Klassefastsettelse
Sktl. § 2‑12, § 2‑15 og § 15‑4.
SSV § 2‑1, § 2‑3, § 3‑1 og § 6‑3.
1 Innledning
1.1 Generelt
Det skal fastsettes skatteklasse for alle personlige skattytere (fysiske personer) ved
ligningen. Det samme gjelder for dødsbo. Det fastsettes ikke skatteklasse for andre
upersonlige skattytere enn dødsbo.
Det er tre skatteklasser; klasse 0, klasse 1 og klasse 2.
1.2 Virkninger av klassefastsettelse
1.2.1 Formue
Fribeløpet ved beregningen av skatt på formue til kommunen er avhengig av om skattyter har
rett på personfradrag etter sktl. § 15‑4, jf. SSV § 2‑3, dvs. at de
har krav på klasse 1 eller 2. Om hvem som har krav på klasse 1 eller 2, se
pkt. 3. Skattytere som lignes i klasse 0 skal ikke ha
personfradrag og dermed heller ikke fribeløp ved formuesligningen.
Fribeløp ved beregning av skatt på formue til staten er ikke avhengig av klassen. Etter SSV
§ 2‑1 har alle personlige skattytere og dødsbo krav på fribeløp.
Om størrelsen av fribeløp ved beregning av skatt på formue, se SSV § 2‑1 og
§ 2‑3, samt tabell i «Satser mv.» bak i boken under «Skatte- og
avgiftssatser».
1.2.2 Alminnelig inntekt
Personfradrag som gis på grunnlag av skatteklasse 1 og 2 er ikke et fradragsbeløp ved
inntektsfastsettelsen, men et skattefritt fribeløp i inntekten ved beregningen av skatt på
alminnelig inntekt. Personfradraget blir automatisk tatt hensyn til ved utregningen av
skatten. Personfradraget kan ikke føre til negativ inntekt, og dermed heller ikke gi
fremførbart underskudd.
Er vilkårene for personfradrag bare oppfylt en del av året, gis forholdsmessig
personfradrag (tolvtedels fradrag), se
pkt. 3.3. Det gis
ikke personfradrag i klasse 0.
Om personfradragets størrelse, se SSV § 6‑3 og tabell i «Satser mv.» bak i
boken under «Skatte- og avgiftssatser».
1.2.3 Toppskatt
Fribeløpet i personinntekt gis ved beregning av toppskatt (skatt på personinntekt).
Fribeløpets størrelse og beregningen av toppskatten er uavhengig av klassefastsettelsen.
Er vilkårene for fribeløpet bare oppfylt en del av året, gis forholdsmessig fribeløp
(tolvtedels fradrag), se
pkt. 3.3.
Om størrelsen av fribeløp i personinntekt ved beregning av toppskatt, se SSV
§ 3‑1 og tabell i «Satser mv.» bak i boken under «Skatte- og avgiftssatser».
2 Hvem skal ha klasse 0
Alle personlige skattytere som ikke lignes i klasse 1 eller klasse 2, se nedenfor, settes i
skatteklasse 0, jf. sktl. § 15‑4 (9).
Dødsbo settes alltid i skatteklasse 0 for inntektsår etter dødsåret. Om fastsetting av
klassen i dødsåret, se
pkt. 7.4.
3 Hvem skal ha klasse 1 eller klasse 2
3.1 Fellesvilkår for å få klasse 1 eller klasse 2
3.1.1 Generelt
Klasse 1 eller 2 fastsettes bare for
For dødsbo gjelder dette bare såfremt avdøde ville blitt satt i klasse 1 eller 2
vedkommende inntektsår.
Personlige skattytere må være
skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett (sktl. § 2‑1
(1))
bosatt i utlandet, men lignet for lønnsinntekt her under midlertidig opphold i Norge
(sktl. § 2‑3 (1) bokstav d, g og h, samt (2))
skattepliktig etter petroleumsskatteloven, eller
bosatt i utlandet, men som mottar lønn fra den norske stat
Spørsmål om klassefastsettelse vedrørende
3.2 Person skattepliktig som bosatt i Norge hele året med opphold utenfor
Norge
Dersom en skattyter er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett for hele
inntektsåret, innvirker ikke opphold utenfor Norge på klassefastsettelsen. Dette gjelder selv
om skattyteren har hatt opphold i utlandet hele inntektsåret og selv om skattyteren anses
skatteavtalemessig bosatt i utlandet etter skatteavtalen med vedkommende land.
3.3 Person som er bosatt eller har opphold i Norge bare en del av året
3.3.1 Generelt
Dersom skattyteren etter skatteloven
anses skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett bare en del av året,
eller
anses bosatt i utlandet hele året etter norsk intern rett, men er skattepliktig til Norge
under midlertidig opphold her etter sktl. § 2‑3 (1) bokstav d og (2)
Personfradraget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt og fribeløpet ved beregning av
toppskatt, settes da til antall tolvtedeler av fullt personfradrag/fribeløp etter hvor mange
hele og påbegynte måneder (30-dagersperioder) skattyteren har vært bosatt/oppholdt seg i
riket i inntektsåret.
Eksempel 1
Har skattyter f.eks. bodd i Norge fra 12. mai til 8. juni, har han
bodd her under 30 dager og skal ha 1/12 personfradrag/fribeløp.
Har han derimot bodd i Norge fra og med 12. mai til og med
13. juni, har han bodd her 33 dager, dvs. en hel og en påbegynt måned, og har følgelig
krav på 2/12 personfradrag/fribeløp.
For skattyter som i løpet av inntektsåret har flere arbeidsopphold i Norge uten å være
skattepliktig som bosatt her, summeres antall dager med opphold i riket og divideres med 30.
Kvotient på 1 eller mindre enn 1, gir 1/12 fradrag, over 1 til og med 2 gir 2/12 fradrag,
over 2 til og med 3 gir 3/12 fradrag osv.
Eksempel 2
Skattyteren har bodd/oppholdt seg i Norge fra 12. mai til
19. juni, samt fra 15. november til 30. april i året etter. Han har da
oppholdt seg (39+47) 86 dager i år 1 og 121 dager i år 2, i alt 207 dager i en
tolvmånedersperiode. Han er da begrenset skattepliktig i år 1, og skattepliktig som bosatt i
år 2. (86 dager delt på 30 gir en kvotient på 2,866.) Han skal da i år 1 ha 3/12
personfradrag/fribeløp og fullt personfradrag/fribeløp i år 2.
3.3.2 Spesielt om beregning av antall dager ved midlertidig opphold i
Norge
For skattytere som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, skal
en ved beregning av antall dager vedkommende har oppholdt seg i Norge ta utgangspunkt i den
tidsperiode den skattepliktige inntekt refererer seg til. Skattyteren godskrives således både
arbeidstid og avspaseringstid for slik inntekt, selv om vedkommende ikke oppholdt seg i Norge
under avspaseringen. I tillegg tas det hensyn til opphold i forbindelse med arbeid som ikke
er skattepliktig pga. skatteavtale, og avspasering knyttet til dette arbeidet såfremt
skattyter faktisk oppholder seg i Norge.
3.4 Hvem skal ha klasse 2
3.4.1 Inntektsligningen
Følgende personer som omfattes av fellesvilkårene for klasse 1 og 2, som nevnt
ovenfor, settes i klasse 2 ved inntektsligningen
ektefeller som lignes under ett (med eller uten fordeling av skattene), se
pkt. 4
Om klassefastsettelse for ektefeller ved særskilt ligning, se
pkt. 4.1.
Om klassefastsettelse når en av ektefellene er bosatt i Norge og den andre i utlandet, se
pkt. 4.4.
3.4.2 Formuesligningen
Sondringen mellom klasse 1 og klasse 2 er uten betydning i forhold til formuesligningen. Om
en har krav på fribeløp reguleres i SSV § 2‑1 og § 2‑3, jf. sktl.
§ 15‑4, se
pkt. 1.2.1.
Om klassefastsettelse når en av ektefellene er bosatt i Norge og den andre i utlandet, se
pkt. 4.4.
3.5 Hvem skal ha klasse 1
I klasse 1 settes personer som omfattes av fellesvilkårene for klasse 1 og 2, se ovenfor,
men som ikke skal settes i klasse 2.
I klasse 1 settes også dødsbo for det år dødsfallet fant sted dersom avdøde ville fått
klasse 1 om vedkommende hadde levd. Om klasse for dødsbo for øvrig, se
pkt. 7.4. Om ligningen av dødsbo for øvrig, se emnet
«Arvelater/etterlatte/dødsbo»,
pkt. 7.
Om klassefastsettelse for ektefeller ved særskilt ligning, se
pkt. 4.1.
4 Spesielt om ektefeller
4.1 Generelt
Ektefeller som lignes under ett, lignes i klasse 2.
Ektefeller som lignes særskilt, lignes separat i klasse 1 ved beregning av skatt på
alminnelig inntekt og personinntekt, og under ett i klasse 2 ved beregning av skatt på formue.
Har begge ektefeller formue blir formueskatten, og dermed fribeløpet i formue, fordelt
forholdsmessig mellom ektefellene.
Om klassefastsettelse når den ene ektefelle dør i løpet av inntektsåret, se
pkt. 7.1.
4.2 Samlivsbrudd, skilsmisse, formell separasjon eller faktisk separasjon
Når samlivsbrudd har funnet sted før utgangen av inntektsåret, lignes ektefellene hver for
seg (atskilt) i klasse 1, eventuelt klasse 2 som enslig forsørger. (Dersom begge etter reglene
må anses som enslige forsørgere, lignes hver av ektefellene i klasse 2.)
Den ektefellen som det meste av separasjons- eller skilsmisseåret har forsørget den andre
ved underhold før samlivsbruddet og/eller ved etterfølgende bidrag, kan kreve klasse 2.
Forutsetningen for å kreve klasse 2 i en slik situasjon er at forsørgelsen av den annen
ektefelle ikke er uvesentlig, se LRD i Utv. 1985/656. Retten til fradrag for bidrag til
ektefellen faller da bort.
Er separerte ektefeller flyttet sammen igjen innen utgangen av inntektsåret, skal klasse
fastsettes som for ektefeller.
Flytter skilte ektefeller sammen uten å inngå nytt ekteskap, er de ikke gift, men samboere.
Er de meldepliktige samboere lignes de som ektefeller. Er de ikke meldepliktige samboere blir
det fastsatt klasse 1 for hver (atskilt). Om eventuell klasse 2 for enslig forsørger, se
pkt. 6.
4.3 Inngåelse av ekteskap
Er ekteskapet inngått etter 31. oktober året forut for inntektsåret, lignes
ektefellene hver for seg (atskilt) og settes i sin klasse, i utgangspunkt klasse 1, med mindre
de var meldepliktige samboere før inngåelsen av ekteskapet, jf. sktl. § 2‑12
bokstav a første punktum. Om ligning i klasse 2 som enslig forsørger, se nedenfor.
Den ektefelle som har lavest alminnelig inntekt, kan kreve å bli lignet under ett med den
andre ektefelle i dennes bostedskommune forutsatt at felles hjem er etablert før utløpet av
inntektsåret, jf. sktl. § 2‑12 bokstav a annet punktum. Ektefellene lignes da
sammen i klasse 2. Dette gjelder også skilte personer som gifter seg på nytt med samme
person.
4.4 Utland
Er den ene ektefelle skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett og den andre
ektefelle bosatt i utlandet i hele inntektsåret, skal ektefellen bosatt i Norge i
utgangspunktet settes i klasse 1. Den ektefelle som er bosatt i Norge gis likevel klasse 2,
når vedkommende forsørger ektefelle bosatt i utlandet, jf. FIN 30. august
1972 i Utv. 1972/513. Tilsvarende gjelder for skattyter med begrenset skatteplikt
til Norge ved midlertidig arbeidsopphold her etter sktl. § 2‑3 (1) bokstav d og
(2).
Ved krav om klasse 2 på grunn av at skattyter forsørger ektefelle bosatt i utlandet, bør
skattyter dokumentere
Det kan også etter de nærmere forhold være behov for å få fremlagt dokumentasjon fra
offentlig myndighet om ektefellenes inntektsforhold. Normalt må det legges til grunn at det
foreligger faktisk forsørgelse der ektefelle i utlandet har en inntekt som ikke overstiger
halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp (for inntektsåret 2011 utgjør dette
kr 39 012). Eventuelle skattefrie inntekter og fradrag uten betydning
for evnen til selvforsørgelse tillegges inntekten, se
pkt. 5.3.2Har den ene eller begge ektefeller bare bodd eller oppholdt seg deler av året i Norge, slik
at det blir spørsmål om redusert personfradrag/fribeløp for en eller begge ektefeller, se
pkt. 3.3, skal dette avgjøres
individuelt for hver av dem når de lignes særskilt eller hver for seg (atskilt), eller
etter hvilken av ektefellene som har bodd eller oppholdt seg lengst i Norge i inntektsåret
hvis de lignes sammen i klasse 2
5 Enslig forsørger
5.1 Definisjoner
5.1.1 Enslig forsørger
Med enslig forsørger menes her en person som
alene har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre, eller
er alene om forsørgelsen av barn som er 18 år eller eldre
se nedenfor.
Følgende personer kan, når vilkårene ellers er oppfylt, bli ansett som enslige
forsørgere
ugifte, herunder ikke-meldepliktige samboere uten felles barn
enker og enkemenn
skilte og separerte, herunder også ved faktisk separasjon ved inntektsårets utgang
gifte personer, når ekteskapet er inngått etter 31. oktober året før inntektsåret,
forutsatt at ektefellene ikke har felles barn. Videre er det en forutsetning at ektefellene
ikke krever seg lignet under ett
Ektefeller som er gift før 1. november året før inntektsåret og ikke er
separert/skilt ved inntektsårets utgang, kan vanligvis ikke anses som enslige forsørgere,
selv om de ikke har felles bolig og selv om de lignes hver for seg (atskilt). Se for øvrig
emnet
«Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».
Dette gjelder selv om de bare har særkullsbarn. Unntak gjelder når den ene ektefellen er i
varig forpleining i institusjon. Den av ektefellene som har omsorgen og eventuelt
forsørgelsen av barna, kan da bli ansett som enslig forsørger, se emnet
«Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv.».
Når to personer ved inntektsårets utgang lever sammen og har felles barn, kan ingen av dem
anses som enslig forsørger. Dette gjelder selv om felles barn ikke lenger bor hjemme og
uavhengig av barnas alder. Situasjonen ved årets utgang legges til grunn. Dette gjelder også
om en av dem eller begge i tillegg har særkullsbarn. Se URD 8. november 1982
(Namsos byrett) i Utv. 1983/30.
Når to personer lever sammen og ikke har felles barn, men en av dem eller begge har
særkullsbarn, vil den av dem det gjelder, eventuelt begge, kunne bli ansett som enslig
forsørger. Dette gjelder imidlertid ikke dersom de er gift, meldepliktige samboere eller
registrerte partnere og ekteskapet/samboerskapet/partnerskapet er inngått før
1. november i året før inntektsåret.
5.1.2 Barn
Som barn anses i denne forbindelse egne barn og adoptivbarn. Fosterbarn likestilles med
adoptivbarn når fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse og forholdet i faktisk
henseende har karakter av adopsjon. Når en skattyter på rettslig grunnlag er tilkjent
foreldreansvar og rent faktisk har omsorgen for barnet, vil forholdet ha karakter av
adopsjon. Andre fosterbarn regnes ikke som barn i forhold til skattereglene for enslige
forsørgere. Det er i prinsippet ingen øvre aldersgrense for hvem som er barn i forhold til
skattereglene for enslige forsørgere.
5.2 Klasse 2 pga. omsorg for barn som er 17 år eller yngre
5.2.1 Generelt
Enslig forsørger som har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved utløpet av
inntektsåret, skal lignes i klasse 2. Dette gjelder selv om barnet er bosatt i utlandet,
f.eks. i skattyterens utenlandske hjem.
For barn i denne aldersgruppen er det tilstrekkelig at den enslige forsørger har omsorgen
for barnet. Forsørgelse i økonomisk forstand behøver ikke foreligge, imidlertid bør det
kreves fødselsattest. Det kan derfor gis klasse 2 selv om barnet er selvforsørget og
eventuelt lignes for seg.
5.2.2 Generelt om omsorg
Omsorg vil i de fleste tilfeller innebære at den enslige forsørger har foreldreansvar for
barnet. I de fleste tilfeller vil vedkommende ha barnet boende hos seg, men dette vil ikke
være avgjørende.
5.2.3 Barn i institusjon o.l.
Omsorg vil også kunne foreligge om barnet har bodd hjemmefra på grunn av skolegang eller
opphold i institusjon eller lignende. Forutsetningen er at den enslige forsørgeren
opprettholder jevnlig kontakt med barnet, ved at barnet er hjemme i ferier og helger og/eller
at barnet besøkes så hyppig i institusjonen som forholdene tillater. For at det skal kunne
sies å foreligge en omsorgssituasjon må det kunne settes visse minimumskrav til kontakt med
barnet.
Er det ikke mulig å opprettholde en slik kontakt må omsorgssituasjonen innebære en ikke
helt ubetydelig økonomisk belastning for den enslige forsørgeren.
5.2.4 Omsorg bare en del av året
Det kan ikke oppstilles noe krav om at omsorgssituasjonen skal ha bestått i hele eller i en
vesentlig del av inntektsåret. Klasse 2 vil f.eks. måtte gis om en enslig person får barn
(ved fødsel eller adopsjon), selv om dette skjer like før utgangen av inntektsåret. Det samme
gjelder om et barn dør i løpet av året.
5.2.5 Skilsmisse og separasjon, den ene ektefellen får omsorgen alene
Når ektefeller blir skilt eller separert, vil den av ektefellene som overtar eneomsorgen og
som barnet fortsetter å bo hos, ha rett til klasse 2. Er det flere barn, og hver av
foreldrene beholder eneomsorgen for minst ett av dem, vil begge foreldrene kunne anses som
enslige forsørgere. Forutsetningen er at forholdet er reelt, herunder at foreldrene faktisk
lever atskilt etter samlivsbrudd. Videre må det kunne kreves at fordelingen av barna med
hensyn til omsorgsfunksjonen har varig karakter.
Overføres eneomsorgen i løpet av inntektsåret, lignes den av foreldrene som har hatt
omsorgen den største delen av inntektsåret som enslig forsørger i klasse 2. Dør den av
foreldrene som har hatt eneomsorg, skal avdøde alltid lignes som enslig forsørger i klasse 2,
selv om gjenlevende har omsorgen ved utgangen av inntektsåret og eventuelt skal lignes i
klasse 2.
5.2.6 Skilsmisse og separasjon, ektefellene har felles omsorg som er delt dem i
mellom
Har foreldrene, som er separert eller skilt, felles omsorg (ikke eneomsorg) for det enkelte
barn, innebærer ikke dette at hver av foreldrene kan kreve å bli lignet i klasse
2. Klasse 2 gis i slike tilfeller til den av foreldrene som det meste av året har hatt
den daglige omsorgen for barnet, dvs. den som barnet største delen av året har bodd hos. Har
ektefellene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg.
Dersom barnet (barna) etter avtale skal, eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos
hver av foreldrene, kan det legges til grunn at hver av foreldrene blir ansett som enslig
forsørger annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har
hovedomsorgen. Den av ektefellene som har barnet (barna) hos seg ved utgangen av
skilsmisse‑/separasjonsåret, anses som enslig forsørger for dette året, den andre av
foreldrene året etter osv. Det er ingen automatikk i ligningssystemet for skifte av klasse
annethvert år. Det er skattyter som må gjøre skattekontoret oppmerksom på dette. Rettingen må
gjennomføres manuelt av skattekontoret.
5.3 Klasse 2 pga. forsørgelse av barn som er 18 år eller eldre
5.3.1 Krav om virkelig forsørgelse
Den enslige forsørgeren kan settes i klasse 2 selv om vedkommende bare har barn som er 18
år eller eldre ved utgangen av inntektsåret. I prinsippet er det ingen øvre aldersgrense for
barnet. Det er imidlertid ikke nok at den enslige forsørger har omsorgen for barn i denne
aldersgruppen. Det må foreligge virkelig forsørgelse. For øvrig vises det til
pkt. 5.2.
5.3.2 Når foreligger forsørgelse
Lovens vilkår for klasse 2 er at den enslige virkelig forsørger barnet det gjelder. Dette
innebærer at det må stilles krav om tilnærmet full forsørgelse. Virkelig forsørgelse kan
normalt anses å foreligge når barnets beregnede inntekt ikke overstiger halvparten av
gjennomsnittlig grunnbeløp (for inntektsåret 2011 utgjør dette
kr 39 012) i inntektsåret. For å beregne dette inntektsbeløpet tas
det utgangspunkt i barnets alminnelige inntekt og gjøres fradrag for eventuelle særfradrag
(dette kan bli en negativ størrelse). Enkelte fradrag i alminnelig inntekt påvirker normalt
ikke evnen til selvforsørgelse og skal tillegges inntektsbeløpet. Det skal også gjøres
tillegg for skattefrie barnebidrag. Skjematisk vil utregningen bli som følger:
Alminnelig inntekt fratrukket særfradrag (kan bli en negativ størrelse)
+ | faktisk gitt minstefradrag (i lønn og barnepensjon) |
+ | særskilt inntektsfradrag i barnepensjon etter sktl. § 6‑49 |
+ | fradrag for innbetaling til pensjonsordninger etter sktl. § 6‑47 |
+ | fradragsført underskudd fra tidligere år |
+ | fradrag for tilskudd og gaver etter sktl. § 6‑42 og
§ 6‑50 |
+ | skattefrie barnebidrag |
+ | særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter sktl. § 6‑60 |
+ | særskilt fradrag for sjøfolk etter sktl. § 6‑61 |
+ | jordbruksfradrag etter sktl. § 8‑1 |
= | barnets beregnede inntekt |
Barn som mer enn halve inntektsåret har avtjent førstegangstjeneste kan normalt ikke anses
forsørget selv om barnets beregnede inntekt er under halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp
(for inntektsåret 2011 utgjør dette kr 39 012). Det samme
gjelder dersom barnets inntekt, sammenholdt med eventuelt mottatt stipend/lån fra Lånekassen
uten behovsprøving mot foreldreinntekt, overstiger dette beløpet. Elever som tar videregående
opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3‑1, får ikke
lån/stipend uten behovsprøving mot forsørgers inntekt og formue. I slike tilfeller skal et
eventuelt lån/stipend ikke medregnes i barnet inntekt.
Dersom forsørgerbyrden er særlig stor for eksempel på grunn av funksjonshemming, kan
virkelig forsørgelse foreligge selv om barnets inntekt, sammenholdt med eventuelt mottatt
lån/stipend fra Lånekassen uten behovsprøving mot foreldreinntekt, er over halvparten av
gjennomsnittlig grunnbeløp (for inntektsåret 2011 utgjør dette
kr 39 012). For å avgjøre om virkelig forsørgelse foreligger i slike
tilfeller, må det gjøres en helhetsvurdering, hvor alle skattefrie ytelser/gaver og øvrige
låneopptak tas med i vurderingen.
5.3.3 Separasjon/skilsmisse
Når ektefeller er skilt eller separert i løpet av inntektsåret, gis klasse 2 til den av
foreldrene som barnet bor hos ved utgangen av inntektsåret. Dette må antas å gjelde selv om
forsørgelsen av barnet helt eller i det alt vesentlige gjelder den del av året hvor
foreldrene levde sammen.
6 Ikke-meldepliktige samboere
Ikke-meldepliktige samboere lignes ikke som ektefeller, men hver for seg. I utgangspunktet
lignes de begge i klasse 1. Ikke-meldepliktig samboer som bare har særkullsbarn lignes i klasse
2 som enslig forsørger hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.
Det gis ikke klasse 2 når samboere har felles barn, selv om de i tillegg har særkullsbarn.
Begge de ikke-meldepliktige samboerne skal i slike tilfelle lignes i klasse 1 fra og med det år
fellesbarnet er født, se URD 8. november 1982(Namsos byrett) i Utv. 1983/30.
7 Dødsfall
7.1 Gjenlevende ektefelle
Dør den ene ektefellen i løpet av inntektsåret og gjenlevende ektefelle overtar boet udelt
(uskiftet bo), lignes avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret, jf. sktl.
§ 2‑15 (2). I utgangspunktet settes gjenlevende ektefelle i klasse 2. Ved særskilt
ligning av inntekten settes avdøde i klasse 1 og gjenlevende i klasse 1, eventuelt klasse 2
som enslig forsørger. Ved formuesligningen settes gjenlevende ektefelle i uskiftet bo alltid i
klasse 2 i dødsåret.
Overtar ikke gjenlevende ektefelle boet i uskifte, settes gjenlevende fra og med dødsåret i
sin egen klasse uavhengig av avdøde og dødsbo, dvs. klasse 1, eventuelt klasse 2 som enslig
forsørger. Om dødsboets klasse, se
pkt. 7.4.
7.2 Gjenlevende samboer i uskifte
Gjenlevende samboer i uskifte likestilles med gjenlevende ektefelle, jf. sktl.
§ 15‑4 (5) syvende punktum. Om klassefastsettelse i slike tilfeller, se
pkt. 7.1.
7.3 Enearving
Overtar enearving boet udelt, lignes arving og avdøde under ett i den klasse arvingen etter
vanlige regler har krav på. Arvingen kan imidlertid kreve sin og avdødes inntekt lignet hver
for seg. Se sktl. § 2‑15 (1). Avdøde og arvingen settes da i den klasse de hver
for seg etter vanlige regler har krav på. Slik atskilt ligning vil normalt gi lavest
skatt.
7.4 Dødsbo
7.4.1 I dødsåret
Når boet ikke overtas udelt av gjenlevende ektefelle, samboer eller
enearvingen, vil dødsboet være eget skattesubjekt. I dødsåret lignes avdøde og dødsboet under
ett, jf. sktl. § 2‑15 (1).
Dødsboet settes i den klasse som avdøde ville fått om avdøde hadde levd. Var avdøde ugift
gis dødsboet klasse 1, eventuelt klasse 2 som enslig forsørger. Var avdøde gift gis dødsboet
klasse 2, eventuelt klasse 1 dersom ektefellene ville ha blitt lignet særskilt.
Klassefastsettelsen for dødsbo er uten betydning ved klassefastsettelsen for gjenlevende
ektefelle/samboer, jf. ovenfor.
7.4.2 År etter dødsåret
I år etter dødsåret lignes dødsbo i klasse 0, jf. sktl. § 15‑4 (9).
8 Gjennomføring
Har skattyteren formue/inntekt i flere kommuner, fordeles formues- og inntektsfradraget for
klasse ved beregningen av skatt av formue og alminnelig inntekt forholdsmessig etter
formue/inntekt i den enkelte kommune på samme måte som fordelingsfradrag, se emnet
«Fordelingsfradrag». For ektefeller som blir lignet under ett med fordeling
eller særskilt, foretas fordelingen av personfradraget mellom kommunene særskilt for hver av
dem.