Oljeselskapene er ilignet 253,1 milliarder kroner i skatt for 2008

Pressemelding Publisert: 01.12.2009

  • Skriv ut

Skattelisten for inntektsåret 2008 over skattepliktige som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel legges ut til alminnelig ettersyn tirsdag 1. desember 2009 ved Oljeskattekontoret. Listen viser at samlet utlignet skatt for oljeselskaper i skatteposisjon utgjør rekordhøye 253,1 milliarder kroner, mens 38 selskaper i underskuddposisjon får utbetalt skatteverdien av sine lete- og undersøkelsesutgifter med i alt 6,3 milliarder kroner.

Som følge av den høye oljeprisen første halvår 2008, ble utlignet petroleumsskatt for 2008 hele 253,1 milliarder kroner fra oljeselskaper i skatteposisjon. Dette tilsvarer en vekst på 32 prosent fra 2007 og 175 prosent fra 2000. De fire største konsernene står for 86 prosent av petroleumsskattene i 2008, mens Statoil alene står for rundt 50 prosent.

Antall selskaper som driver sokkelvirksomhet har i perioden 2004–2008 vokst fra 44 til 72. Den sterke veksten i antall selskaper må ses i sammenheng med at utvinningsselskaper i underskuddsposisjon har fått mulighet til å kreve årlig utbetaling av skatteverdien av lete-/undersøkelsesutgifter, jf. vedlegget om særregler i beskatningen.

Mens utlignet petroleumsskatt for 2008 utgjør 253,1 milliarder kroner, er 253,8 milliarder kroner innbetalt som terminskatt (forhåndsskatt). 12 selskaper har til gode ca. 3,6 milliarder kroner, mens 13 selskaper får restskatt på til sammen 2,9 milliarder kroner. Tre selskaper er ilagt tilleggsskatt med til sammen 13 millioner kroner. Skatteoppgjøret finner sted tre uker etter at ligningen legges ut. Selskapene i underskuddsposisjon vil samtidig få utbetalt skatteverdien av sine leteutgifter. 38 selskaper får utbetalt til sammen 6,3 milliarder kroner for 2008. Beløpet fremkommer som en negativ skatt i skattelisten. Etter disse utbetalingene utgjør statens skatteinntekter fra sokkelvirksomhet 246,8 milliarder kroner.

Ved ligningsbehandlingen for 2008 har Oljeskattenemnda vedtatt fravikelser fra selskapenes selvangivelser på ca. 250 enkeltpunkter. Fravikelsene gjelder delvis uomtvistelige feil som selskapene har gjort, og delvis spørsmål der nemnda er uenig i selskapenes skatterettslige vurderinger. En betydelig andel av fravikelsene relateres til internprising. Når et selskap leverer varer og/eller tjenester til andre selskaper innenfor samme konsern, skal dette skje på armlengdevilkår (vilkår som uavhengige parter ville ha avtalt). På grunn av den høye marginalskatten foreligger det insentiv for selskapene til å redusere inntekter og øke utgifter som henføres til sokkelvirksomheten. Samlede fravikelser knyttet til internprising utgjør i overkant av to milliarder kroner.

For inntektsåret 2009 er det skrevet ut terminskatt med 157, 4 milliarder kroner. Oljeselskapenes egne anslag på skattepliktig inntekt ligger til grunn for beregningen av terminskatt. Beregningene er i hovedsak basert på realiserte priser for første halvår 2009, mens det for andre halvår er benyttet estimater.

*****

I henhold til ligningsloven § 8 – 8 vil skattelisten for inntektsåret 2008 være lagt ut i Oljeskattekontorets lokaler i Brynsveien 16 i Oslo fra 1. desember 2009. Nærværende pressemelding inkludert skattelisten vil dessuten være tilgjengelig på internett sammen med tidligere års pressemeldinger på følgende adresse:

http://www.skatteetaten.no/osk

På grunn av lovbestemmelser som gjaldt for inntektsåret 2003 – 2005 finnes det ikke skattelister for disse årene på det nevnte nettstedet. Imidlertid har selskapene samtykket til offentliggjøring av skattetall for 2004 – 2005 gjennom Utenriksdepartementet. Den aktuelle adressen er:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2006/transparens.html?id=468578

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Oljeskattekontoret ved Sverre Vassbotn på telefon 22 88 79 44.

Org.nr. Selskap Inntekt sokkel Skatt sokkel
923 609 016 Statoil ASA 107 949 676 879 84 325 478 687
990 888 213 Statoil Petroleum AS 55 307 988 172 41 823 726 520
914 048 990 ExxonMobil Exploration and Production Norway AS 51 533 223 217 39 234 235 286
927 066 440 Total E&P Norge AS 36 275 259 883 26 913 414 784
918 110 127 ConocoPhillips Skandinavia AS 27 571 751 228 20 727 372 226
919 160 675 Eni Norge AS 14 872 122 990 11 225 896 881
914 807 077 A/S Norske Shell 14 488 270 506 10 789 389 416
924 956 917 ExxonMobil Production Norway Inc 6 508 246 396 5 065 307 345
981 355 210 BP Norge AS 4 961 683 133 3 472 117 178
953 133 210 Idemitsu Petroleum Norge AS 2 777 856 591 2 044 290 314
929 559 428 Enterprise Oil Norge AS 2 060 551 018 1 391 653 643
985 706 050 Talisman Energy Norge AS 2 129 350 154 1 341 411 807
931 713 671 DONG E&P Norge AS 1 581 417 661 774 820 664
985 740 909 E.ON Ruhrgas Norge AS 700 961 086 535 428 039
980 429 636 Shell International Pipelines Inc 665 459 057 511 291 609
930 459 321 Hess Norge AS 827 894 490 501 154 390
930 322 784 Chevron Norge AS 642 142 516 492 974 194
987 008 644 Altinex Oil Norway AS 574 015 426 436 517 648
989 726 242 Centrica Energi 508 439 574 371 483 346
918 352 074 Norsea Gas AS 454 283 256 346 432 492
926 620 207 RWE Dea Norge AS 617 126 447 343 508 591
975 871 932 Norpipe Oil AS 232 503 316 179 386 590
934 651 758 VNG Norge AS 206 811 239 154 717 373
987 863 749 Dana Petroleum Norway AS 137 072 864 93 879 470
946 680 591 Norske AEDC A/S 9 167 225 3 191 262
986 615 806 BG Norge AS 0 0
990 089 655 Centrica Resources (Norge) AS 0 0
983 426 417 GDF SUEZ E&P Norge AS 0 0
933 977 978 Marathon Petroleum Company (Norway) 0 0
928 008 398 Mobil Development Norway AS 0 0
977 095 239 Petro-Canada Norway Inc 0 0
984 131 941 Talisman Production Norge AS 0 0
977 026 792 Talisman Resources Norge AS 0 0
988 712 612 Wintershall Norge AS 0 0
990 678 901 Petrofac Energy Developments Limited 0 -210 464
983 430 783 Maersk Oil PL 018C Norway AS 0 -394 767
891 083 092 4Sea Energy AS 0 -4 881 632
989 795 767 Skagen44 AS 0 -7 217 787
991 735 194 Lotos Exploration and Production Norge AS 0 -18 865 037
990 554 382 Excel Expro Norge AS 0 -21 650 079
991 317 155 PGNiG Norway AS 0 -34 189 866
991 193 030 Edison International Norway Branch 0 -41 118 461
990 809 712 Skeie Oil & Gas AS 0 -42 074 729
988 682 039 Bridge Energy AS 0 -44 632 921
988 217 867 Concedo ASA 0 -49 662 048
991 252 606 Spring Energy Exploration Norge AS 0 -51 631 418
992 967 641 Repsol Exploración SA 0 -55 099 128
988 120 545 Sagex Petroleum Norge AS 0 -62 699 738
887 995 222 Premier Oil Norge AS 0 -63 662 645
910 229 958 Svenska Petroleum Exploration AS 0 -65 516 050
890 191 622 Genesis Petroleum Norway AS 0 -79 983 920
891 797 702 North Energy AS 0 -98 221 168
990 072 833 VNG Norge AS 0 -98 952 449
940 376 645 Rocksource ASA 0 -111 770 975
991 870 830 Spring Energy Norway AS 0 -127 965 849
923 702 962 Marathon Petroleum Norge AS 0 -129 776 468
991 531 556 Skeie Energy AS 0 -131 228 305
989 490 168 Bayerngas Norge AS 0 -133 120 394
988 400 025 OMV (Norge) AS 0 -151 429 005
989 362 100 Petro-Canada Norge AS 0 -158 724 122
987 469 781 Bayerngas Produksjon Norge AS 0 -160 854 575
987 904 275 Det norske oljeselskap ASA 0 -194 047 839
987 581 883 Discover Petroleum AS 0 -244 979 439
990 918 392 Wintershall Norge 0 -280 268 603
989 399 071 Faroe Petroleum Norge AS 0 -305 958 618
986 478 434 Maersk Oil Norway AS 0 -344 299 612
989 563 343 Aker Exploration AS 0 -370 489 834
986 209 409 Lundin Norway AS 0 -387 395 930
989 050 052 Nexen Exploration Norge AS 0 -393 448 524
985 224 323 Wintershall Norge ASA 0 -434 524 869
987 989 297 Norwegian Energy Company AS 0 -517 870 035
986 592 288 BG Norge Limited 0 -909 873 100

Vedlegg til Oljeskattekontorets pressemelding av 1.12.2009

Utgangspunktet for beskatning på norsk kontinentalsokkel er at petroleumsforekomstene tilhører staten, og at beskatning skal gi vederlag til ressurseieren. Oljeselskapene med virksomhet på norsk sokkel, og som dermed forvalter en betydelig andel av Norges nasjonalformue, driver en kompleks og multinasjonal virksomhet samtidig som de besitter store ressurser og høy kompetanse. Disse forholdene skaper behov for en kompetent og grundig skattemessig oppfølging av inntektene fra utvinningsvirksomhet og rørledningstransport, og er bakgrunnen for at selskapene helt fra inntektsåret 1980 har vært lignet av særskilt oppnevnte organer. Avgjørelser under ligningsbehandlingen fattes av Oljeskattenemnda, med Oljeskattekontoret som saksforberedende organ.

I det følgende vil det i punkt 1 bli gitt en kortfattet oversikt over de viktigste særreglene for beskatning av sokkelvirksomhet. I punkt 2 nedenfor gis det en kort beskrivelse av petroleumsskattemyndighetene.

1) Særregler ved beskatningen

a) Skattesatser

Av inntekt fra sokkelvirksomhet skal det betales alminnelig selskapsskatt, som de siste årene har vært 28 pst. Beregningen av alminnelig inntekt tar utgangspunkt i skattelovens vanlige regler i den utstrekning ikke annet følger av særreglene i petroleumsskatteloven. I tillegg skal det svares særskatt av virksomheten. Denne er begrunnet i de spesielt gode fortjenestemulighetene ved sokkelvirksomhet (grunnrenten). Satsen fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak, og har vært 50 pst. siden 1992. Sokkelselskapenes marginalskatt er derved 78 pst. I beregningsgrunnlaget for særskatten gis det et særskilt fradrag kalt friinntekt, jf. nedenfor. På grunn av friinntekten er gjennomsnittlig skattesats lavere enn marginalskattesatsen.

b) Normpriser

Selskapene selger ofte utvunnet petroleum til beslektede selskaper. For ligningsmyndighetene ville det vært en svært vanskelig oppgave å vurdere om avtalt pris for det enkelte salget var markedsmessig. For å unngå dette problemet gir derfor loven hjemmel for at det kan fastsettes normpriser som ved ligningen skal erstatte den faktiske inntekten fra salget. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet, og skal tilsvare den prisen petroleum kunne vært omsatt til mellom uavhengige parter. Hittil har det bare vært fastsatt normpriser for råolje. Bruk av normpris fører til at faktisk salgsinntekt blir skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt.

c) Avskrivninger

De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, nemlig rørledninger og produksjonsinnretninger, kan avskrives med inntil 16 2/3 pst. årlig, med andre ord lineært over 6 år. Også starttidspunktet for avskrivning er gunstigere for disse driftsmidlene enn for andre, idet avskrivning kan påbegynnes etter hvert som utgiftene blir pådratt. Ved tilvirkning av for eksempel en plattform kan det derved foretas avskrivninger også i byggeperioden. De særlige avskrivningsreglene gjelder bare for faste anlegg på sokkelen. Andre driftsmidler avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven.

d) Friinntekt

Friinntekten er et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregningen av særskatten. Friinntekten beregnes på grunnlag av de samme investeringene som kan avskrives over 6 år, jf. ovenfor, det vil si av investeringer i produksjonsanlegg og rørledninger. Den kan derfor anses som et ekstra avskrivningsfradrag i særskattegrunnlaget. Friinntekten utgjør 7,5 prosent i 4 år, dvs. til sammen 30 prosent.

e) Finansposter

Med virkning fra inntektsåret 2007 foreligger det nye regler som begrenser retten til skattemessig fradrag for finansposter i særskattepliktig inntekt. Etter de tidligere reglene skjedde det en forholdsmessig fordeling av netto finansposter (finansutgifter minus finansinntekter) mellom hhv. sokkeldistriktet (78 prosent skatt) og landskatteregimet (28 prosent skatt). Fordelingsnøkkelen var basert på skattemessige formuesverdier. For å motvirke insentivet til høyest mulig gjeld skjedde det dessuten en avkorting av fradraget i sokkelinntekt dersom selskapet hadde en regnskapsmessig egenkapitalandel som var lavere enn 20 prosent. Etter de nye reglene gis det fradrag for renteutgifter og valutaposter som tilhører rentebærende gjeld, men begrenset til en gjeld som tilsvarer 50 prosent av skattemessige sokkelverdier. Rentebærende gjeld beregnes som et gjennomsnitt gjennom året, og det skal anvendes gjennomsnittlige valutakurser dersom gjelden er i utenlandsk valuta. Andre finansposter enn dem som henføres til sokkeldistriktet, kommer til fradrag eller til inntekt med en skatteeffekt lik den alminnelige selskapsskattesatsen – primært i landskatteregimet, men på sokkelen dersom det ikke foreligger tilstrekkelige inntekter på land. I tilknytning til den nye bestemmelsen om beregning av sokkelfradraget er den tidligere regelen om avkorting som følge av lav regnskapsmessig egenkapitalandel, opphevet.

f) Overdragelser

Dersom overdragelser på sokkelen skulle vært behandlet etter vanlige regler, kunne de skattemessige effektene blitt betydelige – til selskapenes fordel eller ulempe. For å unngå at skattereglene skal virke som insentiv eller disinsentiv til omstruktureringer, er det gitt regler om at overdragelser ikke kan skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. I såkalte § 10-vedtak fastsetter departementet skattemessige vilkår for den enkelte overdragelsen for å sikre provenynøytralitet.

g) Underskudd og utbetalingsordning

Underskudd i sokkelvirksomhet fremføres med tillegg av rente som legges til det akkumulerte underskuddet ved utgangen av hvert inntektsår. Ved realisasjon av virksomheten, eller ved sammenslutning av selskapet med et annet, kan underskuddet overføres til det overtakende selskapet. Tilsvarende regler gjelder for ubenyttet friinntekt. I den grad et sokkelunderskudd skyldes utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster, kan selskapet som et alternativ til underskuddsfremføring årlig kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte utgifter av denne art. Ved opphør av sokkelvirksomhet kan selskapet kreve utbetaling av skatteverdien av udekket underskudd. Reglene tar sikte på å senke inngangsbarrierene for nye selskaper på sokkelen.

h) Terminskatt

Sokkelselskapenes løpende skatteinnbetalinger kalles terminskatt. Terminskatten blir fastsatt på basis av det enkelte selskapets opplysninger om forventet inntekt det aktuelle året. Med virkning fra inntektsåret 2008 skal terminskatten betales i seks terminer – hhv. 1. august, 1. oktober og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i det påfølgende året. Det er anledning til å gjøre høyere innbetalinger enn de utskrevne beløpene. Etter ligningsbehandlingen avregnes innbetalt terminskatt mot utlignet skatt. Restskatt skal innbetales (og overskytende skatt skal utbetales) tre uker etter utlegging av ligningen. Det er gitt bestemmelser om renteberegning for å motvirke at selskapene skal se seg tjent med at terminskatten blir fastsatt for lavt.

i) Forhåndsuttalelser

Sokkelselskapene kan be om bindende forhåndsuttalelse fra Oljeskattenemnda vedrørende de skattemessige virkningene av en konkret, forestående disposisjon. Denne ordningen er i hovedsak tilsvarende den ordningen som gjelder innenfor det alminnelige skatteregimet. I tillegg er det innført en mulighet for å be om en bindene uttalelse fra Oljeskattekontoret om hvilken pris som vil bli lagt til grunn ved ligningen for en konkret avtale om salg av naturgass til et beslektet selskap.

2) Petroleumsskattemyndighetene

Oljeskattekontoret ble opprettet som et sentralskattekontor i 1981. Kontoret holder til på Brynseng i Oslo. De første årene hadde kontoret en underavdeling i Sandnes, men denne ble senere skilt ut som et selvstendig kontor (Sentralskattekontoret for Utenlandssaker). Oljeskattekontoret har 46 ansatte og ledes av oljeskattedirektør Torstein Fløystad. Alle saksbehandlere ved kontoret er siviløkonomer, sosialøkonomer eller jurister. Kontoret er administrativt underlagt Skattedirektoratet, men står faglig direkte under Finansdepartementet. Kontorets primære oppgave er å være saksforberedende organ for vedtak som fattes av de særskilte nemndene. I tillegg har kontoret betydelige oppgaver ved rettssaker om ligningsfastsettelsen. Kontoret yter også bistand til Finansdepartementet i forskjellige sammenhenger.

Avgjørelser under ligningsbehandlingen tas av Oljeskattenemnda. Nemnda kan også fatte endringsvedtak om tidligere års ligningsfastsettelser. Oljeskattenemnda har fem medlemmer og ledes av advokat Ragnar Østensen.

Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans for avgjørelser som er fattet av Oljeskattenemnda. Klagenemnda har syv medlemmer og ledes av lagdommer Anne Magnus.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.