Når lovteksten alene ikke gir alle svar

Kronikk Publisert: 24.01.2017

  • Skriv ut

Advokat Martin Wikborg i Visma advokater har i en kronikk i Finansavisen 14. januar 2017 kritisert Skatteetaten for ikke å være opptatt av skattyteres rettssikkerhet og være for kreativ i lovtolkningen.

Kronikk av Jan Magnus, avdelingsdirektør, rettsavdelingen i Skatteetaten (24. januar 2017)

Det sentrale element i Skatteetatens samfunnsoppdrag er å fastsette riktig skatt til rett tid. At riktig skatt blir fastsatt til rett tid, er avgjørende for å opprettholde tilliten til det norske skattesystemet. Denne tilliten er avhengig av at Skatteetaten har en forsvarlig og god forvaltning av skatte- og avgiftsreglene. Skattyters rettssikkerhet og likebehandlingsprinsippet har vært og er en viktig driver for etatens utvikling.

På skatteområdet, som på alle andre rettsområder, vil det oppstå forhold der spørsmål ikke kan løses ved å lese lovteksten alene. Da er det nødvendig å gå til andre rettskilder for å avgjøre om det, for eksempel, foreligger skatteplikt eller ikke. Dette er ikke oppsiktsvekkende, men en sentral del av norsk rettstradisjon. Aktuelle rettskilder som kan bidra til å klarlegge loven kan blant annet være forarbeidene til loven, rettspraksis, teori eller myndighetspraksis.

Som Wikborg påpeker i sin kronikk finnes det visse skranker for hvor langt myndighetene kan gå i bruk av rettskildene for å tolke seg frem til lovens innhold. Dette følger av det såkalte legalitetsprinsippet. Legalitetsprinsippet innebærer at inngrep mot borgeren (for eksempel skatteplikt) krever hjemmel i lov. Dette følger også direkte av Grunnloven § 113. Høyesterett (Rt-2014-1281) har imidlertid slått fast at det ikke gjelder et eget rettskildemessig tolkningsprinsipp innen skatte- og avgiftsretten. Legalitetsprinsippet får anvendelse generelt der staten gjør inngrep overfor den enkelte. Det innebærer at lovens ordlyd står sentralt ved tolkningen. Men tolkningstvil må løses ut fra hva som best er i samsvar med en avveining av samtlige rettskildefaktorer og som sikrer tilstrekkelig klarhet og forutsigbarhet for borgerne.

Det kan selvsagt være uenighet mellom myndighetene og borgeren om hva som er den riktige tolkningen av loven utfra rettskildene. Uenighet om tolkningen betyr imidlertid ikke at loven er uklar og at legalitetsprinsippet forbyr myndighetene å legge til grunn sin tolkning. Dette gjelder også der et aktuelt tilfelle av en eller annen grunn ikke er direkte beskrevet i lovteksten, men hvor rettskildene for øvrig tilsier at tilfellet er omfattet av loven. Høyesterett har i flere avgjørelser, senest i dom av 20. september 2016, vurdert skrankene for lovtolkning og legalitetsprinsippet etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjon.

Høyesterett har formulert rammene slik:

"Det stilles derfor ikke krav om at rettstilstanden på handlingstiden utelukkende må bygge på en skrevet lovtekst, og det aksepteres at en regels innhold kan utvikle seg over tid gjennom rettslig fortolkning. Det sentrale er at rettstilstanden kvalitativt sett bygger på tilgjengelige rettsregler og er tilstrekkelig forutsigbar."

Det sentrale er at borgerens rettssikkerhet ivaretas ved at rettsreglene er tilgjengelige og at resultatet er tilstrekkelig forutsigbart.

Skatteetaten må løpende vurdere om uklarhet i loven bør løses gjennom tolkning av de underliggende rettskildene eller om uklarheten skal søkes avbøtet gjennom lovendringer. Skattyters rettssikkerhet og likebehandlingsprinsippet har vært og er en viktig driver for etatens utvikling og er en viktig faktor for resultatet av Skatteetatens lovtolkning. Men det er i denne sammenheng viktig å understreke at uenighet om tolkningen ikke i seg selv medfører at Skatteetaten går på akkord med legalitetsprinsippet.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.