefritt etter regelen omtalt under spm. 4.
I fjor gjorde jeg en mindre jobb for et lite firma, og fikk en vare til en verdi av i underkant av 1 000 kroner. Hvordan håndterer jeg dette riktig?
Har du mottatt lønn eller annet arbeidsvederlag fra samme oppdragsgiver og det til sammen ikke overstiger 1 000 kroner i løpet av inntektsåret, er beløpet skattefritt og skal ikke føres i selvangivelsen. Dette gjelder imidlertid ikke hvis vederlaget er virksomhetsinntekt, da skal hele beløpet inngå i inntektsgrunnlaget.
Jeg reiser en del i jobben, og får som følge av dette bonuspoeng som jeg benytter privat for meg og min familie. Er det skatteplikt på dette og hva er begrunnelsen?
Dersom du gjennom tjenestereiser eller andre reiser i yrket opparbeider bonuspoeng, og du bruker disse privat, er dette skattepliktig inntekt på lik linje med annen inntekt. Begrunnelsen er at enhver fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet er skattepliktig inntekt. Så lenge det er arbeidsforholdet som er årsaken til at du oppnår fordelen, spiller det ingen rolle for skatteplikten om du ikke får fordelen direkte av f. eks. arbeidsgiver.
Siden det er min arbeidsgiver som pleier å ta seg av det skattemessige har vel ikke jeg noe ansvar for disse bonusreisene?
Jo, du har en selvstendig plikt til å føre opp verdien av alle skattepliktige ytelser i din selvangivelse. Verdien vil i alminnelighet måtte fastsettes ut fra hva det ville ha kostet deg å kjøpe vedkommende tjeneste (evnt vare) selv. Beløpet føres i post 2.1.1 i selvangivelsen.
Jeg er leder i en bedrift og får tidvis invitasjoner til ulike arrangementer, f. eks sportsarrangementer, konserter og liknende der også andre ledere deltar. Når det stilles krav til at jeg må være synlig og knytte kontakter, så kan vel ikke dette være noe jeg må skatte av?
Jo, deltagelse på ikke-faglige aktiviteter betalt av andre enn arbeidsgiver, vil vanligvis være skattepliktig for deltageren. Om det ”forventes” at en deltar, eller bedriften definerer det som viktig at en av bedriftens ansatte er ”synlig” og liknende, påvirker normalt ikke vurderingen av skatteplikten.
Om mer informasjon, se Lignings-ABC, emne ”Studiereise, kongressdeltagelse mv.”.
Når jeg er på reiser med jobben hender det at min ektefelle blir med. Noen ganger er hun invitert og det forventes av vertsskapet at hun deltar, andre ganger blir hun med fordi vi tar fritiden sammen utenom de faglige møtene. Dette er vel greit skattemessig, i allefall de gangene hun er invitert?
Dersom arbeidstaker har med ektefelle og/eller barn på velferdstiltak, herunder hotellopphold med inntil to overnattinger, kan dette etter forholdene være fritatt for beskatning etter reglene om velferdstiltak i arbeidsforhold.
Om mer imformasjon, se Lignings-ABC, emne ”Velferdstiltak i arbeidsforhold”.
Kona har under oppholdet visse oppgaver. For eksempel bistod hun under åpningsseremonien av vår siste filial, der hun bl.a. overrakte blomster til ny daglig leder. Endrer dette den skattemessige siden?
Nei, tildeling av slike oppgaver fratar ikke reisen dens karakter av å være en feriereise, som dermed er skattepliktig.
Vi er en gjeng som skal på seminar i utlandet. Bedriften dekker reise, opphold og kost. Vi skal ha noe faglig innhold, men det blir utvilsomt mye fest og moro, med sightseeing og besøk på stranden. Blir det skatteplikt for oss som deltar?
Den generelle regelen er at hvis reisen skal godtas som en reise i tjenesten eller yrket, slik at dekningen ikke skal være skattepliktig for deltagerne, må formålet med reisen være hovedsakelig faglig eller tjenestlig begrunnet. Ut fra de opplysningene du gir, ser dette ut til å være en reise av mer privat enn faglig karakter. Den blir derfor skattepliktig.
De ansatte i bedriften har i en hektisk periode gjort en strålende innsats. Vi har derfor tenkt å arrangere en tur til utlandet for samtlige som et velferdstiltak. Vi har undersøkt priser og funnet ut at det blir billigst med en pakketur til syden, heller enn en helgetur på et høyfjellshotell i Norge. Er dette ok skatte- og avgiftsmessig?
Nei. Det særskilte skattefritaket gitt ved reglene om rimelig velferdstiltak forutsetter både at tiltaket kan karakteriseres som et velferdstiltak, og at tiltaket er rimelig. I dette tilfellet antar vi at det dreier seg om en ukes opphold på hotell. Flere dagers opphold på hotell regnes som ferie, som aldri er velferdtiltak i skattelovens forstand. Ferie betalt av arbeidsgiver er alltid skattepliktig. Svaret er derfor at et slikt opphold innebærer skatteplikt for de ansatte og plikt til å beregne arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.
Om mer informasjon, se Lignings-ABC, emne ”Velferdstiltak i arbeidsforhold”.
Jeg driver et firma og har en ansatt på deltid. Nå trenger vi å komme oss bort og tenkte derfor å bestille et helgeopphold på hotell et par dagers tid. Utgiftene skal jeg føre på firmaet under henvisning til reglene om rimelig velferdstiltak. Er det anledning til dette?
Nei. Dette utløser skatteplikt og plikt til å beregne arbeidsgiveravgift. Ordningen med skattefrie velferdstiltak omfatter ikke foretak uten ansatte eller med ansatte som til sammen ikke har arbeidstid og lønn som tilsvarer full stilling i foretaket. Ordningen omfatter heller ikke aksjeselskap med en aksjonær og der aksjonæren er den eneste ansatte i selskapet.
Om mer informasjon, se Lignings-ABC, emne ”Velferdstiltak i arbeidsforhold”.