Ny rolle for offentlige etater

Kronikk Publisert: 05.08.2016

  • Skriv ut

Kronikk av skattedirektør Hans Christian Holte (publisert i Ukeavisen Ledelse 5. aug. 2016)

Digital agenda gir en stor endringsutfordring til alle offentlige ledere. Endringen som kreves er dyptgripende. Det dreier seg om mer enn å utnytte digitale løsninger godt i egen virksomhet. Vi må bli bedre til å dele dataene som samles inn av det offentlige. Det stiller nye krav til ledelse, styring og prioritering i virksomhetene.

 

Gode grunnlagsdata har lenge vært en bærebjelke i Skatteetatens arbeid med automatisering og effektivisering. Dette har gjort oss i stand til å tilby bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Selvangivelsen er den mest profilerte av disse tjenestene. Hvert år kan du ta stilling til om de opplysningene vi samler inn og sammenstiller om deg og ditt skattegrunnlag, er korrekte. Selvangivelsen blir enklere og grunnlaget for beskatning blir riktigere. Det er liten tvil om at opplysningene som Skatteetaten forvalter kan gi gevinster også i andre prosesser i samfunnet. En større samordning av informasjonskilder vil i seg selv gjøre innbyggernes dialog med det offentlige enklere, fordi vi får færre konkurrerende og til dels motstridende kilder til opplysninger.

Vi har samordnet rapportering av lønns- og ansattopplysninger fra arbeidsgiverne til Nav, SSB og Skatteetaten gjennom a-ordningen. Disse opplysningene kan være til stor nytte for flere. Finansnæringen mener det kan gjøre det enklere for den som søker lån og samtidig spare flere milliarder i kostnader, om de får elektronisk tilgang til inntekts- og formuesforhold som grunnlag for behandling av lånesøknader. Kommunal sektor behøver oppdaterte inntektsopplysninger for å fatte vedtak om redusert sats for omsorgsbolig, SFO og barnehage. Det er nærliggende å tro at det også er et betydelig potensiale for effektivisering og forenkling av andre prosesser i samfunnet som krever dokumentasjon av inntekt.

PERSONVERNET
Innhenting av opplysninger skjer innenfor strenge juridiske rammer. Dette er rammer som er opprettet for å sikre personvernet gjennom en forutsigbarhet i hvilke opplysninger som samles inn, hvem som får bruke dem og hva de kan brukes til. Dette ivaretas blant annet gjennom løsninger som skjermer opplysningene og begrenser mulighetene for annen bruk.

Når opplysningene skal deles mer, må dette skje på en måte som ikke svekker personvernet. Vi må finne nye rammer og løsninger for hvordan personvernet skal ivaretas. Kan hende vi som borgere er villige til å akseptere mer deling hvis det blir lettere for den enkelte å se hva vi vet om deg og hva opplysningene brukes til? Åpenhet og innsyn gir borgerne oversikt og kontroll og kanskje også en større vilje til å dele opplysninger i bytte mot bedre tjenester?

UTVIDET OFFENTLIG ANSVAR
Et av Skatteetatens samfunnsoppdrag er forvaltningen av et oppdatert folkeregister. Folkeregisteret er en viktig kilde til data for mange virksomheter. Stortingsmeldingen om digital agenda gir oss et tilleggsoppdrag om å forvalte flere av våre og andre etaters opplysninger som nasjonale opplysninger, med samfunnets interesser som rettesnor. Dette er et arbeid der gevinstene i størst grad ligger hos borgere, næringsliv - og utenfor egen sektor. Oppgaver der det offentlige har rollen som tilrettelegger og hvor målet er på å realisere gevinster for andre.

 

Digital agenda utvider den enkelte offentlige myndighets ansvar og rolle.

Gjenbruk og deling gjør verdikjedene mer sammensatte. Endringer får flere og større konsekvenser. Kravene til tilgjengelighet og oppetider i systemene blir høyere, i takt med bruken og antall brukere. For a-ordningen har vi etablert en egen forvaltningsenhet med ansvar for å forvalte samfunnets og de tre etatenes interesser i innsamlingen av lønns- og ansattopplysninger fra arbeidsgiverne.

Å samle inn informasjon kun én gang og med tanke på flerbruk og gjenbruk er mer krevende enn hvis en bare skal samle inn informasjon til egne formål. Du må kanskje spørre om noe på andres vegne, eller spørre på en litt annen måte for at også flere skal kunne bruke opplysningene. Begrep må harmoniseres og fristilles fra sektorspesifikt regelverk. Opplysningene må forstås ut fra virkeligheten til de som rapporterer.

For forvaltningen blir det enda viktigere med en god oversikt over hvilke relevante opplysninger som samles inn også utenfor egen virksomhet og til hvilke formål. Når er det riktig å benytte andres opplysninger isteden for å spørre selv?

Hvis informasjon som deles skal gi de kraftfulle resultatene vi ønsker oss, er det behov for samordning på tvers av sektorer og bruksområder. I den forstand krever digital agenda også at hensynet til gjenbruk av opplysninger vektlegges i den løpende sektorvise regelverksutviklingen. Forvaltningen må bli gode på å synliggjøre gevinstene av gjenbruk av gode og autoritative datakilder, alternativt de samfunnsmessige kostnadene ved å fravike disse.

Digital agenda staker ut en retning, men kommer naturligvis ikke med et fasitsvar for hvordan vi skal realisere ambisjonene. Det er et sektoransvar å legge til rette for god deling, og ikke minst å avvikle alternativ og overlappende rapportering. Det siste er vanskeligere enn det første, og lar seg ofte ikke gjøre uten samtidig å endre regelverket.

Digital agenda er ikke bare en marsjorde om deling. Det er et budskap om et nytt ansvar og en ny rolle for den enkelte offentlige virksomhet. Det er en marsjordre om et mer dyptgående samarbeid på tvers av sektorer, et tettere samarbeid om regelverksutvikling og med grupper i samfunnet som kan skape verdi basert på hva det offentlige vet. Digital agenda er ikke presiseringer av hvordan vi gjør offentlig informasjonsforvaltning, men en ny rolle og et ansvar for den enkelte offentlige virksomhet som vil kreve kapasitet og fokusert arbeid hos mange. 

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.