Redegjørelse om ambassadesaken

Pressemelding Publisert: 20.06.2013

  • Skriv ut

Denne redegjørelsen om den såkalte ambassadesaken er oversendt Finansdepartementet.

Skattedirektøren har blant annet i et intervju med TV2 onsdag 12. juni 2013, og i en pressemelding, slått fast at Skatteetaten ikke kjente til den underliggende årsaken til at politiet henla de såkalte ambassadesakene. "Hadde vi visst at sakene i realiteten ikke var blitt ordentlig etterforsket av politiet, ville vi utvilsomt ha påklaget henleggelsen", uttaler han. Han viser til at Skatteetaten kun fikk vite at sakene var henlagt som "intet straffbart forhold anses bevist" og at Skatteetaten forgjeves forsøkte å finne frem til hva som var den underliggende begrunnelsen bak politiets konklusjon.

TV2 har mandag 17. juni 2013 fremsatt påstand om at skattedirektøren har feilinformert når det gjelder Skatteetatens kunnskap om hvorfor politiet henla disse sakene. Videre mer enn antydes det at Skattedirektoratet har påvirket skattekontoret slik at henleggelsen ikke ble påklaget.

Om henleggelsen

Da Skatt sør fikk ansvaret for Skatteetatens behandling av de aktuelle sakene for snart to år siden, 12. juli 2011, besluttet de å avvente politiets etterforskning og påtalemessige vurdering. Dette fordi utfallet av politisaken ville ha direkte betydning for den videre ligningsforvaltningsmessige behandlingen.

Det var i tiden fremover telefonisk kontakt mellom Skatt sør og Østfold politidistrikt om flere forhold knyttet til saken, blant annet ble reglene rundt frivillig retting, jfr. ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c, drøftet. Skatt sør var her tydelig på at vilkårene for frivillig retting ikke var oppfylt i disse sakene. Skatteetatens vurdering understøttes ytterligere av at vi anmeldte sakene til politiet. 

Skatt sør gjorde gjentatte telefoniske henvendelser til politiet for å spørre om når påtalemessig avgjørelse ville foreligge. I telefonsamtale 19. april 2012 fikk Skatt sør opplyst at saken ville bli henlagt med begrunnelse "intet straffbart forhold bevist". Det ble ikke gitt noen nærmere forklaring.

Den 30. april 2012 mottok Skatt sør underretning datert 24. april 2012 fra Østfold Politidistrikt om at de konkrete sakene var "henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist."  Klagefristen var tre uker fra underretningen var kommet frem til Skatteetaten.

Av hensyn til Skatteetatens videre forvaltningsmessige behandling av de konkrete sakene, forsøkte Skatt sør gjentatte ganger forgjeves å få kontakt med politijuristen som hadde hatt saken ved Østfold Politidistrikt for å få redegjort for hva som var bakgrunnen for henleggelsen. Henleggelsesgrunnen ville kunne ha betydning både for spørsmålet om å påklage henleggelsen, og for om det ville være rettslig adgang til å ilegge tilleggsskatt.

Da det ikke lyktes å få klarhet i hvilke underliggende vurderinger som lå bak henleggelsen, hadde skattekontoret ved sin videre behandling kun den formelle henleggelsesårsaken "intet straffbart forhold anses bevist" å forholde seg til. De videre avgjørelser som ble tatt m.h.t. sporvalg måtte ta utgangspunkt i dette.

Skattekontoret hadde ingen foranledning til å tro annet enn at sakene var undergitt en reell etterforskning og at det lå en veloverveid vurdering bak henleggelsen. Ettersom Skatt sør tidligere hadde gjort det klart overfor politiet at vilkårene for frivillig retting ikke forelå, kom det derfor svært overraskende på skattekontoret da politijuristen i et tv-intervju i oktober 2012 opplyste om at årsaken til henleggelsen var at politiet mente vilkårene for frivillig retting var til stede.

I den forvaltningsmessige oppfølgingen av saken, var det en løpende dialog mellom Skatt sør og Skattedirektoratet. Denne dialogen handlet i hovedsak om hvorvidt det var rettslig adgang til å ilegge tilleggsskatt, ut fra den henleggelsesgrunnen Skatt sør hadde mottatt underretning om.

Det fremgår av korrespondansen mellom medarbeidere i Skatt sør og Skattedirektoratet, at de forsøkte å tolke seg frem til hva henleggelsen kunne bygge på. I et notat til Skattedirektoratet fra Skatt sør datert 14. mai 2012 heter det således:

Vi har mottatt underretning fra politiet om at forholdet for samtlige av de anmeldte personene er henlagt. Henleggelsesgrunnen for samtlige er "intet straffbart forhold anses bevist".
Ut over denne formuleringen er det ikke gitt noen begrunnelse for henleggelsene.

I notatet drøftes det hvorvidt henleggelsesgrunnen stenger for en etterfølgende ileggelse av tilleggsskatt. Her vises det til generelle retningslinjer fra Skattedirektoratet om tilleggsskatt i relasjon til ulike henleggelsesgrunner hos politiet. At skattekontoret ikke kjente til den underliggende årsak til henleggelsene i disse konkrete sakene, underbygges ytterligere av følgende fra notatet:

Derimot kunne en tenke seg at politiets bevisvurdering kun har vært knyttet til de subjektive vilkår for straffbarhet – dvs. at man ikke har funnet bevismessige holdepunkter for forsettelighet eller grov uaktsomhet i noen av tilfellene. I så fall kan unntak som nevnt under b være aktuelt.

Vi har imidlertid ikke grunnlag for slutninger om hvilke konkrete bevisvurderinger som ligger til grunn for politiets henleggelser.

Dertil kommer at begrunnelsen "intet straffbart forhold bevist" også kan tolkes dit hen at politiet har foretatt en samlet realitetsvurdering av straffbarheten av forholdene – basert på lovens vilkår, sammenholdt med de foreliggende beviser. Undertegnedes telefonsamtaler med ansvarlig polititjenestemann gir holdepunkter for en slik antakelse.

Også Skattedirektoratets svarnotat datert 1. juni 2012 viser at henleggelsesgrunnen ikke kan ha vært kjent i Skatteetaten. Etter en mer generell juridisk vurdering av tilleggskattespørsmål ved henleggelser, heter det her:

3) Betydning av henleggelsen i foreliggende sak

I foreliggende sak opplyser du at politiet har henlagt sakene med begrunnelsen ”intet straffbart forhold anses bevist”.

Vi legger til grunn at opplysningssvikten for de enkelte år er erkjent av de aktuelle skattytere, gjennom de henvendelser skattyterne i ettertid har gjort til skattemyndighetene. Dette innebærer at politiets henleggelsesbegrunnelse ikke kan vedrøre spørsmålet om opplysningssvikt, men må vedrøre bevissituasjonen knyttet til straffebestemmelsens skyldkrav. På dette grunnlag antar SKD at henleggelsen ikke stenger for videre forfølgelse av spørsmålet om ileggelse av ordinær tilleggsskatt.

Etter vår oppfatning viser dette klart at Skatteetatens medarbeidere ikke var kjent med den underliggende årsaken til politiets henleggelse. Både skattekontor og Skattedirektorat måtte imidlertid kunne legge til grunn at politiet faktisk hadde gjennomført en forsvarlig etterforskning og vurdering av tiltalespørsmålet. For å belyse dette nærmere, vil vi vise til brev datert 13. november 2012 fra Oslo Statsadvokatembeter etter at de hadde gransket politiets rolle i saken. Her heter det bl.a.:

Henleggelsesbeslutningene er ikke påklaget av Skatteetaten. Det fremstår likevel ikke som tvilsomt at Skatteetaten er uenig i politiets oppfatning om at vilkårene for frivillig retting er oppfylt. Dette kommer for det første til uttrykk i de inngitte anmeldelser og for det andre ved at Skatt Sør – etter å ha mottatt politiets underretninger om henleggelsene – enten allerede har fattet vedtak om ileggelse av tilleggsskatt, eller har kommet så langt i forberedelsene av slike vedtak at utkast er sendt skattyterne for gjennomsyn og eventuelle bemerkninger.

Når det gjelder bruk av henleggelsesgrunnen "intet straffbart forhold anses bevist", uttales det bl.a. i samme brev:

For det første synes det å være på det rene at henleggelseskoden "intet straffbart forhold anses bevist" er feilaktig anvendt. Denne henleggelseskoden forutsetter at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler mot at det er begått et straffbart forhold....

......Ved å anvende henleggelseskode 103 i disse sakene, gis det et inntrykk av at henleggelsesbeslutningene fremkommer som resultat av en reell politietterforskning, hvilket ikke er tilfellet. 

Spørsmålet om å påklage henleggelsen

I notatet av 14. mai 2012 fra Skatt sør reises spørsmålet om en klage over henleggelsen kunne være et alternativ, dersom henleggelsesgrunnen ble ansett å stenge for ileggelse av tilleggsskatt. Det uttales således:

I denne situasjonen vil det trolig være mer korrekt at ligningsmyndighetene eventuelt påklager henleggelsen til overordnet påtalemyndighet fremfor å ilegge tilleggsskatt.

Dette punktet i notatet ble ikke besvart av Skattedirektoratet før klagefristens utløp og ble heller ikke drøftet videre i dialogen mellom Skattedirektoratet og Skatt sør. Skatt sørs notat ble i stedet besvart med Skattedirektoratets tidligere omtalte notat av 1. juni, hvor drøftelsene konsentrerte seg om de rettslige spørsmål tilleggsskattespørsmålet reiste. Det ble her konkludert med at henleggelsesgrunnen – slik den var kjent for ligningsmyndigheten pr. juni 2012 – ikke stengte for å ilegge ordinær tilleggsskatt.

Generelt har ligningsmyndigheten i slike situasjoner et valg mellom å forfølge en henlagt straffesak gjennom å påklage henleggelsen eller i stedet ta i bruk egne sanksjonsmidler i form av tilleggsskatt. I en slik vurdering er årsaken til at saken er henlagt et viktig element. I denne saken hadde politiet angitt en henleggelsesgrunn som skulle tilsi at politiet hadde foretatt en forsvarlig etterforskning og vurdering av straffbarhetsvilkårene og deretter kommet til at saken skulle henlegges. I lys av dette, og at heller ikke Skattedirektoratet ga noen råd om sporvalget, valgte Skatt sør det forvaltningsmessige sporet med ileggelse av tilleggsskatt ved behandlingen av sakene.

Når henleggelsen ikke ble påklaget, skyldes dette derfor ikke at det ble gitt råd eller instruksjon om dette fra Skattedirektoratets side, men Skatt sørs egne vurderinger av situasjonen ut fra den henleggelsesgrunn de hadde fått oppgitt.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.