Kronikk: – Jeg tar gjerne debatten

  • Skriv ut

Riktig skatt, god behandling av skattyterne og gode klageordninger. En fast og tydelig hånd for å bekjempe skatteunndragelser. Dette er det jeg som skattedirektør arbeider for. 

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør 

Er Skatteetaten ute etter å tyne folk flest, og næringslivet spesielt, for mest mulig penger? Er etaten gjennomgående arrogant i sin behandling av skattytere? Er klageordningene på skatteområdet laget for å gjøre det enklere å være enig med Skatteetaten enn skattyter? 

DNs dekning av Skatteetaten de siste ukene har gitt akkurat dette inntrykket. Ledere med overskrifter som "Statsarroganse" og kronikker titulert "Noe er råttent", har med utgangspunkt i enkeltsaker konkludert med hvordan det står til generelt i etaten. Bildet forsterkes av en bred dekning av perspektivene til våre motparter i rettssaker. På grunn av taushetsplikt har vi få muligheter til å kommentere selve sakene. 

Kritikken har rettet seg spesielt mot to forhold: Våre standpunkter i enkelte medieprofilerte rettssaker, og hvordan klageordningene på skatteområdet fungerer. For å ta det siste først: Skatteetaten sendte forslag om en rekke endringer i ordningen med skatteklagenemder i fjor sommer, et forslag som berører mange av de punktene kritikerne av ordningen nå tar opp. Finansdepartementet vurderer nå forslaget, og jeg tolker de mange kritiske kommentarene om dagens ordning som innspill til den videre politiske behandlingen av saken. 

Siden jeg begynte som skattedirektør i fjor sommer, har DN brukt mye spalteplass til reportasjer, ledere og kronikker om tre rettssaker som berører Skatteetaten: Norbase-saken, Stormberg-saken, og Gudesen-saken. Vi har en streng taushetsplikt om sakene til den enkelte skatteyter. Det begrenser mulighetene våre til å delta i et offentlig ordskifte om en konkret sak, og supplere det bildet som våre motparter tegner av saken. Uten å gå inn i de konkrete sakene, vil jeg peke på noen fellestrekk ved dem. Det var konkrete helhetsvurderinger, heller enn klare juridiske konklusjoner, som førte til at vi ikke forfulgte sakene videre. I alle sakene kjente vi på det dilemmaet Skatteetaten står i daglig; på den ene siden å opptre rimelig og imøtekommende mot den enkelte skattyter. På den andre siden å forvalte med fast hånd det skattesystemet vi har i Norge, sikre god etterlevelse og likebehandling. I disse tre sakene valgte vi å ikke forfølge vårt opprinnelige standpunkt men endret standpunkt og stanset prosessene. 

Hvorfor havner Skatteetaten i rettstvister med skattytere? Det handler om volum, utvikling og gråsoner. Hvert år ligner vi fire millioner lønnstakere og pensjonister, 370 000 næringsdrivende og 260 000 selskaper. Skatteretten er omfattende, og i utvikling. Økonomien vi skal skattlegge er sammensatt og i endring. Gråsoner oppstår og må avklares fortløpende. Dette er med på å sikre likebehandling av skattytere og rettferdig konkurranse i ulike næringer. Mange avklaringer skjer utenfor retten. Vi har blant annet gode erfaringer med forsøksordningen «forsterket dialog» med enkelte virksomheter, hvor gråsoner og uklarheter søkes løst i forkant av likningen. Men i enkelte tilfeller kan det være ønskelig å få en rettslig avklaring. De siste årene har Skatteetaten fått medhold i ca. 2/3 av de rettssakene vi har vært part i. Dette tyder etter min mening ikke på at vi har en spesielt urimelig tolkning av regelverket. 

Som ny skattedirektør uten egen bakgrunn fra etaten, har jeg bevisst vært mye ute i organisasjonen den første tiden. Jeg har ønsket å snakke med folk fra de ulike fagområdene, forstå hvordan de jobber. Jeg opplever verken arroganse eller en holdning om å «få inn mest mulig skatt», men derimot engasjerte og samvittighetsfulle fagpersoner som er opptatt av å gjøre tingene riktig. De ønsker å ligne skattytere riktig, derfor gjør vi også rettelser til skattyters favør – i fjor tilsvarende 1,6 milliarder kroner for personlige skattytere og 4,7 milliarder kroner for selskaper. 

Skatteetaten ønsker riktig beskatning, god behandling av skattyterne og gode klageordninger. Det må til for å sikre legitimiteten til skattesystemet. God service og kloke, balanserte tolkninger av gjeldende regelverk må kombineres med likebehandling og en fast og tydelig hånd for å bekjempe skatteunndragelser. 

Skatteetaten skal lære av kritikk og vi skal delta i offentlige diskusjoner om hvordan vi utøver rollen vår. Kan vi få til en debatt som løfter seg fra generaliseringene til det mer konstruktive? 

Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. februar 2014.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.