Saksbehandlingen

Saksgangen i endringssaker

Skattekontoret har avgjørelsesmyndighet ved første gangs endring av likningen etter utlegg. Skatteklagenemnda har avgjørelsesmyndighet når skattyter klager på skattekontorets endringsvedtak, eller skattekontoret krever at skatteklagenemnda overprøver skattekontorets vedtak i endringssak.

Når skattyter klager

Skattekontoret og nemnda må vurdere om klagen fyller de vilkår som er satt til form, frister, klagerett mv.

Vilkårene for klage fremgår av ligningsloven § 9-2:

  • klagen skal være skriftlig
  • klagen skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. Det skal ikke stilles strenge krav til begrunnelsen for klagen Bare rent unntaksvis kan nemnda avvise en klage fordi den ikke er begrunnet tilstrekkelig
  • klagefristen er tre uker etter at forrige vedtak ble truffet. Hvis skattyterens oppgaver er fraveket uten at det er gitt påbudt varsel, forlenges klagefristen
  • hvis skattyter innen klagefristen ber skattekontoret om opplysninger som er nødvendige for klagen, skal klagefristen være tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysningene
  • klagen skal leveres til skattekontoret.

Selv om ett eller flere av vilkårene for å få klagen behandlet ikke er oppfylt, betyr det ikke at klagen automatisk kan avvises. Skattekontoret og nemnda må vurdere hvilken virkning det skal ha at klagen ikke fyller vilkårene. I denne vurderingen må blant annet spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og den tid som har gått vurderes. Andre aktuelle argumenter i saken skal også vurderes. Beslutning om å avvise klagen er et vedtak i endringssaken, og må følge reglene om form, innhold for vedtak mv., jf. punkt 4.2.

Skattyter kan klage over avvisningsvedtaket på samme måte som over andre vedtak i endringssaker.

Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden likningen ble lagt ut, eller vedtak i endringssak er truffet. Slike saker kan imidlertid tas opp av skattekontoret på eget initiativ, se punkt 4.1.2.

Når likningsmyndighetene tar opp en sak på eget initiativ

Skattekontoret og Skattedirektoratet kan ta opp endringsspørsmål uten at det foreligger klage etter ligningsloven § 9-5. Kompetansen til å treffe vedtak når saken er tatt opp til ny behandling, er lagt til henholdsvis skattekontoret, skatteklagenemnda eller riksskattenemnda, jf. ligningsloven § 9-8 nr. 1.

Skattekontoret har som hovedregel avgjørelsesmyndighet i saker som skattekontoret har tatt opp etter ligningsloven § 9-5 nr. 1 og 2. Skatteklagenemnda har avgjørelsesmyndighet i saker som skattekontoret har tatt opp etter ligningsloven § 9-5 nr. 3.

Det er frister for likningsmyndighetenes rett til selv å ta opp spørsmål om endring; ti, tre og to år, jf. § 9-6. Fristens lengde er avhengig av om endringen er til skattyters gunst eller ugunst, om det er snakk om uriktig rettsanvendelse eller skjønnsutøvelse, eller om avgjørelsen er basert på et uriktig faktisk grunnlag.

Skattekontoret kan etter § 9-5 nr. 1 ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder:

  • avgjørelse under den ordinære likning (likning frem til utlegg) eller forhåndslikning
  • vedtak i endringssak uansett hvem som har fattet vedtaket, når det faktiske grunnlaget for vedtaket var uriktig eller ufullstendig

Skattekontoret skal etter § 9-5 nr. 2 ta opp spørsmål om endring:

  • som følger av, eller forutsettes i en domstolsavgjørelse
  • når skattelovgivningen foreskriver endring i likningen som følge av senere inntrufne omstendigheter
  • som følger av avtale som nevnt i lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.

Skattekontoret kan kreve at skatteklagenemnda overprøver ethvert endringsvedtak truffet av skattekontoret, jf. § 9-5 nr. 3. Hvis det faktiske grunnlaget for vedtaket var uriktig eller ufullstendig, kan skattekontoret velge å selv behandle saken på nytt jf. ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav b.

Skattedirektoratet kan kreve at riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemndene.

Ved overprøving kan alle sider av avgjørelsen prøves; juss, faktum og skjønn.

Likningsmyndighetene kan på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til også å omfatte andre spørsmål i skattyters likning. Skattyter kan i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak.

Skattekontoret må vurdere om det er grunn til å ta opp endringssaken. De må blant annet se på hvor viktig spørsmålet er, skattyters forhold, sakens opplysning og tiden som er gått, jf. § 9-5 nr. 7.

Hvis skattekontoret bestemmer seg for å ta opp en sak, kan skatteklagenemnda overprøve beslutningen. Nemnda kan henlegge saken hvis den vurderer momentene annerledes enn skattekontoret, jf. § 9-5 nr. 7 annet punktum. Henlegger nemnda saken, er dette et vedtak i endringssaken. Vedtaket må følge reglene som er skissert under punkt 4.2.

Skattekontoret skal sørge for at skattyter får varsel om endringssaken. Skattyter skal gis en passende frist til å uttale seg før saken behandles. Treffes vedtak uten at det er varslet, kan skattyter bringe saken inn for ny behandling hos den myndighet som fattet vedtaket, jf. § 9-7.

Behandling av endringssak; vedtak

Når nemnda har tatt avgjørelse i en endringssak, kalles avgjørelsen «vedtak». Vedtak skal følge bestemte regler om form, innhold og saksgang. Vedtaket skal være skriftlig og må angi de endringer i skattyters likning som er vedtatt, og hvilke andre spørsmål som er avgjort. Punktene skal begrunnes kort, jf. § 3-11.

Av begrunnelsen må det gå fram hvilket faktisk forhold (faktum) som er lagt til grunn og hvilke rettsregler som er brukt (rettsanvendelsen). Har nemnda utøvd skjønn behøver ikke begrunnelsen ta for seg alle momentene detaljert, men det må gå tilstrekkelig klart fram hva nemnda har bygget sin skjønnsmessige fastsettelse på. Sikre faktiske opplysninger eller forutsetninger som skjønnet bygger på, kreves protokollert. Anførsler fra skattyteren skal være nevnt, men behøver som hovedregel ikke være detaljert gjengitt. En viktig anførsel krever en grundigere behandling i begrunnelsen.

Der skattekontoret avgjør endringssak og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, eller skattyters klage fullt ut tas til følge, trenger ikke skattekontoret utferdige et skriftlig vedtak. Det er tilstrekkelig at det ved påtegning på selvangivelsen eller dokument som følger denne, eller av protokoll som føres, går fram hva fraviket består i eller avgjørelsen går ut på. Grunnlaget for fraviket eller tilsidesettingen skal angis hvis det ikke går klart fram av sammenhengen. Hvis det ilegges tilleggsskatt, følges derimot reglene om vedtak i ligningsloven § 3-11 nr. 1 til 3.

Skattyteren skal ha gjenpart av vedtaket med informasjon om klageadgang. For vedtak i skatteklagenemnda skal skattyter ha informasjon om rett til å kreve sakskostnader og frist for å fremme slike krav. Er skattyter representert ved fullmektig, for eksempel advokat, skal denne ha gjenpart av vedtaket. Skattekontoret kan rette skrive- eller beregningsfeil i vedtaket.

Går vedtaket ut på å endre skattyters likning, må likningen for det aktuelle inntektsår som hovedregel omgjøres. Men endringen kan også gjennomføres på en annen og enklere måte, såkalt summarisk endring. Se for øvrig ligningsloven § 9-9.

Hvis disse saksbehandlingsreglene ikke er overholdt, kan vedtaket være ugyldig. Ved avgjørelsen av gyldighetsspørsmålet legges vekt på om feilen kan sies å ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. § 3-12.