Om nemndene i skatteforvaltningen

Fra og med 2008 har landet fem skattekontorer, Skatt øst, Skatt sør, Skatt vest, Skatt Midt-Norge og Skatt nord. Hver region omfatter flere fylker.

Skatt øst omfatter:
Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland

Skatt sør omfatter:
Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud

Skatt vest omfatter:
Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland

Skatt Midt-Norge omfatter:
Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

Skatt nord omfatter:
Finnmark, Troms og Nordland

Skattekontoret erstatter likningskontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister i regionen. Skattekontoret utgjør en formell forvaltningsenhet. Skattekontoret består av mange kontorsteder innen regionen og utad fremstår disse kontorene som en del av skattekontoret.

Skattekontoret har avgjørelsesmyndighet under ordinær likning og skal behandle klage på likningen, samt ha adgang til å ta likningen opp til endring. Det skal være en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemnda treffer avgjørelse i avdeling som består av tre av nemndas medlemmer, jf. ligningsloven § 3-10 nr. 1. Skatteklagenemnda har avgjørelsesmyndighet når skattekontorets vedtak påklages eller skattekontoret krever at nemnda overprøver skattekontorets vedtak i endringssak. Videre er det en begrenset adgang for etaten til å bringe skatteklagenemndas avgjørelser inn for overprøving av en landsdekkende nemnd: riksskattenemnda.

Skattekontoret har fortsatt sekretariatsfunksjonen, og saksforbereder vedtak som skal avgjøres av nemnda. Nemndene representerer et demokratisk innslag i forvaltningen, og skal være en rettssikkerhetsgaranti. Fra gammelt av har vi hatt et system der likningsforvaltningen har vært bygd opp av folkevalgte kollegiale nemnder og en fagetat med ansatte.

I nemndene sitter medlemmene som nøytrale representanter, som skal søke å sikre at skatter blir utliknet etter de bestemmelser som Stortinget har vedtatt. Nemndene besitter både fagkunnskap og kunnskaper om lokale næringsgrener som er nyttig i likningsarbeidet. Når vedtaket er truffet av en allsidig og sammensatt nemnd har man en viss garanti for at det bygger på allsidige overveielser.

Valg og sammensetning av nemnda

Skatteklagenemndas medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region og valget gjelder for fire år av gangen, jf. ligningsloven § 2-8. Fylkestingene står fritt til å oppnevne medlemmer så lenge de oppfyller de krav som følger av forskrift. Fylkestingene oppnevner forholdsmessig det antall medlemmer og varamedlemmer til skatteklagenemnda som størrelsen på fylket tilsier.

Skattedirektoratet fastsetter hvor mange medlemmer og varamedlemmer som skal oppnevnes for hver skatteklagenemnd.

Det følger av forarbeidene (Ot. prp. nr. 29 for 1978-79) til ligningsloven at nemndene bør settes sammen av kvalifiserte personer med innsikt i de fremtredende næringer og yrker i vedkommende distrikt. Fra og med 2008 er det innført et krav om særskilt fagkompetanse. Skatteklagenemnda skal være sammensatt slik at minst to tredjedeler av nemndas medlemmer har formell utdanning innen fagområdene regnskap, økonomi eller jus og yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene. Lederen og nestlederen skal oppfylle kravene for å være tingrettsdommer i domstolloven § 54. Varamedlemmene skal også oppnevnes i samsvar med kompetansekravet. Hvert fylkesting skal velge medlemmer til skatteklagenemnda i samsvar med kompetansekravet og i henhold til kommunelovens krav til at minst 40 pst. av hvert kjønn ordinært skal være representert i en nemnd.

Rett og plikt til å være medlem av nemnda

Enhver stemmeberettiget person som bor i det aktuelle fylket er valgbar og plikter å gjøre tjeneste etter valg eller oppnevning som medlem av, eller varamedlem til, nemnd. Tjenesteplikten fremgår av ligningsloven § 2-6.

Fritaksgrunner

Under visse omstendigheter kan man kreve seg fritatt fra verv i nemnd. Den som vil ha fylt seksti år ved funksjonstidens begynnelse, og den som har vært medlem av et likningsorgan hele den foregående valgperioden har rett til å kreve seg fritatt for valg eller oppnevning, se ligningsloven § 2-6 nr. 2.

Søknad om fritak sendes fylkestinget. Man kan søke om fritak til enhver tid i løpet av perioden, jf. § 2-6 nr. 3. Det er også mulig å søke fritak av andre grunner enn de som er nevnt over. Slikt fritak er bare aktuelt når det vil være uforholdsmessig vanskelig for den oppnevnte å skjøtte sitt verv. At den som søker om fritak er sterkt engasjert i sitt arbeid eller i annen virksomhet, skal vanligvis ikke være god nok grunn for fritak.

Personer utelukket fra nemndsdeltagelse

Noen personer kan ikke være medlemmer i nemndene, jf. ligningsloven § 2-5.

Innehavere av visse stillinger kan ikke være medlemmer i nemndene, for eksempel tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene, skatteoppkrevere og tjenestemenn ved deres kontor, politiembedsmenn, politifullmektiger, statsadvokater mv. Man kan også utelukkes fra å være medlem i nemnda på grunn av sine handlinger, se § 2-5 bokstav d, e og f. Størst praktisk betydning har bestemmelsene om at alvorlige brudd på skatte- og avgiftsregler utelukker fra nemndsdeltakelse.

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn ett likningsorgan som nevnt i §§ 2-2 til 2-4, (dvs. skatteklagenemnda, riksskattenemnda eller nemndene ved sentralskattekontorene), jf. ligningsloven § 2-7.

Samtlige utelukkelsesgrunner gjelder selv om tilfellet inntreffer midt i perioden. Nemndsmedlemmet må da fratre sitt verv.

Taushetsplikt

Medlemmer av nemnder har taushetsplikt om alt de får vite om noens formues-, inntekts- eller andre økonomiske, bedriftsmessige og personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også etter at medlemmene har fratrådt sine verv. Skattekontoret skal påse at alle medlemmene i skatteklagenemnda underskriver en skriftlig taushetserklæring.

Erklæringen er likevel ikke noe vilkår for taushetsplikten, da denne er fastsatt i lov. En overtredelse kan derfor være straffbar selv om taushetserklæring ikke er underskrevet. Brudd på taushetsplikten kan være straffbart etter straffeloven § 121. Det er av stor betydning at det enkelte nemndsmedlem er bevisst på bestemmelsene om taushetsplikt.

Ligningsloven § 3-13 regulerer taushetsplikten. Taushetsplikten gjelder bare overfor uvedkommende. Hvem som er «uvedkommende» må avgjøres i det enkelte tilfelle. Stort sett vil det ikke by på problemer å avgjøre hvem man kan snakke med om fortrolige opplysninger. I utgangspunktet vil det være begrenset til de medlemmene av nemnda som deltar i avgjørelsen, ansatte ved skattekontoret og skattyter selv. Fortrolige opplysninger kan for eksempel ikke diskuteres med ektefelle eller venner. Da bryter man taushetsplikten. I utgangspunktet er det mulig å snakke med skattyter om skattyters egen likning. Ligningsloven legger imidlertid opp til skriftlig saksbehandling, og skattekontoret kan kreve skriftlig bekreftelse på muntlige opplysninger som er gitt av skattyter. Det bør derfor i størst mulig grad unngås muntlig kontakt med skattyter om saken. Individuelle initiativ fra medlemmene i nemnda kan bidra til ulikt beslutningsgrunnlag blant nemndsmedlemmene. Dersom et nemndsmedlem har vært i kontakt med skattyter i forbindelse behandlingen av en konkret sak, skal de øvrige medlemmene i nemnda og skattekontoret orienteres om dette, og om hva som eventuelt ble uttalt i sakens anledning.

Ligningsloven § 3-13 nr. 2 angir forhold der taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger blir gitt. Taushetsplikten gjelder ikke for opplysninger som likevel er offentlig for allmennheten, for eksempel opplysninger i utleggseksemplaret av skattelisten, og opplysninger om RISK.

Bestemmelsene om taushetsplikt har særlig betydning i forholdet til media. Arbeidsdelingen mellom nemndene og skattekontoret, der nemndenes oppgave er begrenset til å fatte vedtak i endringssaker, gjør det naturlig at skattekontoret har kontakten med media. Det henstilles derfor til at alle henvendelser fra media kanaliseres gjennom skattekontoret.

Nemndsmedlemmene har ingen eiendomsrett til dokumentene i den enkelte sak. Med «dokumenter» menes også tekstmateriale og tallmateriale mv. som er lagret på annen måte enn på papir, for eksempel elektronisk i en datamaskin (datadokument). Dokumenter skal ikke beholdes ut over det som følger av avtale med skattekontoret. Det er staten som har eiendomsrett til dokumentene. I forhold til bestemmelsene om taushetsplikt er det viktig at nemndsmedlemmer ikke beholder dokumenter med taushetsbelagte opplysninger lenger enn det som er nødvendig for å fatte vedtak i saken.

Skattyters innsynsrett

Det fremgår av ligningsloven § 3-4 nr. 1 at skattyter har rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår hans likning. Ifølge bestemmelsens nr. 2 er det i visse tilfeller anledning til å nekte skattyter innsyn i dokumenter om egen likning. Dette gjelder blant annet opplysninger som kan svekke likningsmyndighetenes kontrollarbeid, dersom de blir kjent. I slike tilfeller bør medlemmene også være varsomme med å diskutere opplysningene muntlig med skattyter, selv om reglene i § 3-4 kun regulerer adgangen til selve dokumentet.

Notater o.a. i den enkelte sak, er interne dokumenter som kan holdes tilbake av likningsmyndighetene, jf. § 3-4 nr. 2 bokstav c. Skattyter bør gis anledning til å se slike dokumenter, med mindre særlige grunner taler imot det. Skattyter har også adgang til å få se skattekontorets forslag til skatteklagenemndas vedtak. Spørsmål om innsyn skal rettes til skattekontoret. Skattekontoret avgjør om innsyn skal gis, samt hvordan evt. innsyn skal gis.

Inhabilitet

At en person er inhabil, vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans/hennes upartiskhet. Med “habil” menes at vedkommende ikke er i en slik situasjon. Bestemmelsen om inhabilitet fremgår av ligningsloven § 3-8.

Et nemndsmedlem kan være inhabil på grunn av:

  • nært slektskap med den saken gjelder
  • ekteskap og svogerskap
  • annen personlig og nær tilknytning, for eksempel forlovelse eller vergemål
  • betydelig økonomisk tilknytning, for eksempel medeier i et selskap
  • nært arbeids- eller konkurranseforhold
  • tidligere befatning med saken som medlem av lavere nemnd
  • andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til medlemmets upartiskhet

Avdelingen avgjør selv om ett eller flere av medlemmene er inhabile. Det enkelte medlem har plikt til å gjøre avdelingen oppmerksom på forhold som kan gi grunnlag for inhabilitet. Også slik avgjørelse kan treffes etter skriftlig behandling i avdelingen. Har ett eller flere av nemndsmedlemmene vært inhabile under behandlingen av en sak, er vedtaket eller avgjørelsen likevel gyldig dersom det er grunn til å regne med at dette ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. § 3-12.