Ny kontorstruktur for Skatteetaten

  • Skriv ut

Skatteetaten har fått fullmakt av Finansdepartementet til å innføre ny kontorstruktur for Skatteetaten. Fra 1. juni 2017 vil etaten tilby publikumsservice ved 57 kontor på landsbasis.

Skatteetaten leverte 1. juni 2016 rapport til Finansdepartementet med forslag om at dagens 107 skattekontor slås sammen til 53 kontor. Etaten har fått fullmakt til å innføre ny kontorstruktur i tråd med forslaget, men med videreføring av ytterligere fire skattekontor i Gjøvik, Sandefjord, Askim og Otta. Skatteetaten får dermed en struktur med til sammen 57 skattekontor.

Endringen i kontorstruktur med flytting av ansatte vil etter planen gjennomføres over en treårsperiode, innen utgangen av 2019. Kontorene som ikke videreføres, stenger for publikum fra og med 1. juni 2017.

Samler fagmiljøer

I rapporten beskriver Skatteetaten hvordan kontorstrukturen kan legge bedre til rette for fremtidig oppgaveløsning. Digitaliseringen gir mindre behov for fysisk tilstedeværelse. Dette gjelder både person og næring, publikumsservice og kontroll. Samtidig ser etaten behov for effektivisering med nye oppgaver og tøffere økonomiske rammebetingelser. Etaten trenger å frigjøre ressurser for å takle truslene mot skattefundamentet, levere godt på etatens nye oppgaveportefølje, sikre en mer samordnet behandling av skattearter, og leve opp til nye brukerbehov og forventinger. Det er behov for nye og bærekraftige kompetansemiljøer. Etaten jobber i mindre grad med enkeltsaker og innenlandsforhold, og mer med kompleksitet, utlandsforhold, analyser og behandling av store datamengder. Det gir behov for å utvikle nye typer spisskompetanse. Ny kontorstruktur kan gi økt fleksibilitet, økt kompetanseutvikling og mindre behov for å koordinere. Samarbeidet med andre etater, aktører og næringsliv vil bli enklere og mer effektivt med færre og større fagmiljøer.

Digitalisering og endringer

Det er over tid skjedd store endringer i Skatteetatens kontorstruktur fra 436 likningskontor for 15 år siden til dagens 107 skattekontor. I denne samme perioden har etaten økt sin produktivitet, effektivisert interne prosesser og styrket sitt servicetilbud. Brukerne er jevnt over fornøyd med etatens tjenester selv om den fysiske tilstedeværelsen er betydelig redusert. Digitaliseringen har fullstendig endret måten etaten løser sin kjernevirksomhet på. For eksempel er behandlingen av selvangivelsene i stor grad automatisert og likningen følger en landsdekkende plan for å sikre likebehandling og mer effektiv håndtering. Dette har lagt grunnlaget for tidligere skatteoppgjør og gitt mulighet til å dreie ressurser over på andre viktige områder. Digitaliseringen har også lagt grunnlaget for et helt nytt brukermønster.

Utviklingen i brukernes kontaktpunkter

 

Gjennom en bevisst strategi og utvikling av elektroniske tjenester, er det nå slik at de færreste reiser til et skattekontor for å spørre om skatt. Brukerne er i stor grad blitt selvhjulpne og har en digital dialog med etaten. Prosessene er forenklet og behovet for kontakt er redusert. Digitaliseringen vil fortsette og forsterke denne utviklingen. Effekten er at store deler av etatens oppgaveløsning nå er geografisk uavhengig.

Skatteetatens kontorstruktur består av mange små enheter. De siste årene er det foretatt justeringer slik at de mest sårbart bemannede kontorene har redusert sin åpningstid for publikum eller stengt dørene. Et alternativ er at etaten fortsetter en gradvis tilpasning av sin kontorstruktur. Utfordringen med en slik tilnærming er at utviklingen kan bli tilfeldig. Skatteetaten har derfor valgt å benytte oppdraget fra Finansdepartementet til å gjøre en helhetlig vurdering av kontorstrukturen med sikte på en løsning som er bærekraftig og levedyktig over tid.

Større fagmiljø og god regional fordeling

Skatteetaten har gjort et grundig utredningsarbeid, og kommet frem til et forslag til ny kontorstruktur som kan ivareta etatens behov for større fagmiljø, og samtidig sikre en god regional fordeling. Over halvparten av kontorene i ny struktur vil ha flere enn 40 ansatte. For å sikre god regional fordeling der hvor de geografiske avstandene er veldig store, foreslår etaten å beholde 11 kontorsteder med færre enn 20 ansatte. Identitetskontroll som er den eneste tjenesten som forutsetter fysisk oppmøte på et skattekontor, vil foregå ved like mange kontorsteder som tidligere. Når utenlandske arbeidstakere søker om skattekort for første gang, har vi et krav om personlig oppmøte. Dette er for å sikre en forsvarlig identitetskontroll ved tildeling av D-nummer.

Utredningen av ny kontorstruktur er gjort med utgangspunkt i kriterier som ble angitt i oppdragsbrevet fra Finansdepartementet.

I arbeidet med utredningen er det også sett på hva som ville være en god løsning hvis kun rendyrkede skattefaglige vurderinger ble lagt til grunn. Etatens vurdering er at det kan være tilstrekkelig med færre enn 40 skattekontor for å sikre en effektiv og forsvarlig skatteforvaltning. Når forslaget etaten la frem omfattet 53 kontor, er det fordi etaten tar flere hensyn enn det som er effektivt for etaten isolert sett. Med fullmakten fra Finansdepartementet er det lagt til ytterligere 4 kontor, slik at det blir 57 kontor totalt.

Både omverden, oppgaver og brukernes behov er i kraftig forandring. Forventningen er at etaten skal sikre en fremtidsrettet og helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning i Norge med god service. Skatteetaten har de siste par årene fått utvidet ansvar og oppgaver, blant annet ved innlemming av Statens innkrevingssentral og overføringen av særavgiftene fra Tolletaten. Fra 2017 har Skatteetaten også overtatt forvaltningen av innførsels-mva. Ny kontorstruktur må understøtte etatens nye oppgaveportefølje og bidra til en mer samlet håndtering av ulike skattearter til beste for brukeren.

Større fagmiljø for å løse samfunnsutfordringer

Samfunnet står overfor utfordringer, som også påvirker Skatteetatens mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag. Økonomisk kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet, svak identitetsforvaltning og risiko for uthuling av skattefundamentet i en globalisert og digitalisert økonomi, er utfordringer for samfunnet og derfor prioriterte satsningsområder for Skatteetaten. Utfordringene innebærer at etaten må tenke nytt og disponere ressursene annerledes fremover. Skatteetaten prioriterer forenkling for næringslivet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og sikker identitetsforvaltning. Skatteetaten har startet oppbygging av kompetansemiljøer innen analyse på skatteområdet. Skatteetaten jobber stadig mer kunnskapsbasert, blant annet ved å kartlegge risiko for unndragelser som grunnlag for å velge riktig virkemiddel. Dette gir mer effektiv og treffsikker bruk av virkemidler, for eksempel ved at kontrolltiltak settes inn der risikoen er størst. Etaten må samle, utvikle og utnytte egen kompetanse og jobbe for å bygge ytterligere kunnskap om risiko i ulike bransjer og skattytersegmenter, og få økt innsikt i behovene til viktige målgrupper som næringslivet og utenlandske skattytere.

Mange peker på at digitalisering teknisk sett gir muligheter for å løse oppgaver sammen, selv om ansatte sitter hver for seg eller som i dag ved mange små kontorenheter. Når etaten likevel mener det er nødvendig å samle ansatte i større miljø, er dette fordi det er behov for å bygge sterke kompetansemiljøer med spesialisering på strategisk viktige områder.

For å møte utfordringene som etaten står overfor, vil det være fordelaktig med færre og større fagmiljøer. Med færre og større enheter vil det gi langt enklere koordinering for en stor etat, dynamisk kompetanseutvikling- og deling, mer samordnet og effektiv produksjon - og større frihet til å ta hele etaten i bruk i utviklingen av fremtidig oppgaveløsning. (Kapittel 2.4.) Videre har endringene til formål å møte næringslivets forventninger om dialog og tidlig avklaring i skatte- og avgiftssaker. Større fagmiljø i alle landsdeler vil gi Skatteetaten økt fleksibilitet i å kombinere spesialist- og breddekunnskap. Samlet vil dette bidra til en betydelig slagkraft i oppgaveutførelsen på områder der dette er nødvendig. Større og mer robuste fagmiljø vil bidra til ytterligere styrking av likebehandling og rettssikkerhet for skattyter.

Legger til rette for å flytte oppgaver

Forslaget til ny kontorstruktur vil i hovedsak ikke føre til endringer i fordeling av arbeidsplasser mellom landsdelene. Det har vært et mål å ikke gjøre skattekontor i de største byene større.

Parallelt med ny kontorstruktur utreder Skatteetaten overordnet organisering og fremtidig oppgavedeling. I denne sammenheng vurderes det å flytte oppgaver ut av Oslo. Erfaringer viser at etaten allerede har lykkes med slik flytting av oppgaver. Eksempler på dette er etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad som nå har 265 arbeidsplasser. Likning av lønnstakere og pensjonister i Oslo er flyttet til Skatt nord. Løsningen med færre antall kontor og dermed større fagmiljøer i hele landet legger til rette for å flytte oppgaver ut av Oslo.

Forslaget til ny kontorstruktur ivaretar god regional tilstedeværelse på landsbasis. Alle ansatte ved kontorene som flyttes får tilbud om ny arbeidsplass ved de kontorene som styrkes. I alt vil 411 av 6 745 ansatte (6,1 prosent) være direkte berørt av endringene. Noen ansatte får lengre reiseavstand til nytt arbeidssted. Skatteetaten har erfaring med gjennomføring av omstillingsprosesser og vil legge opp til en forutsigbar og ryddig prosess for berørte ansatte i samarbeid med tillitsvalgte.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.