Innføring av identitetsgrunnlag

  • Skriv ut

Som en del av Skatteetatens arbeid for en sikrere og mer helhetlig identitetsforvaltning, vil brukere av folkeregisteret fra februar 2018 få informasjon om på hvilket grunnlag en identitet er etablert, også kalt identitetsgrunnlag. Dermed blir det enklere for omverden å vurdere sannsynligheten for at en person er den vedkommende gir seg ut for å være.

Hvor trygg kan du være på at en person er den vedkommende utgir seg for å være? Innføring av identitetsgrunnlag bidrar til en sikrere identitetsforvaltning.
Å styrke identitetsforvaltningen er et viktig mål med moderniseringen av folkeregisteret, og et viktig bidrag i dette arbeidet er innføringen av identitetsgrunnlag. Identitetsgrunnlaget viser hvorvidt det er gjennomført en kvalifisert kontroll av identiteten til personen som er registrert i folkeregisteret. Når personen har status "kontrollert" betyr det at personen har vært gjennom en kvalifisert ID-kontroll. Brukerne av folkeregisteret kan få informasjon om grunnlaget for ID-kontrollen, gjennom opplysninger om hvilket ID-dokument som er fremvist. Brukerne av folkeregisteret kan, med hjemmel i egen særlovgivning, legge denne informasjonen til grunn for å tilby egne tjenester eller ytelser.

Nytt regelverk

I ny lov og forskrift om folkeregistrering som trådte i kraft 1. oktober 2017, er identitetsgrunnlag tatt inn i egen paragraf. Hensikten med identitetsgrunnlag er å synliggjøre for brukerne av registeret på hvilket grunnlag en identitet er registrert.

Lovens § 3-2 hjemler grunnlaget for registrert identitet: Til hvert fødselsnummer eller d-nummer kan det registreres opplysning om på hvilket grunnlag vedkommendes identitet er registrert. Det registreres om identiteten er unik, kontrollert eller ikke kontrollert.

Forskriftens § 3-2-1 spesifiserer grunnlaget for registrert identitet: Dersom personens identitet er kontrollert ved personlig fremmøte for Skatteetaten, eller utlendingsmyndighetene, med fremvisning av pass eller tilsvarende, registreres identiteten som «kontrollert». Dersom vilkårene for å registrere en persons identitet som «kontrollert» ikke er oppfylt, registreres identiteten som «ikke-kontrollert».

På et senere tidspunkt planlegges også innføring av statusen unik. En etablering av denne statusen forutsetter søk på tvers i justissektorens biometriregistre. Der vil en persons fødselsnummer eller d-nummer kobles med resultatet av søket blant biometridata. På den måten kan den fysiske identiteten låses til det registrerte fødsels- eller d-nummeret.

Fordelene med identitetsgrunnlag er flere:

Innføringen av identitetsgrunnlag gir flere samfunnsgevinster. ID-kontrollen utføres ved personlig oppmøte på et av Skatteetatens 42 ID-kontorer, som har fagkompetanse og riktige hjelpemidler til å utføre den. Det gir stor verdi for samfunnet å kjenne til hvilken id-kontroll som ligger til grunn, og at de kan stole på at det er gjennomført en kvalifisert id-kontroll som har tilfredsstilt kravene til å registrere statusen kontrollert.

Folkeregistermyndigheten er forvalter og distribuerer informasjonen om ID-grunnlag, slik at virksomheter kan ta i bruk informasjonen når de har behov for å stille krav til kontrollert identitet i sine tjenester. De vil da kunne tilby ytelser og andre tjenester til personer som med langt større sikkerhet har krav på disse ytelsene, eller innfrir kriteriene for tjenestene.

Også borgerne vil dra nytte av den nye løsningen: Borgerne blir kontrollert én gang, i forbindelse med innrulleringen i Folkeregisteret. Informasjonen blir deretter tilgjengelig for andre etater. Det betyr at når borgeren har blitt ID-kontrollert og fått status "kontrollert" i folkeregisteret, vil det i mindre grad behov for å be personen om å gjennomføre ID-kontroller på nytt.

Enhver tjenesteeier har like fullt et ansvar for å sikre at de samhandler med riktig person. De må derfor selv vurdere hvor det bør være krav til at personen legitimerer seg.

Flere bidrag til en tryggere identitetsforvaltning

Identitetsgrunnlag omfatter personer med d-nummer og fødselsnummer som innrulleres i folkeregisteret. Norske statsborgere bosatt i Norge per 30.09.2017, og norske barn som fødes på norsk sykehus etter denne datoen, med autorisert helsepersonell tilstede, omfattes ikke av identitetsgrunnlagsordningen. De står oppført uten identitetsgrunnlag.

Identitetsgrunnlag er en av tre leveranser prosjekt modernisering av folkeregisteret har levert som bidrar til å styrke identitetsforvaltningen i Norge. De to øvrige leveransene består av automatisert d-nummerrekvirering og tildeling og informasjon knyttet til falske identiteter. Gjennom disse leveransene bidrar moderniseringen av folkeregisteret til å understøtte samfunnets og Skatteetatens mål om en sikrere og mer helhetlig identitetsforvaltning i samfunnet.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.