Slik jobber de kriminelle i det norske arbeidsmarkedet

Pressemelding Publisert: 21.08.2017

  • Skriv ut

Kriminelle aktører utvikler kontinuerlig metodene etter hvert som de finner nye muligheter for profitt. Metodene for arbeidslivskriminalitet varierer og ikke alle lovbrudd er like enkle å oppdage, viser en ny rapport

Rapporten er en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminaliteten i Norge, utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. NTAES er etablert som ett av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Formålet er å styrke samarbeidet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og legge til rette for at politiet og kontrolletatene bedre kan utnytte etatenes samlede analyse- og etterretningsinformasjon.

Svart arbeid vanligst

Situasjonsbeskrivelsen viser stor variasjon i metodene for å begå arbeidslivskriminalitet. Blant hovedfunnene er:

  • Den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet er svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping.
  • Nye metoder for å unndra seg arbeidsgiveransvar øker. Særlig gjelder det etablering av enkeltmannsforetak hvor arbeidstakere blir "underleverandører".
  • Kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, og tilpasser seg etatenes kontrollaktiviteter og fremstår med et mer seriøst ytre enn tidligere.
  • Kriminelle virksomheter registrerer fiktive arbeidstakere for å gi personer rett til NAV-ytelser.
  • Konkursryttere er fortsatt vanlig. Men et økende trekk er at aktørene flytter aktiviteten mellom virksomheter for å unndra seg myndighetens oppmerksomhet.

Slik jobber etatene mot kriminaliteten

Med en felles situasjonsbeskrivelse er det enklere for etatene å samarbeide effektivt mot useriøse og kriminelle aktører. Tverretatlig kunnskapsdeling om arbeidslivskriminalitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe kriminaliteten effektivt og i fellesskap.

– Det vi ser er at de som driver arbeidslivskriminalitet stadig tenker nytt og finner nye former. De finner nye bransjer eller finner former med et respektabelt ytre, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Situasjonsbeskrivelsen viser også at nettverk og bakmenn driver i flere bransjer samtidig eller flytter på seg over tid. Eksempelvis er det avdekket tilfeller der kriminelle aktører fra byggebransjen har flyttet seg til omsorgsbransjen.

– Der det er mye penger er det også en betydelig risiko for kriminalitet. Vi ser også at de har beveget seg til helse og omsorgssektoren. Og det er noe vi vil følge med på, sier Atle Roll-Matthiesen, nestleder i politifagavdelingen i Politidirektoratet.

Siden 2015 har det blitt opprettet samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Tønsberg og Bodø.

Samarbeid gir resultat

Situasjonsbeskrivelsen påpeker at gevinster av a-krimsamarbeidet er særlig knyttet til kjennskap til hverandres ulike avdekkings- og sanksjonsmuligheter. Og å benytte de sanksjonene som vil ha størst effekt i hvert enkelt tilfelle.

– Den tverretatlige bekjempelsen virker. Samtidig oppfattes arbeidslivskriminaliteten mer dynamisk enn tidligere. Tilstedeværelse, kunnskapsdeling og etterretning mot de kriminelle i arbeidslivet blir enda viktigere i politi- og kontrolletatenes innsats fremover, sier leder for NTAES Jørgen Steen.

Les rapporten: Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.