Lignings-ABC 2011/12

Arbeidsreise

Begrepet brukes normalt om reisen mellom bolig og fast arbeidssted og mellom faste arbeidssteder. Se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Besøksreise

Dette er reiser mellom hjem og sted for pendleropphold med overnatting utenfor hjemmet, når arbeidstakeren skal returnere til arbeidsstedet og reisen hovedsakelig har private formål. Videre kan en reise etter omstendighetene også være besøksreise når skattyteren under et yrkesopphold reiser hjem.

Bokføringspliktige

Foretak som omfattes av bokføringsloven. (Når begrepet «bare bokføringspliktig» brukes, tilsvarer dette det tidligere begrepet «begrenset regnskapsplikt», det vil si de som ikke har plikt til å utarbeide årsregnskap.) Se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt».

Deltakerlignet selskap (DLS)

Selskapsform som faller inn under selskapsloven, og hvor det fastsettes en nettoinntekt og nettoformue hos selskapet som fordeles til beskatning hos deltakerne, se emnet «Deltakerlignet selskap – allment om deltakerligning».

Direkte lignet bolig og fritidseiendom

Se nedenfor under «Regnskapslignet bolig og fritidseiendom».

Driftsmiddel

Et formuesobjekt som er anskaffet til eller faktisk brukt i skattyters inntektsgivende aktivitet i motsetning til formuesobjekt anskaffet for salg, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

Eiendel

Omfatter både fysiske (materielle) og ikke-fysiske (immaterielle) objekter. Brukes på samme måte som begrepet formuesobjekt.

Ektefeller

Omfatter også registrerte partnere. Når ektefeller omtales, gjelder dette også visse meldepliktige samboere dersom det ikke er sagt noe annet i teksten, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

Formuesobjekt

Omfatter både fysiske (materielle) og ikke-fysiske (immaterielle) objekter. Brukes på samme måte som begrepet eiendel.

Fritakslignet bolig og fritidseiendom

Bolig hvor utleieinntekter er unntatt fra beskatning og fritidseiendom hvor det gjelder særlige regler for skattlegging av utleieinntekter. Se emnet «Bolig – fritakslignet bolig og fritidseiendom».

Fritidseiendom

Fast eiendom med bygning, som hovedsakelig brukes som bolig for fritidsformål. Se emnet «Bolig – realisasjon av bolig og fritidseiendom», pkt. 6.2.

Inngangsverdi

Det beløpet som skal brukes ved inntektsligningen for et formuesobjekt av enhver art ved en aktuell skattemessig begivenhet, f.eks. ved spørsmål om direkte fradragsføring, aktivering, restbeløp til avskrivning eller ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon. Ofte brukes for eksempel ordene skattemessig verdi, nedskrevet verdi, saldoverdi, kostpris og anskaffelseverdi, med samme mening. Se emnet «Inngangsverdi».

Ikke-meldepliktig samboer

Samboere som ikke er meldepliktige etter folketrygdloven, se emnene «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere» og «Samboere».

Inntektsgivende aktivitet

Begrepet omfatter mer enn begrepet (nærings)virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

Ligningsverdi

Den verdien som brukes ved formuesligningen av et formuesobjekt.

Meldepliktig samboer

Med meldepliktige samboere menes samboere som skal behandles skatterettslig som ektefeller, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

Midlertidig forskjell

Forskjell mellom regnskapsmessig verdi (finansregnskapet) og skattemessig verdi som reverseres i en senere periode. Positiv midlertidig forskjell (skatteøkende) oppstår i de tilfeller det gis skattemessig fradrag for en utgift i en tidligere periode enn den fradras regnskapsmessig, eller der skattemessig inntektsføring utsettes til en senere periode i forhold til regnskapsmessig inntektsføring. Negativ midlertidig forskjell (skattereduserende) oppstår i de tilfeller det gis skattemessig fradrag for en utgift i en senere periode enn den fradras regnskapsmessig, eller der skattemessig inntektsføring foretas i en tidligere periode enn regnskapsmessig inntektsføring.

Næringsvirksomhet

Brukes synonymt med begrepet «virksomhet». Om når en inntektsgivende aktivitet er virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

Pendleropphold

En pendlers opphold (kost, småutgifter og losji) med overnatting utenfor hjemmet, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Realisasjon

Ordet brukes i flere betydninger blant annet som vilkår for skatteplikt (som en innvinningsform) og tidspunkt for å avbryte en frist, se emnet «Realisasjonsbegrepet».

Regnskapslignet bolig og fritidseiendom

Bolig og fritidseiendom hvor ligningen foretas på grunnlag av faktiske skattepliktige inntekter med fradrag for faktiske fradragsberettigede kostnader. Se emnet «Bolig – regnskapsligning (direkte ligning)».

Statlig regulativ (særavtale)

Brukes om særavtalene for reiser for statens regning.

Skattekontor

Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Begrepet brukes i boken også ved omtale av ytre etat og den enkelte region. I noen tilfeller kan begrepet skattekontor også være benyttet som betegnelse på den lokale enheten der skattekontoret er representert.

Skattemessig verdi

Brukes på samme måte som ordet «inngangsverdi», se ovenfor.

Vedlikehold

Arbeider som utføres for å bringe et formuesobjekt tilbake i den stand det tidligere har vært, enten som nytt eller på et senere tidspunkt, se emnet «Vedlikehold».

Velferdstiltak

Tiltak som henvender seg innad til de personer som er knyttet til bedriften som ansatte for å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen, se emnet «Velferdstiltak i arbeidsforhold».

Virksomhet

Begrepet «virksomhet» skal forstås på samme måte som «næringsvirksomhet», nærmere om dette se emnet «Virksomhet – allment».

Yrkesopphold

Opphold utenfor hjemmet (kost, småutgifter og losji) i forbindelse med en yrkesreise, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Yrkesreise

Begrepet brukes normalt om selve transporten på reise foretatt i yrket, herunder i tjeneste og virksomhet, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Årsregnskapspliktige

Foretak som har plikt til å utarbeide årsregnskap etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven). (Dette tilsvarer det tidligere begrepet «full regnskapsplikt», det vil si de som i tillegg til å være bokføringspliktig også har plikt til å utarbeide årsregnskap.) Se emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».