En helt ny Folkeregisterlov for Norge

  • Skriv ut

En ny Folkeregisterlov ble den 9.desember signert av Kongen i Statsråd. Behovet for ny lov bunner i at loven var moden for en gjennomgang og revisjon med tanke på moderniseringen av Folkeregisteret.

En helt ny folkeregisterlov for Norge– Loven var rett og slett for utidsmessig, sier Harald Hammer, fungerende seksjonssjef for Skatteforvaltning i rettsavdelingen i Skattedirektoratet. – Det er dreier seg om i hovedsak en teknisk revisjon av loven hvor det er en videreføring av gjeldende rett helt tilbake til 1946, men den inneholder også enkelte materielle endringer. En del av de bestemmelsene som var tidligere forskriftsregulert er nå lovregulert etter samme system som man har i skatteloven,forklarer Hammer og poengterer at formålet med loven er å legge til rette for sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om personer tilknyttet Norge.

Nye behov i tråd med samfunnet
Lov om folkeregistrering 16.januar 1970 nr 1 ble laget i en tid hvor systemene for saksbehandling og registrering av personopplysninger var helt andre enn de er i dag. I tråd med samfunnets behov har Skatteetaten igangsatt prosjektet Modernisering av Folkeregisteret, som skal bidra til en utvikling av kostnadseffektive folkeregistertjenester som leverer personopplysninger av høy kvalitet. Da var det nødvendig med en ny lov, som ville gi rom for de behovene dette medfører.

Nytt ved taushetsbelagte opplysninger
– I den nye loven tydeliggjøres blant annet reglene rundt taushetsbelagte opplysninger, forteller Hammer. I loven er ikke statsborgerskap, sivilstand og opplysninger om vergemål lenger taushetsbelagte opplysninger. De som ønsker taushetsbelagte opplysninger må nå ha hjemmel i egen særlov, sier Hammer. Loven skiller med unntak av fødselsnummeret nå bare mellom de taushetsberlagte og de åpne opplysninger.  Det blir nå enklere for Folkeregistermyndigheten å behandle saker om utlevering av opplysninger slik at den som krever taushetsbelagte opplysninger må vise til egen lovhjemmel samtidig som man unngår gjeldende vurderinger om det som foreligger er begrunnet behov.

Hvem har sett på mine opplysninger?
– Den nye loven gir hjemmel for mer effektive løsninger, blant annet en modernisert løsning for distribusjon av opplysninger. Videre inneholder loven nye hjemler til å kunne foreta kontroll som vil kunne bidra til å heve kvaliteten på opplysningene i Folkeregisteret, forklarer Erling Øverland, som er delprosjektleder for regelverk i prosjekt Modernisering av Folkeregisteret.

– Det vil bli utviklet en innsynsløsning i det moderniserte Folkeregisteret ved at alle får tilgang til sine egne folkeregisteropplysninger via en innlogget løsning. Denne nye innsynsløsningen som er planlagt å komme mot slutten av prosjektet, gir også den enkelte rett til å se hvem som har hentet ut ikke-taushetsbelagte opplysninger om en selv fra Folkeregisteret, sier Harald Hammer.

Ikke lenger straff men gebyr
– Det er også nye bestemmelser for sanksjoner for overtredelse av bestemmelser i eller i medhold av loven, forteller Hammer. – Overtredelser er ikke lenger straffbart, men det er erstattet av et overtredelsesgebyrer. Størrelsen på gebyret vil fastsettes på grunnlag av hvor alvorlige overtredelsene er, forklarer han videre.

Identitetsforvaltning
– Det som også er nytt og viktig i loven, er innføringen av identitetsgrunnlag som skal synliggjøre på hvilket grunnlag en identitet er registerert. Til hvert fødsels- eller d-nummer vil det bli mulig å  registrere opplysning om hvorvidt identiteten er unik, kontrollert eller ikke kontrollert. Dette vil hindre misbruk av identiteter og er viktig for blant annet bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, påpeker Hammer.

Unik identitet i Norge innebærer at det foreligger biometriske data om personen. Biometriske data er tenkt lagret i justissektoren og skal knyttes mot Folkeregisteret. Det vil legges til rette for denne knytningen i prosjektets senere leveranser. Derimot vil muligheten for å registrere kontrollert eller ikke kontrollert på en identitet komme i løpet av 2017 i det moderniserte Folkeregisteret.

Når trer den i kraft?
En rekke flere områder har vært gjenstand for fornyelse, og når den nye loven trer i kraft er ennå usikkert. Loven vil ikke tre i kraft før den dato Finansdepartementet bestemmer. – Det kan ikke utelukkes at dette skjer i løpet av 2. halvår 2017, avslutter Harald Hammer.

For å lese hele  Prop. 164 L (2015–2016) trykk her.

Pressemelding fra regjeringen

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.