Fersk og effektiv rapportering, men ikke overvåkning

Kronikk Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut

Automatisk rapportering av regnskapsdata vil gi store forenklinger for næringslivet og effektivisere Skatteetatens arbeid med å sikre riktige skatt. Fundamentet er tillit mellom partene.

Kronikk av Hans Christian Holte, skattedirektør (13. september 2017)

I en kronikk 5. september spør Harald Brandsås, fagdirektør i Revisorforeningen, om Skatteetaten bør få se absolutt alt. Brandsås fremhever fordelene ved automatisering og standardisering, men advarer samtidig mot et "storebror ser deg samfunn". Bakgrunnen er økende standardisering av regnskapsinformasjon og Skatteetatens arbeid med å sikre effektiv og riktig beskatning av skattepliktige. Automatisk rapportering vil gi store forenklinger for næringslivet og for det offentlige. Det vil øke kvaliteten på informasjonen siden den kommer direkte fra kilden og i sanntid. Forutsetningen for at dette skal fungere, er tillit. Det tar vi på alvor.

Datastrømmene går fra system til system. Formålet er å sikre riktig skatt basert på korrekte opplysninger med minst mulig byrde for bedriftene. Skatteetaten kan ikke se alt og skal ikke se alt. Vi ønsker ikke å "forsyne oss fritt" av data fra bedriftene. Det som skjer er at bedrifter sender standardisert informasjon via sine systemer. Dette vil være nøye regulert, for å sikre en sikker og trygg datahåndtering.

Trenger mer informasjon men ikke alt
Det er bare lovbestemt informasjon som skal bli rapportert til Skatteetaten. Vi kan ikke, og skal ikke, få all informasjon vi skulle finne interessant. Det er Stortingets oppgave å bestemme hva slags informasjon som skal rapporteres til Skatteetaten. Vi tar hensyn til trygg databehandling og rettssikkerhet ved hver korsvei, og bygger for eksempel personvern inn i alle nye prosesser og IT-systemer. Enkeltpersoner har andre rettigheter og behov for beskyttelse enn bedrifter. Men også for virksomheter trengs vurderinger om rettssikkerhet.

Næringsdrivende rapporter allerede direkte

I dag har vi allerede eksempler på rapportering direkte fra virksomheters interne systemer. De aller fleste virksomheter (99 prosent) rapporterer for eksempel lønns- og ansettelsesforhold direkte fra sine lønnssystemer. De sendes i en samlet melding til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. A-meldingen skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn og inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold. Direkte rapportering fra lønnssystemet er en stor forenkling fra å måtte fylle ut separate skjemaer. Og det er bare lovpliktig informasjon som blir rapport. Skatteetaten og de andre etatene har ikke mulighet til å hente ut annen informasjon som kunne være av interesse.

Balansen finner vi ikke alene

Skatteetaten er ledende innen digitalisering i offentlig sektor, både i Norge og internasjonalt. Men vi ønsker ikke å være aggressive i å flytte grensene for hvor mye automatisk rapportering samfunnet aksepterer.
Skatteetaten vurderer nå hvordan vi kan håndtere mva-området i fremtiden. Det vil være behov for moderniserte IT-løsninger og tilgang til mer informasjon digitalt. Basert på erfaringene med a-ordningen vil vi samarbeide tett med regnskapssystem-leverandørene og næringslivsorganisasjonene, slik at innrapporteringen blir enklest mulig og avgrenset til den informasjonen vi i fellesskap blir enige om at er nødvendig for en effektiv bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser, som bl.a. undergraver den seriøse delen av næringslivet. Vi ønsker ikke å be om kontinuerlig innsyn i samtlige transaksjoner.

Deling kan også styrke rettssikkerheten

Skatteetaten gir også i økende grad fra seg informasjon, primært til andre offentlig myndigheter, men også til private, som til banker. Kommunene får boligverdier til utregning av eiendomsskatt og Husbanken får inntektsinformasjon for å vurdere bostøttesøknader. Når du søker om boliglån kan du gi banken en fullmakt til å hente inntektsinformasjon direkte fra Skatteetaten. Dette er både en forenkling for begge parter siden det går automatisk, og det er en forbedring av rettsikkerheten siden banken ikke lenger trenger å få hele skattemeldingen, men bare akkurat den informasjonen de trenger.

Økt bruk av automatisk rapportering og utveksling av informasjon vil øke effektiviteten i hele Norge, inkludert Skatteetaten og de skattepliktige. Det vil også øke kvaliteten på informasjonen siden den kommer direkte fra kilden og i sanntid. Men både politikerne og Skatteetaten må klare å ha to tanker i hodet samtidig; å få effektiviseringsfordelene samtidig som vi ivaretar rettssikkerheten.

 

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.