Rapport om opplevd oppdagelsesrisiko

  • Skriv ut
Analysetemet i Skatteetaten har sett på sammenhenger mellom kontroll, opplevd oppdagelsesrisiko og i hvilken grad skattyter følger lover og regler.

Rapporten i sin helhet finner du som vedlegg nederst på denne siden.

For å sikre legitimiteten til skattesystemet, har Skatteetaten som mål at skattyterne skal oppleve en høy risiko for å bli oppdaget ved unndragelse av skatt og avgift – såkalt opplevd oppdagelsesrisiko. I skattyters vurdering av oppdagelsesrisiko inngår både sannsynligheten for å bli oppdaget, og konsekvensene i form av sanksjoner og straff.

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) for 2011 viser at 29 prosent av representantene for virksomheter med ansatte tror det er liten eller svært liten risiko for å bli oppdaget ved unndragelse av skatt og avgift. 


Figuren viser opplevd oppdagelsesrisiko fra 2006 til 2011

Det er signifikante forskjeller mellom bransjer. De to bransjene som skiller seg ut med høyest andel som svarer at de opplever stor eller svært stor risiko å bli oppdaget er undervisning og helse- og sosialtjenester. Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, og hotell- og restaurantvirksomhet er det størst andel som opplever liten eller svært liten risiko for å bli oppdaget.


Figuren viser opplevd oppdagelsesrisiko mellom bransjer

Andelen virksomheter som ikke kan utelukke at det har forekommet bevisste unndragelser ligger mellom 3 og 7 prosent. Blant de som ikke kan utelukke unndragelser, er det i årets KRISINO 45 prosent som mener at det er liten eller svært liten risiko for å bli oppdaget. Blant de som utelukker unndragelse, er det 32 prosent som mener at sjansen for å bli oppdaget er liten eller svært liten. Dette tyder naturlig nok på at de som unndrar opplever lavere risiko for å bli tatt enn de som ikke unndrar.

I årets KRISINO er respondentene spurt om barrierer og motivasjonsfaktorer knyttet til unndragelser. De fleste oppgir økonomiske årsaker som lønnsomhet og at de synes skatte- og avgiftsnivået er høyt som motivasjonsfaktorer for unndragelser. Når det gjelder barrierer mot å unndra, oppgir ca halvparten at de ønsker å etterleve skatte- og avgiftsregelverket ut fra etiske og moralske årsaker. Kontrollmekanismer som intern kontroll, regnskapsfører og revisor er også viktige barrierer. Det er relativt sett færre som oppgir skattemyndighetenes kontrollrutiner som en viktig barriere.

Svart økonomi-undersøkelsene for 2002 og 2005 viser at virksomheter som har blitt utsatt for kontroller de siste 3-5 årene rapporterer en signifikant høyere (fra 5-9 prosentpoeng) opplevd oppdagelsesrisiko enn virksomheter som ikke har blitt utsatt for kontroll. Denne forskjellen finner vi uavhengig av om virksomheten kan utelukke unndragelser eller ikke. Ikke overraskende ser vi også at de som potensielt unndrar, men som ikke blir kontrollerte, har den laveste opplevde oppdagelsesrisikoen. Resultatene viser at kontrollerte virksomheter i de næringene som inngår i undersøkelsen opplever en signifikant høyere oppdagelsesrisiko enn de som ikke er kontrollerte. Det er imidlertid ikke signifikant færre som ser ut til å unndra blant de kontrollerte virksomhetene enn de ikke-kontrollerte virksomhetene.

De fleste skattytere ønsker å etterleve. Moral og etikk fremgår i KRISINO som klart viktigst i forhold til etterlevelse. Kontrollmekanismer i form av intern kontroll, regnskapsfører/revisor samt Skatteetatens kontrollrutiner er også viktige pilarer for etterlevelse. Når det gjelder å belyse sammenhengen mellom kontroll fra skattemyndighetene og opplevd oppdagelsesrisiko, har vi data kun fra Svart økonomi. Analyser av disse dataene tyder på at kontroll kan bidra til å øke opplevd oppdagelsesrisiko i de antatte risikobransjene.  Både tidligere forskning og våre analyser indikerer at sammenhengene mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse er mer komplekse enn man først skulle anta. En gjennomgang av internasjonal litteratur viser at tiltak for å øke opplevd oppdagelsesrisiko trolig kan ha ulik effekt på forskjellige segmenter av skattytermassen. Dette er et område som er lite studert i Norge og hvor det er stort behov for sikrere kunnskap. Det bør derfor gjennomføres flere undersøkelser for å få frem sikrere kunnskap. 

Vedlegg

 Oppdagelsesrisiko - rapport  (PDF)
Oppdagelsesrisiko - presentasjon (PPT)

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.