Spørsmål og svar

Du skal levere selvangivelse. I tillegg skal du levere skjema RF-1189 ”Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom”, da utleieboligen skal regnskapslignes.

Nei. Selger du eiendommen og salget er skattepliktig, kan du trekke fra disse kostnadene ved beregningen av gevinst/tap

Ja, er samlet leieinntekt over 20 000 kroner i 2009 er den skattepliktig i sin helhet. Er samlet leieinntekt 20 000 kroner eller mindre, slipper du å betale skatt av den.

Nei, feriepenger er skattepliktig lønnsinntekt. Det vil vanligvis ikke bli foretatt forskuddstrekk i feriepengene. Ved utskriving av skattekortet er det tatt hensyn til dette.

Svar: Ja, men de inngår i minstefradraget. Benytter du ikke minstefradraget, skal du føre fradraget for flyttekostnader i post 3.2.2. Flyttekostnader som hovedsaklig er pådratt for å overta en stilling er fradragsberettiget når du har akseptert tilbud om stilling før flyttingen tok til. Fradragsretten gjelder også kostnader til flytting fra utlandet til Norge og fra Norge til utlandet, såfremt inntekten i den nye stillingen er skattepliktig i Norge.

Fradragsretten omfatter bl.a.:

• reisekostnader, 
• kostnader til flytting av innbo og løsøre, herunder pakking, emballasje, forsikring, mv.
  

Svar: Det gis ikke fradrag for kostnader til adopsjon. Imidlertid er engangsstønaden etter folketrygden ved adopsjon skattefri.

 Svar: Nei, det er ikke fradrag for slike kostnader.

Svar: Fradraget for pendlerreiser beregnes etter de samme regler som gjelder for arbeidsreiser (reise mellom hjem og arbeidssted). Har du både pendlerreiser (reiser til besøk i hjemmet) og arbeidsreiser ses disse under ett. En særregel gjelder likevel for pendlerreiser: Du kan i stedet for avstandsfradrag for flystrekningen kreve fradrag for dokumenterte kostnader til rutegående fly.

Svar: Du finner informasjon om pendlerreiser i Rettledningen til postene, post 3.2.9.

Svar: Når du på grunn av arbeidet må bo borte fra hjemmet vil du ha krav på fradrag for merkostnader til losji, kost og reiser til å besøke hjemmet. Dette kan du lese mer om i Rettledningen til postene, under post 3.2.7 (kost og losji) og post 3.2.9 (fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet) og tema Pendlere.

Svar: Studier regnes ikke som arbeid i denne sammenheng. Det betyr at dersom hovedgrunnen til at du bor borte fra foreldrehjemmet er studier, regnes du ikke som pendler selv om du har en deltidsjobb ved siden av studiene. Men studenter som for eksempel i sommerferien tar heltidsarbeid på studiestedet, og som derfor bor borte fra hjemmet på grunn av arbeidet, vil ha krav på pendlerfradrag i denne perioden.

Svar: Fradraget fører du i post 3.2.8 (arbeidsreiser) eller i post 3.2.9 (pendlers besøksreiser).

Svar: Reiseavstanden skal settes til korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel bortsett fra fly – uavhengig av hvordan du faktisk reiser. Fradrag for reise med fly (gjelder bare ved pendlerreiser) beregnes etter den korteste reisestrekningen langs bakken. Veiavstanden kan du finne på visveg.no.

Svar: Kostnadene fastsettes etter en standardsats på kr 1,50 per km for de første 35 000 km per år. For overskytende reiseavstand er satsen kr 0,70 per km. Dersom du kan dokumentere høyere transportkostnader enn kr 0,70 per km for den samlede reiselengden, gis det fradrag for disse kostnadene begrenset oppad til kr 1,50 per km.

Du får fradrag hvis de beregnede reisekostnader overstiger kr 13 700. Avstanden må da overstige 19,5 km hver vei før reisefradraget utgjør mer enn 13 700 kr.

Svar: Antallet reiser fastsettes i utgangspunktet til det faktiske antall arbeidsreiser.  Ved fulltidsarbeid regnes normalt med 230 arbeidsdager i året. Fravær som følge av for eksempel ferie utover 5 uker, sykdom, avspaseringer, permisjoner og yrkesreiser skal trekkes fra dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i året (hele fraværet trekkes i så fall fra).

Svar: Dere har krav på hvert deres reisefradrag selv om dere kjører sammen. Reiseavstanden og antall reisedager beregnes individuelt. Fradrag gis med kr 1,50 per km inntil 35 000 km. For overskytende reiseavstand er satsen kr 0,70 per km. Kan høyere transportkostnader enn kr 0,70 per km for den samlede reiselengden dokumenteres, gis det fradrag for disse kostnadene begrenset oppad til kr 1,50 per km.

Svar: Det gis fradrag etter standardsats selv om du er passasjer og ikke betaler for reisen.

Svar: I de fleste tilfeller er det ikke fradrag for bompenger. Er reisetiden mellom hjem og arbeidssted med egen bil minst to timer kortere tur-retur enn ved bruk av rutegående transportmiddel, kan du få fradrag for bompengene.  Beløpet må (sammen med eventuelle kostnader til ferjetransport) overstige kr 3 300. (Billigste billettalternativ legges til grunn).

Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted uavhengig av hvilket transportmiddel som brukes. Se spørsmålet om beregning av reisefradraget.

Svar: Du får fradrag hvis de beregnede reisekostnader overstiger kr 13 700. Det gis bare fradrag for overskytende beløp. Reisefradraget beregnes etter korteste avstand mellom hjem og arbeidssted og gis med kr 1,50/0,70 per km. I praksis innebærer dette at dersom du reiser daglig mellom hjem og arbeidssted gjennom hele året og ikke i tillegg har pendlerreiser, må avstanden overstige 19,5 km hver vei før reisefradraget utgjør mer enn 13 700 kr.

Svar: Ja, begge har krav på fullt særfradrag. Når dere får alderspensjon, har dere fortsatt krav på hvert deres fulle særfradrag.

Hvilke hovedvilkår må være oppfylt for at jeg kan kreve særfradrag for sykdom eller svakhet?

Svar: Følgende hovedvilkår må være oppfylt:

1. det må foreligge varig sykdom eller svakhet,
2. sykdommen eller svakheten må foreligge hos  deg selv eller noen du forsørger
3. du må ha blitt påført usedvanlig store kostnader og 4. det må foreligge årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten og kostnadene.

Hva ligger i kravet til varighet?

Svar: Når det gjelder kravet til varighet, er det i praksis lagt til grunn at skattyters sykdom/svakhet må ha vart eller antas å ville vare i minst to år. Dersom du krever særfradrag for store sykdomsutgifter, må du kunne legge fram legeattest som bekrefter at tilstanden er varig. I utgangspunktet må slik legeattest kunne legges fram hvert år du krever særfradrag. Er sykdommen kronisk, er det imidlertid tilstrekkelig at du legger fram legeattest det første året det kreves særfradrag.

Hvilke kostnader kan jeg få fradrag for?

Svar: Kostnadene må skyldes sykdommen/svakheten. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, får du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har ført til at kostnaden er blitt større enn den ellers ville ha vært, kan du få fradrag for merkostnaden. Det tas bare hensyn til merkostnad som skyldes sykdommen.

I kravet til årsakssammenheng ligger imidlertid et krav om tilstrekkelig nærhet mellom sykdommen/svakheten og kostnaden. Du kan blant annet få fradrag for kostnader til lege (egenandeler i den offentlige helsetjenesten), medisin, kostnader til egnede medisinske hjelpemidler, merkostnader på grunn av sykdommen f.eks. eventuelle merkostnader ved fordyret kosthold, reise til offentlig norsk sykehus for behandling og kostnader til tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet.

Er det ektefellen din eller et barn du forsørger som er syk, kan kostnader til å besøke den syke regnes med.

Du kan også få fradrag for kostnader til privat behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, men da må tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen. I tillegg må helsemyndighetene vurdere om det private helsetilbudet er faglig forsvarlig. I slike tilfeller må både hovedkrav og tilleggskrav være oppfylt for å få rett til særfradrag. Du kan lese mer om dette og annet om særfradrag for store sykdomskostnader i rettledningen til selvangivelsen og i Lignings-ABC under emnet ”Særfradrag – sykdom eller svakhet”.

Hvis du har fått tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene du har på grunn av sykdommen, må du trekke fra dette når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan kreve fradrag.

Hvor store kostnader må jeg ha?

Svar: Du må kunne dokumentere/sannsynliggjøre at du har hatt sykdomskostnader som i løpet av inntektsåret utgjør minst 9.180 kroner.

Hvilke krav stilles til dokumentasjon?

Svar: Du må selv kreve fradrag for sykdomskostnader når du leverer selvangivelsen. Du må huske å legge ved legeattest. Du må også være forberedt på å kunne dokumentere eller sannsynliggjøre alle kostnader du krever fradrag for hvis skattekontoret ber om det.

Det anbefales derfor at du tar vare på kvitteringer, bilag mv. som knytter seg til de kostnader du mener du har krav på fradrag for. Er kostnadene vanskelig å dokumentere, vil du likevel kunne få fradrag for de kostnadene som skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at du har hatt. For tilbakevendende merkostnader ved sykdommen som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnaden for en sammenhengende, representativ periode i løpet av inntektsåret (minst en måned) være tilstrekkelig sannsynliggjøring av sykdomsutgiftene for hele inntektsåret.

Utfylt skjema som er utarbeidet av interesseorganisasjon, vil ikke uten videre være tilstrekkelig som sannsynliggjøring av merkostnadene ved sykdom. Slikt skjema kan imidlertid gi en viss veiledning i forhold til kostnad som direkte eller indirekte kan knyttes til sykdommen.

Hvilke tilleggskrav må foreligge ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos helsepersonell utenfor norsk helse- og sosialvesen?

Svar: I slike tilfeller gis bare særfradrag dersom det offentlige helsevesenet ikke har et tilsvarende tilbud, og det oppsøkte tilbudet vurderes som faglig forsvarlig. 

Jeg er diabetiker med et dyrere kosthold, hva kreves av dokumentasjon for mine merkostnader?

Svar: Kreves særfradrag for merutgifter til kost, herunder utgifter til følingsmat, må dette dokumenteres med legeattest, hvor det fremgår at sykdommen er kostholdsregulert/kost er en del av behandlingen. Det er kun fradragsrett for nødvendige merutgifter til kost. I dette ligger at det ikke gis fradrag for merutgifter til urimelig dyrt kosthold. Ved fastsettelsen av merutgiftene til kost, tas det utgangspunkt i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) standardbudsjett for 2009 for forbruksutgifter til matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

Det er tilstrekkelig at kvitteringer over utgifter knyttet til innkjøp av mat og alkoholfrie drikkevarer i en sammenhengende representativ periode på minst en måned i løpet av inntektsåret, kan legges frem.

Dersom du ikke kan sannsynliggjøre størrelsen på de faktiske merutgifter til kost, kan merutgiftene sjablongmessig settes til 4 000 kroner for hele inntektsåret 2009. Beløpet omfatter også utgifter til følingsmat. Vær oppmerksom på at du i tillegg til sjablongbeløpet på 4 000 kroner må dokumentere/sannsynliggjøre ytterligere merutgifter på minst 5 180 kroner for å kunne kreve særfradrag. Se ovenfor om vilkåret til kostnadens størrelse. Det vises til Lignings-ABC under emnet ”Særfradrag – sykdom eller svakhet” for mer utfyllende informasjon.

Jeg har et funksjonshemmet barn. Kan jeg kreve særfradrag for merkostnader som jeg pådrar meg i den forbindelse og hvilke kostnader kan jeg få fradrag for?

Svar: Forsørger du et funksjonshemmet barn, så kan du kreve særfradrag for ekstra tilsynskostnader som skyldes barnets sykdom eller varige svakhet. Du får da fradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter som skyldes barnets helsetilstand. Kravet til minste kostnads – og fradragsnivå på 9 180 kroner gjelder ikke for utgifter til tilsyn av sykt barn.

Hvis du også har andre utgifter som skyldes egen eller forsørget persons sykdom, skal alle utgiftene regnes med. Dette innebærer at du kan ha rett til særfradrag for andre sykdomsutgifter under minstegrensen, dersom disse sammen med utgifter til tilsyn av barn, minst utgjør 9 180 kroner. Med begrepet tilsynsutgifter menes de samme utgiftstypene som omfattes av foreldrefradraget (pass og stell av hjemmeværende barn), men særfradrag gis bare for de ekstra tilsynsutgiftene som skyldes barnets helsetilstand. Du får altså ikke fradrag for de tilsynskostnadene som dekkes gjennom foreldrefradraget. Både tilsynsbehovet og utgiftene må kunne dokumenteres.

Svar: Har du hatt kostnader på minst kr 9 180, som skyldes varig sykdom/svakhet, kan du kreve fradrag for kostnadene. Les mer om dette i Rettledningen til postene, i post 3.5.4 og tema Særfradrag for store sykdomsutgifter.

Svar:  Ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 2/3 (mer enn 66 %).

Svar: Godtgjørelse på inntil kr 78 per dag er ikke skattepliktig. Er godtgjørelsen høyere, vil det overskytende være skattepliktig. Forutsetningen for at godtgjørelsen ikke skal skattlegges er at du faktisk har kjøpt mat, og at overtidsarbeidet førte til at du hadde et fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer den enkelte dag.

Svar: Se "Tabeller og satser"

Svar: Du kan regne ut skatten din ved å bruke et skatteberegningsprogram. Dette finner du under "Selvbetjening" på hovedsiden.

Svar: Nei, de får beholde skatteklasse 1 som enslig forsørger for særkullsbarn forutsatt at de ikke har felles barn med samboer eller er meldepliktige samboere og skal liknes som ektefeller. Se Rettledning til postene, tema ”Foreldre og barn".

Svar: Hvis din kone ikke får inntekt i løpet av inntektsåret, vil du få skatteklasse 2. Hvis din kone har fødselspenger/lønnsinntekt i en del av inntektsåret, vil inntektens størrelse være avgjørende for om hver av dere skal liknes i klasse 1 E (særskilt likning av inntekt) eller liknes i skatteklasse 2 F (felles likning av inntekt). Skattekontoret vil likne dere på gunstigste måte. Formuesskatten vil alltid bli beregnet samlet og fordelt i forhold til det hver av dere har ført opp som formue.

Svar: Du skal liknes i klasse 2 dersom du er enslig forsørger og alene har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret. Har begge foreldrene omsorgen for barnet, gis klasse 2 til den av foreldrene som har den daglige omsorgen det meste av året.

Er barnet like lenge hos begge, kan foreldrene liknes i klasse 2 annet hvert år. Da må dere bli enige om hvem skal ha klasse 2 første året.

Endring av skatteklasse kan du kreve i selvangivelsens post 5.0 – tilleggsopplysninger. Er barnet 18 år eller eldre har du krav på klasse 2 såfremt barnet virkelig forsørges. Om når du har krav på klasse 2, se Rettledning til postene, tema ”Foreldre og barn”.

Svar: Du må kreve skatteklasse 2 i selvangivelsens post 5.0 -  tilleggsopplysninger og begrunne kravet.

Svar: Renter som er påløpt i inntektsåret og betalt samme år kan du kreve fradrag for. Det samme gjelder renter som er påløpt i inntektsåret og først forfaller til betaling i et senere inntektsår.

Svar: Ja, underkursen er skattepliktig.

Svar: Nei, slike kostnader anses som påkostninger på eiendommen og vil derfor ikke være direkte fradragsberettigede. Selger du eiendommen og salget er skattepliktig, kan du trekke fra disse kostnadene ved beregningen av gevinst/tap.

Svar: Ja, finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente (herunder kostnader til takstmann), likestilles med gjeldsrenter og er derfor fradragsberettiget. Dette føres i post 3.3.1.

Svar: Inkassogebyr og omkostninger i forbindelse med inkasso anses ikke som rentekostnader og er ikke fradragsberettigete.

Svar: Omkostninger og gebyrer betalt til långiver er fradragsberettiget.

Svar: Det vil vanligvis ikke ha noen betydning for samlet utliknet skatt hvordan dere fordeler rentene, se likevel Rettledningen til postene under tema "Ektefeller, registrerte partnere og samboere”.

Svar: Nei, gjeldsrentene skal fordeles mellom dere i samme forhold som dere er ansvarlig for gjelden. Se rettledning til postene under tema ”Samboere”.

Har du ikke har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse innen 10. april 2010, må du ta kontakt med skattekontoret. Er det laget forhåndsutfylt selvangivelse for deg, vil du få tilsendt en ny utskrift av den. Da kan du levere selvangivelsen elektronisk.

I tilfelle det ikke er laget forhåndsutfylt selvangivelse for deg, må du i stede levere RF-1281 Selvangivelse for personer som ikke har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse på papir sammen med eventuelle vedlegg til skattekontoret innen 30. april 2010.  Du får også tak i RF-1281 ved å kontakte skattekontoret. RF-2030 Rettledning til postene i selvangivelsen skal husstanden din ha mottatt i posten. Du kan også få den fra skattekontoret.

Hvis du har fått ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.” og du ikke har endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte opplysningene, kan du velge å la være å sende inn selvangivelsen

Hvis du har endringer til de forhåndsutfylte opplysningene, må du levere denne innen 30. april enten du leverer på papir eller elektronisk.

Leverer din ektefelle selvangivelsen for næringsdrivende på papir er fristen 30. april. Leveres den elektronisk er fristen 31. mai.

Dersom ektefeller har forskjellige frister for levering av selvangivelsen, og de har behov for å samordne selvangivelsene, kan den ektefellen som har den tidligste selvangivelsesfristen søke om fristutsettelse på individuelt grunnlag.

Svar: Fra og med inntektsåret 2007 er det innført en ordning med leveringsfritak. Det innebærer at du kan la være å sende inn selvangivelsen dersom du etter å ha kontrollert de forhåndsutfylte opplysningene, finner at selvangivelsen gir et korrekt og fullstendig grunnlag for likningen. Ønsker du likevel å levere, kan du gjøre de på papir eller på skatteetaten.no.

Dersom du har mottatt "Selvangivelse for næringsdrivende mv.", men ikke drevet noen form for næringsvirksomhet i løpet av året, må du likevel levere denne. Leverer du elektronisk utløper fristen 31. mai. Leveringsfristen er 30. april dersom du leverer på papir. Har du i 2009 vært deltager i et deltagerliknet selskap som sender inn selskapsoppgaven elektronisk, har du frist til 31. mai. 

Du går frem slik dersom du ønsker å levere elektronisk.

1. Du logger deg inn på altinn.no med fødselsnummer. Du ser da at RF-1030 ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.” ligger klar på ”Min hovedside” – ”Min arbeidsliste”.
2. Under menyvalget ”Skjema og tjenester” henter du RF-1030 ”Selvangivelse for næringsdrivende mv.”. Når du åpner selvangivelsen for næringsdrivende, får du spørsmål om hvilken næringsoppgave du vil levere sammen med selvangivelsen. Du finner beskrivelse av de tre næringsoppgavene i RF-2003 ”Starthjelp for næringsdrivende”.

Du vil se at ”Selvangivelse for næringsdrivende mv.” er forhåndsutfylt med de samme beløp som tilsendt ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.”

Ønsker du å levere selvangivelse på papir, skal du levere den selvangivelsen du har mottatt, og legge ved næringsoppgave og andre pliktige skjema. Beløp fra næringsoppgaven skal føres i selvangivelsens felt ”Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her”.

Som næringsdrivende kan du ha behov for RF-2003 ”Starthjelp for næringsdrivende”. Du kan også få rettledningen på skattekontoret.

Svar: Nei, det er ikke fradragsrett for slike privatkostnader.

Svar: Nei, kostnader til separasjon er en privatutgift og kan ikke trekkes fra.

Jeg bor ikke sammen med datteren min etter skilsmissen. Jeg pådrar meg betydelige kostnader til reise når jeg besøker henne og hun besøker meg. Kan jeg få fradrag for dette?

Svar: Nei, dette er private kostnader som det ikke gis fradrag for.

Svar: For lønnstakere og pensjonister er fristen for levering av selvangivelse 30. april. De fleste kan levere selvangivelsen elektronisk. Det kan søkes om utsatt frist. For næringsdrivende er fristen 30. april når selvangivelsen leveres på papir, og 31. mai når selvangivelsen leveres elektronisk.

Svar: Ja, selv om du ikke lenger er skattepliktig som bosatt i Norge skal du levere selvangivelse fordi du er skattepliktig til Norge for formue i fast eiendom som ligger i Norge. Leier du ut leiligheten, kan leieinntekten være skattepliktig i Norge. Du vil få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse med leveringsfrist 30. april. Selvangivelsen vil bli sendt til den adressen folkeregisteret har registrert at du bor.

Svar: Du oppholder deg i Norge så lenge at du blir skattemessig bosatt her i 2009. Da kan du kreve standardfradrag på 10 prosent av brutto lønnsinntekt i 2009 og 2010. Standardfradraget erstatter fradrag for kostnader til arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, gjeldsrenter mv. Fradraget er begrenset oppad til kr. 40 000. (Hadde du kommet til Norge i august 2009 ville du vært begrenset skattepliktig i Norge i 2009. Da kunne du kreve standardfradrag i 2009 som begrenset skattepliktig og i 2010 - 2011 som bosatt.)

Det er utarbeidet særskilte trekktabeller som tar hensyn til et standardfradrag på 10 prosent. Disse tabellene har nummer 6300, 6350, 6400, 6450, 6500, 6550, 6600, 6650, 6700, 6800, 7300, 7350, 7400, 7450, 7500, 7550, 7600, 7650, 7700 og 7800. Det fremgår av skattekortet hvilken tabell som skal benyttes.

Når du fyller ut selvangivelsen, må du velge om du vil føre opp fradrag for faktiske kostnader, eller kreve standardfradrag. Velger du standardfradraget, må du selv beregne fradraget og føre det i selvangivelsen (post 3.3.7).

Svar: Personer som er bosatt i utlandet, er skattepliktig til Norge for formue i fast eiendom som ligger i Norge. Blir eiendommen leid ut, kan inntekten være skattepliktig i Norge. Det skal leveres selvangivelse med frist 30. april. Har du lange opphold i Norge, kan du bli skattemessig bosatt og fullt skattepliktig i Norge. Personer som oppholder seg i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmåneders periode, dvs. i gjennomsnitt mer enn 3 måneder per år, blir skattemessig bosatt i Norge f.o.m. det inntektsåret hvor oppholdet overstiger 270 dager.

Svar: Når du har formue, gjeld eller inntekt i utlandet skal du sette kryss i post 1.5.6. Du må også gi nærmere opplysninger om gjelden og rentebetalingen. For å få fradrag for renter betalt i utlandet, må du kunne dokumentere betalingen med f.eks. oppgave fra banken eller kvitteringer på betalingene. Du må selv føre opp beløpene i selvangivelsen.

Svar: Du må redegjøre for oppholdet i vedlegg til selvangivelsen. Vi antar at det er fradragsrett for losji, merkostnader som følge av oppholdet i utlandet og besøksreiser til hjemmet i Norge. Du kan få fradrag for dokumenterte kostnader til losji. Kan du ikke dokumentere høyere merkostnader, vil fradraget være begrenset til NOK 182 pr. døgn (2009). Fradrag for besøksreiser gis med kr 1,50 per km (kr. 0,70 over 35 000 km). Det kan i stedet kreves fradrag for kostnad til flybillett. Fradraget for besøksreiser er begrenset til den del av beløpet som overstiger kr 13 700. Fradrag for besøksreiser og reiser mellom hjem og fast arbeidssted ses under ett. Det er en forutsetning at du har dekket utgiftene selv og at arbeidsinntekten er skattepliktig i Norge.