Rapporteringsansvaret for naturalytelser legges i hovedsak til arbeidsgiver

Nyhet Publisert: 21.12.2016

  • Skriv ut

Plikten til å innrapportere ytelser ansatte mottar i sammenheng med arbeidsforhold foreslås i hovedsak lagt til arbeidsgiveren. Som ledd i behovet for forenklinger for næringslivet foreslås det endringer for enkelte naturalytelser. Det er konklusjonene i et høringsnotat som nå er sendt ut fra Skattedirektoratet.

Verdsetting av naturalytelser som personalrabatter, gaver, fri avis, overtidsmat og andre fordeler for ansatte, bør reguleres på en enklere og mer rettferdig måte, mener Skattedirektoratet. Til nå har regelverket dels vært uklart, dels har det manglet regulering.

De konkrete endringene som foreslås i høringsnotatet er:

  1. Lik verdsetting av naturalytelser uavhengig av hvor mottakeren er ansatt
  2. Arbeidsgiver blir ansvarlig for å rapportere også ytelser fra tredjepart
  3. Tydeligere regler og grenser for skattfritak for personalrabatter
  4. Forenklinger for ytelser som gaver, fri avis og overtidsmat

Om de forskjellige forslagene:

1) Lik verdsetting

I tidligere særregler har arbeidsgivers kost- eller utsalgspris vært avgjørende for verdisettingen av naturalytelser. Dette har ført til at samme gjenstand/ytelse har hatt forskjellig verdi alt etter hvor i omsetningskjeden man har vært ansatt. Skattedirektoratet foreslår derfor at omsetningsverdien i sluttmarkedet som hovedregel skal være utgangspunktet for verdifastsettelsen og beskatningen.

2) Fordeler gitt fra tredjepart

I dag er det uklart hvem som er oppgavepliktig dersom en arbeidstaker mottar en naturalytelse fra en tredjepart; en leverandør eller kunde. Skattedirektoratet mener det er arbeidsgiver som har mulighet til å foreta forskuddstrekk og gi lønnsopplysninger og at det derfor også må være arbeidsgiver som plikter å innrapportere slike ytelser.

3) Personalrabatter

I dag er personalrabatter skattepliktige når de overstiger et «rimelig nivå» og det er også uklart om leverandørrabatter er omfattet av dette skattefritaket. Skattedirektoratet foreslår derfor å sette en øvre beløpsgrense for hvilke personalrabatter som kan mottas skattefritt og at det ikke gis fritak for rabatter på 50 prosent eller mer. Varer og tjenester som leverandører og kunder gir rabatt på kan likestilles med arbeidsgivers rabatter, men bare for varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Regjeringen vil på bakgrunn av det som kommer frem i høringen ta stilling til konkrete beløpsgrense.

4) Forenklinger for andre ytelser

Skattedirektoratet mener det er behov for å modernisere bestemmelsen for gaver i arbeidsforhold og tilpasse den til dagens arbeidsliv. Skattefrie gaver kan etter forslaget gis ved 20 års tjenestetid, vilkåret om at gaven må bestå av gullklokke med inskripsjon oppheves og det innføres kun én beløpsgrense i stedet for to i forbindelse med tjenestetid. Beløpsgrensene for jubileums- og oppmerksomhetsgaver og årlige gaver foreslås å gjelde som samlede beløpsgrenser for gaver i arbeidsforhold fra arbeidsgiver og tredjeparter, herunder forretningsforbindelser mv. Muligheten til å gi skattefrie gaver til ansatte når bedriften feirer jubileum begrenses til 25-års jubileer, og anledningen til å gi skattefrie premier for forbedringsforslag blir foreslått fjernet. I stedet foreslås å øke beløpsgrensen for alle jubileums- og oppmerksomhetsgaver med 1 000 kroner.

Ansatte som har tjenstlig behov for abonnement på en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, skal i følge forslaget få dette dekket skattefritt av arbeidsgiver.

Reglene for overtidsmat er også foreslått forenklet. Det skal kunne ytes skattefritt måltid for inntil 200 kroner dersom den ansatte har jobbet sammenhengende minst 10 timer de siste 24 timene. Regelen foreslås å gjelde både når måltidet gis som naturalytelse og når arbeidsgiver refunderer den ansatte for utlegg til måltid. De samme tidsgrensene gjelder når arbeidsgiver utbetaler ulegitimerte matpenger for overtidsarbeid. Her er satsen for tiden maks 89 kroner og etter forslaget kan ikke satsen utbetales for mer enn 50 dager i året. Av forenklingshensyn foreslås å endre bestemmelsen i takseringsreglene § 1-3-6 om rett til inntektsfradrag for merkostnader til ett ekstra måltid.

Skattefritaket for matkuponger foreslås fjernet. Bestemmelsen er lite anvendt i praksis og anses utdatert.

Formål

Det er Finansdepartement som har bedt Skattedirektoratet om å sende ut et forslag til forbedringer av regelverket på høring. Deler av dagens regelverk har ikke den nødvendige enkelhet og klarhet, noe også Sivilombudsmannen har påpekt.

Les hele høringsnotatet her.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.